Sort dronning i X-faktorfinale

Det var flere som likte dronningen av Strandhuset. Juryen i Moseplassens blomster X-faktor har geleidet den sorte damen frem til finalen.   JIPPI!

Jeg kan skjønne dem - jeg er jo ganske frelst selv. Det var jeg i sommer også, da hun skulle blomstre for første gang. Det var viderverdigheter rundt  blomstringen: den dagen var bikkja på nippet til å bli omplassert:

Havetanten og jeg hadde gått i dagevis og tittet og tittet på hardt sammenrullede iriskronblader. Black is Black sto det på lappen - og forventningene var store. Inntil bikkja utførte en superredning på en flyvende pinne - og stilken brakk! Rett før vi forventet at NÅ - nå skulle den rulle ut sine lekkerier!


Men som bildene bærer beviset på - det kom flere blomster. Nydelige, mange. Og bikkja bor her fremdeles!

Hvis du er med i beundringsgjengen, eller om du har andre skumle eller ikke-skumle motiver, kan du gå inn på Moseplassen og stemme på dronningdamen. Du finner henne i den sorte seksjonen - i sluttsatsen av rekken av nydeligheter. Og lenke til avstemningen finner du ved å trykke på X-faktorbildet nedenfor konkurransebildet av dronningen.

Plantedrømmer

Astrantia major Star of Fire

Astrantia - stjerneskjerm. En nydelig plante som alltid har facinert meg.  Jeg sådde og sådde, og fikk aldri spiring. Da forbarmet en havedame seg over nybegynneren meg, og fortalte at de må være ferske, Astrantiafrøene, og det beste var å finne frøplanter rundt egne planter.  Og ikke bare dét - hun kom med en boks med småplanter til meg i haven på Høybråten.

Det er sånne opplevelser som setter spor. Og jeg ser det om igjen og om igjen i haveverdenen. Det er en generøsitet som ikke er vanlig å snuble over. Ikke mellom vilt fremmede mennesker. Det er selvfølgelig et poeng at de vokser, disse plantene våre, det er mulig å dele av, ta en frøplante eller spare noen frø, men det er jo ikke noen nødvendig sammenheng mellom muligheten til å dele, og at det faktisk gjøres. Men altså blant havefolk:  der deles godene!  Jeg har mange å takke, så jeg nevner heller ingen enn mange navn:  Tusen takk!


I en import for noen år siden kom Astrantia Star of...   både Beauty, Billion og Fire hjem til meg. Nydelige. Senere har Lars, Roma og Rubra kommet innom, og noen frøplanter jeg ikke vet navnet på. Nå ser jeg at Vegge gård  har Astrantia Abbey Road på årets staudeliste. Ikke for det, jeg har flere ganger falt i staver over en eller annen skatt, og fått vite at den har vært i utvalget deres i flere år allerede. Så jeg passer meg vel for å si at den er ny. Men den er iallefall ny for meg - nytt å vite at den er tilgjengelig her, iallefall.  Mørkere og vakker, kjent for lang blomstring og mørke stilker/stengler. Beatles-stjerneskjerm -- den ble MÅHA.










Det er ingen som kan betvile at jeg trenger flere Heucheraer. Skal hele "fjellet" dekkes, må det mengder til. Et genialt prosjekt, om jeg skal si det selv! Jeg skal på Heucherajakt - i år også!

Deter endel deler av den listen jeg ikke bør se nøye på. Det er ni ulike Trilliumer. Heldigvis har jeg flere av dem, men mangler selvfølgelig noen. De er så! nydelig. Og snart dukker de opp av bakken igjen. Luuuurer på den Trillium catesbaei - er ikke det den rosa?  Nei, nei.   Ja, ja.  Tiarella wherryi  Pacific Crest er så nydelig at jeg kjøpte den to ganger forrige sesong - virkelig et heftig angrep av MÅHA.  Men den Crow Feather...  Er det en Tiarella jeg ikke har, skal den med. De er små underverker i bedene. Stabile, spennende bladverk, ofte fine høstfarger, små lekkerier av blomster. Mat for macroliser!

