Jeg fant et bilde av sypressen før den ble Palmesypressen. En høyst ordinær sypress. Forvokst, som de fleste sypresser og thujaer som har fått noen år på baken. Den litt rundere "lille" broren skimtes til høyre for den. Den måtte bøte med livet, sammen med alle de små barvekstene rundt. Bortsett fra én. Det var litt tilfeldig, men jeg er glad den ble stående. Sypressen ble lemlestret. Så langt opp jeg kom. Omtrent en tredjedel av stammene er fjernet.
På slaktehuset. Haven fylles med barkvister, som i tur og orden slepes til veien og sendes på gjenbruksstasjonen. Nå er alt forhåpentligvis blitt jord.
Tidlig på våren var det blitt slik. Kompost og båndhund. Det kommer bedre tider. Palmesypressen mangler frisering, men utsikten er erobret. Jeg har ikke angret på mine voldelige trehandlinger!