Velkommen stol

Med en helt ny vinterhave på beddingen, går planene litt i utakt med bygging og sommerferier. Men drømmene sover aldri og på årets konsertutflukt til Ellen i Kristiansand, dukket en stolstabel opp bakerst på et hagesenter.

Med Ellens hjelp ble stolene plutselig oppgradert fra "snart tilintetgjort av regnet" til "salgbar vare".  Jeg er litt dårlig på å spørre om sånne statusoverganger. Noen ganger.

Inne i den lille, store bilen var det plass til 10 stoler.  Og en lykkelig stoleiende passasjer.

Men mye vil ha mer. En lei sannhet i en konsumdrevet samtid. Og vips var vi på tur med en litt større bil, og returnerte med enda 10 stoler.

Nå vil det bli sitteplass til mange. 20 stoler som har vært i misjonens tjeneste i en årrekke. Stablbare til tusen - iallefall 10 og 10.

Beholde som de er, male, beise, fargeleke - nå står mulighetene og spørsmålene i kø!



Lilla ben - sort og gult stripet sete -til ære for humlene? Sorte, med grå seter - i tiden? Alleslagsfarger - som glad protest mot verdens ondskap?  Som de er - for en velsignet fremtid?
Andre forslag?

WiP

 Work in progress.

Det går fremover.

Selv om det virker som om det går feil vei når rommet blir stadig mer ubrukelig.

Å male rom med bokhyller burde hatt pakningsvedlegg med mange advarsler.
Det er nå bevist at det er ingen grense for hvor mye 5 høyder bokhylle kan inneholde. Alle søppelkassene er fylt opp og likevel er det plenty igjen. Jeg tror ikke jeg skal ønske meg mange bøker til jul. Omtrent to, er innenfor det mulige.

Støvfjerning foretatt, men det er for fristende å sette seg ned å lese bare litt.  Må jo sjekke om det er noe å ta vare på...

Min nyeste bok er et kupp. Liten, og bare 5 mm tykk. Den krever nesten ingenting i hyllen. Og den er bare koblet til hyggelige ting. Innkjøpt på Litteraturhuset forrige uke, etter en usedvanlig lærerik omvisning på Høstutstillingen sammen med 20 kolleger. Proseccoen var god også, for ikke å snakke om fasanen. Men boken er altså et funn. Den heter Hver morgen kryper jeg opp fra havet, og skrevet av Frøydis Sollid Simonsen. Jeg tror hun må ha spionert!

Nesten som dikt er de korte tekstene i boken. Jeg plasserer boken sammen med diktene i hyllen. Selv om det er trangt der.


"Et hint ligger i de magnetiske polene - med hundre års mellomrom bytter de plass, nord blir til sør og omvendt. Striper etter den magnetiske reverseringen ligger i steinen langs havbunnen og markerer bevegelsene fra den ene til den andre siden. Ting skifter. Ting bytter side. Ting går ikke som vi håpet."

En ting som ikke ble akkurat som jeg håpet, er den islandske glasskunsten som endelig er kommet opp på veggen. Det var rett og slett ikke lenger mulig å frigjøre en hel hylle til at den kunne ligge på vent lenger. Håndbåret hjem fra Reykjavik. Læring I: Det er en grunn til at gallerier ikke bruker telys som kunstbelysning! Læring II: Den første trelisten man finner, er ikke nødvendigvis den beste, selv om man kan innbille seg at man vil ha et tøft, røft og tilfeldig inntrykk. Dette får bli tilfeldig på et annet forsøk. Tilgjort tilfeldig, som Hollywooddamens hår.  Vi kommer sterkere igjen ved neste forsøk!

Oppdatering Lillehuset

Sommeren restaureringsprosjekt er kommet så langt jeg kunne håpe. Alt som blir gjort utover nå, er ren bonus. Huset har tak og vegger, vinduer og dører som kan åpnes, gulv og "trappeveranda" utenfor. Grunnflaten er som før, 5,5 m2. Det er jo ikke rare dansegulvet, men størrelsen var ikke til diskusjon. Det er restaureringens svøpe! Høyden derimot, den er diskutert! Så i kubikk er huset blitt mye større. Det er nesten utrolig hva en halv effektiv meter nedgraving har å si. Dagseng, bord og stoler. Hylle på veggen. Det er planlagt mer hyller rundt på veggene.

