mandag 23. april 2012

807 kilometer - hver vei

Det har vært begivenhetsrike dager på tur. Begivenhetsrike og veldig hyggelige. Det er godt med avbrekk, især når ikke alle piler peker oppover. "Vet dere hva denne roddisen kostet?  Tjue kroner!" Turens gjennomgangsmelodi! Vi er ikke helt tilvendt priser på standardplanter i de danske dagligvarebutikkene, nei.

Et land med mer fokus på have ligger rett utenfor Larvik. Tre-fire timer med haveblader på et grønt bord - og vips: Der ligger et haveland! Denne gangen var det sydlige deler av Jylland som var målet - til tider så langt syd at det kanskje ikke heter Jylland mer, men Hamburg. Litt optimistisk planlegging - det var litt lenger enn vi trodde.

Turens begrunnelse het Kiekeberg. Et plantemekka på et gammelt gårdsmuseum. Perfekte omgivelser, og et imponerende kobbel med utstillere og selgere. Lenke til årets utstillere  For min del var det opplevelsen mer enn planteutbyttet som var drivkraften. Men jeg angret på dårlig forarbeid da jeg virret litt formålsløst rundt mellom godbitene. Det tok seg heldigvis litt opp etterhvert.

Kuppet for min del er de store jernblomstene. Jeg gleder meg til å gå rundt og å finne den perfekte plassen. Her er hjemmesiden til Jasmin som har laget dem.

I programmet var det en hviledag. Den brukte vi til å besøke to haver og kjøre 15 mil. Som om de planlagte 1614 kilometrene ikke var nok.  Helle tok oss med til Kirsten, som har en have med denne beskrivelsen på siden til Aabenraa Haveselskap: 3.000 m2 plantesamlerhave med mange Rhododendron, Trillium, Hepalica, Helleborus, Anemoner, Vintergækker, Liljer og meget andet som noget nyt har vi bygget en plantemur af tufsten og klyner. Også plantegrotte er ny. Flere volierer med fasaner, duer og ænder. Det var bare fantastisk. Mye mer enn den korte beskrivelsen. Og damen selv var et funn. Av kunnskap og haveglede. Her er lenke til Snuffeldyrets innlegg fra haven - med bilder.  Her er Helt på jordets oppsummering. NB: Sterke Helleborusbilder

Den andre haven var Helles. En bitteliten have med mange rom. Utrolig utnyttelse av plass - her var det vertikale element utnyttet til fulle. Hjemmekakebakst, snegledåp (det går altså en snegle med mitt navn på skallet rundt i helles og hennes naboers haver -- galskap er deilig!), en tur i slotsparken og hyggelig prat over tunasalat og hjembakt brød. Og den sedvanlige diskusjonen over årets planer, sannsynlighetsberegninger for gjennomføringsmulighetenene, inspeksjon av nyanskaffelser og gamle skatter. I sol! Og mange varmegrader. Tross den regnfulle værmeldingen. Her er bilder fra turen i Helles have - sett gjennom Snuffeldyrets linse.

Vi bodde tre netter på bed&breakfast i Ribe. Hos deilige Lone og Stig i Præstegade 4. Jeg har vært her mange ganger før, senest rett før jul, og det er som å komme hjem å gå inn i huset som er mange hundre år gammelt. Gå ut og sjekke værstasjonen, liste meg barbent over gårdsplassen om natten, krype sammen i sofaen om kvelden og spise morgenmad på det nydeligste dukkeservice med gullkant. Og litt vin. Bare litt. Og med vinen kommer diskusjonene. Norske, danske, nordiske, internasjonale temaer. Sammenligninger. Det er interessant å se Norge med andre, interesserte øyne. Og å mene noe om andres systemer og situasjoner. Og i år var det ny, lysegrønn sofa. En optimistisk farge. Det trengs i dagens Danmark.  Vi kommer snart igjen. Sammen eller hver for oss. Nå husker jeg hvor Kammersluseveien går. Jeg kommer tilbake før jeg har glemt det igjen!

Jeg er så fornøyd med mine reisefeller, og vil herved forgylle dem og deres positive innstilling til verden og virkeligheten. Uten sånne som dere ville det ikke vært noen vits i å dra på tur som er lenger enn til nærmeste billigbutikk! Tatatataaaaaaa

fredag 6. april 2012

Vårblomstrace

Årstidene skifter fort  - i april. Sneflinger i luften og krokusblomstringen er på hell. Og Marssommeren er definitivt over.

Moseplassen har vårblomstkonkurranse. Av alle de søte jeg møtte på en fotorunde i dag, var denne Magnolia stellata-knoppen den fineste.  Jeg har tittet på den hver dag - den vokser og vokser. For noen dager siden sprakk skallet, og nå er den på sitt flotteste.

Den bærer alle muligheter og ingen farer kan nå den. 



Med så ustabilt vær kan et drivhus være redningen. Det gamle som sto her er solid. Sveiset. Men det er litt lavt under taket. Løsningen er å grave ned gulvet, fant jeg i min visdom ut i vinter. Visdommen kunne nok vært brukt bedre har det slått meg når jeg har stått og gravd ut jord den siste uken. Mange små økter, og nå ligger tre kubikk jord ved siden av huset. Puuuh!

Så dette er "etter"-bildet. Utgravd-utgaven. Som det tydelig går frem av bildet, er det potensiale for flere "etter"-bilder. Etter opprydding, etter jordfjerning, etter grusfylling, etter ringmurstøping, etter glassskifting, etter å ha hentet seng, madrass, grønt sengetøy, bok og vin. Og tomatplanter.

Det er et stykke igjen!





Disse små pottefrakterne skal i drivhuset, eller noe annet sted under tak, om det oppstår noen sånne i løpet av sommeren. Kjempesøte. En stor og tre mindre. Anskaffet i går, som trøst fordi noen andre kjøpte den store, oppstammede kulelønnen jeg ville ha.  Men sikkert ikke har plass til.











Iris reticulata.



Blå, lilla, lys lilla, lysblå spraglete.   Det er mange i haven nå - og det er rom for mange flere. Jeg tror jeg skal droppe krokus og bare ha disse nydelige, fargesterke våreksplosjonene.









Og hvite perleblomster. De er i alle krukker denne våren. Andre runde med blomstring nå, den første ladningen er avblomstret, den siste titter såvidt opp av jorden. Så dette er en langvarig glede!