Lufteluke, sladreluke, høneluke

Det skjer mye nå. På mange fronter. Drivhuset har fått en vegg til. Tett vegg mot vest. Den skjermer godt for innsyn til lesesengen, men utsyn har jeg likevel takket være en flott luke etter hønelukeprinsippet. En snor med knuter gir passende åpningsalternativer, og jeg kan rolig titte ut gjennom luken og utetomatene og se hva Delphi bjeffer om oppe ved porten. Eller bare åpne en smal stripe for å få litt ekstra luft.  Når hun ikke patruljerer gjerde-veranda-linjen, passer hun på at jeg leser det jeg skal fra fotenden av sengen. Superhund!

Det siste er nok strengt tatt et fremtidsproblem. For lite luft, altså. Akkurat nå er glassfiberplatene borte både i gavlveggen mot haven og i veggen mot fjorden. Forholdsvis åpen løsning, for å si det pent! Det vil ikke vare evig, jeg er i ferd med å bore hull til tre og plexi.  Men det er ikke prioritert akkurat nå.

Jeg har pådratt meg en lei plantekjøpingsuvane de siste ukene. Salg er én ting. Plantemarkeder med mye svimeavplanter er noe helt annet. De trenger noe sted å være - og jeg har besluttet å utvide midtbedet. Og døpe det om. I god statsforvaltningstradisjon, skal det hete Sentralbedet.


















Før og etter. Etter at det ble mørkt er det lagt duk og hentet endel (noen få..) stener og lagt (litt) aviser utover. mer sten. mer aviser. tang. mer aviser. og jord. Når alt dette er på plass, kan sentralbedet beplantes - og behovet for tråkksten i bedet blir mer påtrengende. I andre bed er behovet allerede erkjent, og en støpehelg kunne godt rase inn på listen.  Kanskje det kan plantes i løpet av helgen?

Om jeg ikke ender her... Med Hølmebakks noveller. Jeg leser dem, en etter en. De er fullstendig til å spise opp. Med kaffe til!

Fortsatt god sommer til deg også

Kan det smake bedre?

Helene på bloggen: Alt som er vakkert oppfordrer hver mandag til å dele bilder rundt et gitt tema. Jeg titter ofte, og får idéer til fotografering og til haven. 

Denne uken er temaet  DRIKK DET, og jeg fikk lyst til å dele et av sommerens blinkskudd. Damen er ikke meg, fotografen er heller ikke meg, men koppen er iallefall min. Og fin.

Drivhus - ny vegg

Dagens dont.

Impregnerte bord er festet til metallrammen i drivhuset og malt hvite. Så utrolig enkelt det høres ut...  og jeg har brukt en hel dag bare på en gavlvegg!

Men jeg jobber spiller de fiolin nederst i haven. Clematis texensis Princess Diana spiller førstefiolin, og viticellaen Minuet spiller alle de andre. Det er selvfølgelig bare primadonnaen som får nærbilde.











Lenger opp i haven er det en liten intimkonsert med en lilje uten navn - anskaffet på hagemessen.

Ved foten av Sypresspalmen er Hydrangeafesten igang.

Hydranga paniculata Vanille Fraise og Pinky Winky, sammen med arborescens Annabelle og en macrophylla uten navn. Helt foran er den blålilla blomsten og de tykke bladene til Hydrangea aspera subsp. sargentiana (det er da et forskrekkelig navn den har fått...  kan ikke gi barn som ikke er kongelige såå vanskelige navn, vel...)

Innimellom stikker Potentilla nepalensis Miss Wilmott frem - overalt. Et veldig hyggelig bekjennskap - hun blomster ufortrødent videre både høyt og lavt etter at alle de andre Potentillaene har takket for seg.

Bildet skulle egentlig være av bakveggen i drivhuset. Om du ikke hadde oppmerksomheten der, skal jeg hjelpe til med et mer fokusert bilde...