Sommerutsikt. Firemastet cruisebåt som kommer forbi på innsiden av Bastøy fra tid til annen.


Dette er nok min form for haveplanlegging: Jeg har en utsikt jeg ikke er fornøyd med, og går og grubler på hva som kan være spennende å se på - hva som er bra som det er, hva som må fremheves eller skjules.
At pilehekken måtte bort ble klart allerede i fjor - den tok utsikten fra drivhuset. Den tok også utsikt fra Lillehuset.
Det gjorde også villvoks på stranden. Uten skikkelig redskap vokser Rosa rugosaene uhemmet, men nå er det slutt.  jevnet med jorden - for en stund.

Kanskje jeg får overskudd til å dra litt i noen røtter- kanskje jeg bare må bli flinkere til å kutte hvert år. Akkurat nå er det iallefall under kontroll. Et hengerlass til i retnings Skoppum Gjenbruksstasjon, så blir det pent også.













Den treleddede døren mot haven, og nord, gjør at det blir veldig utehavestemning inne når den er åpen. Og det vil den nok være mye av sommeren. Men det blir rått nede ved vannet, så det er fint å kunne lukke når høsten, eller kvelden, kommer. Da blir det en kjedelig vegg, og jeg eksperimenterer med en fakedør med ekte vindu. Feinsagen er veldig klar, jeg kjenner at jeg ikke er helt enig med meg selv.


Kveldens prosjekt. Dråpeskifer som er hentet i Drammen i fjor sommer. Stabler og stabler.  Jeg vet at jeg må ta det ned og starte fra bunnen av igjen, men her trengs trening, så det er bare å stable videre. Morsomt med noe helt nytt - noe jeg aldri har forsøkt før. Men drømt om, selvfølgelig. Og googlet slate art så øyet har vært stort og vått. Mange ganger. Dobbelt så høy, kanskje? Det hadde vært no'!

By

Heller lykkelig enn ordinær

Noen valg i livet er enklere enn andre. For eksempel når man står klar med kortet og skal betale en bilreparasjon og øynene faller på den lekreste ryddesagen jeg noensinne har sett. Da kan det ene tallet være like bra som det andre, jeg merker knapt forskjell der og da mens jeg lett taster koden. "Har du bensin?" Jada, jeg fylte da bilen opp i morges, merkelig spørsmål fra den fyren...  Å nei, til Killer'n!  NEI, jeg må ha en kanne. Tusen takk. "Den ligger i bilen", sa mannen, og jeg kjente en forsmak på lykken langt nede i maven. Kombibutikk for bilreparasjoner og lekesaker er undervurdert!

Why stay ordinary, står det på esken. Selv om det bare er en omskrivning for Fordi du fortjener det, Just do it og andre Specialiseringer, skaper den smil og gode følelser. For vi kjenner'n. Iallefall kjente vi broren, eller var det onkelen. Mange års tro tjeneste ble avsluttet for etpar år siden. Vi har somlet med å skaffe ny. Vi trodde til og med at det var like greit å skaffe en fra Julafamilien. Det var ikke det!

Nå skal stranden til pers før leken bringes til sitt nye hjem på Krokskogen, der den skal gjøre sauer og ungdyrs jobb i jordekanter og langs veier og stier.

Velkommen hjem til Lykkeland, Killer'n (2).

Hydrangaveggen har hatt gode tider. Først en mild vinter, og deretter en varm sommer. Der alt annet kneler i varmen, løfter Hydrangea, særlig panicultatene, seg til nye høyder.  Både fysisk og psykisk. Toogenhalvmeter høye, masse blomster og flotte farger. Pinky Winky og Grandiflora i ledelsen, men sargentianaene er med i koret. Og en serrata jeg ikke finner navnet på. Rød.

Og som om dette ikke var nok. Lillehuset er tatt i bruk. Som tilfluksrom i regn, til rom- og vindrikking, frokostkaffe. Og mer planlegging. En ny vinkel åpner seg ut døren. Hva skal det bli der? Ikke noen tilfeldige rosebusker som ikke engang remonterer, iallefall! Havebøkene siger langsomt ned i Lillehusets ene store hylle.



Nå er det tid for toget til Kirkeristens årlige Kunsthåndverksmesse. Med planlagt lunsj. Jeg er skikkelig ovenpå, og gleder meg til hele denne dagen. Jeg håper jeg finner et helt nytt slags glass til samlingen.

