Pilehekk

Behovet var skjerming av et rosebed fra pålandsvinden og litt innsynsskjerming mot nedre del av haven.  Det skulle ikke være tett. Vindskjerming er mest effektivt med 40-60% flatedekning, og det er jo viktig å kunne se utsikten også.
Planen var et flettegjerde av levende pil.
Med på flyttelasset til Strandhuset var en rød bøtte med pilevidjer, høstet bak uthuset ved gamlehuset. De begynte å få både røtter og blader og det var på tide å få dem i jorden. 
Torven ble fjernet og det ble stukket hull til vidjene med en bit av et armeringsjern. Flaks at det alltid finnes en rest av noe man kan bruke - nok en bekreftelse på at kasting ikke alltid er av det gode….  De største og tykkeste vidjene ble satt ned i endene og resten av vidjene ble stukket på skrå ned i bakken. Den ene veien og den andre. De ble flettet sammen etter alle kunstens regler – og alle, ALLE, kryssene ble nøye vurdert med en spesiallaget vinkelmåler og festet med roseoppbindingsstripsene som var tilgjengelig.


Endene ble forsterket og bardunert, og gjerdet ble støttet opp litt her og der. Det blåser nemlig. Nesten hele tiden! Svetteslange har den fått ved føttene, det er viktig å holde den våt til den har slått skikkelig rot.
Nå trenger den bare tid, og etterhvert en skikkelig sekatør for å kunne holde rutene åpne når pilens mangesmå sideskudd truer. Et udmerket påskudd til å skaffe en Felco.  Lurer på om Gro har dem i hagen sin nå? Det kunne i grunnen passe med en Ørjetur. Og en tur til det for meg helt ukjente gartneriet ved Moss som Linda skrev at hadde Verbena bonariensis. En fergetur, ja. Må bli snart…

Jeg blogger ikke for tiden

Jeg er ikke sosial heller.
Og ikke går jeg tur med hunden, eller noen andre, for den saks skyld.
Huset ville ikke blitt prioritert på denne tiden uansett, så støv og det som verre er trenger jeg verken forklaringer eller unnskyldninger for.
Men normalt sett ville jeg laget middag en gang i blant, og vasket noen klær.   Men saken er at jeg ikke trenger andre klær enn det haven krever. De militære regnbuksene som kan trekkes utenpå hvasom helst! Gummistøvler. Hansker. Og t-skjorte eller tykk jakke avhengig av været. Kaffelattepauser er ikke avskaffet. Heldigvis!
Jeg tar bilder. Men ser ikke på dem. Det er mest “før”-bilder, naturlig nok. De “etter”-bildene jeg har, er bildene fra den raserte haven på Høybråten. Etterhavebilder. To dager i forrige uke ble brukt til å tømme den for planter. Det skulle graves rundt huset, og resten skulle planeres. Trist og bra på samme tid. Haven finnes ikke mer. Men jeg fikk med meg enorme mengder planter. Og fikk uvurderlig hjelp av havevenner som stakk en hjelpende spade frem på null varsel. Jeg er overveldet og veldig taknemlig. TUSEN, TUSEN TAKK! 



  
Vi var flere enn det bildene viser. Det var flere kasser enn det bildene viser. Flere poser. Flere hengere, og flere biler. Og taksteinen haglet.  Jeg håper de plantene som kom til andre hjem enn mitt har det bra. De som endte på sentralanstalten på nordsiden av Strandhuset har det vel omtrent som uheldige barnehjemsbarn på 50-tallet. Men de er i ferd med å reddes. Et ventebed på 3 x 7 meter er nesten fullt – og det gjenstår på 26 kasser. Pluss busker og trær. Pluss to fullstappede pallekarmer med roser. 50 roser, kanskje. Eller 60…
Kommer du på disse trakter, stikk gjerne innom. Jeg trenger pauser ;-))