Litt lettere når det ikke forsvinner i blomsterprakt. Og skiltet er helt på sin plass her i huset - det er triste tider om det er kaffeløst....

Fornøyd.  Det ser da ut som en litt gammel vegg? 

Drivhus - neste nivå

Drivhuset mitt er det fineste i hele verden. Selv med hull i taket, manglende glass og falmede glassfiberplater.


Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle satt inn glassene som mangler. Jeg trener fortsatt på den riktige lyden av glasskjæreren - den som gjør at glasset pent deler seg der det skal etter planen. Det trengs mer trening! Og mer glass...

Endel av veggene skal være tette. De skal være bakgrunn for hyller og de skal gi en viss innsynsskjerming. Så i dag har jeg vært opp og ned i kjelleren et utall ganger.

Vinkelsliper.  For å fjerne rustne spiker som står rett ut. Veldig skummelt for fyrverkeriet ser imponerende ut når den skjærer. Det var mindre skummelt enn jeg trodde!

Brekkjern.  Glassfiberen er revet av på flere vegger.

Gammel drill. Tykk kjøleolje - om det heter olje når det er i nesten fast form. Ett bor knakk, men fire hull i metallrammen er laget. Jeg trenger mange flere, men jeg har god tid.

Og ikke minst finesagen. På det fine stativet, som kan trekkes ut, og skyves opp, og heise opp en stopper og har veldig, veldig laaange armer.. Jeg er kjempestolt av sommerens nyervervelse, og den fungerer helt som den skal. Ingen sak å lage trevegger i drivhuset med sånn sag. Jeg skal kanskje passe meg litt, så jeg ikke plutselig har tettet igjen alt........


Matpakken henger rett over - de deiligste, helt modne, blå plommer.

Jeg er nesten ferdig med å plante, dvs. ajour. Det står igjen noen trær. De står for sikkerhets skyld i veien, så jeg ikke skal glemme dem. Og etpar ganske små, grønne kasser stauder.For det skal jo være tomt før høstsalget setter inn for fullt. Tomt, og allerhelst skal jeg ha oversikt om det er noe jeg trenger. Om jeg trenger noe. Det gjør jeg sikkert.

Nevnte jeg at sommeren er kommet? Sol og varmt. Pesende hund i skyggen. Stadig påfyll av vannmuggen.

For en helg som ligger foran oss!

Planterunde med ME-oppdatering

En liten bregne, Athyrium naponicum Pictum og en doggblå Hosta Halcyon, sammen på kanten av det opphøyde bedet.  Den blekgule prestekragen, som kanskje heter Leucanthemum Broadway Lights, kom fra Bergen i fjor og har nå landet sammen med en himmelblå Azalia (tror jeg at den heter)


















For to år siden skrev jeg her i bloggen hvordan jeg opplevde å leve med ME. Et langt innlegg som jeg har lest om igjen i dag. I vinter skrev jeg om en influensa - og om redselen for at det var et tilbakeskritt for MEen. Jeg trodde jeg gikk klar.

Blomsten til bladplanten parasollblad, Astilboides tabularis.


Det det gjorde jeg ikke. Dessverre fikk jobbvåren et lavere aktivitetsnivå enn jeg trodde, håpet og forventet. I fjor høst gikk det jo så bra- og det var så moro! Den influensaen jeg fikk i begynnelsen av februar resulterte i en energinedgang som hang igjen lenge. Henger igjen fremdeles, selv om jeg nå kjenner igjen prosessen og er rimelig overbevist at den fysiske bedringen etterhvert rekker helt frem til hodet også. Jeg blir livredd for flere sånne runder. Kanskje vaksine ville være lurt?


Men kanskje jeg blir dårligere av vaksinen også. Og det er ingen å spørre - ingen fagfolk som med overbevisende stemme kan fortelle at det er slik og sånn. Selv om vi nok er mange med de samme spørsmålene, hjelper det lite når det ikke er noen som er interessert i erfaringene vi gjør. Ingen som setter dem i sammenheng, iallefall. Ikke som jeg vet om.



