Pent og striglet - neida, ikke i år heller

I mange år har jeg siklet på sydveggen uten å kunne gjøre noe der. Det skulle jo komme vinterhave - og stillaser  - og tråkkefolk, så den var tabu. Nå er det bygd og tråkket ferdig, og det er klart for have også på tomtens indrefilet. Noen vil vel tro at det er der det er mest utsikt som er indrefileten, men det er jo sydveggen, selvfølgelig. Der drømmen om fersken og kiwi og druer bor.





































Oppover gressplenen fra vannet, soper de sure vindene. For å få den lune sydveggen jeg trenger, må det lages en vegg. Jeg har lenge hatt noen plater gammelt bølgeblikk, og gjør et forsøk med bølgeblikkvegg. Dette er versjon 1. Viburnum bodnantense blomstrer uaffisert i forgrunnen.

Endel andre prosjekter må til også. Veggen må trekkes ned, og det skal helst være noen luker så jeg kommer inn under Caelumgulvet. Lagring, eller gjenfinning av ting som faller gjennom gulvet, eller noe. Det er godt det er hjelp å få når alle disse tiltakene skal gjennomføres. Selv om uteprosjekter fremdeles ikke er prioritert...   Men litt...

Gresset skal vekk, det må bli en klar kant mot aksen som går nedover til vannet. Og det skal være plass til trærne og buskene som kan trives her i solveggen. Ca 3 x 10 meter blir dette feltet. Jeg trenger mye ny jord, og har lyst på torvfri jord. Lindum i Drammen leverer også fra Tønsberg, og jeg tror at det er førstevalget. Men nå har de brukt 14 dager og ikke engang klart å gi meg et tilbud. Tross MANGE purringer og løfter om at "i morgen"....  Sånn er utrolig irriterende! Er det andre jordleverandører i området som har torvfri jord, kanskje? Noen som vet?

For vindens del kunne skjermen godt vært høyere, men jeg kan ikke stjele så mye av utsikten innefra Caelum.

Denne høyden går fint, ser det ut til. Dette er max utsiktsstjeling - fra sittegruppen helt på vestsiden. Det blir mindre og mindre sperring jo nærmere veggen man kommer.

Jeg har kjøpt ny vinkelsliper i dag - og kan prøve meg frem med litt ulike høyder.


Inne i Caelum står en oppstammet Ginko biloba Marikken og strutter.




Fra den andre siden av skjermveggen blir det også et rom, selv om det blir litt mindre plass her. 3x6 meter - med veranda og trapp som den ene siden.

Bedet mot aksen har vært et Austinrosebed med vekslende vellykkethet. Austinroser er i det hele tatt ikke så gode som jeg trodde. Men de får forsøke en gang til. Jeg har flyttet de som sto i den øverste delen (baksiden av blikkveggen) inntil trappen. Nå står de der som litt triste pinner, men det skal være et bra rosested, så de får værsågod å prestere. Helst i år....
Også her skal gresset bort, og skvallerkålen med det, og jeg må finne på noe annet å gå på. Grus er pent, men vondt for mine skoløse sommerføtter - og det er allerede veldig mye terrasser. Noe sten, kanskje?  Og vanntønne - det må bli plass til vanntønne her et sted. Og en benk? Og kanskje noen skap til haveredskap der hvor det blir litt tak/under verandaen? Det synes litt dårlig, men den midterste støtten på blekket, er en 20 cm bred hylle. Planen er at noen av vannkannene skal kunne stå der til pynt.


Og som alltid når man graver, dukker det opp et mysterium eller to. Her ligger det et rør. Rett under veggen - bare 10 cm under gresset.
Hvor kommer den fra - og hvor skal den til?  Er den i bruk, eller er det bare historisk interesse? Jeg mener jeg har vært bort i sånne rør før på mine gravinger, så kanskje jeg kommer på det?  Eller finner igjen en ende.

I dag har det vært tåke hele dagen. I går kveld var det også tåkedotter som fôr rundt og lagde kalde vinder og sitte-inne-i-Caelum-behov.  Men i går morges - da var det tilløp til sommer:

Planlegging fra sengekanten

Når det blir mange uvirksomme dager, blir fokus trukket inn til de nære ting. De veldig nære ting. Det er igrunnen bare de jeg får øye på.

Haven fra sengen er et nytt perspektiv i planleggingssammenheng. Plutselig er den bortgjemte rosebuen og den hvite porten sentrale elementer.

Men på bildene synes rosebuen - men porten? Blitt borte!

Bak ivrige jordskokkstengler lever den sitt eget liv, og bidrar ikke til å dra øyet nedover i haven. Blikket glipper opp - til den selvfølgelige utsikten. Jeg vil gjerne at bildene skal være en have foran utsikten.

I dag har jeg hatt utetjeneste.

Ikke så mye - ME-risikoen for tilbakefall, fremover- eller sidefall er overhengende når verden bare er en tynn egg av hverdagsfunksjon.

Tilsammen 25 minutter ble det. Fordelt på fire økter.

1. En med Killer. Vips var alle stenglene meid ned. *Killer=Ryddesag

2. En for å rydde opp Killern og kjøre bil og henger ned på stranden.

3. En for å fylle hengeren.

4. En for å kjøre bil og henger opp igjen.

Det tok en hel dag.


