Pilehekk

Behovet var skjerming av et rosebed fra pålandsvinden og litt innsynsskjerming mot nedre del av haven.  Det skulle ikke være tett. Vindskjerming er mest effektivt med 40-60% flatedekning, og det er jo viktig å kunne se utsikten også.
Planen var et flettegjerde av levende pil.
Med på flyttelasset til Strandhuset var en rød bøtte med pilevidjer, høstet bak uthuset ved gamlehuset. De begynte å få både røtter og blader og det var på tide å få dem i jorden. 
Torven ble fjernet og det ble stukket hull til vidjene med en bit av et armeringsjern. Flaks at det alltid finnes en rest av noe man kan bruke - nok en bekreftelse på at kasting ikke alltid er av det gode….  De største og tykkeste vidjene ble satt ned i endene og resten av vidjene ble stukket på skrå ned i bakken. Den ene veien og den andre. De ble flettet sammen etter alle kunstens regler – og alle, ALLE, kryssene ble nøye vurdert med en spesiallaget vinkelmåler og festet med roseoppbindingsstripsene som var tilgjengelig.


Endene ble forsterket og bardunert, og gjerdet ble støttet opp litt her og der. Det blåser nemlig. Nesten hele tiden! Svetteslange har den fått ved føttene, det er viktig å holde den våt til den har slått skikkelig rot.
Nå trenger den bare tid, og etterhvert en skikkelig sekatør for å kunne holde rutene åpne når pilens mangesmå sideskudd truer. Et udmerket påskudd til å skaffe en Felco.  Lurer på om Gro har dem i hagen sin nå? Det kunne i grunnen passe med en Ørjetur. Og en tur til det for meg helt ukjente gartneriet ved Moss som Linda skrev at hadde Verbena bonariensis. En fergetur, ja. Må bli snart…