Gjort taket høyt og døren vid

Her er ukens Caelumversjon. Allerede innviet med vin og det som ellers skal til for underveisinnvielser. Det blir lys, luft, hav og himmel. Stort. Overraskende stort. Veldig passende for 20 misjonsstoler. Litt lite skjerming fra veien ennå, men det får jeg leve med til snekkerne ikke lenger eier forsiden. Det er trær og gjerder på planen. Ikkepartisk oppsummering: Praktfullt.

Helsen kun avgjort vært mer samarbeidsvillig, men den kunne vært mindre også, så det er vel bare og smile utenpå og banne inni. Og håpe at disse intense endringsukene snart går mot slutten. PCen har sviktet meg i dag, og dette er et forsøk på blogg fra padden. Vi er ikke venner. Jeg trykker, den adlyder ikke. Litt som å forsøke å få Delphi til å gjøre som jeg vil.

Mandag i dag, takstencontaineren står klar. Min plan er å være nær nok til å kunne ta eventuelle nødvendige fremdriftsavgjørelser, og fjern nok for hvile. Lillehuset har vært gull verd så langt.

Inne har verden et grønt skjær. Presenningsgrønt. Utenfra ser det slik ut, mens dør- og vindusåpninger mot vannet konkretiseres. 

Det var planen, iallefall. I stedet får vi en omvei siden det igjen finnes jord i stedet for bæring der det har vært dør tidligere. Snart kommer vel snekkerne tilbake også. Forutsigbart er det sjelden på en byggeplass. Og jeg kan fortsette den traurige IPad-finnefremjobben. Kanskje det kommer bilder denne gangen

Caelum, kjære Caelum

caelum n ‎(genitive caelī); second declension

1. (vault of) heaven^[1]  [quotations ▼]
2. sky^[1]  [quotations ▼]
3. atmosphere, climate, weather^[1]

Svaret på menneskers drømmer har alltid vært himmelen. På en eller annen måte. I store religioner og i verdslige små, materialistiske tilværelser. 

Jeg bygger mitt Caelum. Nå har det fått gulv. Da er det to ting:  gulv og drømmer!

Det er mange drømmer knyttet til dette bygget. Om å være ute og inne samtidig. Om å se hav og himmel, samtidig. Øst og vest, samtidig. Soloppgang og solnedgang, fra samme sted. Være ute når det regner. Glede seg til det blir varmt nok i vårsolen til å ta med kaffen og pleddet og sitte ute/inne. Kunne drøye høstkvelden enda litt lenger. Til å ha et sted å legge uteputer når det er utrygt vær, og til å sette havekurven rett innenfor døren når det blir kveld. Sammen med noen, eller alene. 

Etter mye om og men, og inspirert av Anne Moseplassens terrasse med brede bygningsmaterialer, bestemte jeg at jeg ville ha brede gulvplanker. I osp. Fra en lokal løvtresag. Det hadde selvfølgelig vært fint å ha osp alle steder rundt huset, men det holder ikke budsjettet til. Men gulvet inne i Caelum har høyeste prioritert. 

Skissen av Caelumdrømmen. Det skal bli stas når jeg kan gå inn i himmelen og oppå "himmelvelvingen".

Skyvedørene står i haven og venter.

Feilvinduer fra et gammelt sveitserhus på Furulund har fulgt meg siden Høybråtentiden, og jeg tror noen bærerhjelpere er glade for at vinduene endelig har funnet sitt bestemmelsessted. Bare én flytting til er nødvendig - fra plenen og inn på plass på Caelums sydvegg.

Så da er det bare å be. I første omgang om at snekker/tømrerne har tid til å sette opp reisverk en dag snart.

Ubehandlet osp er helt hvitt.  Ubehandlet osp blir helt grått, nesten sort, om det blir utsatt for vær og vind. Det blir spennende å se hva solen gjør med fargen. Kanskje jeg må ha noe olje eller mattlakk med UV-filter på. I første omgang blir det grønn presenning.

Det er fryktelig lyst på et sånt gulv. Og varmt. Især nå som det er mørke asfaltplater på veggen. Rene bakerovnen. Er det noen som savner sommervarme og noe pent under føttene, kan dere bare stikke innom for en oppvarming på sydsiden!

Sanguisorbafeber og mer hus

Plutselig så det ut som et rom. Hurra - en vegg har fått panel. Åpninger til dører og vinduer vekker drømmer om møbler og kjøkkeninnredning. Jeg håper beslutningen om å sette vinduene høyt oppe på veggen blir vellykket - 30 cm høyere enn dagens kjøkkenvindu.