Hydrangea – ikke lett å få oversikt

Hortensia når jeg flytter til Horten. Jada, ganske morsomt, men desverre helt på jordet. Hortensia kommer fra latin og betyr “fra hagen”. Så langt, alt vel. Men Hortensia som betegnelse på disse flotte buskene er nå byttet ut med Hydrangea. Hverdagsnavnet for Hydrangea macrophylla er hortensia –eller stue-hortensia på norsk, og siden dette er gruppen med flest kultivarer og størst utbredelse, er det visst vanskelig å få dette riktig. På samme måte som “navnekrigene” rundt Geranium: storkenebb, granium, Pelargonia.  Men altså – jeg beklager alt hortensiapratet – nå er det Hydrangea som teller.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har ikke holdt på med disse praktverkene av noen blomsterbusker lenge, og har ikke snublet i noen bok som tar for seg Hydrangeaenes liv og lagnad i Norge. Kanskje ikke så rart, for det er bare et fåtall som har vært dyrkbare utendørs i vårt klima. Men dette er en plante som får mye oppmerksomhet i litt varmere strøk. Jeg fikk mitt første Hydrangeasjokk i Bretagne for flere år siden. Der hadde de små, gamle damene konkurranser om de fineste buskene foran husene sine. Men det var før jeg ble hagegal.  USA, Frankrike og England er Hydrangealand. Og Nederland og belgia er leverandører – for disse buskene som for så mange andre plateslekter. Opprinnelig kommer ikke Hydrangeaene fra Europa, men fra Asia og Syd- og Nordamerika. Nord for ekvator alle sammen. Av en eller annen grunn.

I Norge har vi mye Hydrangea macrophylla, men de bor stort sett inne. Og de er i praksis kortlivede – for med sitt behov for fuktighet, er ikke varme, norske stuer særlig ideelt. De vanligste stuehortensiane er de med store, fylte blomsterklaser, de såkalte mopheads (bustehoder). Blomsterklasene består av en samling sterile blomster. Du har kanskje sett “de andre” Hydrangeaene, lacecap’ene (blondehettene), som har små, fertile blomster i midten og større sterile blomster rundt. Den best kjente blondehetten for oss er sikkert klatrehortensiaen, der de sterile blomstene også er nydelige gjennom vinteren.

Hydrangea paniculata, syrinhortensia, er herdig til H4-5.  Både  ‘Limelight’,  ‘grandiflora’ og ‘Unique’ har jeg sett i salg. Hydrangea anomala subsp. petiolaris (tidligere bare H. petiolaris), klatrehortensia, er herdig og ganske utbredt.

Det er andre Hydrangeaer som er “vanlige” i våre hager også. Vier- eller buskhortensiaen Hydrangea arborescens ‘Annabelle’ er herdig iallefall til H5. Det store bildet over viser Annabelle sammen med Geranium Patricia. De nyutviklede i Endless Summer®-serien blomstrer lenge og har omtrent samme herdighet som ‘Annabelle’.

Stuehortensiaene kan settes ut i H3, kanskje H4. Med litt hell og kanskje vinterdekning, kan de iallefall overleve, og kanskje blomstre også.

Hage- eller fjellhortensia Hydrangea serrata får man tak i i Norge. Serrata betyr taggete eller hakkete, og det er bladene på busken som gir grunnlag for dette navnet.   Blomstene sitter i buketter av sterile og fertile blomster, omtrent som litt løse blondehetter. Men det er store variasjoner i blomsterformen, som for macrophyllaene. Tiara, det blå bildet– i den ene enden av skalaen med fnugglette blonder, Preziosa, den rosa,  i den andre, som nærmest er bustehode. Preziosa blir da også beskyldt for å være halvt macrophylla,  men du vet hvordan ryktene går når det plutselig dukker opp et brunøyd barn……

 

 

 

 

 

 

Og så har vi Hydranga aspera med smale, litt spydlignende blader. Utpreget blondehetteblomster. Hydrangea sargentiana, ble tidligere sett på som en egen art, heter nå Hydrangea aspera Sargentiana. Jeg hadde denne på Høybråten, i dårlig H4, i den aller mest skjermede kroken inne ved huset. Den døde ikke, men vokste sent og fikk en – EN – liten blomsterklase da den var tre år. I fjor. Jeg håper den er i live fremdeles, og kan få utfolde seg i gunstigere klima. Men den overlever i H4!

