Strandhuset: mai 2014

lørdag 17. mai 2014

Trekjærlighet uten strømper

En barbent runde i haven. Jeg kom aldri lenger enn den lille skogen. Blader og knopper i alle farger og fasonger. Plutselig er pinnebustene blitt trær!

Dette kan fort bli havens stolthet! Sorbus aria 'Lutescens'. Matte, pusete, plisserte asalblader. Om man tar navnet på alvor og forventer gule blader, kan den selvfølgelig være en skuffelse. Den skiller seg fra sølvasalen ved at dunhårene på bladene er gulaktige helt tidlig på våren (det er over allerede nå), men den beholder den pusete (filthårede, kaller de det visst) overflaten mye lenger enn den vanlige. I fjor høst 2013, hadde lutescens'en puseblader helt til de falt av. Min Lutescens står i nærheten av en sølvpil, Salix alba 'Sericea', men er i en helt annen sølvklasse!

Gull og djevler er en kjent klassiker. Her ved den mørkeste solbærspireaen Physocarpus opulifolius 'Diablo' og gullask Fraxinus excelsior 'Allgold' eller kanskje 'Jaspidea'.

Jeg kommer ikke forbi Acer shirasawanum 'Aurea'. Min første prydlønn. Akkurat nå er bladene nærmeste neongrønne og bladhamsene knallrøde.

Den lekkertblomstrende skogbunnplanten blir bare finere og finere, og har nå strukket stilken er en halvmeter, men er jo ikke noe tre, og får ikke være med i denne posten! Litt orden må man ha i sysakene

Med Smilacina racemosa og Bergenia foran og Acer shirasawanum 'Aurea' og 'Autumn Moon' i bakgrunnen, blir den egentlig ganske ordinære Acer atropurpurea et skikkelig blikkfang. Den vokser villig, sprer grenene bra og kan bli en konkurrent til Gammellønnen ved dammen om noen år. Noen litt mange år...

Årets aller største tulipaner foran drivhuset, sammen med Wisteriaen som har overlevd sin andre vinter.

Hekkene mine er et kapittel for seg. Det ser ut som om det ikke er blitt agnbøk, Carpinus betulus og bøk, Fagus sylvatica, hver for seg, slik planen var. De har umerkelig blandet seg i de fleste hekkene. I god tidsånd, sikkert, og det gir en fin effekt.

Her er en av forskjellene - den nederste delen av hekken, agnbøk, er fin og grønn til 17.mai, mens bøkene fremdeles har fjorårets kaffelatteblader på. Et par varme dager nå, så blir den vel grønn, den også.

Lilla staudegyldenlakk, Erysimum 'Bowles' Maude' i fullt flor nå, sammen med juleroser, hvite perleblomster og tulipaner.

Det er 17.mai i dag. Hurra! Ha en flott dag, alle sammen! Husk å se på alle de fine trærne dere går forbi ;-)

lørdag 10. mai 2014

Mailørdag med action!

Det var i siste liten at Lillehuset fant sin plass øverst på prioriteringslisten. Jeg visste jo at det var råte, men at det var gjennområttent til langt oppå veggene, taket under platene og det meste av reisverket var litt mer enn jeg hadde forestilt meg. På den annen side, nå er det i gang og potensialet for et lite og råttent hus rett ved vannet er jo stort!

Takhøyden var i utgangspunktet ikke noe å skryte av, så løsningen må bli den samme som for drivhuset: Gulv et godt stykke under bakken.

Det krever utgravninger. Uforholdsmessig omfattende, når det skal være plass til dreneringsgrus under og støping av ny grunnmur på sidene. Den originale "Grunnmuren" var bare et skall av 2"8 som hang sammen av gammel vane. Den var ikke mulig å bære - spade var mer egnet redskap.

Nå svever det på alle sine forsterkninger, Lillehuset, omtrent i den høyden det engang skal stå, takket være et mann- og kvinnesterkt oppmøte. Tusen takk!

Drivhuset er langt mer sjarmerende i kveldssolen, og hjelper meg å holde fast i troen på at det kan bli ferdig en dag, Lillehuset også. Drivhuset er sommerinnviet - gjester har sovet førmiddagshvil under ullpledd sammen med tomatplantene fra Ellen.

Rundt i haven er det sommeraktig, bare solen husker at den skal varme mer enn vinden kjøler. Her er Acer Kellys Gold, Viburnum opulus Roseum, som har store, runde sneballstore blomster som dufter fantastisk, gammellønna og sypresspalmen, bare for å lage en passe overgang til et skilt som kanskje må broderes en mørk vinter?