Jeg har nettopp oppdaget et underlig fenomen. Jeg trodde jeg tok jevnlige runder i haven, der jeg tok bilder av alt. Ikke alle vinkler, alle motiver, men sånn at jeg dekket. Særlig med tanke på behovet for før-bilder.
Det er en illusjon. Jeg ser ikke der det er verst. Plasser som ligger der og gror til med ugress i ren kjedsommelighet.
Teltplassen, for eksempel. Ikke engang bilde av teltet ferdig satt opp, kunne jeg finne. Men mange bilder der plassen nesten er med. Jeg har samlet et utvalg.
Men man ser jo hvor det er. Himmelretningen, iallefall. Nordafør!
Plassen var noe av det første som ble planlagt. Nøye vurdert med trestokker på flat plen i 2010. Det viste seg at jeg hadde glemt at sandjord ikke oppfører seg som leirjord, og selve plassen ble endel mindre enn planlagt siden det ble mye skråning som skulle ha sine metre også.
Det var hit dagliljehekken ble flyttet. Med skikkelig forarbeid. Som om dagliljer trenger det. De vokser i hvasomhelst,og blir digre i god jord. Men rett skal være rett, likt skal være likt, her er godjord og gjødsel på plass.
Plassen har grodd til mange ganger. Den har vært for stenete til å kjøre gressklipper på - og det er ikke lurt. Det lager enorme mengder kjedelig lukejobb.
Her kan man se tilløp til innsats. Ett av granitttrappetrinnene fra Ståle har kommet nesten frem til bestemmelsesstedet. De tre siste har vært spart til trapp fra Teltplassen og ned til tretrappen ut av plattingen på nordsiden.
Denne tretrappen. Bygget helt uten bindinger til trappeformelen. To trinn - begge er brede nok til en madrass. Alternativ trappeformel!
Egner seg til lesing i kveldssolen også.
Men bak synes såvidt det som virkelig har vært havens problemområde. En sklie for runde, glatte ra-stener. Stener som er slipt av istiden - bare for lett å komme seg ned skråninger og inn under gressklipperen. De har vist seg skikkelig destruktive. Denne sesongen har de terrorisert to gressklippere. Begge er nå døde!
Tidligere i sommer fikk jeg hjelp til å lage trapp. Den ble både fin og flott, men da jeg skulle eliminere stenskråningen, viste det seg at den var litt feilplassert.
Nå ble det lagt opp en svillekant - og bygget stenmur. All graving medfører funn av nye stener, så selv om jeg stadig tror det er tomt, vil Sarepta noe annet.
Denne helgen ble trappen flyttet en halvmeter. Nordover. Med god hjelp. Det betyr at jeg har en liten jobb med nok en flytting av den fine, rustne rosebuen foran meg. En dag Hanne er innom i lyset, skal jeg se om jeg kan få lokket henne til å hjelpe meg. Det krever godt plantehåndlag for bueflytting når det henger én rose og minst én clematis på hver side av buen. En Chai latte?
Vi er fremdeles på førbildene. Gresset skal bort. Det skal plantes rød søylebøk. Mer jord i bedet. Planter. Fortsettelse følger. Kanskje i løpet av uken.