Så langt strekker min oversikt seg nå – det blir garantert mer Hydrangea utover våren.

 

Jeg har lånt tre bilder fra Esveld Planteskole i tråd med deres utlånspolitikk.

Å bli lurt opp i stry

Jeg skulle bare slappe av litt. Og tittet litt her og der. Gamle og nye blogginnlegg.  Ninnis februarinnlegg om boksalg satte følelsene i sving. Gammelt innlegg, ja, men det kan da være noen godbiter igjen fremdeles?  Jeg skulle jo hatt en Hydrangeabok iallefall. Må sjekke ut om Hortensia er en verdig nykommeriHortendille. Det er fint å lese på nett, men ikkeno er som en bok.
Jeg fant en helg haug av disse (små?)bøkene til Alan Titchmarsh. Førprisen var ikke så stor, men etterprisen var minimal – og da tåler jeg noen småbøker med den fyren. Søt og kunnskapsrik som han er, og ikke minst pedagogisk. Jeg skulle likt å ha boken hans om å få bilder til å være der de skulle i blogginnlegg også – så si fra om du vet hvor jeg får tak i den!


Alan Titchmarsh Vegetables and Herbs Mann må ha grønnsakshave. Og jeg har bare urtebøker fra før. Det trengs nok flere bøker enn denne, men et sted skal man starte.






Alan Titchmarsh Garden Design Det
blir aldri for mange havedesignbøker. Det er favoritten, og selv om jeg ikke har anledning til å kjøpe alt jeg kommer over, er det et jevnt tilsig i hyllen. Denne lille her skal komme i godt selskap.

Alan Titchmarsh Lawns Paths and Patios Her er det stiene som trekker. Men jeg blir gjerne overrasket av noen godord om plen også. Kanskje ;-)
Alan Titchmarsh Container Gardening Krukkeplanter er nybrottsområde for meg. Mulig at det fenger. Andre får iallefall til fantastiske saker. Noen triks vil jeg gjerne ha, især om de er lett tilgjengelige og enkle å bruke.


Alan Titchmarsh Flowering Shrubs  Blomstrende busker er et forsømt område. Hva jeg har hatt tidligere, er temmelig tilfeldig. Med magnolia på forsiden pirres iallefall interessen. Og nå som jeg vil trenge mye leplanting, er blomsterprakt en interessant egenskap. I tillegg til salt- og vindtoleranse. (Her ser jeg allerede muligheter for grunner til å gå inn igjen på Amazon og lete litt…) Alan Titchmarsh Climbers and Wall Shrubs Klatreplanter er alltid spennende. Høyde i haven er et must, og ingenting kan slå en skikkelig klatrer. Jeg er klar for nye ideer. Og nye forsøk på soneknekking, sikkert. Det er jo en ulempe med disse engelske bøkene. Man vil nok få noen griller i hodet som ikke passer så godt utendørs. Høybråtentiden lærte meg sannheten i det gamle og velbrukte ordtaket om at det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket! Jeg må huske å føye til soneknekking i listen over Strandhusets havemantra.
Alan Titchmarsh Greenhouse Gardening Med på kjøpet av Strandhuset fulgte et lite drivhus. Det er klart det skal i bruk, forhåpentligvis på en bedre måte enn det gamle plasthuset som raste sammen på Høybråten i julen. Drivhusdrømme har jeg også. Claus Dalbys bok (bygget på den TVserien som går på NRK 1 for tiden) har vært lesestoff i vinter. Selv om det ikke er realiseringplaner med det første, må man jo være beredt!  Alltid!









