Årets siste Finn-raid

Av mange grunner har jeg ikke gått amok med saker og ting siste halvåret. Mange gode grunner. Men i går ble jeg minnet på gamle synder, og tok en aldri så liten titt. Det første jeg så var bildet av en trist, liten benk som sto nesten helt alene i et kaldt, gammelt uthus. Stakkars. Jeg, og ikke minst Delphi, har medlidenhet med de som er litt dårligere stilt, og plutselig satt vi i bilen.

Den var litt mindre enn jeg forventet, benken, men noen mente at den var helt passe for lett hundeavslapning. Linselushunden er i sitt ess! Stoppen er fryktelig og krever total utskifting. Gullornamenter er kanskje heller ikke midt i blinken for meg, men den har Poootensiale. Helt sikkert!








Benken var ikke alene i det kalde og utrivelige uthuset på Hurum. Det var flere “skatter” som gråt sårt på årets nest siste dag.

	To taburetter.  Det blir det aldri for mange av, så selv om de ikke er av de årnlig gode og gamle, er de gamle nok.
	Da jeg var hos MariO rett før jul, viste hun meg en flott, gammel havestol hun hadde funnet. Og i det gamle uthuset sto det tre! Med min nyervervede kunnskap var jeg ikke sen om å spørre om jeg kunne ta dem med. De er sannsynligvis begge varianter av Hermann Munthe-Kaas' stoler laget av Christiania Jernsengfabrik. Noen mangler har de, men ikke mer enn at det er en smal sak å fikse dem. De er bare helt perfekte til hammocken og Margerittbordet!
	Kunnskap er viktig. Ingrid har et blikk for detaljer, og gjorde meg oppmerksom på denne vannsprederen på bildet på Finn. Mannen var glad til for alt han slapp å kaste – og jeg ble den lykkelig eier av saken. Kanskje den virker også?
Rosinen i pølsen er dette lille skapet.
	En barnevariant av et skatoll – 120 cm høyt. Et skrape-prosjekt av dimensjoner, men skikkelige materialer gjør det morsomt. Håper jeg. Større bilder om du klikker på dem! Delphi var ikke til å flytte – heretter skal jeg bytte ut godbiter med kamera når jeg trener innkalling.  Det der har hun iallefall ikke lært av meg!

Så går det ubønnhørlig mot kveld. Nyttårskveld. 2010 har jeg ikke lyst til å lage noen detaljert oppsummering av – det er for langt mellom hva jeg forventet på disse tider i fjor og hva jeg har sett at skjedde i løpet av året. Ikke noe Annus Horribilis – men stille og fredelig har det ikke vært. Strandhus og flytting og mennesker som har kommet til og mennesker som er blitt borte. Og som den naive optimisten jeg merkelig nok fortsetter å være: 2011 har jeg gode forhåpninger til.  Da skal vi få det fint – ikke sant?

Årets aller siste soloppgang over sydspissen av Bastøy

Planlegging igjen

Soloppgang. De aller mørkeste dagene er over, dagene da solen kommer fra Fredrikstad og ikke fra Moss.  Og bare skal til Slagentangen og ikke helt til Hvittingfoss før den forvinner.

Det er ikke så kaldt i dag. En liten pause i sprengkulden. Minus fire føles som plussgrader.  Global oppvarming, lokal nedkjøling. Rent egoistisk, kort- og trangsynt er det helt fint – skifylket Vestfold ønskes velkommen med utbredte armer!



Ny runde med fasadetegninger. Mot fjorden og mot haven i dag.





Oppløftet mot vest er ikke lenger aktuelt. Det er grenser for hva man skal ofre av utseende og arbeid for en halvtimes ekstra sol.  Men her mot utsikten er det helt nødvendig. Det gir fantastisk morgensol på tre soverom i 2. etasje. Jeg lurer på balkong foran vinduene oppe, men er foreløpig kommet til at det tar unødvendig mye lys fra stuen. Mange naboer her har store 2. etasjeverandaer – de blir ikke mye brukt.

Jeg har droppet det ene av tre vinduer på sydveggen. I selvforsvar. Jeg må jo ha noen veggflater til bilder, og det er vel grenser for hvor mye glass man trenger. ….eller….
Som tidligere – kommentarer og diskusjoner om løsninger er veldig velkomment!

 Tillegg:

Tak-forslag. Dette vil dekke behovene for utsikt, direkte utgang til området under tak og vindskjerming, men solen forsvinner midt på dagen. Ett eller to soverom kan få direkteutgang til veranda i 2. etasje.

