Ikke bare én kastanjeport!

Man kan drømme om mer enn én kastanjeport. Jeg har mange steder som kan trenge port, og tre porter å ta av. I dag er port2 på plass.

Port og en gjerdestump på hver side. Energien holdt akkurat, men den holdt ikke til å rydde og pynte.  Men det er lettere å komme videre når de virkelig enke irritasjonsmomentene ryddes unna.




Ikke bare var det stygt med det grønne hundegjerdet som ble plassert der i all hast. Det var upraktisk å tråkke over - jo kortere ben, jo mer upraktisk.


Skapet er et klenodium. Kan bli, iallefall. Ekte og skittent. Gromøkkete, er vel riktigere. Det kommer til å blir sååå fint - engang. Kanskje snart. Det er mulig at det skal lagres på en litt mindre sentral plass.
















Vaktkiwien er litt mer fornøyd, men det høres ut som om hun mener at det snart er hennes tur til å få det fint. Og det er ikke lett med den digre jordhaugen som ligger foran henne. Men engang skal det bli hekk og stenben skjulte søppelkasser og bueinngang.  Vi drømmer sammen.

Jeg tror forøvrig jeg ligger godt an om noen arrangerer Hvem har mest kastanjegjerdekonkurranse :-)




I kveld skal port2 feires med iskaldt vann! Masse iskaldt vann. Og en latte.  God sommerhelg!

Sydvendt

Julepause. For meg og snekkere. I dag er det en slags pause fra vinden også. Det ble overskudd til en liten tur rundt huset.

Ikke akkurat "før og etter"-bilder, det er det litt for tidlig for, men "før og underveis" fra syd er innenfor det mulige.

Gjenbruksvinduene på sydveggen har fått skum og omramninger. Jeg lurer på blåfargen. Har tenkt at den må bort, men det er kanskje ikke så sikkert?

Blikket trekkes automatisk til det som fremdeles mangler. Veranda på vestsiden - foran kjøkkendøren og Caelumskyvedørene. Og rekkverk og avslutninger på toppen. Det er litt synd, for det er så mye som faktisk er ferdig. Og det er tett. Tett tak og isolerte vegger. Nye vinduer og nye funksjoner inne.

Og det er ikke maling som renner av veggene lenger....

Juletreet lukter godt gran og holder overraskende lenge selv uten vann. ikke noe planlagt vann, i alle fall. Boergeiteskinn står klare til soldager og særlige trengende. Det har blitt lite sol, men en og annen røyker har satt pris på å slippe blæsten utenfor. Nå går vi mot lysere tider, 6 minutter lysere i dag enn ved solsnu. Snekkerne har en tettejobb å gjøre - den er virkelig vanskelig å ha med å gjøre, denne Til-Tak-plastløsningen. Forsøk seks er gjort - og underkjent.


Men snart blir det attraktivt å sitte her med et varmt kaffeglass.

Nytt år er det blitt. Jeg håper det blir mer blogg og mer have i året som er kommet. Og ikke minst mer folk, flere haver og mer blogglesing. Det er lite som kan konkurrere med inspirasjon fra andre hagenerder.

Takk for alle hyggelige kommenterer i året som gikk, takk for spennende og verdifulle innspill, for hyggelige besøk og morsomme haveprater.

Jeg synes det er veldig flott når noen stikker innom i Strandhushaven - kjente eller ukjente. Det kan jo være en definisjonssak, egentlig - vi er vel egentlig kjente selv om vi bare har truffet hverandre på nett før. Så hvis du er rundtom her og lurer på om du kan stikke nedom - gjør det!

Verandatid

Vinterhaven Caelum har ikke blitt tett. Tross mange forsøk fra mange mennesker pipler vannet ned hver gang det regner. I går ble tredekket delvis skrudd opp, og plasttaket tettet fra oversiden. Jeg må innrømme at jeg hadde håpet på varmere og tørrere vær, men denne nye - og fjerde eller femte tettemassen - skal virke like godt nå. Vi får iscenesette en test. Vannsprederen på fullt oppå der?  Da tror vel folk i strøket at jeg har gått helt fra vettet...

I etasjen under er det mye verandaaktivitet. Selve Caelum har snart tette vegger. Hurra! Håper det kan tas "littmerferdig"-bilder der i ettermiddag.

Men på framsiden!  Det vil si, det er en evig diskusjon og kilde til misforståelser - hva er egentlig fremsiden av huset!  Altså: Siden mot vannet, mot øst, der kom skjelettet til veranda opp i går. I går sen kveld. På denne tiden er det sent klokken 1930. Mørkesvart ute. Nå er det klart for terrassebord.

Og jeg kan knapt vente. I morgen kan jeg kanskje gå ut på (skrudd eller ikke skrudd) veranda utenfor soveromsbibiloteket mitt.

Sånn blir det. Uten presenninger, med ny kledning, vinduer, verandaer, takstein og wiregjerder. Nå skal det ryddes - og julepyntes.  Noen ekstraomganger i januar er uunngåelig, men det er til å leve med når vi har seieren innen rekkevidde. Hamskifte!