Og disse med bare latinske navn -- uten norske. De er triggere.  Så nye at de ikke har fått norsk navn ennå. Pleurospermum brunonis. Yadda - nå kommer jeg snart og tar en titt på deg, Pleuro!  Og om du blir med hjem, og du sprer deg mye, kan jeg sikkert dele med noen siklere som kommer tuslende innom en soldag neste sommer. Og etterhvert får den norskt navn også. Psaudoastrantia?  Lizmstjerneskjerm? Den så litt sånn ut på bildet jeg fant på Google.

Det er drømmetider - nye drømmer følger. Når inspirasjonen fra plantelister og andres blogger slår inn.


NB: Drømmer kan forveksles med planer. Det gjør ingenting. Er de ikke realisert neste februar, er det bare å drømme igjen!

Vinterferie

Årets vinterferie har blitt tilbragt på hytta. En god vinterferie!
I godt selskap, med god mat og godt drikke, bøker, quizer, diskusjoner, ettermiddagshviler, jakt på isproppen i vannrøret med tilhørende badstu-lignende følelse og en liten bit solvegg. Med og uten sol. Fuglene er igang: kort, hes trudelutt etterfulgt av lange, klagende hyl. Litt lys i målet til å være ravn, men jeg har lite fuglekunnskap. Forslag? Verken pølsebål, gutter på runde akebrett i bratt skråning forsøkt reddet av ivrig hund, småvedkløyving eller blodige elgspor ble foreviget; det er noen ulemper med å glemme kamera igjen i bilen.

En fordel med å glemme kameraet i bilen, er at det ble med hjem igjen i ettermiddag. Det er pent i skogen. Vår skog har mye løvskog, mye gammelskog og lite hogstfelt - den er tross alt et naturreservat. Men den er og blir skog. Og jeg blir svakere og svakere for fjord og himmel ettersom tiden går. Dagens siste lystime ble tilbragt i stolen foran vinduet. Nok en gang.

Nå er det mørkt ute - og tid for planlegging.

Inspirasjon og tyveri

Moseplassens X -faktor har husert i havebloggene de siste ukene. Jeg har jobbet på spreng - daglige bloggposter er ikke hverdagskost fra min side, men nå har det vært bildegjennomganger og bloggskrivinger hver kveld en stund. Samtidig har alle andre blogger også bugnet av flotte bilder fra deres havesesong - og jeg har knapt hatt overskudd til å se dem.

Derfor denne inspirasjonsposten. Jeg har tatt sjansen på å stjele bilder. Kopiert fra bloggene, og limt inn her. Alle bildene er trykkbare - og da kommer du rett til åstedet. Blomstens navn og bloggens navn oppgis. Jeg mener at dette er innenfor sitatretten, selv om jeg bruker bilde som sitat. Bildet er jo meningsbærende i vår sammenheng. Om du føler deg misbrukt - si fra, så sletter jeg bildet fra deg!

Det er mange innlegg, mange mennesker, mange planter - og jeg har ikke som juryen sett på alle - og jeg har bare vurdert plantene ut fra hva jeg ønsker å ha i min have. Subjektivt - ikke fototeknisk, ikke historien, ikke kjente, ikke noe annet enn: vil jeg huske denne planten og få tak i den og putte den ned i min egen have.  Etter noen utplukksrunder står disse tilbake:




Sort Helleborus orientalis fra Marits hagedagbok














Clematis texensis 'Buckland Beauty' fra Mias hageliv



Uvuaria grandiflora fra Aud på Dal



Gentiana fra Tuaihagen og huset.


