Ikke plan – ikke drøm – men noe midt imellom

Jeg nærmer meg min første vår i ny have. Det er ulidelig spennende å vente på hva som dukker frem. På visning i slutten av november var det begrenset hva man kunne se, og selv om jeg har sett på denne eiendommen i mange år, har jeg likevel ikke SETT den. Med all thujaen som var her, var det ikke lett å se noe heller.
Min forrige have var en treningshave. Jeg visste hele tiden at dette ikke var varig, og jeg ville ha så mye erfaring som mulig ut av den. Det kunne bare gjøres ved at jeg ikke tenkte på at det var en tidsavgrenset periode den skulle være min. Det ble gjennomført mange prosjekter – dam, stor nedgravd platting, pergola, drivhus, opphøyd bed, sandbed, egenproduskjon av planter. Helt til det siste ble det igangsatt nye prosjekter – siste høsten ble det satt masser av tulipanløk. Gud vet om noen får nyte godt av dem, eller om det hele er gravd opp før den tid.
Denne gangen er det annerledes. I dette huset og i denne haven håper jeg å bo lenge. Og da blir planlegging viktigere også. Og det gjelder å ikke bli lammet. Ikke av mulighetene, og heller ikke av mulighetene for å gjøre feil.  En av de gode lærdommene fra den forrige haven er netopp at det er ganske lett å endre på ting som ikke ble helt vellykket, eller direkte mislykket.
Struktur, sitteplasser og sesongvariasjon blir Strandhusets havemantra. Sol, vind, innsyn og kontakt med huset og vannet vil være styrende elementer. Og jeg må velge noen planter som skal ha hovedrollene.
Roser og storkenebb vil være med  fra den forr ige have. Noen fysisk, men det meste må skaffes på nytt. Det blir ingen samlerhave. Ikke har jeg drømmen om De Fullstendige Samlinger i meg, og ikke er jeg systematisk nok. Dessuten – når man liker geranium – storkenebb - en plante som er notorisk utro og har 1000 nye barn hvert år – da er det fåfengt i utgangspunktet. Men altså storkenebb. Og roser. Fra en hage i dårlig H4 til en strandhave i H1-H2. DET gir nye muligheter. Nå er det slutt på å grave opp 28 døde roser når alt håp er ute utpå sommeren. Kanskje. Eller vil soneknekkertendensene bare flytte seg oppover i listen? Det vil iallefall være uendelig mange flere muligheter. Siden haven ligger i Horten, er det kanskje Hortensia som blir det helt nye satsningsområdet? Jeg hadde en sargenthortensia - Hydrangea sargentiana, eller aspera som den skal hete nå. Den sto klemt inni havens luneste krok, og kom med én blomst i fjor. Nydelig og blå! Det finnes uendelig mange hortensiaer, de spenner over alle hardførhetstyper, de blomstrer lenge og intenst fra midtsommer til frost. De passer ganske enkelt perfekt til de to andre.  En sterk søker, ja!  Men så var det Acer, da. Konkurransen er slett ikke over. Eller kan man ha fire? Hvorfor tror jeg at det skal være tre?