PS: I bilen lå en gressklinge og ekstra bremsesko også. De er ikke helt ordinære på det bilverkstedet :-)


Why stay ordinary!

Hagemessekupp

Ikke alle hagemessekupp får blomster. Noen får ikke engang blader. To store keramikkfat var det beste som ble med hjem fra Dokka i år. Et stort på egne ben, et mindre som er podet på det gamle servantstativet borti kroken ved drivhuset.

Begge fatene er laget av kunsthåndverkeren Kari Oline Øverseth. Bena til det store fatet er laget av Herr Øverseth. Fine de også - men det var fatene jeg falt pladask for. Denne gangen. Det ble med noen planter også, ikke så mange, og de er plassert på Death Row, som er gjeninnført her i år. Synd, men sant. Planen er å avvikle tiltaket, men det er usikkert hvor mange som må bøte med livet før den beslutningen lar seg gjennomføre. Alle som vet noe om fengselskøer, vet hvor vanskelig det er  å komme ajour!

Den lille prikken midt på bildet, er barn og ekstrabarn som er på vei på noen dagers båttur til Koster. Jeg satt igjen i haven. Alene. Og fornøyd. Det er en fantastisk sommer. Det eneste som mangler er regn.

Krukkeblomstvår på verandaen

Da er de ferdig herdede, plantene fra forrige ukes tur til Økern med Anne på Moseplassen. Nærutsikten ble plutselig MYE bedre - de samme pottene har stått der med visne stemødre siden sneen gikk. Økeninnkjøpene er utvidet med noen hvite Helleborus fra drivhusåpningen på E.K. 

. 

Jeg nyter synet inne fra plassen min ved stuebordet, og står klar med agrylduk om det meldes kuldegrader.

Kveld i januar

Det er fyr i peisen.
Varmt i stuen.
Lange ullpledd.
Lyslykter.
Stearinlys.

Og bøker. Den ene etter den andre.
Eller to på en gang!
Hvilken lykke


Litt for varmt for pleddet.
Går det snart ut i ovnen?

Ny bjerkekubbe.
Pledd.

En kaffe?







Lese litt til.

Hvite julepyntblomster
Hvite januarpyntblomster
Nye hvite blomster sammen med de gamle.

Mer lys






Mer kaffelatte






Det er godt å være inne i varmen
i sin egen stue

Bokvideverdigheter - og inspirasjon

Den var jo så fin, God Jul-boken jeg fikk låne av Anne på Moseplassen (tusen takk for lånet!). Jeg bestilte den på Haugen bok og den kom i posten på mandag. Dessverre hadde de pakket feil bøker, så boken rakk likevel ikke fram til planlegging av juleverkstedet i år. Men inspirasjonen fra låneboken er her fremdeles. Og jeg gleder meg fortsatt til å hente den, pakke den opp og leke en liten julaften. Sjelden jeg blir så opphengt i inspirasjonsbøker, gitt!

Halmstjerner har jeg stor sans for. May og Heidi har i God Jul-boken laget halmkransmodellen i bjerk.  Disse stjernene er opplagte juleting selv om jeg aldri har sett dem før. Det er rett og slett genialt! 

Siden bjerkekvistilgangen ikke er så god her i Vestfold, fikk jeg et digert fange av Mari Annes hengebjerkkvister (tusen takk for kvistene!), restene fra et flott Kranseverksted hos Lin (tusen takk for meg!). Jeg håper stadig at hun legger ut bilder av alle de flotte kransene som ble laget der.... Jeg har laget ganske mange stjerner. I enkel og dobbel bjerkekvist. Store og små. Lettlagde er de, og mange kan sikkert allerede lage dem siden halmkranser både er vanlige å lage og greie som modeller direkte. Nå som idéen om bjerkevarianten er her. Det blir nok flere her i huset, kanskje mange nok til å gi bort. Nå er det ikke flere kvister med rakler igjen her. De forsvant i Allergikransen.

På bloggen Grønn Galskap lager Ivar Hjeltvik portretter av havefolk og havene deres.  Her finner du Strandhuset sammen med mange spennende norske haver du kanskje ikke har oppdaget ennå. Ta en titt! 

