Det kunne vært at jeg har fått igang såingen, siden jeg både har funnet frem frø, fått frø av Inger Karin og endatil har kjøpt såjord. Men det var ikke det.
Det kunne vært sneklokker i husveggen, men siden jeg naivt stadig vekk tror at jeg skal renovere huset i år (hvert år), planter jeg ikke til langs grunnmuren. Så det var ikke det.
Det kunne vært knasende tulipaner. Det kunne vært de nydelige Primulaene på bordet. Det kunne vært et brett med hvite og sartrosa Rhodohypoxis, men det var ikke det heller. Denne gangen.
For i går da gjestegartneren og jeg jobbet oss svette med redegranklipping, oppdaget jeg at Diane blomstret. Hun er ikke først, for Viburnum farreri har holdt på siden før jul. Men hun er så veldig, veldig ventet på. Helt siden mitt fantastiske lokalgartneri Vegge Gård la ut et Hamamelisbilde midt i januar, har jeg nesten daglig tatt en titt. Og altså i går!
Skjønner?? Det er vår nå!
En akrobat i fri utfoldelse...
for 18 timer siden