New Covent Garden Food Co. Book of Soups: New, Old and Odd Recipes 
Og de suppene kunne jeg ikke stå for: Odd soups – velkommen til bords ;-))
 







Dette er boken jeg egentlig skulle ha.   Encyclopedia of Hydrangeas by D.M.Van Gelderen (Author), C.J.Van Gelderen (Author) Far og sønn, står det. Med eget familiegartneri. This magnum opus is illustrated with almost 800 photographs and detailed descriptions of over 1,000 hydrangeas. This incredible resource provides gardeners with the tools needed to discover the many true gems in this lovely group of plants. Den er ikke helt ny – det har skjedd viktig ting i Hortensiaverdenen siden 2004. De lengeblomstrende hybridene har gjort sitt inntok på markedet. Endless summer-serien utvides stadig og det er vel bare et tidsspørsmål for når tilbudet eksploderer, men jeg vil nok se fullsesongblomstring som en ekstrabonus likevel. Etter planen, den foreløpige, luftige som bare er inne i hodet, skal Hydrangeaene få sine store roller på ettersommeren i min have – for å gi rom for å ha mange av de praktfulle blomsterkaskadene til engangsblomstrende roser uten at det blir tomt når de gir seg i slutten av juli omtrent.
Her finner du boken på Amazon
 
Bøkene ble bestilt på formiddagen – 12:20 kom bekreftelseseposten. Klokken 17 kom den første meldingen om at noen av bøkene hadde forlatt hyllene sine, og Royal Mail skulle komme med dem om en uke. Klokken 19 er neste gruppe ut, også den med Royal Mail. Og halv åtte melder Amazon.co.uk at den siste lille haugen er på vei ut i verden. Med UPS, og er forventet her hos meg i morgen!  Det ser ut som eventyr! Nå er det snart lenge, lenge siden frøene fra Primafrø skulle vært her…men jeg er helt klar for nye eventyr. Om ikke i morgen – så er i overimorgen eventyr også. Og Hydrangeaboken er blant de som kommer med UPS :-)

Tillegg:
Det kjørte en sort, stor bil opp foran huset nå. Og ut kom en smilende mann med en pakke merket Amazon. Det er altså mulig. Posten - hører du? Det ER mulig å få en bok som er sendt fra Swansea, UK den ene dagen levert på døren her i Horten den neste. Jeg elsker eventyr!!!

Tusen takk Ninni – for inspirasjon og sirkulasjon på kontoen min.

Bildet i headingen

Det er ikke noe hvilketsomhelst bilde som pryder bloggen min. Det er et bilde av Strandhuset som er laget for lenge siden. Lenge før vi hadde noen slags drøm eller håp om å kjøpe stedet. På slutten av 70-tallet. Bildet heter Hus i sorg, og er av min mor, Kari Strøm. Det er brukt oljepastell/tørrpastell og måler 23x32cm.

Bildet har en trist historie, som tittelen sier. Huset ble malt den dagen sønnen til de som bodde her, døde.

Originalen er solgt til en dame i Tønsberg. Jeg vil veldig gjerne kjøpe den tilbake, men enn så lenge får jeg glede meg over at det ble fotografert før det ble solgt. Jeg har fått tillatelse til å klusse med det – det er jo mye lenger i bloggheadingen enn i originalversjonen.

 