Helenium 'Moerheim Beauty' fra hagen vår



Paeonia lactiflora 'Sorbet' fra Marits hagedagbok



Cosmos atrosanguinea fra drudeblaa

Iris lyseblå fra Alice's Eventyrland



Prunus triloba fra Vår svenske sommerhage


Eucomis bicolor fra Krepsemors hage
























Cephalaria gigantea fra Visningsträdgården Hällan



Cristata fra Blommor og sånt med koloni



Gentiana lutea fra Rantenhagen



Anemone nemorosa 'Flore plena' fra Gullet70s Hagekaos




Dette var min inspirasjonsrekke for denne gangen
Jeg håper ikke jeg har tråkket noen på tærne
Og jeg gleder meg til å leie (helst) alle disse skjønnhetene inn i haven min

På forhånd takk,
Maria

Tilgangshjertesukk - og litt trøst

Våren 2011 var jeg i en nydelig have i Aabenraa på Jylland. Damen hadde en vårblomstring av en annen verden. Juleroser. Trillium. Hun hadde en trilliumbarnehave med mange avdelinger. Stønn. Jeg spurte henne hvor hun fikk herlighetene fra, og hun svarte at hun hadde to hovedkilder. Det ene var Kiekeberg - et plantemarked rett syd for Hamburg- som er rene valfartstedet for leverandører syd- og vestfra, og kunder nord- og østfra. Det andre var markedet i Kolding i juni. I Geografisk have. 300 tilbydere mener jeg hun sa. Minst! Fra små private til stooore tyske. Det er sånnt jeg blir misunnelig på. Veldig. Disse store markedene der alt som kan krype og gå av nerder og kvalitetsleverandører samles.

Vi begynner så smått nå her også. Dokka i juni. Store Gillund i august. Botanisk Hages Venners Hagetreff i månedsskiftet mai/juni. Egersund. Ramme. Men ingen er store markeder. Iallefall ikke ennå.

Prunus serrulata Kiku-shidare-zakura, fra en litt uvanlig vinkel

Selv om det kan være spennende planter og trær rett i nærheten, er det bare informasjon om hurtigoppalsplanter fra Plantasjen jeg gjøres oppmerksom på. Og selv jeg skjønner at vi er nerder. Man kan ikke sende ut reklame til hele Norge og tro at de vil ha nerdeplanter. Ikke sånn uten videre, iallefall. Men gartneriene har i liten grad plantelister tilgjengelig. Noen har dem på hjemmesidene. Det er vel og bra, men da må du komme på at akkurat det er et gartneri du må sjekke. For de færreste har plantelistene sine tilgjengelige for søkmotorene. Så når jeg søker på en eller annen MÅ-BARE-HA-plante får jeg treff på engelske, amerikanske, tasmanske, tyske og polske sider. Og en og annen norsk om jeg er heldig. Og det er oftere en annen hagenerd enn et sted som faktisk kan selge meg herligheten! Løsningen er noen ganger import, men det er mye styr og stor risiko - og en og annen kremgevinst. Som irisen Black is Black fra Schreiners i forrige bloggpost.

Heldigvis er våren også tiden for plantelister. I går la Vegge ut sin 2013-liste. Veldig spennende, og jeg har sittet og lekt med trær og planter som er plassert både her og der. I min egen drømmehave. Moore & Whites bok om trær er i bruk, sammen med ymse staudebøker. Noen blir for store, noen blir for små - og alt for mange glir inn på gromlisten. Som igjen må reduseres som en fransk saus. Det er helt smertefullt.

Det er også smertfullt at tilgangen til planter er så vanskelig. Jada. Vi er et lite land, og jada, vi har liten tradisjon med planter og haver sammenlignet med land det er "naturlig å sammenligne seg med" - det vil i denne sammenhengen si alle som ligger syd for oss! Men det ER endel tilgjengelige planter, busker og trær. Og selv om gleden er stor når man tilfeldigvis snubler i en gartneriperle når man er på biltur på Sørlandet eller på venninnetur til Bergen, blir det jevnt over unødvendig stusselig!

Jeg samler meg om følgende parole:
LA OSS I DET MINSTE FÅ VITE OM DE FÅ GODBITENE SOM FINNES RUNDT OSS!
og håper at det ikke er jeg som må skrive alt det på gamle laken med billigmaling fra Biltema -og gå i tog!

