Hus hus hus

Det går fremover. I rykk og napp. 

Her er Dictamnus albus i staudebedet bak det som skal bli vinterhave. Det er vanskelig å holde fokus på noe som helst - roser og klematis blomstrer om kapp med iris og knapper, sneglene har fest i skyggefulle områder mens gammel kledning og nye materialer bytter plass rundt og på huset. Jeg er ganske delt i hodet for tiden. 

Bildet viser sydveggen som nå er full av isolasjon og vindstopper. Det blir nok forskjell - for det var helt tomt inni der det skulle ha vært isolasjon. Nå er noen viderverdigheter rundt kledningen ryddet av veien, og vi venter på impregnert kledning, ferdig innsatt med jernvitrol. Da skal det nok bli fint!

Ventetiden fylles med mer riving, fjerning av vepsebol, klargjøring av båt, kaffe- og lunsjlaging og hyggelige besøk. 

PS:  Vinterhaven kommer til å bli diger

2016 dager

I dag var ble det alvor. Det er 2016 dager siden huset ble mitt, og endelig begynte kledningen å falle fra sydveggen. Sist jeg kjøpte hus, tok det ca. fem timer før veggene falt inne i huset og vi måtte vekke en ukjent nabo og låne verkstedjekk for at badet ikke skulle falle ned i kjøkkenet. 

Og det handler verken om tålmodighet eller ettertenksomhet. Bare en serie uflakser. Men nå er det igang. 

Sikkert. Sant. På helt alvor!   

Jeg har sittet nederst i skogen, i Shortiahullet, og luket i dag. Passe rolig jobb, og veldig passe plassering. Stilaset ble bygget, og den ene snekkeren forsvant mens den andre startet å fjerne panel.  Jeg tok meg av fjernkontrollen og drømmene.

Utpå tidligkvelden tok de kvelden, og overlot åstedet til meg. Med stilas og det hele. Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg, og klatret forsiktig opp på nivå en. Det er ca. en meter under der annenetasjeterrassen vil komme. Bildet er fra nivå to - midt på soveromsvinduet. Det er en fantastisk utsikt. Både over vannet og over haven. 

Jeg tror jeg skal kunne venne meg til dette. En helt ny vinkel - veldig morsomt. Det er ikke sånn jeg forestilte meg det. Krevende med tilgang til fasiten - noen opplagte rettinger må til - etterhvert. 

Dette blir den mest spennende sommeren i Strandhusets historie. (I sterk konkurranse med en helg i mai 2011  med minigraver)

Dette er FØR

Huset er ribbet. Snart skal det ribbes mer. Tak og vegger står for fall. Veldig snart. Bare en natt og noen timer dag, så skjer det noe. 

Stilas. Container. Snekkere. 

Jeg blir nesten andpusten - av bare forventning.