Drømmehave?

Jeg skal overta eiendommen i slutten av uken og benytter anledningen til å lage noen “før” poster disse dagene. Jeg gleder meg til å bli kjent med stedet – og regner med at det vil ha noen ord med i laget selv også. For det er ikke til å unngå at jeg har begynt å drømme allerede, med og uten papir og blyant.
Haven er ikke noe ubeskrevet blad. Det har vært haveinteresserte mennesker her før meg. Selv om smaken og prioriteringene ikke ser sammenfallende ut i utgangspunktet, dukker det nok opp noen godbiter til våren, vil jeg tro. 
Huset ligger på tomtens høyeste punkt: fire meter over havet. Med omtrent to meter dyp kjeller, skulle det i seg selv tilsi en hastig og heftig reduksjon av våre co2-utslipp. Det er noen meter fra veien til huset, men ikke mer enn man trenger. Dette er husets vestside – med kveldssol og i le for pålandsvinden – det krever oppholdsplass!
Et bed med betongstenskanter, stolper og sortmalt hengende kjetting langs veien. Postkassestativ. Betongsteingårdsplass. Tror ikke mye av dette overlever første året med ny eier.
Det er klatreplanter som har gått amokk rundt inngangsdøren. Amokken har resultert i råte både på veggen og i taket og fjerning er påkrevd. Kanskje den kan flyttes til et sted den ikke kan gjøre mere skade? 

Dette bildet er tatt fra sydøst. Det er en murt terrasse med steiner fra stranden og vindskjerm i glass mot fjorden, mot øst. En terrassebit mot syd også. Under terrassen er det en garasje som man kjører ned i langs husets nord- og østsider. Merkelig kontruksjon, men den er jo der og vil sikkert bli omskolert. Jeg får teste innkjøringsrampen med trillebør. Det er masser av ukjente busker – noe er vintergrønt, annet er forvokst, noe er begge deler. Uansett blir det spennende å finne utav det etterhvert som det gror til.
 
Dette er nederste delen av hagen. Utsikt rett mot Jeløya på Mossesiden. Her krysser Bastøfergen over flere ganger hver time. Flaggstang – er det noe å ha? Ser for meg mye stress med å huske å flagge på alle de rette dagene, noe med klokken åtte og ni, kongefamilien og solnedgang – men kan man redde seg unna med en vimpel, kanskje? Eller kutte den ned i hengekøyeholderhøyde? 
Thujaene midt på plenen har damen som bodde her sådd selv, ifølge hennes selgende datter. Det sto en oppmurt vindskjerm her inntil i fjor. Den ble fjernet rett før salget. Jeg tror vi skal være glad for det.
Et frukttre som jeg må se nærmere på, og noen bærbusker. Et lite drivhus og en pitteliten hytte nedover mot stranden. Spennende å lage planer for småhusene. De ligger så nær vannet at det er et stort poeng at de fremstår uendret. Men fikses opp må de. Ganske grundig. Sømløs overgang mot stranden. Her kommer det før eller siden Kyststi. Siden, ser det ut for. Men det skader jo ikke å legge tilrette for at det skal være hyggelig å passere haven på nedsiden.
Og fjordutsikt mot Essos raffineri i det fjerne.