Ikke plan – ikke drøm – men noe midt imellom

Jeg nærmer meg min første vår i ny have. Det er ulidelig spennende å vente på hva som dukker frem. På visning i slutten av november var det begrenset hva man kunne se, og selv om jeg har sett på denne eiendommen i mange år, har jeg likevel ikke SETT den. Med all thujaen som var her, var det ikke lett å se noe heller.
Min forrige have var en treningshave. Jeg visste hele tiden at dette ikke var varig, og jeg ville ha så mye erfaring som mulig ut av den. Det kunne bare gjøres ved at jeg ikke tenkte på at det var en tidsavgrenset periode den skulle være min. Det ble gjennomført mange prosjekter – dam, stor nedgravd platting, pergola, drivhus, opphøyd bed, sandbed, egenproduskjon av planter. Helt til det siste ble det igangsatt nye prosjekter – siste høsten ble det satt masser av tulipanløk. Gud vet om noen får nyte godt av dem, eller om det hele er gravd opp før den tid.
Denne gangen er det annerledes. I dette huset og i denne haven håper jeg å bo lenge. Og da blir planlegging viktigere også. Og det gjelder å ikke bli lammet. Ikke av mulighetene, og heller ikke av mulighetene for å gjøre feil.  En av de gode lærdommene fra den forrige haven er netopp at det er ganske lett å endre på ting som ikke ble helt vellykket, eller direkte mislykket.
Struktur, sitteplasser og sesongvariasjon blir Strandhusets havemantra. Sol, vind, innsyn og kontakt med huset og vannet vil være styrende elementer. Og jeg må velge noen planter som skal ha hovedrollene.
Roser og storkenebb vil være med  fra den forr ige have. Noen fysisk, men det meste må skaffes på nytt. Det blir ingen samlerhave. Ikke har jeg drømmen om De Fullstendige Samlinger i meg, og ikke er jeg systematisk nok. Dessuten – når man liker geranium – storkenebb - en plante som er notorisk utro og har 1000 nye barn hvert år – da er det fåfengt i utgangspunktet. Men altså storkenebb. Og roser. Fra en hage i dårlig H4 til en strandhave i H1-H2. DET gir nye muligheter. Nå er det slutt på å grave opp 28 døde roser når alt håp er ute utpå sommeren. Kanskje. Eller vil soneknekkertendensene bare flytte seg oppover i listen? Det vil iallefall være uendelig mange flere muligheter. Siden haven ligger i Horten, er det kanskje Hortensia som blir det helt nye satsningsområdet? Jeg hadde en sargenthortensia - Hydrangea sargentiana, eller aspera som den skal hete nå. Den sto klemt inni havens luneste krok, og kom med én blomst i fjor. Nydelig og blå! Det finnes uendelig mange hortensiaer, de spenner over alle hardførhetstyper, de blomstrer lenge og intenst fra midtsommer til frost. De passer ganske enkelt perfekt til de to andre.  En sterk søker, ja!  Men så var det Acer, da. Konkurransen er slett ikke over. Eller kan man ha fire? Hvorfor tror jeg at det skal være tre?

Krydderformering uten frø

En krydderpotte fra matbutikken koster omtrent det samme som en pakke frø. Iallefall om vi snakker om de små krydderpottene og nettkjøpte frø. I går fant jeg en potte med en småvokst basilikum. Ideell for å bli plantet om. Om jeg har litt flaks, vil den dekke hele sommerens behov for basilikum. Og mitt behov er stort – basilikum er uunnværlig på brødskiven, i salaten og ikke minst i pestoen.

 

 

 

I pottene står spirene altfor tett til å ha et langt og lykkelig liv. Her har jeg tatt hele saken ut av plasten og dratt den forsiktig fra hverandre. Det er knapt jord, bare masse sammenvokste, tynne smårøtter. Innimellom de store spirene er det masser av små. Og det er de som er mest attraktive nå – helt passe til å bli priklet i småpotter. Det er lettest å plukke ut de som ikke har rotet seg bort kantene av potten. Men om noen røtter ryker, er det ingen krise - bare å legge bladene på brødskiven.

 

 

Her er etpar vinnere. De skal friste tilværelsen i egne potter.  Basilikum vil ha masse mat – gjødsel. Det finnes utallige typer for bruk til matplanter, både flytende og som småkuler. Det er i grunnen det samme hva man bruker – jeg som er ganske glemsom foretrekker kulene, som løser seg opp litt etter litt, og varer langt utover sommeren. Sett balisikumpottene lyst og litt kjølig – men for all del ikke i trekk. Basilikum hater trekk! De straffer deg nådeløst med slappe blader og vekstnekt. I fjor satt jeg dem ut i drivhuset, men sommeren ble for kald til at det ble noe fart på dem. I år skal jeg være mer nøye – varmekjære og pysete som de er, skal de få stå inne i varmen dersom sommeren ikke vil ta skikkelig imot dem.

 

Potten er like full – jeg må foreta denne operasjonen flere ganger de nærmeste dagene. Og det haster – de lever et farlig liv på kjøkkenenken.