Tre rosa:  Villige pionvalmuer, Papaver somniferum. 
Rosa Aspirin. Og andreblomstringen til Clematis Josephine.


















Optimismen rundt ME-årsaker og eventuelle behandlingsmåter har dabbet litt av hos meg. Det er lang vei frem, selv om det ser ut som om det er flere forskningsprogrammer i gang - i mange land. Men det er langtidsopplegg - jeg har ikke tid til å vente på dem - jeg vil ut i verden igjen. Nå! Tålmodighet er en altfor vanskelig øvelse til å bli innlemmet i noe OL-program!


Stjerneskjerm. Astrantia. Star of Billion skulle det være, etter lappen. Men den ligner mer på en Star of Fire, med de hvite stjernene og rosa kronblader og stilker. Men det er kanskje en helt annen.

Det skjedde noe i fjor høst og i vinter da fokuset på ME og behandling og trygdesnylting var som klarest. Det ble satt søkelys på den hetsen vi som langtidssyke ble utsatt for. Og det har hjulpet - iallefall slik jeg opplever det. Det er to ting som oppleves annerledes nå.  For det første er det ikke lenger stuerent av politikere, journalister og andre som uttaleler seg i mediene å forutsette at alle som ikke er i jobb, ikke er der det fordi de er late. Gruppen syke har kommet tilbake. Ikke helt, selvfølgelig - det er fremdeles noen som tror vi er hjemme for å kose oss, og at det som skal til for å få oss i sirkulasjon igjen er å sørge for at vi ikke får penger til å kose oss hjemme lenger. Motivere oss til å bli friske med dårligere råd, liksom. Men diskusjonen er rensligere - og takk for det! For det andre er det kommet nye grupper man heller kan hate... 

En Hydrangea serrata Bluebird er i ferd med å slå ut en blomst. Hakkete blader - og blondehetteblomst. Snart vil de falske blomstene slå ut langs kanten. Jeg gleder meg!

Nå er det høst igjen. Snart syv år siden jeg ble syk. Og klar for nok et forsøk på jobb! To prosjekter. To lystbetonte prosjekter. Jeg kan ikke annet enn å være optimistisk. Hva er egentlig sannsynligheten for å lykkes?  Da jeg fikk ME-diagnosen sa mannen at han ikke hadde vært borti noen ME-pasienter som hadde vært syke mer enn syv år. Det har jo jeg vært, men likevel kan jeg velge å stole på ham, nå som jeg trenger ham! Stor sannsynlighet, med andre ord!




En kardeborre i blomst, Dipsacus Fullonum. Lilla små blomster i ringer rundt en farlig stikkete blomsterbunn.








Liljer. Hvite, nydelige liljer. Som står i ventebedet og gjør regnværsdager lysere og soldager til en fest. En står her inne på bordet og lyser og dufter. For i dag tåler jeg duft!

Rose, men ikke min

Sol fredag, regn lørdag, sol søndag. Flaks - for søndagen hadde en klar plan!

En flott havedag - hele fire haver fikk jeg se i løpet av dagen. Jeg tok mange bilder, og kommer sikkert tilbake med inntrykk og inspirasjon. For det var MYE å se i Skiens kremhaver!

I dag kommer min nye rosefavoritt - til å dele på Moseplassen.

Ikke vet jeg navn -- Joda:  Rosa floribunda Hot Chocolate

Ikke vet jeg herdighet

Ikke vet jeg hvor den er å få tak i

Men jeg har spurt den heldige roseeieren, og får jeg svar, skal jeg oppdatere denne posten.  For det er kanskje flere enn meg som faller pladask for denne murstensrøde skjønnheten

En rose som må være laget for å stå på en plass av gammel teglsten