Allergikransen

Jeg er en bjerkeallergiker. Tåler ikke or heller. Eller "ørdder". Å lage krans av bjerke- og orerakler er den ultimate seier! Det tok sin tid, men i ettermiddag var kransen klar. Litt sent for fotolys, og jeg ble overrasket over hvor forskjellige effekter jeg fikk på de tre stedene jeg forsøkte å ta bilder.





Øverst ute i lav "kveldssol" på verandaen.
I midten ved svillene på terrassen.
Og nederst inne.
Bildene er tatt i løpet av en halvtime.

Jeg har ikke sett så nøye på orerakler før, har vært mest opptatt av de søte, små konglene. Raklene er store og lilla. En ny favoritt!

Himmelbrann

Allerede før jeg sto opp i dag, var himmelen i brann. Et gult lys strømmet inn vinduet, vekket hunden, som vekket meg.



Jeg rakk frokost i det gule soloppgangslyset.






Dagen ble ikke like stille som de foregående. Noen dager på jobb krever i praksis like mange stilledager etterpå. Men i dag! Jeg har fått ryddet i haven, mange av tingene som jeg hadde glemt og utsatt. Den store krukken er tømt og snudd. Metallplatene er stablet. Med finvær og varmegrader i morgen er det håp om å komme helt ajour før det blir vinter på alvor. Om det blir vinter på alvor, da. Gunneraen er iallefall pakket inn.


Ettermiddagen kommer fort. Altfor tidlig. Det er noen uker igjen til Solsnu, men det nærmer seg med stormskritt. En liten ettermiddagsstund var det tivolifarger. Knallorange. Mørk blått. Glitter.

Jeg fant kamera gikk ut.  Etter noen bilder merket jeg at det hadde gått litt fort: ute i sokkelesten. Det er ikke mange minuttene man har på seg når kveldshimmelen lager tivolifarger mot øst og syd. Jeg har glemt værre ting, og det var helt uaktuelt å gå inn igjen. Kom over en god huskelapp her om dagen. Den skal jeg adoptere. Det var bare én post, og der sto det:
Ikke glem noe!

Besøk fra nabohuset, i samme ærend, med kamera OG sko, såvidt jeg så, valgte noen andre kameravinkler og forsvant opp i det røde huset igjen. Hyggelig med besøk :-)

Fargene blir dusere - og snart er de helt borte. Pakket inn i sort vinterettermiddag. I morgen er det meldt mange varmegrader og strålende sol. Jeg håper på en solveggdag. Men først er det middag og kanskje litt tid til å ferdigstille "Allergikransen". Og bjerkestjernene fra den fine juleboken.  Og de store pinnestjernene. Kanskje i morgen er mer realistisk!

Bli med på den lille sokkelestfotorunden:

Inspirerende bok om jul. Eller om vinter.

Det er ikke min sterkeste side, dette med pynting.

Når energien er begrenset, og Finn-avhengighet og det generelle samlegenet er velutviklet, blir det endel lagerbehov rett ved bilen. Det er ofte det samme stedet som skulle vært vinterpyntet. Og så blir det fullt av rot i stedet. Innimellom forsøker jeg å rydde i rotet. Men det er sjelden varig.
Nå er det noen kranser på trappene, så noe kan bli fint.

I går fikk jeg låne en bok. Om jul, står det på den. Men den er ikke egentlig om jul. Den er om å ha det fint. Inni seg. Det er jo det som teller. Men også utenpå og utenfor. Se på pene ting, bli inspirert til å pynte litt. Og den er noe så sjeldent som en utfordrende pyntebok! Jeg tror det er den første i sitt slag!

Gamle ideer i nye former. Opplegg til selvtenking. Virkelig en lærebok i å la seg inspirere til å tenke nye tanker. Ok, ok, det ble mange gjentagelser. Men jeg er litt opphauset!  Den er fryktelig fin, boken. Det er ikke prikker nok på terningene jeg har! Og bildene er til å drømme seg bort i. Fotografer er fine saker! Synd at den må leveres tilbake imorgen. Jeg må nok en tur i en nettbokhandel og skaffe min egen!

AdLibris: 340.-
Gyldendal: 389.-
Den er nok på mitt lokale bibliotek - kanskje på ditt også.

Jeg har tatt meg den frihet å ta bilde av et bilde i boken. Bilde av en stor julestjerne. Jeg hoppet i stolen da jeg så det. Er det ikke FIIINT?

