torsdag 9. mai 2019

Hekk Kortreist Proveniens

Jeg er opptatt av hekker. Skiller. Vegger. Hus. Rom. Hekker er utrolig viktig i haven, og kan godt være flere steder enn langs kantene.

Skal du skaffe hekk, er proveniens viktigere enn du tenker på.  Fremmedord uten god norsk oversettelse, men noe i retning av "hvor planten kommer fra"  eller "hvilke egenskaper planten har for å være tilpasset sitt miljø".

Nå handler det om bøkehekkplanter hos meg.  Det kunne vært hvilkensomhelst plante, men bøkehekkene er store og synlige og jeg har flere av dem. Og de oppfører seg veldig forskjellig.

Bøkehekken i kjøkkenhaven er grønn og fin. Den er til og med stusset litt allerede, og gjør jobben sin med å skjerme mot veien. De brune vinterbladene er forlengst sluppet, og våroppryddingen er avsluttet.



Lenger ned mot vannet derimot, er situasjonen en annen. Her er det også en bøkehekk. Midt i haven og synlig fra alle kanter. Da jeg plantet den, hadde jeg det litt travelt, og valgte å kjøpe store planter. 180 cm mener jeg det var. Dyrere selvfølgelig, men gevinsten var å vinne tid. Noen år. Det var hekk allerede ved planting og den ble så høy som jeg ønsket den i løpet av 3 sesonger. Så langt var alt etter planen.

Men den er så TREG. Når alt er grønt ellers i haven, står pysehekken med brune blader fremdeles. Slipper dem litt etter litt, så våropprydding er uaktuelt om man ikke vil rake hver dag. Og det er ikke min drøm... 

Jeg har lurt. Er det den kalde vinden? Er det saltet fra fjorden? Men nei, det er "sammenlignbare" hekker andre steder som ikke holder seg brune til i verste fall ut i juni.  Det er rett og slett en importert hekk jeg har kjøpt.

Den står der og drømmer om sin barndom i Italia eller Frankrike eller Nederland.  Om varme vårer. Om milde vinder.  Og så tror den at min Strandhusvår ikke er skikkelig vår, bare litt mild vinter,  og venter på bedre tider. Eurovår. Det er ikke noe å gjøre med. Den vil aldri klare å være norsk bøkehekk uten italiensk aksent. Så hvert år vil den stå der midt i haven og forsinke våren.

Oppfordring:
Når du kjøper hekkplanter - og det gjør de fleste haveeiere opptil flere ganger - sjekk hvor den er fra!
Du ønsker deg nemlig en kortreist hekk


søndag 17. mars 2019

Mars er maletid





Jeg liker panel.
Trepanel.
Litt mer styrete å sette opp enn plater, men det var aldri noe spørsmål. Innimellom har jeg angret.

Trepanel lever. Krymper og utvider seg. I mars er det maletid. Da er det tørt ute og varmt inne og panelet er på sitt mest krympete. Maler jeg nå, slipper jeg striper neste gang det er på sitt tørreste. Så mars!
Det skar seg i fjor mars. Og forsåvidt marsen før det også.  Og det er mye som skal males. I min verden må elefanter spises i svært små biter. Årets elefantbit er soverommet.


Selv om jeg liker panel, liker jeg ikke panel som stadig blir litt mørkere, litt gulere, litt tristere. Ute er det sjelden veldig trist.




To strøk grunning. Heftgrunn og kvistlakk i ett. Lite er så utrivelig som kvister som blør når man tror man er ferdig.


Grunning og fargetest i ett.  Vil jeg ha det lyst?  Nei. Vil ikke det. Er lei hvitt overalt. Det har riktignok aldri vært hvitt hos meg, men det var mange år man ikke kunne finne annet i interiørbladene.
Nå er jeg klar for å fortsette med min gamle blålillafarge - Antigua fra 2011.



På gulvet er den allerede, og trenger nok en oppfriskning etter år med håndverkere og hunder. Men vegger, tak, lister, dører og vinduer får sine to strøk.  Jeg blir blidere og blidere, ettersom dagene går og fargen dekker stadig mer.  Og bedre. Nå gjenstår bare døren ut - den griner hvitt og venter på en solskinnsdag med tørketemp utenfor.