 

 

 

 

 

 

Frøsmåtrøbbel

Frøene fra danmark lot vente på seg. Jeg sendte en epost til Primafrø i går, siden det begynner å bli lenge siden 24. februar. Mannen svarte at alt var i orden, og at de hadde bare mye å gjøre. Men i morgen var det tilfeldigvis min tur... Javel, nei. Kunne han ikke sagt at han hadde glemt meg? Om han snakker sant, vil jeg fraråde andre å bestille frø som skal sås kjapt - for eksempel Verbena bonaiensis fra Primafrø. Det kan nemlig ta sin tid....

Jeg rotet meg ut på frøgaleien en gang til. Fra Plants of Distinction denne gangen. Her er frustrasjonen knyttet til at ordrebekrefelsen ikke inneholder listen over hva jeg har bestilt. Og ikke har de noen side man kan gå inn på, heller. Listen under er etter husken og stemmer ikke med summen. Det skal bli spennende å sjekke avviket når de kommer. Det vil nok ta sin tid - 21 dager på overseas. Men man kan jo håpe at det er en "i verste fall frist"?

AQUILEGIA WINKY PURPLE & WHITE
AQUILEGIA WINKY DOUBLE DARK BLUE & WHITE
DELPHINIUM GREEN TWIST
DIGITALIS CAMELOT CREAM F1
DIGITALIS CANDY MOUNTAIN
MYOSOTIS AUSTRALIS
NICOTIANA WHISPER MIXED
PAPAVER FLEMISH ANTIQUE
PAPAVER RHOEAS BRIDAL SILK
WALLFLOWER SUFFOLK PUNCH

Utålmodighet kan vel også få sin lønn?

Jeg vil også så!!!! - Det dukker opp nydelige småspirebilder overalt. Spennende saker trenger seg frem gjennom jord og vermiculitt. Alle Impectafrøene jeg har bestilt ligger og slenger et sted i Postens varetekt. Et for meg helt ukjent sted.

Ryktene sier at danske Primafrø er kjappe med levering. Jeg har ikke bestilt derfra på noen år, så det var nyttig å få friske opp denslags essensielle opplysninger. Posten kan selvfølgelig ødelegge også primafrøleveringstiden, men med flere lodd er det flere vinnersjanser. Primafrø trekker forøvrig fra den danske momsen, slik impecta gjør med den svenske. Det blir jo 20% rabatt av sånnt, når man holder seg under 200 kroner. Her er dagens tekst:

Dianthus arenarius, Sandnellike
Aquilegia vulgaris 'Pink Petticoat', Akeleje
Nicotiana sanderae 'Perfume Deep Purple F1', Prydtobak
Pastinak 'White gem'
Jordbærspinat, Chenopodium foliosum
Jordbær 'White soul'
Grønkål (Palmekål) 'Nero di Toscana'
Cortaderia selloana, Pampasgræs
Thalictrum delavayi, Violfrøstjerne
Lathyrus odoratus 'Cupani', Ærteblomst
Lagurus ovatus, Harehale
Pennisetum alopecuroides, Lampepudsergræs
Dianthus deltoides, Bakkenellike
Euphorbia characias ssp. wulfenii, Vortemælk
Papaver orientale 'Mix', Kæmpevalmue
Festuca glauca, 'Auslese', Bjørnegræs

Krysser fingrene for at de ligger i kassen på mandag!

Frø må man ha

 

Noen grønnsaker kan vel en ny have få bryne seg på. Litt av hvert her. Noen er varmekrevende og skal plantes rundt i haven som klimatest.  Andre er med fordi jeg vet at jeg MÅ HA sukkererter og litt squash, og mangold er ikke så veldig god, men fy for noen farger!