Kjipt at det er mørkt og kaldt ute nå. For jeg har en liten stabel med laaange hasselgrener. De er kanskje 3 meter lange. I morgen skal de bli julestjerne. Det er iallefall planen.

Bare rør

For noen uker siden kom jeg over en annonse på Finn. Gamle vannrør skulle gis bort. Kult, tenkte jeg, det må man vel kunne finne en anvendelse for. Tilbakemeldingen kom veldig fort - rørene var allerede gitt bort. Og jeg trakk et lettelsens sukk.

Men verden går som kjent ikke alltid rett frem. Mannen som skulle lage lampeføtter gikk hen og ble syk, skuret rørene lå i skulle tømmes, og jeg fikk en ny sjanse. Tusen takk til damen som tålmodig har sendt og svart på meldinger. Og i dag er de hentet. Enda flere tusen takker til gutta med tømmerhaker - de slang åtte rør på hengeren en i fei - og jeg plukket noen smådeler i tillegg. Og kjørte glad hjemover med skranglelasten min.

Fasinerende saker. Har de ligget nedgravd i årevis og ser så fine ut? Har de kanskje ligget inni større rør? Eller er det reserverørene? De har strammere i metall. Jeg tok med meg de med minst stæsj på.  Noen hadde strammere over hele, flere ulike typer. Men det er ikke vannverk jeg skal starte, så jeg får holde meg i skinnet. Eller iallefall bare litt utenfor....

Litt ulike lengder, opp til ca 4 meter. 

Litt ulike dimensjoner også, mest ca 12 cm innvendig mål.

Og planen?  Tja, eeeh, plan og plan... 

Jeg tenkte at jeg kunne ha noen i skogen min - som et slags dusjanlegg. Primært for plantene. Det er jo allerede et klatrestativopplegg inni der. Du kan se det når du sitter på plassen min inni drivhuset og ser ut - over spiseplassen under plommetreet og opp i skogen. Og kanskje du klarer å forestille deg rørene og vannet som sildrer en varm sommerdag?

Du ser stativet fra verandaen også - selv om det ikke er det som egentlig er i fokus på dette bildet. Her utvides skogen for harde livet - det kom plutselig rundt 30 helt nye trær. Vordende trær. Men de må jo ha plass før de er store også. Planen er å legge noen av vannrørene oppå stativet. Bore en passende mengde hull, og koble til vannslangen. Eller en dampumpe. Eller no. Iallefall sånn at jeg kan slå på litt hyggelig regnvær i skogen. Når det er tørt, eller når det er hyggelig med litt kontrollert regn utenfor stiene.

Om alle hullene bores jevnt og pent på linje, vil det kunne bli en slags vanngardin. Hull på lykke og fromme kan bli mer regn-ish. 

Vannbildet er fra den forrige haven min, og er sannsynligvis tatt av Camilla, siden jeg på den tiden knapt hadde noe kamera som ville kunnet tatt sånne bilder.

Men jeg er opplagt åpen for forslag.  Tilleggsforslag, det er jo mange rør.

Noen er allerede kommet:

Blomsterpotter

Blomsterpotter til mynte  (som er kjent for godt utviklet rotsystem)

Planteskole

Levegg

Vanningsanlegg i hele haven

Dusj - i dammen

Paraplystativ

Bordben

Gelenderstøtter

Plantestøtter - for veldig store planter. Trær, nærmest.

I første omgang må jeg få dem av hengeren. De gutta som lastet opp, er langt borte nå. Og det er mørkt. Og en kuldegrad. Og veldig godt og varmt her inne ved ved-ovnen. 

Aprillykke

Vi holder på
Våren og jeg

Mest jeg, har jeg følelsen av innimellom
Men når jeg ser utover, ser jeg at h*n arbeider, h*n også

Isen over gresset presses bakover
Blir myk og - vekk
Dammene tømmes plutselig
Et godt tegn

Vårtegn

Bak den lave verandamuren
Her er våren kommet lenger
Potter og jord
Vårplanter
Dopet av natriumlys

En hemmelig verden
Lilla, gule, oransje
Grønne
Irrgrønne

Til natten er første natt de skal være ute alene
De tåler litt mer enn man tror

Jeg tåler også mer, om våren