En luring i nærområdet kjøpte "min" Cersis canadensis Forest Pansy fra Vegge i fjor. Bare fordi jeg syntes den var for dyr. Og ikke hadde noen fin plass til den. Og ikke klarte å ta en beslutning. Plutselig hadde en fremmed bortført hele treet. Mitt tre! Gjett om jeg angret?  Og gjett om det IKKE skal skje igjen! For treet er på Trelisten i år også. Sammen med 110 andre trær. Trær, altså, da er ikke buskene tatt med.

Ønskelisten min er lang, og haven har allerede mange trær. Der er riktignok ikke så store ennå, men de kan jo komme til å bli det. Så med trær må jeg begrense meg. Derfor er listen foreløpig bare bestående av disse fra 2013-listen over trær fra Vegge:


Ulmus glabra Camperdownii
Cersis canadensis Forest Pansy
Liquidambar styraciflua Gum Ball Ambertre
Magnolia Black Tulip
Acer cappadocicum  Aureum Tyrkerlønn
Larix kaempferi  Diana Japanlerk

Robinia pseudoacacia  Myrtifolia
og/eller Robinia pseudoacacia  Tortuosa
og/eller Robinia pseudoacacia  Twisty Baby
og/eller Robinia pseudoacacia  Umbraculifera
Viburnum  Eskimo Krossved
Viburnum bodnatense  Charles Lamont
Viburnum nudum  Pink Beauty
Viburnum plicatum Pink Sensation

Ulmusen har jeg - men jeg er som et barn på biblioteket - vil gjerne lese det jeg har hjemme også. Men jeg kan overtales til å la den være igjen når jeg skal gå. Jeg har ikke en eneste krossved - så det må bli noen av dem. Robinia er nydelig - og har Vegge tatt inn fire, er det nok en god grunn til det. De er sikkert lekre! Jeg siklet litt i fjor, i år må de vurderes nøye! Tyrkerlønn. Med nøtter som er spiselige. Formbar til en krone over enhver spiseplass. Er det noe sted jeg kan finne en plass? Den søte lille, oppstammede blålerken min er død. Jeg må ha en erstatning. Kanskje Diane?

Og enda er det liste over gress, og over busker!  Busker er store, men ikke så store som trær, lettere å få plassert - og mye farligere å lese listene på. Jeg tror jeg skal ta opp nettbanken på en annen skjerm - bare for å bli minnet på at faktisk MÅ gjøres en prioritering!

Og ikke å forglemme staudene. Det er jo der Vegge virkelig har mye...

Jippi -- NY SESONG ER IGANG!

Grønn og nattesort

Det var ganske mange grønne og sorte blomster i Strandhushaven. Så mange at det var noen til å velge bort. Det var litt overraskende - for meg.

De er små, de er blåsorte - og de er selvsådde. Bowles Black, mener jeg at de het. Jeg sådde for noen år siden, og de kommer opp på de underligste steder.

Den grønne misunnelsen - i knopp. Dessverre brakk den før den kom i blomst, og da jeg ble klar over at den hadde klart å presse ut en ny blomst - glemte jeg å ta bilde av den.













Disse små, sorte irisene kommer fra en have på Nøtterøy. Jeg husker ikke navnet på dem, så her går de under navnet Iris Vidar.

Black is Black heter den sorteste jeg har. Hun blomstret for første gang i sommer. Først en enslig blomst - som hunden klarte å brekke. BBB - Brukken Black is Black- fikk gravvin i godstolen. Men så slo damen til igjen - med mange blomster de neste ukene. Dette blir nok en favoritt fremover!

Flere sorte og grønne inspirasjonsbloggposter finner du på Moseplassens X-faktor:

Gullende gule

Trillium er dronningen. Vårens dronning. Mange flotte, men den gule, luteum, var min aller første. Hun har ikke fått noen ideell plass, men kommer likevel hver vår. Jeg vet at hun drømmer om en plass der hun ikke trenger å kjempe med sypressrøttene. Én dag...