Til og med ryddet inni.
Siden det ikke ble gjort da jeg flyttet hit.
Og ikke siden heller, nå er bare halvparten av klærne tilbake
Det er blitt noen år siden de knalloransje lockerskapene skulle gis bort fra et treningsrom på Gjøvik. Og Elisabeth med passende lånt pickup fikk manøvrert dem opp og ut mens treningsgutta sto og gapte. De kunne jo gitt en hånd, eller arm, eller noe, men nei.  Etter lang tids lagring ble de kjørt til Strandhuset, og nå har de stått her og vansmektet i påvente av noe annet en gulbrun trevegg som kamerat. Det ble akkurat plass til et mørkere lite nattbord i kroken. Hurtigmalt for anledningen.  Snart kommer de oransje lampene opp også. De trenger bare litt mer kjærlighet først.


Kaffeglasset ble hjemløst da nattbordet ble stuet inn i kroken. Det er krise i en heldøgnsseng.  Men en kasse som engang bodde hos Ståle på Nøtterøy fikk hyller i all hast - jeg glemte i farten å rydde unna maten - men det gikk bra. Kyllingoghelbaktsellerirot fikk ikke tilskudd av mer fiber. Flaks.

Merk Fein og snekkersag. De holder fargeskjemaet :-)



Krakker fra Ikea - tilfeldivis samme farge. Noen ganger har man flaks - 29.- kroner stykket.

Og ranunkler fra Sørby Gartneri ved Vestfossen. Oransje små soler!



Nå blir det enda enklere å klare å holde skjemaet for hvile. Aktivitesmangeldager. Selv om jeg nok fortsatt kommer til å se mer ut enn inne.

onsdag 9. januar 2019

Vinterhave

På denne tiden er det lite havefokus i Strandhuset. Noen Viburnumer som nesten er i blomst er det eneste jeg kan skryte på meg. Og fantastiske soloppganger, selvfølgelig.  Men de bor på Facebook og Instagram, enn så lenge, iallefall. Men vinterhaven Caelum lever sitt eget vinterliv.  Rett før jul var det mange mennesker innom og feiret Solsnu. Det var veldig trivelig, og jeg vil gjøre det igjen neste år. Men neste desember - det er jo lenge til. Altfor lenge til!



I dag har det vært storfint middagsbesøk her, og kaffen ble inntatt i Caelum. Latten, altså. Og litt forsiktig dessert.  Pynten fra Solsnu holder seg så fint - det er bare å tenne lys og sette på strømmen så blir det litt vinterfest.






































Her er vinterens lovbrudd. Horten er proppfull av misteltein, og den er vernet som om det er en sjeldenhet. Det skaper ikke den store regelverksaksepten når ugresset er fredet...   Jeg har ryddet litt i et epletre.  Og satser i verste fall på tilgivelse, i beste fall på applaus.


Spiseplassen med lysekronen fra I Gros Hage. Begynner å bli noen år gammel nå, men da den ble kjøpt som drivhus"lampe" var den sykt populær.  Fin er den fremdeles - men ikke så veldig effektiv....

Bordet er et Finn-klenodium. En trivelig fyr på Blindern som skulle tømme sin mors kattehus overlot det til meg for 20 år siden. Nå lukter det ikke lenger.... og får bo inne. Moren var dansk og hadde Margerittbordet med seg da hun flyttet til Norge for veldig mange år siden. Det skal passes godt på!


Når man samler på glassblåserdrikkeglass, er det ikke til å komme utenom at det kommer med noen lysestaker i ny og ne. Yndlingsglassblåsedamen Anne-Ka med glasshytte på en nedlagt bensinstasjon i Vivestad står for brorparten. Eller søsterparten, kanskje. Fint å få luftet dem og satt dem i arbeid.


































































Om det var oldefar eller tippoldefar som laget denne høvelbenken vet jeg ikke, det er vanskelig å huske så langt tilbake. Men den ble iallefall flyttet mellom familiens ulike hus her i Strandveien og endte hos meg.

Dyrene med veldig lange snuter er et minne fra min aller første tur til Kiekeberg - havemarkedet utenfor Hamburg. Et virkelig Mekka for havefolk.










Og så var festen over. Lysene er slukket.  Men julelysene er omdøpt til Vinterlys, juletrærne er blitt opplyste Cedertrær så da kan de overleve både 13. dag og 20. dag jul - og vare helt til påske.

