Liten vårrunde

Å reise fra haven, om det så bare er for en dag, er vanskelig. Selv om jeg reiser helt frivillig. Selv om jeg selv har initiert det og det bare er for fornøyelsen skyld. Det ble en liten runde med mobilen før avreise: 

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos	Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula	Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha	Glemt
Viburnum farreri	Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake	JA
Busker:
Acer negundo  Kelly's Gold	Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo	JA
Acer palmatum Orange Dream	JA
Acer shirasawanum  Jordan	JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch	JA
Cornus florida  Cherokee Chief	JA
Cornus florida Pink Flame	Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane	JA
Humulus lupus Aurea	JA, men husker ikke hvor den er
Physocarpus opulifolius Dart's gold	JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys	JA
Sambucus nigra Aurea Lona	JA
Sambucus nigra Black Beauty	Husker ikke
Sambucus nigra Plena	Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace	Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose	Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter)	Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt	Fant ikke
Allium Summer Beauty	Fant ikke
Amsonia rigida	Glemt
Briza media Russells	Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den)	Noen kom :-)
Dianthus pavonius	Fant ikke
Dianthus plumarius	Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green	Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac	Fant ikke
Heuchera Miracle	JA
Heuchera Firebird	JA
Jeffersonia diphylla	JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget	JA
Miscantuser - masser.......	Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye.....	samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance	Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash	JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant	JA
Sisyrinchium Dragon Eye	Fant ikke
Verbascum Cherry Helen	Glemt

Hjelpes - det er kanskje slutt på tålmodighetsbehovet!

Jeg har aldri sett på meg selv som et tålmodig menneske. Og jeg hadde aldri, aldri, aldri trodd at dette huset skulle se likedan ut i så mange år. Ikke bare likedan - malingen løper ned av veggene selv, så det ser enda verre ut. Det er en grunn til at bildene i bloggen omsorgsfullt bare tas mot vannet eller ned i bedene, aldri mot huset.  Det er ikke bare bildene; jeg ser på huset så sjelden jeg kan, jeg også. Storthujaen forsvant rett etter overtagelse vinteren 2010, men huset ser likt ut enda.

Jeg har forsøkt! Det gikk med adskillig frustrert energi da jeg hyret inn en arkitektdame fra Tønsberg for noen år siden. Det var det jeg trodde jeg gjorde - men det var mannen hennes som plutselig tegnet i vei. Romskip var ikke bestillingen, men det heftet ikke for ham. Man må jo ha respekt for huset og dets egenart og dessuten kunne ikke konstruksjonen av slike hus tåle et oppløft slik jeg ville ha. Sa arkitektmannen, som det ikke var mulig å få til å slippe sin arkitektkones oppdrag. 

Det var tragikomisk å få tegningene fra kommunen. Originalene. De har 1952-versjonen av det oppløftet jeg ønsket meg. Så da er det vel mulig likevel! En runde i forliksrådet måtte til for å bli kvitt romskipelskerne. Anbefaling: Styr unna Syd Arkitekter! 

Dette er bestillingen. Nå håper jeg det endelig kan skje noe, så jeg i løpet av etpar/noen/endel måneder kan rette kameraet mot huset uten å få stive kjever og tårer i øynene. At jeg kan være inne uten å dele stuen med snefonner, og slippe å tørke vann fra gulvet i første etasje når det regner. At kottet som har æresplasseringen i midten i annen etasje skal byttes ut med et soverom med den aller fineste utsikten i hele verden. I hele min verden, iallefall. I morgen skal det skrives kontrakt. Jeg synes det er helt surrealistisk. Tenk om det virkelig skal skje noe! Hjelpes!

Gleden ved storskjerm

Påske er månetid. Denne påsken har ikke vært noe unntak. I går var det verken fullmåne (men nesten) eller klart (men nesten).  Andreas har æren for bildene, jeg satt bare og stirret.

I rollene:  Månen, Mosselandet, Bastøkalven, Bastøy Fengsel, Palmesypressen, langgrunnen på Steinsnes.

Værsågod - her er storskjerm-underholdningen fra i går kveld

SANCTUARY

Full måne

konkylie
korall

lysskjæret

fra fiskebåter


Per Ivar Martinsen
fra Skisser for en kort sommer

April og tystnad

Tomas Transtrømer døde i slutten av mars. Mellom alle hans gamle dikt om døden, fant jeg overraskende et om ME. Om å lete etter ord som glipper. Om litt kjipe dager - dog ikke uten lyspunkter. Jeg velger meg det, siden det er blitt april. Fra samlingen Sorgegondolen i 1996:

Våren ligger øde.
Det sammetsmörka diket
krälar vid min sida
uten spegelbilder.

Det enda som lyser
är gula blomor.

Jag bärs i min skugga
som en fiol
i sin svarta låda.

Det enda jag vil säga
glimmar utom räckhåll
som silveret
hos pantlånaren.



Det opplagt lyspunkt er at superlokalgartneriet på Vegge har åpnet. Etter å ha lest listene over årets planter opp og ned, er listen lang - og prioritert. Aller øverst tronet den nye Annabelle'n.

Hydrangea arborescens Invicibelle Spirit. Jeg tok ingen sjanser og fikk sikret meg én med en gang de åpnet. Lengeblomstrende hortensiaer har jeg vært på jakt etter lenge, og Annabelle har vært i særklasse. Hun er et sikkert blomsterpunkt hele sommeren. De siste årene har Endless Summer-serien vært en mulighet, men det er en macrophylla, og jeg har ikke helt fått dreisen på dem (=de er døde). Den langt mer herdige arborescensen ønskes herved velkommen!  Å finne en plass til den er neste oppgave - den må jo stå et sted hvor langblomstringen virkelig kommer til sin rett. Rosa langblomstring.

Physochlaina orientalis er en for meg helt ukjent vårglede som sto og fristet i solen utenfor gartneridøren. Fristelser av denne typen er det ingen grunn til å stå imot. Jeg finner ikke noe norsk navn på den, men alle tidligblomstrende juveler er velkomne i haven. Det er en helt egen fryd med de tidlige. Nå er denne i "jukseblomst" fra drivhuset, men det tar ikke akkurat charmen fra den.




Jeg venter litt med å plante den, så kan jeg nyte den her sammen med de gule rosehodene, mens jeg ser på gamle hustegninger som kommunen har funnet frem til meg fra sine arkiver og drømme om at det skjer ting med vegger og tak vinduer og isolasjon. Kanskje snart.