De gule småsolene på grønne kvister - Kerria japonica 'Pleniflora', eller Soleiebusk. Blomstrer både vår og høst, og klarer seg selv om den flyttes rundt hele tiden. Det er en egenskap som det ikke opplyses opp i vanlige kataloger - men den savnes. En utrolig nyttig opplysning. Innimellom er det forskjellen på brukbar og ikke brukbar busk!

De får tale for seg selv, de har jo egne røde og lilla munner.

Eller bare blanke, gule kronblad. Noen har lilla stilker. Det er i det hele tatt mange lilla detaljer på de gule. det har jeg ikke vært oppmerksom på før dette gule dypdykket.

Men jeg kjenner at jeg er mer venn med dem i år enn i fjor. Det spørs om jeg ikke er blitt voksen og tolerant!

Drøm

Eg drøymer meg burt

her i utslåtta,

i lundar av bjønnkjeks

og burkn.

Kring sylvbunke-duskane

sviv fivreld

vakrare enn

paradisfuglar,

eg er barn att

og burte og

eitt

med angande gras

og siglande

skyer -

Til

ein rå vind

skjek

ei einsleg

kongsfure

av ein einstape

og migemaur

kryp

under kledi.

Olav H.Hauge "Eg drøymer meg burt"

Lørdagsblues

Midt på vinteren, i år som i fjor, får Moseplassens plante X-faktor meg i vårstemning. Sommerstemning. Å sitte noen timer å se på forrige sesongs høydepunkter gjør noe med humøret. Og stiller hodet inn på utfordringer for kommende sesong. Selv om det er vinterferie, og skiposer og rød smøringskoffert, sekk og tykke sokker bygger seg opp i gangen, fylles hodet av tanker om haven og alle plantene som forhåpentligvis spretter opp helt av seg selv utover i sesongen. Staudenes store pre - de bare kommer. Hvert år!


Iris. Små og store. Vår og sommer. Og etterhvert noen på høsten også. Våren 2012 var den første med mengder av våriris her i Strandhuset. Iris reticulata. Som på det øverste bildet. I løpet av sesongen lærte jeg litt mer om våririser, og den våren jeg gleder meg til nå, har forhåpentligvis flere typer å by på. Iallefall er det mer som er i bakken. Så får tiden vise om de har frosset, eller råtnet, eller....  mens jeg går og gleder meg.

 

En vanlig blå en. En sånn som vokser seg stor på en sesong, og må deles og gis bort. Jeg fikk min fra en venninnes have, og hun hadde igjen tatt den med fra sine foreldres have. Min tue er allerede delt flere ganger, og den blå irisen spres videre. Vanlig, men likefullt en skjønnhet!

Innimellom havebildene i mappene ligger utsiktsbildene. Det er mange av dem. Jeg går sjelden en tur med kameraet uten at det blir noen sveip ut mot Bastøy, mot Østenskjær, mot Jeløya eller Rauer. Eller bare mot Steinane - rekken av stener som markerer slutten på langgrunna langs hele kysten her. Iallefall alle de stedene som fremdeles ligger uberørt. Oslofjordkystlinjen er utsatt for et vedvarende press. Det er stadige angrep på vår lokale andel av Steinane også. Vi får forsøke å stå han av!  Der er Munch og jeg helt enige -- langgrunna som slynger seg nedover er et spesielt vakkert stykke Norge.





Og når jeg tror det ikke kan bli blåere, så kommer juni. Og det blåner overalt.

I og utenfor beddene. Lys blå, mørk blå, lillablå.

Og så kommer klematisene. De kan det der med blått. I Strandhushaven har de ikke helt blitt tatt på alvor ennå. De står i ventebed og her og der. Men deres tid kommer, og de holder seg i live og slenger ut en blomst på gjerdet i ny og ne. Og får jeg øye på den - da skjønner jeg hvorfor jeg fortsetter å skaffe klematiser, selv om jeg ennå ikke har de rette plassene å sette dem.