 Eller tre - og med mer veranda vil det bli mulighet for sol lenger.

Nå starter havesesong 2011

Egentlig er det byggeplaner som står i sentrum for 2011. Men jeg må jo så litt. Det er en godt innarbeidet juletradisjon å starte med frøene på disse tider!  Selv om mange juletradisjoner brytes i år, skal denne holdes i hevd – mot alle odds!

Planen er fioler og stemor, og endel sommerblomster. Det ble veldig vellykket med cosmos og verbena bonariensis i sommer. Selv om jeg har tatt inn og forsøker å overvintre bonariensisene jeg kjøpte på Vegge i våres, er det nok tryggest å så også. Men så er det alle de tingene som bare følger med på lasset!  All erfaring tilsier at det godt kan bli det som er mest vellykket.

Er det noen som har funnet spennende ministemor? Jeg vil gjerne ha tips!


Her om dagen kom en etterlengtet pose fra T&M. Det tok 5 uker fra bestilling til levering – det er altfor mye. Jeg bør huske å unngå dem fremover!

Aquilegia x hybrida Royal Purple

Cerinthe minor aurea Bouquet Gold

Nemesia strumosa KLM

Papaver peoniflorum Candy Floss

Papaver somniferum Tallulah Belle Blush

Lobelia speciosa Fan series Mixed

Nicotiane mutabilis Mashmellows

Viola hybrida Sorbet Yesterday Today & Tomorrow

Viola x wittrockiana Sugared Almonds

Cosmos bipinnatus Double Click Trio

Nasturtium Duo

En bestilling til Plant World Seeds gikk nettopp – jeg har lånt bildene fra bestillingsbekreftelsen:

GLORIOSA ROTHSCHILDIANA Snodig klatreplante – det blir det aldri for mange av
VIOLA 'BOWLES' BLACK' Innenfor opprinnelig plan!
VIOLA 'FUJI DAWN' Innenfor opprinnelig plan!
VIOLA KOREANA Innenfor opprinnelig plan! Fantastiske blader!
VIOLA SELKIRKII Innenfor opprinnelig plan!
GERANIUM SHARON Én geranium må jeg jo så. Denne er pen, pen og brukbar.  Og pen!
UNCINIA EGMONTIANA Gress får man aldri nok av. Denne kan jeg sikkert gi bort om den spirer!
VERBENA BONARIENSIS Et must!

Planlegging II

Mer husplanlegging. Mange fine innspill i går, både i bloggen og ellers. Det er verdifullt med andres øyne på forslagene. Dere ser ting jeg er blitt blind for, og har andre innfallsvinkler til dilemmaer jeg strever med. For det er ingen tvil – det er dilemmaene som gjør planleggingen både morsom og frustrerende. Tusen takk :-)

Den fantastiske utsikten og kontakten mellom ute og inne styrer planleggingen av rehabiliteringen av Strandhuset. De begrensede økonomiske rammene legger selvfølgelige føringer. Innenfor disse rammene gjelder følgende:

• Ikke mer bo-areal enn helt nødvendig
• Ikke forandre noe for forandringens skyld
• Vinduer mot sol og utsikt
• God isolasjon og vedfyring

Jeg ville gjerne hatt huset nede på bakken, men siden det nå engang er høy grunnmur er det noe jeg bare må leve med. Men høydeforskjellen kan viskes litt ut med bruk av terrasser, litt masseflytting og tilpasset vegetasjon i haven. Kanten av terrassen her på sydsiden av huset skal trolig bli en bakke, for eksempel. Og et tre som får blader sent på våren skal stå foran kjøkkenvinduene og skjerme vinduene for den varmeste sommersolen. Hvilket tre får egentlig blader sent, tro? Cercidiphyllum japonicum, kanskje? Eller en Fraxinus excelsior Allgold som ble med fra Høybråten. Podet - så den ikke setter rotskudd.

Sydfasaden – i dag t.v.  og et forslag til nytt til høyre. Kjøkkenvinduer og utgangsdør til terrassen som er forlenget i hele husets lengde. Veggen i vest er tenkt til å gi le for vind og innsyn fra veien. men som Trine skrev i kommentar til forrige innlegg – den sperrer fjordutsikten fra terrassen i vest. Et av de mange dilemmaene :-( Vinduet helt til høyre vil i bredere utsikt fra spisebordet, men ødeleer hele veggen både inne og ute. Siden jeg er plaget av den nye hovedregelen om max 20% av oppvarmet areal kan være vinduer/døråpninger - må jeg kanskje droppe det.