Jeg kan vente på solen og krype oppi en seng full av skinn og ull.
Og kommer du forbi, er det plass til deg også!

mandag 12. november 2018

Novemberinnspurt - en prosessbeskrivelse

Endelig var døgnet med regn over, det er sol og ideelt for planting. Og helt nødvendig siden det bare er flaks om vi slipper frostnetter før nyttår. Jeg skal plante "resten".  Har ikke helt oversikten, men alt er samlet i den gamle kjøkkenhaven.  Sånn foregår det:

Hydrangea paniculata Bobo Vegge 2017 under Palmesypressen. Fikk luket endel tistler da jeg først var inni buskaset.
Cornus kousa Variegert Vegge 2017  Må finne hva den heter. Bladplass Nord. Tror den kan gi en fin motsats til bøkehekken og gjerdet mot naboen som ikke kom i år, men som vi må få swung på til våren. Det var da en variegert kornus til...  Skal den også være her?  Om jeg finner den igjen.

Acer pensylvanicum Erythrocladum - i stedet for Miscanthus der jeg tok bort den enorme slyngelrosen Bobbie James tidligere i høst? Ja, gjort Og Miscanthus sinensis Africa/Malpart??/strictum til haugen (husk bit til  Bjørg) Nå i Trillebår. Kan etterhvert samle alle Miscanthusene og gressene fra Romsalget i høst nede mot vannet - det virker som om de liker/tåler salt.
Cornus Rutgan Stellar Pink Bladplass Nord Den blir 3 meter, står det. Kan sette den litt langt bak. Må ta ut rosen, den har jo et navn noe sted, iallefall en Rugosahybrid, som skal til Syverud Gård når de rekker å hente - tipper de panikkplanter i takt med meg omtrent.  Rosen er tatt ut, den var tre, ingen hadde navn. Men har jo overlevd én flytting, så det må være en jeg mener har livets rett. Det måtte lukes skvallerkål der Stellar Pink skulle ned - inne mot naboen. Der blomstrer ugresset friskt gjennom hekken, og det ble ikke noe tett gjerde i år. Men det kommer flere år! Det er jo luket der før, så det er ikke en enorm jobb, selv om jeg skal litt ned, iallefall en halvmeter, for å sjekke om jeg finner nye røtter.  Nå er det tomt i området, Stellar Pink er i jorden, og det er Viburnum plicatum Pink Sensation også - litt lenger frem i bladbedet nord. Der er det plass til, jaja, "plass til" Viburnum fucatum som har stått i sjøkanten og vansmektet, men ikke dødd, i 5 år . På vent. Sammen med en annen viburnum, med mer opuluslignende blader. Den kan jo bli stor. Tror kanskje den må finne seg et annet sted - den tåler saltet, men kan ikke stå så tørt. Døde nesten i sommer.

Acer shirawasanum Jordan Enda gulere enn Aureum. Stooore forhåpninger til den.  Plantet ved Erythrocladumen. Kommer til å kræsje med Acer atropurpureum om noen år, men da må den røde bare vike. Når den blir stor nok, vil den ha kontakt med Aureum og Moon-hvadennåheter. Fint å samle shirawasanumene.
Abies koreana Blue Emperor, mellom Erythrocladum og Jordan, skjev og litt krypende. Må holdes lav. Skulle vært i bedet nedenfor Caelum, men det ser ut til at det blir nok barvekster der uten denne. Men den må stå nær nok til at poenget med de ulike fargene på kongler og skudd ikke ryker helt.