Solanum lycopersicum F1 "Supersweet 100" , Rød cherrytomat
Solanum lycopersicum "Gardener"s Delight" , Rød mellomstor tomat
Pisum sativum L. "Sugar Snap", Spisesukkererter
Pisum sativum L. "Oregon Sugar Pod", Sukkererter
Cucurbita pepo L. F1 "Defender", Grønn sommersquash
Cucurbita pepo L. "Early White Bush Scalloped" , Snodig hvit blomsterformet sommersquash
Cucurbita pepo L. "Black Zucchini", Mørk sommersquash 
Beta vulgaris L. var. vulgaris "Bright Yellow", Mangold 
Beta vulgaris L. var. vulgaris "Bright Lights", Mangold 
Anethum graveolens "Bouquet", Bladdill
Vicia faba L. "Giant Exhibition Longpod", Store bondebønner
Solanum melongena L. F1 "Farmers Long", Lange lilla auberginer

Og ettåringene – selvfølgelig. Det er et must for en ny have som ikke skal gjøres noe særlig med denne sommeren. Cosmos og nicotiana må jeg ha hvert år. Voksurt også, selv om jeg bare har fått den til skikkelig det første året – og de tre andre er de blitt strantne saker. Men – i år blir det nok bra. Heleniumen var en rar sak jeg falt for bildet av. Blondiner har visst den effekten på noen. Og hvem klarer å avstå fra en sjokoladesoldat?

Helenium aromaticum "Pineapples" 
Cerinthe major purpurascens "Pride of Gibraltar" 
Aquilegia viridiflora "Chocolate Soldier" 
Nicotiana mutabilis "Triangle" 
Nicotiana x sanderae F1 "Avalon Red" 
Nicotiana x sanderae F1 "Avalon Appleblossom" 
Cosmos bipinnatus "Vega White" 
Cosmos bipinnatus "Candy Stripe" 
Cosmos bipinnatus "Double Click Rose Bonbon"  
Cosmos bipinnatus "Double Click Snow Puff"

Mye vil ha mer – det var selvfølgelig noen som ble glemt: De høye, vindvaiende Verbena bonariensisene. Og bønner. Og noen villblomster til hyttehaven. Og solhatter. Man kan ikke ha have uten!

Echinacea purpurea "Primadonna Deep Rose"
Echinacea purpurea "Indianer"
Dianthus gratianopolitanus "Grandiflorus"
Myosotis sylvatica "Victoria Rosea"
Sanguisorba officinalis
Geranium sanguineum "Vision Violet" 
Phaseolus vulgaris L. "Cheyenne"
Phaseolus vulgaris L. "Montano"
Primula veris 
Campanula rotundifolia
Aquilegia vulgaris

Flytting

Ting tar tid, men flytting tar mer! Selv om jeg nesten ikke har noenting, og mye ble kjørt ned før visningen i gammelhuset, er det lass etter lass. Det ser ut som om det er nesten slutten etter hvert lass, og det har det gjort i flere uker. Men snart er det overtagelse, og da må det være slutt. For alt utenom planter som må vente til telen går.

Helsen har slått seg litt vrang, og det gir meg mye tid til å sitte og se. Oslofjorden har mange ansikter. Det er en fantastisk variasjon i lys, farger, om det er is eller ei, om det er bølger eller ei, store båter, små båter. Nytt kamera er et must! Her kommer det til å komme mye vann og himmelbilder!

Men akkurat nå, når alt jeg trenger er i kasser, esker og poser, er overføring av bilder til pcen umuliggjort av en forsvunnet ledning. Tankene er i full sving med planer og midlertidige løsninger mens jeg er midlertidig parkert på sidelinjen. Heldigvis har noen gjester kamera med – dette er noen av Maris bilder fra en liten svipptur, en deilig lunsj og en pitteliten tur ut i kulden.

 

 

 

 

Drømmehave?

