Når våren er kald, vinden er sterk og det stadig er vanning fra oven, er drivhuset stedet å være. For mennesker. Dette er utsikten fra verandaen når lysekronen fra
Gro er tent.
Det er ingen planter her ennå, men snart er døren i orden og da kan tomater flytte inn. De må riktignok skaffes først, for i år har jeg ikke sådd en eneste. Årets første tomatplante står likevel og venter - den fikk jeg på gårsdagens besøk i
Hanne og
Bjarne sitt drivhus i Åsgårdstrand. Der var det Åpent drivhus - et tiltak etter mitt hjerte. Jeg er jo SÅ nysgjerrig på hva andre gjør i havene sine, i drivhusene sine, i havedrømmene sine - så noen som åpner opp og deler blir jeg kjempeglad. Tusen takk!
Fem lys i lysekronen ga leselys og nok varme til at det var behagelig under ullteppet. Litt tørrere madrass og noen flere lys er forbedringspunktene til neste gang. Noen av putene hadde stått lent opp mot veggen, og fungert som veke for vannet som blåste inn og rant ned langs glasset. Nå er puter inne til tørking, madrassen står på høykant langt fra veggen og jeg venter på neste anledning for en drivhuskveld.
Værmeldingen for denne uken er ikke lystelig. Her er det ikke meldt særlig sol eller anstendige mai-temperaturer, men dog ikke så ille som en havevenninne fra Lier meldte: Minus to og sne.
Jeg klipper forsiktig i rosen og krysser fingrene for plutselig og langvarig forbedring. Og virker ikke fingerkryssingen, kan det bli fint i drivhuset likevel.
og sådan er der altid
et lille lys i mørket
det står og blafrer der et sted
men hvis du vil kunne se det
så må du ikke være mørkeræd
Trille, fra En lille bunke krummer