Så satte MEen stopper for aktivitetene en dag -prioritering betyr fremdeles at mange ting bare slippes rett ned. Men så var det på'n igjen. Søppel måtte fikses først. Bokashibøtten fra kjøkkenet var full og den andre som har stått i en måned og godgjort seg, ble gravd ned. Innholdet da. Det ser overraskende lite nedbrutt ut, men jeg graver det ned likevel. Lasagnaktig med jord som "tomatsaus".  Det er nyskogen som får bøttene denne sommeren, der er det lett å komme til uten gress og enn så lenge uten mer enn trær som er plantet.
Litt rydding måtte til - alle busker ble samlet på arbeidsbenken i Kjøkkenhaven. Det var overraskende mange. Men jeg har jo plass både her og der heldigvis. Alle gressene ble flyttet ned mot haugen, ned til de andre som står og venter på planting. De tåler det meste, og er ikke prioritert. Dessuten må jeg tenke ut hvordan jeg skal holde på jorden i haugen når jeg spar ut gresstorven som har spredd seg oppi der, og setter ned "edelgresset" i stedet. Kanskje jeg kan plante i store striesekker fulle av jord og stable dem oppover haugen? Da blåser/renner jorden kanskje ikke så lett vekk. Mens jeg står der ser jeg at bedet mot vannet på teglstensplassen er grodd til av frøugress.  Luker. Luker det bort alt sammen mens jeg snakker i telefon. Blir fint med sort jord. Røsker litt i den store Clematis montana Marjorie som velter ut over rutegjerdet. Feil gren ryker - typisk, det ble en skikkelig reduksjon. Halvparten endte i trillebåren. Hadde nok vært lurere å hente sekatøren. Jaja - da blir det litt utsikt om jeg skulle få til fyre opp i bålminen en dag. Fire digre, selvsådde Digitalis fra Caelumbedet ble flyttet til den fine sorte jorden. Disse skal blomstre neste sesong.

Da ble det et hull i Caelumbedet- og jeg fylte opp med lønneblader som kan råtne og kanskje gjøre komposten med altfor høy pH litt mer brukandes. To trillebårer med kompost hentet og fordelt - og bedet er klart til å ta imot planter.  Det fungerer allerede delvis som ventebed for clematis, så jeg graver plass til de tre jeg har kjøpt nå. I tillegg til de 10 som sto der fra før. Og finner en Viburnum farreri December Dwarf som jeg (selvfølgelig) har helt glemt. Gravd ut før de nye clematisene overtok plassen. Når vi får opp gjerde mot nabo i nord, som skulle vært oppe i år og sikkert kommer neste år, skal clematisene plantes der. Det var clematis der før en diger villvin spiste dem opp. En liten Clematis integrifolia Rosea ble spart for nedgraving - den skal i nyskogen. En liten Hydrangea paniculata Shikoku Flash som jeg tenkte på tidligere, altså den med variegerte blader, spettede nærmest, endte under Ulmus'en foran huset. Der vil den stå og være lett synlig for alle som kommer inn i haven, og det fortjener den. Med slikt bladverk og kritthvite blomster (håper jeg) vil den være et blikkfang. Og blir den for stor, så den ødelegger Ulmus'ens svevende tak, kan den flyttes siden. Det er fremdeles sånn at plantene har borrelås i min have - ikke røtter.
Ny dag, og det gikk sterkt! som danskene sier. Men så var plantestedene ordnet og buskene sortert. Acer xxxxxxx - ca 1 meter, grønne blader og gul nyvekst i Caelumbedet, sammen med Hamamelis intermedia Jelena som kan stå midt inni - den blomstrer jo før de andre får blader. Tamarix tetrandra helt inne ved Caelumveggen, jeg håper den blir en rosa sky til våren. To stykker er litt små og fislete etter uheldige møter med valpetenner - de er begge plantet i store potter så jeg kan flytte dem når veksten kommer bedre igang igjen.  Rhododendron xxx og xxx hhv vis i Caelumbedet og sammen med shirawasanum'ene. Viburnum farreri December Dwarf endte tilbake i Caelumbedet også - rett ved siden av der den ble gravd opp i går. Viburnum tinus Gwenllian  endte opp der lyseblå sibiriris ble kraftig tynnet for noen dager siden. Nær inngangen, og fint synlig i "november til februar" som oppgis som blomstringstiden. Vi får vel se på det - blomstringstiden.

Forsinkelser, forsinkelser. Etpar økter nesten hver dag, og nå er kuldegradene kommet og definerer det meste som over for nå. Med lys fra Caelum ble 400 tulipaner plantet:
Tulipa:
Triumph Purple
Purple Tower
Exquisit
Affair
Holland Chic
Candy Prince
Ice Cream
Pretty Princess
Olliuoles
Gavota
Flaming Flag
Candy Club
Elegant Lady
Ballade Dream
Sunshine Club
Akebono
Sweetheart
Orange Emperor
Praestous Shogun

De sparer ikke akkurat når de døper disse skjønnhetene :-)  Jeg gleder meg til vårblomstringen, og håper det blir så morsomt som jeg forestiller meg.  Det var i år det kunne gå - jeg har jo vanligvis ikke ledige bed på denne tiden av året!



fredag 2. november 2018

Drømmen om en Carpinus-plass

Det ble jo en rar sommer. Ikke så mye havearbeid som er greit å gjøre i knallvarme, men grave bort skvallerkål går bra. Det gjør jo ikke noe om det som graves opp får varmesjokk og dør. Slett ikke. Så det er blitt mye ugressgraving og ny liten skog på nordsiden.