Sydsiden av huset med opplett på begge sider. Vet ikke om jeg synes det ble brukbart. Kanksje det er nok å fremheve vindski/vannbord veldig – kanskje mistet det lille huset seg selv?

Denne anden sto i sneen bortpå stranden her om dagen. Helt stille. Selv med Delphi bare på en meters avstand, rørte den seg ikke. Jeg lurte på om den hadde frosset fast, men noen minutter etter var den helt vekk. Så frost var det ikke! Til den er identifisert, går den under navnet "kalkunen".

Tillegg:

Jeg har spurt på Fugleforum.no hva dette er for en sak - og der var det hyggelige og kunnskapsrikte folk som svarte pronto!  Dette er en moskusandhunn. Forvillet tamfulg - eller en tam en på et lite vintereventyr, ikke vet jeg. Men jeg har ikke sett den siden, så den var tydeligvis bare på julebesøk.

 

Planleggingstid

En haveblogg om vinteren. Særlig i disse siste kalde høst/vinterukene. Ganske kjipt, egentlig. Havemessig. Ikke mye å glede seg over ute i haven nå. De få timene det er dagslys, er alt hvitt, blått og råttent. Den råtningen er jo ikke så dum i det lange løp, men når jeg lengter etter bugnende klatreplanter, lysegrønne spirer og knopper som folder seg ut i kaskader av farger – da er hvitt, blått og råttent temmelig kjipt.

NOEN nevner i dag på Facebook at det er HÅP i sikte. Det kan være en trøst.

Lørdag hadde vi en flott tur på Rørestrand. Vi hadde stedet helt for oss selv i solen og guttungens første forsøk med manuelt, dyrisk skitrekk ble en suksess! Unger og bikkjer er ofte dét – bare de får anledning til å bli kjent med hverandre. Jeg lurer på om jeg skal ha som ambisjon å få det til oftere. Denne guttungen kommer iallefall til å bli med på tur igjen; uredd og entusiastisk som han er! 

 

Mens jeg venter på våren, sommeren og iallfall det grønne, bor jeg i Strandhuset og kan ikke unngå å drive research for rehabilitering av huset. Det trekker alle steder, men mest i veggene. Rett gjennom. Jeg savner muligheten til å se veien. Det er en merkelig fordeling av vinduer – det er for mange mot nord!

Status og “før sommeren”-bilde av Strandhusets vestfasade. Mot veien, og mot kveldssolen. Helt stengt!

Jeg leker med 3D-tegning. Sketch-up, et lite gratisprogram fra Google. Uten skikkelige tegniner av huset blir det en møysommelig måle,tegne, måle og justere-jobb. Men det oppleves nyttig, iallefall i den forstand at endel idéer som virket fine, slett ikke var det i dokumentert tilstand. Fakta er ofte oppklarende. Derfor stemmer jeg på bloggen Unfiltred Perception i Tordenbloggens årlige bloggkåring. Denne Unfiltred Perception-bloggen snublet jeg over ganske nylig, og jeg har med stor entusiasme funnet det ene lesbare innlegget etter det andre. En slags elektronisk sekretær – han finner ut av ting jeg ikke orker å gå etter i sømmene selv.

Tilbake til planleggingen. Buskaset er fjernet på”etter sommeren” –bildet. Også det koselige, overgrodde eføykaoset rundt inngangsdøren. Det var desverre nødvendig, siden det grodde inn gjennom panelen og opp under taket. Thujaen kan jeg ikke få sagt mange nok ganger at jeg ikke savner.

Forslaget til ny fasade har både en ny dør og et nytt vindu. Og en overbygget terrasse utenfor. Drømmen hadde vært en liten veranda i annen etasje også – men den ble borte etter et økonomisk overslag. Og kanskje terrassen skulle vært innglasset helt for å ta bedre vare på varmen? Jeg grubler videre. Innspill er alltid velkomne.

Kanskje jeg aldri kommer til å sitte på den siden – tett oppi veien og uten kontakt med fjorden? Eller blir det en drømmekrok når det blåser og de nydelige kveldshimlene brer seg ut over øvre Steinsnes og Tveiten?  Hmmmmm……..

