Invitasjon

Det er vann i den lille dammen. Tusen takk til solen og alle som var innom for å dra i damduken! Av erfaring vet jeg at det er laaaangt fra vannfylling til ferdig dam, men jeg kan se treet speile seg og vi alle får bare overse den sorte damduken fremover. Jakten på stener uten spisse kanter har startet!

I helgen får jeg besøk av havevenner. Gleder meg! Til å snakke, diskutere, få råd og dele erfaringer, til latter og sannsynligvis litt alvor også. Lørdag blir det selvfølgelig sol hele dagen, hageprat og med passende hjelp blir det grilling utover kvelden. Noen trenger dyne eller sovepose, andre sover aldri.

Er du på disse trakter og har lyst til å stikke innom for litt havefellesskap, gjør det! 
Lurer du på veien eller noe annet, send meg en PM på Hagegal (Mikkel) eller på Hagepraten (Maria)

Status torsdag morgen - sannsynligvis status for fredag og lørdag morgen også -- det må da være solings- og kajakkvær, dette her??

Ikke helt havefokus

Tog i Tønsberg i går. Mange, mange mennesker. Med blomster og fakler. Et protesttog mot den meningsløse volden som har preget landet siden fredag. Et tog for samhold i en vanskelig tid. Unger, ungdom, voksne, eldre. Avisen sier 15 000 av oss. Det er mange i en ganske liten by. Det gjorde godt å gå midt inne i folkemassen, være en del av insisteringen på at uforståelige handlinger ikke skal få skape redsel, men at vi skal holde fast ved vår skandinaviske linje  - åpenhet og demokrati.

Jeg leser aviser og artikler på nett. Omigjen og omigjen. Er det noe nytt? Leser igjen - nei, det var ikke noe nytt. Det står ikke at det var en grusom spøk, det er sannheten jeg leser. Alle ungene er skutt, regjeringskvatalet er bombet. Detaljene fylles ut - jeg leser dem, oppsøker dem, men vil likevel ikke vite. 

 Det er en grå morgen. Det passer ganske godt.






Og en ny dag er i emning - kaffen er klar og det er tid for en runde i haven. Det er en stund siden den forrige.

Den tyngste dagen

Å vakna, og kjenna
sitt hjarta falla
steintungt og myrkt
mot forherding...

Seint lyfter havet si bylgje,
seint rodnar skog i djuvet,
seint byrjar logane å sleikja i helvete,
seint gjeng sanningi upp...


Olav H. Hauge

Haven blomstrer som om ingenting har skjedd. Nydelige dagliljer som blomstrer for første gang her.
Rosene er plaget av regnet, men noen gjør et krafttak og sprer noen kronblad og litt duft ut som trøst.

Et skritt videre på dammen -- et teppe som skiktskille mellom jord og grus, og masse grus til drenering under damduken. Linselusen er med. Som alltid!

Milepæl!

	Det har vært snekret i Strandhuset den siste tiden. Mye snekring. Tofire og terrassebord. Hengerkjøring. Materialstabling. Hvor er….   Det er en stund siden alt var i bruk sist, og det var desverre alt for mye svinn   Men nødvendig verkstøy ble skaffet til veie, og oppå grusen begynte plattingen å ta form. Kantene først. Med “spiker” på 30 cm, ble kantmaterialene festet i hverandre – det er tross alt endel jord som presser på dem.
	Felt for felt ble plattingen ferdig. Og da utålmodigheten ble for stor, ble en presenning fyllt med vann der dammen engang skal komme. Nyttig test og planene fikk nødvendige revideringer.
	Endelig ferdig!
	Jeg har vunnet i Det store tantelotteriet. Førstegevinsten! En tante like hagegal som meg selv kom St. Hans og har siden gått mellom husene her og spredt glede og lykke. Bed etter bed er satt i stand – luket, ordnet og om nødvendig plantet. Det har vært kassevis av nødvendig planting. Med store smil og en endeløs tålmodighet er antall venteplanter kraftig redusert. Jeg håper hennes Strandhussommer skal vare lenge!
	Plassen som skulle ta opp arven etter Frokostplassen på Høybråten. Litt bedre utsikt her! Nå med Finn-stoler fra nyttårsraidet og Finnbord fra et tidligere lykketreff. Jeg trenger fremdeles puter – det er uendelig med muligheter for feil størrelse på puter!
	Ripsen er moden! Allerede! Spist med vanlijeis i dag.
	Beddet rundt i oppstammede sypressene ble laget i fjor. Med nedgravde knekkheller for å kunne kjøre gressklipperen inntil. Nå er knekkheller en saga blott. Beddet er utvidet, og stener som kom opp fra jordens indre da vi gravde, dekker kantene. Det svelget unna en god del planter, og det er ennå plass til flere.
	Den nydelige, store, røde japanlønnen er i ferd med å komme til sin rett. Hvitgrågrønne bunndekkere skal fremheve den, håper jeg. Ulike Lamium, Pulmonaria og Heuchera har fått plass under den. Med tiden skal de også dekke jordkanten bak. Speil foran, grått under og fjorden bak – det er planen. Det kan selvfølgelig gå dit hanen sparker!
	Ventebeddet i full tante-mundur! Aldri har det vært finere. Selv om vi har hentet en strøm av planter derfra. Alle burde hatt et slikt bed – det er gull verd!
	En lilje slo seg ut i går. Enten fra Madeira eller fra Estland. Lappen var desverre uleselig, men jeg skjønner hvorfor den fikk være med i kofferten!
	Plassen under plommetreet blir mer og mer brukbar. Og brukt. Steinfrukttre! Teglsten i blå tråd tvinger grenene ned og ut, og på sikt blir det et parasolltre. På varme dager er det litt skygge og “kjølig” på gresset. Og solen holder lenge der også. Lunsj for Damene i dag.