Ved siden av den nye, fremdeles navnløse, skogen, ligger flaten som før min tid hadde tørkestativ og som for noen år siden hadde plass til partyteltet. Det passer ikke lenger...

Og i hele sommer har jeg kvernet på en idé om en bladplass. Altså en plass med form som et blad. Haveslangen har blitt en planleggingskollega. Ulike materialer og former har hoppet ut og inn, og (litt) interesserte gjester er involvert. Igjen og igjen. Det er en veldig fin måte å komme videre på - folk tenker så mye fint!  Tusen takk!


Sent i juli kom trappeavslutningen på plass, og noen dager etter ble resten av Tribunen sluttført. Det var det siste som måtte på plass før ferdigattesten kunne bli et tema. Ferdigattesten for hele ombyggingen - det nesten helt nye huset og den forferdelige og lange prosessen.  Puuh. Ferdig!
Og i stedet for å gå videre utover plassen, begynte jeg et annet sted i haven - et sted som hadde skygge. Plassen ble liggende alene. I ukevis.

























Nå som høsten er kommet blir det i år som alle andre høster,behovet for planteplasser prekært. Selv om planen ikke var klar, begynte jeg å utvide bedene som ligger rundt bladplassen. Haveslangen måtte til pers igjen, og etter to ME-arbeidsdager (mest i sengen, litt i haven), er det gravd rundt det hele.

Men det ble ikke helt som jeg ønsket. Ikke akkurat som et blad. Og iallefall ikke som det bladet jeg forestiller meg. Treet som står rett ved siden av plassen, Acer carpinifolius er fremdeles veldig lite, men har nydelige blader. Det beholder, som agnbøken den har fått navn etter, bladene over vinteren.


Jeg skulle gjerne fått plassen til å ligne på bladene på det treet. Litt. Det gjør ikke det nå, nei, det ble veldig tydelig da jeg gikk opp i annen etasje for å se.








Acer carpinifolium













Skjermhavejobbing utvider de altfor korte dagene litt - og her er det som iallefall nå er planen: Gresset må vekk - det er masse skvallerkålrøtter under torven.  Den må kjøres bort - skvallerkål er en fiende!  Det som er utenfor bladet, må graves bort.
Grus som dekke i bladet er forkastet, tregulv i bladmønster ruler!  Blir neppe realisert før til våren, de selger vel ikke terrassebord på denne tiden.
De røde tverrstripene er stier - jeg kan gjøre dem ferdige på siden av bladet på samme måte som andre stier i haven - duk og grus. Men der de krysser bladplattingen vet jeg ikke..  Kanskje de bør markeres på noe vis?


Uansett kan jeg plante i de nye kantene.  Det var jo hensikten med det hele!

fredag 5. oktober 2018

Trøstetur - en reiserapport

Det er røffe tider for syklinger for tiden. Ingen spøk å være avhengig av et velferdssystem i nedbygging, både på organisasjons- og innholdssiden. Nå har mitt lokale NAVkontor "mistet" meg igjen, for andre gang på 4 måneder. Uten saksbehandler skjer det lite - og det er fånyttes å purre. Inntil man selv må skjønne at Det Store Dyret må utfordres igjen - og det må tynes ut en eller annen ansvarlig som kan tildele en saksbehandler. Jeg trenger en! Oppgave for i morgen :-(

Clematis Omoshiro
Og hva gjør en hagegal for å ikke bli helt oppslukt av det tragiske?  Går på gartnerier, selvfølgelig. Det første, Dyhre Gård og hagesenter utenfor Moss, var jeg innom i går. I strålende sol. Hyggelige mennesker, alle smilte, jeg skjønte hvem som jobbet der på at de smilte mest og forsøkte å finne ut om de skulle være til hjelp. Det var de!  Til og med en spennende trediskusjon fikk jeg med meg derfra. Det er ikke hverdagskost og fylte godt opp på trøstekontoen. Etter et alt for langt besøk var bilen i sedvanlig høstskrud og jeg småeuforisk.