Ny uke og nye vegger er klare for paneling av en flink sønn inne - og de flinke snekkerne (nei - tømrerne) ute. Veranda foran er i ferd med å få sine støtter. Utsikten er sjekket!  Åpent tak (nei - himling) er det fremdeles, men det er panelpakker på gulvet, så jeg øyner håp.






Høstens havenerdhappening er Staudeklubben Miøsens Hagehelg. Den gikk av stabelen i helgen, på Domkirkeodden på Hamar. Sjekk bloggen deres for informasjon og referat - og bli inspirert til å delta neste år. Jeg krysser allerede fingrene for litt større deltagelse for min del neste år. I går ble det pittelitt handling. En skarve pose og en super clematiskasse. Om jeg skal bruke det som sykdomsindikator, er jeg vel nesten ved veis ende. Jeg får heller ta det som at selvkontrollen og fornuften har tatt overhånd.

Fra flere ulike bord bortover handlegaten:

Lilium pardalinum

Dicentra cuccullaria
Frittilaria acmopetala
Oxalis enneaphylla
Arisiema tourtosum
Hemerocallis Moana Gloria May
Iris Blå&oliven
Primula florindae

Kalkunboksen inneholder spennende saker som Line har sådd:

Clematis pitheri

Clematis napaulensis
Clematis virginiana
Clematis terniflora
Clematis hirsutissima
Clematis ianthina v. Kuripoensis

Og for å gjøre oversikt fullkommen ble 

Astrantia maxima
Ranunculus acontifolius

også med hjem. Hvite dupper fra Elisabeth (tusen takk) og den store stjerneskjermen fra en nydelig have litt nord for Hamar som vi var så heldige å få se på lørdag kveld. Det ble tatt masse bilder, og jeg håper jeg får bruke noen av dem til et eget innlegg. 

Noe helt annet: En hvit Sanguisorba i haven. Uten navn. Den er mye tidligere enn de øvrige, og var avblomstret allerede for flere uker siden. Jeg oppdaget at den hadde startet på ny runde, og fikk klippet den ned i full fart. Hvit, halvmetern høy, relativt store blader, alle stilker fra basis. Og den blir omfangsrik - en drøy meter i diameter.

Det kan være S. canadensis (var. stipulata), men jeg husker ingenting, finner ingen lapp, og ser ikke noe om blomstringstid og gjenblomstring for canadensisen. Alle innspill er særs velkomne!



Denne uken kan det hende at utsikten ryker. At presenninger overtar og det bare blir glugger for å sjekke været. På den gode siden, kan det hende at det blir ny bæring på østveggen. Kranbil og almen underholdning. Og kanskje vil takstein falle til jorden? Og kjøkkeninnredning svømme inn i huset?  Elektriker? Rørlegger?

Sånn kan man drømme en våt formiddag i huset nederst i haven. Fortsettelse følger.

August - en sommermåned til!

Forrige uke. Noen hadde ferie, andre hadde søkt tilflukt i sengen. Atter andre var bare litt nedkjørt og så andre veier enn verktøykasser og materialstabler. Rolig uke på byggeplassen, med andre ord.

Men mandag morgen var det plutselig full fart. Bare én snekker riktignok, men hoppende opplagt forserte han etasjene i stillaset utenom trappene. Smilende. Noen har hatt utbytte av ferie! Vips var nordveggen ferdig med kledning og den nydeligste tilpasning til strøminntaket.




Flere innfødte assistenter i aksjon- som i dag med noe de(vi) ikke kan - mur. Lokal innsikt i hvordan bygge pyramider - spett og enkle fysiske lover i praksis. Moro.













Og resultatet? Fantastisk! Forbedret utsikt. Her skal det bli trapp på forsiden, så det blir ingen ny kant. Plutselig er plattingen en del av stueutsikten. Planer som blir realisert - og viser seg lure - er gull for en trett tirsdagsmorgensjel.

For det er ikke lenge den paradisiske tilstanden varer. Klokken syv pling er på på'n igjen. Banking resulterer i ny utsiktsreduksjon - hammer og slegge måtte til for å få byggverket på plass.
Stillas er løftefullt. Snart oppløft?

Eg er berre
ei sleggje.
Eg stend der no.
Eg lyt berre til
når det røyner på.

Helten Hauge 1966 (Dropar i austavind)