Tillegg - hurtigskisse - dersom det skulle dukke opp en pengesten: (det er jo så mye stjerneskudd i dag)

Vinterkulden knager og brager

Det er kaldt. Blått. Iskaldt månelys legger seg over haven om kvelden. Det frister ikke å gå ut. Det er stearinlystid i Strandhuset.  Og snart islykter, håper jeg. Prosjekt 1 står og skjemmer ut verandaen i blå og grønne bøtter. Prosjekt 2 kom i posten fra I Gros hage i går. Den ble fluksens fyllt med vann og avblomstrede tulipaner og satt ut til de andre stygge tingene på verandaen. Om min harde herre ME tillater det, blir det islykter i kveld eller i morgen. Eller en annen dag.

vinterkulden knager og brager flår skyerne fra hinanden sender kaskader af snefnug ud over det allerede hvide land aftenen vælter ind over mig stjæler de sidste lyse timer tvinger mig til at gå i hi overveje mit næste træk brændeovnen knirker lystigt gør lydbilledet varmt og hyggeligt fortrænger alle de kolde arme som vinternatten strækker ud

Arno 2010 – upublisert

Noen trosser kulden. De undersneiske. Med sine rustne kropper og fraværende sjeler vokter de inngangen til haven.

Beskjæringsråd ønskes

Havens stolthet, sannsynligvis et Acer palmatum Atropurpurea. Den har en tykk stamme, ca 15 cm i diameter og er omlag 3 meter høy. Lønnen skal bli hovedtreet i en liten lønnelund. To pittesmå lønner står allerede ved siden av og jeg har noen flere her og der som skal samles i dette området. Under lønnene har jeg satt tulipaner. Om det blir fint til våren, skal jeg fortsette med heftig løkblomstring her fremover.

Det sto godt skjermet her, må man kunne si: en diger skjærsminbusk på hver side og en thuja bak. Samt endel diverse.  Nå er det meste fjernet og lønnen skal få den hedersplassen den fortjener.
Men jeg har ingen erfaring med å forme disse vakre trærne og buskene. Jeg ønsker meg et krøplingtre, bare så det er sagt. Krokete. Ornamentalt, om det er noe som heter det.  På vintertid. Ellers er det ikke godt å se særlig til grenene i det hele tatt – treet er fullt av nydelig håndflikede knallrøde blader. De ser ut som et lite bål i solen. Ganske stort til bål å være, egentlig.
For endel år siden ble treet godt stelt – grenene er korte og kronglete. Men de siste årene har den måttet klare seg selv, og har strukket armer og ben i alle retninger.  I våres klippet jeg bort det som vokste ned i bakken og de verste strantene.


Nå har jeg behov for råd:  Når, hva og hvordan.  
Skal jeg klippe mye nå? Jevnt, eller ta noen grener helt tilbake til de tykke stammene? Skal det småklippes i enden av kvistene, eller bare større inngrep? Og når skal jeg klippe? nå, eller vente til våren?  Eller neste høst?  

Liten desembertur

Dette har vært en nydelig vinterdag. Jeg har vært på en liten tur bortover stranden, den første på noen uker. Ikke lang, men om det er en første av mange, er det jo strålende.
Det var verst for høyre pekefinger. Knipsefingeren :-) Til gjengjeld har jeg fått masse bilder. Ikke så vellykkede fototeknisk som jeg kunne ønsket – det er vanskelig å holde kameraet stille nok, og jeg gidder ikke dra med stativ på tur heller. Ikke enda, iallefall. Kanskje om jeg blir mer hekta?

Bikkja elsker sne. Og tur. Det er mulig at dette kan bli en drømmevinter for henne.

	Badeplassen med tilløp til alvedans fristet ikke i dag.
	Østenskjær fyr lå som en vag drøm  laaangt ute. Fakta morgana, som det kalles – når det er en helt reell drøm…..
	I dag kom vannet innover grunna for første gang i vinter. Med max flaks kan det bli skøyteis her inne. Visstnok.

Tidlig en morgen

De trenger vel ikke mange ord, disse utsiktsbildene fra gårsdagens soloppgang. 

 

Vinden har gitt seg nå. Kulden er ikke så slem heller. Bildene er tatt innenfra, siden formen ikke tillater utskeielser som tur på stranden akkurat nå. Bildene dokumenterer vaskestatus nå, tidlig i desember.




 




Det var morgenblåtime før solen kom opp over Mosselandet. Det er bare 19 dager til solsnu, langt utpå kvelden den 21. desember. I følge Konglegrisen og Dorullnissen er det likevel 35 dager til jul – så ingen grunn til panikk!