6 Phlomis tuberosa
Clematis integrifolia
1 diger Viburnum Dawn
Sambucus nigra Sutherland Gold
Viburnum plicatum Pink Sensation  med rosa sneballer
Aralia elata

NAV måtte vel få litt mer enn en arbeidsdag på seg til å "se på " saksbehandlermangelen min før jeg kunne purre igjen. Det er tross alt snart tre uker siden jeg skulle fått tilbakemelding på ønsket om en begrunnelse på et uforståelig vedtak, så én dag fra eller til betyr ikke alt.  (men nesten...)  I morgen kan jeg ringe igjen.   Men i dag?  Heldigvis bor jeg i Vestfold, og inn på telefonen hadde det nettopp tikket en sms med oppløftende innhold. 70% på busker og trær, Hilsen Rom Hageland. De med alle clematisene.  Veldig mange, veldig fine, men dessverre dyre. Er clematis busker og trær, og derved på tilbud?  Jeg kunne jo dra ut og sjekke. Jeg slapp å dra alene; en havevenninne i bilen er bedre enn 10 på taket. Eller no. Og joda - klart clematis er trær. Eller busk. Iallefall på tilbud. Blide folk her og, selv om været var helt på grensen til regn og ullvottene fikk være med ut.

Metasequoia glyptostroboides Hamlet's Broom, liten og oppstammet, eller var den podet, kanskje?
Prunus americana, aprikos
Panicum Prairie Sky
Cornus kousa Rutgan Stellar Pink
Dicksonia antarctica
Clematis Omoshiro Sigrid importerte den i tidenes morgen - jeg har vært misunnelig siden.  Og planten har en blomst! Uimotståelig lekker!
Clematis Roguchi
Clematis Ruriokoshi
Clematis Mikelite

Og en tralle full av spennende gress til to andre trengende i en annen have.

Etterpå kjørte vi på svingete småveier til hjertet av Vestfold og så drivhus og jordkjeller og nye, flotte stenlegginger, og masse planter som ingen skulle trudd at kunne budd der. Men det gjør de. Inne var det lunsj og te i tårnet, og på vei ut fikk vi lov å ribbe tomatplantene for gule, røde, små og store tomater. Nå skal det bli tomatsaus til fryseren.  (jeg er nok egentlig et lite ekorn jeg også) Dette kunne gått inn i historien som en fantastisk dag!

Men det er enda flere gartnerier. En liten ettermiddagstrøstetur kunne presses inn. Også denne gangen med fullt passasjersete. Høstfargene lyste mot oss da vi kjørte forbi og svingte kjekt inn på plassen foran Astoria, aka Nøtterøy Hageland. Nå var det godt utpå dagen og det kunne vært noen åndsfrender før oss som kunne ha rasket med seg alt fint. Men neida. Det var plenty igjen. Med kyndig hjelp ble godbitene spottet - og mange av dem fraktet mot utgangen.

Acer conspicuum Red Flamingo. Forrige forsøk døde i vinter, men denne er mye større. Mangler hovedstammen fra 1,5 meters høyde, men er kraftig og fin.
Styrax japonicus -kusinen til Halesiaene
Quercus palustris Green Dwarf eller Quercus rubra Haaren. To lapper, to muligheter ;-)
Sambucus nigra Black Tower
Hamamelis x intermedia Jelena
6 Heucherella Tapestry
Rodgersia Chocolate Wing

Og en Wisteria sinensis, blåregn, som må hentes en annen dag, til en have på en øy.

Det var ikke fullt i bilen, ikke bak iallefall. Men passasjeren hadde Styrax'en rundt hele seg i forsetet. Fire meter Styrax fyller godt opp i HELE bilen. Jeg hørte likevel ingen klaging. Etterpå ble det "Middag for en hundrings" - et morsomt fellesopplegg i Horten og Tønsberg og kanskje andre steder, der spisesteder lokker restaurantgjester til å prøve nye steder og retter for en billig penge.

Om trøstingen hjalp?  Njæææ   Må jo fortsette å mase i dag. Å ha en saksbehandler kunne godt vært en forvaltningsrett! Gjerne en god én. Jeg vet at de finnes!





tirsdag 25. september 2018

Løktid

Crocus siebiri Sublimis Tricolor - fra Syverud
Løk er langtidsplanlegging. Det er jeg bare god på periodevis. Dessuten er det ganske mye læring som er nødvendig. Læring som medfører død når man ikke har fulgt godt nok med i timen.