Jeg skal overta eiendommen i slutten av uken og benytter anledningen til å lage noen “før” poster disse dagene. Jeg gleder meg til å bli kjent med stedet – og regner med at det vil ha noen ord med i laget selv også. For det er ikke til å unngå at jeg har begynt å drømme allerede, med og uten papir og blyant.
Haven er ikke noe ubeskrevet blad. Det har vært haveinteresserte mennesker her før meg. Selv om smaken og prioriteringene ikke ser sammenfallende ut i utgangspunktet, dukker det nok opp noen godbiter til våren, vil jeg tro. 
Huset ligger på tomtens høyeste punkt: fire meter over havet. Med omtrent to meter dyp kjeller, skulle det i seg selv tilsi en hastig og heftig reduksjon av våre co2-utslipp. Det er noen meter fra veien til huset, men ikke mer enn man trenger. Dette er husets vestside – med kveldssol og i le for pålandsvinden – det krever oppholdsplass!
Et bed med betongstenskanter, stolper og sortmalt hengende kjetting langs veien. Postkassestativ. Betongsteingårdsplass. Tror ikke mye av dette overlever første året med ny eier.
Det er klatreplanter som har gått amokk rundt inngangsdøren. Amokken har resultert i råte både på veggen og i taket og fjerning er påkrevd. Kanskje den kan flyttes til et sted den ikke kan gjøre mere skade? 

Dette bildet er tatt fra sydøst. Det er en murt terrasse med steiner fra stranden og vindskjerm i glass mot fjorden, mot øst. En terrassebit mot syd også. Under terrassen er det en garasje som man kjører ned i langs husets nord- og østsider. Merkelig kontruksjon, men den er jo der og vil sikkert bli omskolert. Jeg får teste innkjøringsrampen med trillebør. Det er masser av ukjente busker – noe er vintergrønt, annet er forvokst, noe er begge deler. Uansett blir det spennende å finne utav det etterhvert som det gror til.
 
Dette er nederste delen av hagen. Utsikt rett mot Jeløya på Mossesiden. Her krysser Bastøfergen over flere ganger hver time. Flaggstang – er det noe å ha? Ser for meg mye stress med å huske å flagge på alle de rette dagene, noe med klokken åtte og ni, kongefamilien og solnedgang – men kan man redde seg unna med en vimpel, kanskje? Eller kutte den ned i hengekøyeholderhøyde? 
Thujaene midt på plenen har damen som bodde her sådd selv, ifølge hennes selgende datter. Det sto en oppmurt vindskjerm her inntil i fjor. Den ble fjernet rett før salget. Jeg tror vi skal være glad for det.
Et frukttre som jeg må se nærmere på, og noen bærbusker. Et lite drivhus og en pitteliten hytte nedover mot stranden. Spennende å lage planer for småhusene. De ligger så nær vannet at det er et stort poeng at de fremstår uendret. Men fikses opp må de. Ganske grundig. Sømløs overgang mot stranden. Her kommer det før eller siden Kyststi. Siden, ser det ut for. Men det skader jo ikke å legge tilrette for at det skal være hyggelig å passere haven på nedsiden.
Og fjordutsikt mot Essos raffineri i det fjerne.

Drømmehuset. Drømmehuset?

Klart det er drømmehuset! Lite og hvitt, helt nede ved stranden. En fantastisk utsikt over Oslofjorden og Bastøy. Ganske stor have også, nesten 1.2 mål, mer enn jeg noensinne har hatt. Klimaet kan knapt bli bedre – mange soldager og herdighetssone et sted mellom 1 og 2. Bilfri tilgang til turområde – den nydeligste biten av Kyststien vi vet om. Strøket er skjermet for gjennomgangstrafikk, støy og den alminnelige utvikling. Det er kort vei til det meste, inkludert spesialgartnerier og fergekai.
Hvorfor da dette spørsmålstegnet? 
Det er mye å gjøre. Veldig mye. Med huset og med haven. Her er noen smakebiter fra salgsprospektet:
 
“..råteskader i ytterkledning..”, “..omfattende blærer og malingavskalling..”, “..fuktige sponplater..”, “..en del fuktighet og saltutslag..”, “..borebiller..”, “..kraftig råte..”, “..mye mose..”, “..varierende fuktverdier under belegget..” “..oppsprukket rundt slukrist..”, “..eldre ved- og parafinkamin..”,  “..evt. isolasjon er ikke kjent..”, “..utett rundt rørgjennomføringer..”

Det kommer ikke til å gå fort, det kommer heller ikke til å gå jevnt. Men det er mange drømmer knyttet til dette stedet allerede, og jeg gleder meg til de skal realiseres. I alle fall noen av dem.
Velkommen inn i våre liv – Strandhuset.