Min største feil/læring er at sand ikke er sand. Sjøsand, som det er i min have, holder på vann over vinteren, selv om den er helt, helt tørr på sommeren. Knust stein er noe helt annet - og lager trygg drenering uansett. Noen løk må ha skikkelig drenering. De fineste, selvfølgelig.  De er døde nå ...

Men vi gir ikke opp, gjør vi vel?  Neida, vi finner løkmarkeder og løkbutikker og løknettbutikker.

I helgen har jeg vært på et supert arrangement - Oslo Open House 2018. Kunne se inni masse hus, offentlig og private. En god ting er at det starter sent på søndag. Da rakk vi Løkmarkedet i Botanisk have. Ikke akkurat da det åpnet, men en halvtime etter. Urutinert - vi har lært nå at det er Loppisadferd som gjelder:  Stå der til tiden og storme inn. Men noen godbiter var igjen til oss.  Se liste nederst :-)

Alt dette krevde avslapning på hytta før hjemreise, og på veien svingte jeg innom Syverud Gaard. Der sto butikkåpning på programmet - og kattekos ble toppet med butikkinspeksjon. Det var farligere enn ventet.  Når hyllene er fylt med både botaniske løk som sprer seg - OG spennende rariteter jeg ikke har sett før (og endel av de jeg har kjøpt tidligere med som har dødd i feilsanden) i tillegg til løk-løk (les vanlige tulipaner og sånt som man bare må ha noe av for de er sååå nydelige) - da er jeg solgt. Eller løken er solgt, rettere sagt. Og jeg kan dra hjem og planlegge planting.

Noen smakebiter:


Erstatningskjøp :-)




Den kuleste Narcissus'en jeg har sett!  Sinopel!



















Diger blomst på Narcissus - MÅHA!














Som forrige....














Som forrige (det er dette som gjør noen steder farlige - og morsomme - og våren til et bedre sted å leve)
























Dette er løk-løk.  Altså nydelige tulipaner.  Liljeblomstrende, rosa.  En fra Tøyen og en fra Syverud. Tror de blir nydelige sammen!












Hundetann er et must, selv om de er dyre

















Bonus - det er løk på vei opp i en potte jeg trodde var tom. Det kan være høstblomstrende crocus - og det kan være noe helt annet som har misforstått årstidene. Det er ganske godt gjort etter denne sommeren, men ikke alle løk er like smarte!

Samlede løkverker
Tøyen:
Erythronium revolotium White Beauty
Tulipa Holland Chic
Tulipa putchella Violacea
Tulipa putchella Persian Pearl
Crocus sieberi Spring Beauty
Crocus angustifolius
Crocus tommasinianus Ruby Giant
Crocus tommasinianus Whitewell Purple
Frittilaria michailowskyi


Syverud:
Narcissus Plenus
Narcissus Replete
Narcissus Shrike
Narcissus Flowerdrift
Narcissus Sinopel
Crocus versicolor Picturatus
Crocus siebiri Sublimis Tricolor
Crocus tommasinianus Ruby Giant
Crocus tommasinianus Whitewell Purple (løsvekt - mange flere, og mye billigere enn på løkmarkedet. Botanisk hages venner må tjene temmelig godt på løksalget sitt når løken er dyrere enn vanlige butikker)
Tulipa Elegant Lady
Allium Caeruleum
Allium Sphaerocephalon
Allium Schubertii
Narcissus pseudonarcissus Lobularis (maaange - i løsvekt)

Første listen er fra Løkmarkedet på Tøyene - og bære nok litt preg av at de beste gikk først, før jeg kom en halvtime uti arrangementet. Det kom mange etterpå - og de ble mer og mer skuffet jo tommere det ble.

Andre listen er fra Syverud - der er det litt større mengder, så det er fremdeles muligheter for å få det man ønsker seg. Lenke til nett butikken her:  Syverud Gaard Nettbutikk

Butikkåpningen er i morgen ettermiddag, altså onsdag 26. - da skulle det være løktilbud, sa Camilla, og kanskje noen andre tilbud også.  Sjekk hjemmesiden, eller på facebook.

Og nei, dette er ikke reklame :-)  Vi driver ikke med sånn i denne småskalablogginsverdenen

mandag 17. september 2018

Heuchera(tr)høst

Abstinenser.
Kan ikke forklare det på annet vis.
Kom fra Hagegaltreff uten å ha stukket hodet inn i et eneste hagesenter. Mye inspirasjon i haver og samtaler, og en aldri så liten auksjon. Auksjon :-)   Men altså abstinensene!  De måtte, ja - hva heter det når fornuften kobles ut og man bare MÅHA planter? - tilfredstilles!

Jeg måtte ha Heuchera.  Det var kanskje tilfeldig, men det var uansett veldig passende. Alle, iallefall nesten alle, helgens inspirasjonshaver hadde Heuchera. Det kan være derfor. Eller bare at det var det jeg snublet over noe som ikke var gul- og grønn- og blåmalt lyng.

Det ble åtte stykker.

Sweet Tea
Mohogany
Chocolate Ruffles
Cajun Fire
LC Coco
Obsidian
Burnished Bronze
Cherry Cola - som var feilmerket som Amber Waves. Kan helt greit tilgi det.


Sweet Tea





































Den gikk ut i vinter, og har alltid vært en favoritt. Har tittet etter den hele sesongen.
Helmatt, rosa-orange-lysebrun, litt hårete. Store, ganske flikete, litt bakoverbøyde, flate blader. Hvite, små blomster.
Selv om den kommer først, er det strengt tatt ikke en Heuchera, men en Heucherella. Altså en krysning med Tiarella. Det bryr merkelappprodusenten seg tydeligvis ikke om.



Mahogany



































Ny for meg.  Dramatisk rosarøde, eikebladformede, buklede blader. Skikkelig lilla baksider.  Helblank. Hvit, liten blomst.









Chocolate Ruffles







































Mahoganys mørke fetter - samme dramatikk, samme eikebladsformede blader. Ikke like blank, og grønn-brun-mørk. Hårete frynsekanter. Lysrosa, superhøye blomster.







Cajun Fire

Matt, men ikke like matt som Sweet tea.  Strukturmønster i bladene. Rød-brun-mørk. Hvite, små blomster på mørke stilker.










(LC)Coco

































Blank, rød-mørk, med korallrøde baksider. Rød-sort mønster i ytterkant av bladene. Minivariant av Obisidian. Lengeblomstrede lysrosa blomster.
Regner med at LC fra plantelappen kommer fra en eller annen kode - TerraNova kaller den iallefall bare Coco. Den lille sorte, sikkert :-)










Obsidian


















Mørklilla-mørke blader, blank, ser nesten sort ut. Høye, små, kremhvite blomster. Strandhusets favoritt hittil. Nå er jo konkurransen skjerpet. Den har vært med lenge, lenge, kommet som Danmarksgave for 20 år siden. Kan det virkelig ha vært sååå lenge siden? (selvfølgelig er det ikke 20. Det er 10 - men det er også VELDIG lenge) (hodeløs! jada)Den fineste i den tørre og solrike Heucherahaugen - holder den mørke fargen veldig bra og tåler tydeligvis alt. Barfrost, tørke, sand og sol.






Burnished Bronze
Grønn-mørk, blank og litt mindre blader enn de andre. Ikke så rart, siden denne også er en Heucherella, og Tialrellaens blader er ganske små.

Mattlilla baksider og rundede bladfliker. Rosa blomster, som kommer hele sommeren.





Cherry Cola





































Kirsebær i cola - joda den er omtrent sånn.  Blomstene også. Denne har jeg hatt lenge. Brunrød bakside. Mindre blader enn Sweet tea og ganske blank. Holder fargen og er supersterk - siden jeg fremdeles har den....

Det er lenge siden det har vært Heucherafest i Strandhuset. Helt siden 2011. Her er Moseplassens meget nedtonede beskrivelse av en ellevill Heucherahappening med usannsynlige mengder giveaways på Schrader gartneri på Nesoddtangen.  Noen av de har jeg fremdeles  - overraskende mange egentlig, når jeg ser dem samlet på bilder.  Den runden la grunnlag for en varig kjærlighet til disse fargetunge bladplantene.

Jeg sa det var et brett av hver?


Heldigvis har jeg noen å dele med :-)