En annen dag kan rosen bindes fast til buen.  Stativet kan flyttes. Spaden settes inn. Lønnen beskjæres. Stener ryddes. Lapper fjernes.

Men det hjelper.  Neste soloppgangsbilde slipper rotet i forgrunnen!

Det gjelder å legge listen så lavt at man nærmest er garantert suksess! Hurra :-)

Kjedefritt lokalgartneri

Lokalgartneriet er viktig. Stedet jeg stadig må innom for å hente nødvendig jord og gjødsel, eller egentlig for å myse rundt og få inspirasjon til nye stauder og trær.

Vi er heldige her nede i Vestfold. De ligger tett, hagesentrene. Man blir bortskjemt av sånnt.














Kjedene er representert her, alle sammen, eller begge to, som det heter nå. Plantasjen og Hageland for alle penga. Heldigvis rår de ikke grunnen alene, for det blir kjedelig når alt blir litt for likt. Når det er samme utvalg, samme tilbud, ingen rariteter og for mye maskin!

Her i Vestfold har vi spesialgartnerier som Pionmannen, og frittstående hagesentre som satser på spennende trær, stauder og tilbehør. For meg er EK utenfor Sandefjord og Vegge utenfor Horten de viktigste. Lin har laget en oversikt over de kjedeløse hagesentrene. Du finner den i bloggen hennes her. For oss hagegale er det helt essensielt å finne de fine, spesielle, spennende, uventede og fagstolte gartnerne. Det er de som gjør havene våre spennende.  Har du et favorittgartneri?  Står det på listen til Lin?  Hvis ikke - tips henne - og har du overskudd blir det kanskje en beskrivelse og begrunnelse også. Noe sted. På facebook, i en blogg eller hva ellers du bruker til å kommunisere med hagevenner.










Lokalpusheren min er Vegge. Far og datter, søster og av og til en ny Vegge som egentlig ikke heter Vegge hun heller. Kunnskapsrike og villige til å ta noen sjanser i håp om å oppdra oss kunder til å eksperimentere litt mer i havene våre. Bruke noen trær vi ikke kjente fra før, noen stauder som er annerledes enn de vi kjenner, en annen farge, en annen form, en helt ny én. Magnoliaer og trær i masser av variasjoner. Og mine kjære lønner. Alltid en ny lønn. Det treet jeg synes er aller finest i haven min, en Acer pseudoplatanus Simon Louis Freres, er derfra. Akkurat det har jeg ikke sett der på en stund, men Acer pseudoplatanus Elf Sunset så jeg der nettopp - det lille bildet over her - den har det samme fargespillet. Anbefales. Og Brilliantissimum. Ikke glem Brilliantissimum. De har alle den fantastiske rosafargen når bladene er nye. Det er alltid noe nytt og overraskende, selv for meg som er der jevnlig. Noen nye stauder på bordene - selvsådd kanskje. Et småhjerte med litt lilla, Dicentra hybrid Love Hearts, ble med hjem sist. Med beskjed om at de nok trenger mer sol enn det er der jeg drepte King of Hearts i fjor. Kunnskap er gull. Og sol er det oftest også, så man kan sitte på en benk og lure på om det er helt fullt. I bilen. Eller i haven. Eller om den lille der borte også kan få være med hjem.....

Men i dag regnet det. Vi var tre. To damer og en sølvgrå bil. Vi kjørte tombilet fra hageland i Sande og Skoger og trøstet oss nok en gang med nærgartneriet Vegge. 

Et prosaisk Malus Transparente Blanche som datteren har ønsket seg. Den eneste som holder til familieeplemosen. En Pyrus salicifolia Pendula som jeg har siklet etter i mange år. Og så fant vi et to meter høyt tre med prikkete stamme. Jeg har ikke lagt merke til det før - ikke er det sikkert at det har stått der heller, for jeg har inntrykk av at det dukker stadig frem noe fra hemmelige steder. Nydelig - og altfor lite herdig til å skaffe før lune kroker er laget. Men veldig nydelig. Når det kom til stykket var det et tre Josef på Vegge egentlig ikke skulle selge, og et tre som den andre damen egentlig ikke hadde bestemt seg for å ikke ha - så jeg havnet plutselig som nummer tre i rekken selv om det en stund virket som som jeg bare kunne gå å ta det. Jaja. Det fantes heldigvis et trøstetre. Også det et Paulownia tomentosa - Keisertre. Men MYE mindre. Bare meter'n, cirka. Men virksom som trøst. Et lite brett med sellerirotsmåplanter ble også med. Lurer på hvorfor jeg ikke tok med knutekål.  Men ved nærmere ettertanke - noe påskudd skal jeg ha for neste besøk også. 

Innlegget er altså ikke sponset - jeg liker bare lokalgartneriet mitt :-)  Glem ikke å tipse Lin om ditt!

Sommeren 1972 - og 2014

Når jeg kikker opp mot himmelen ser jeg skyer
og fugler som trekker mot syd
Rundt i alle gater ser jeg paraplyer
jeg vet hva dette betyr

Liquidambar styraciflua - Ambertre - med de mest fantastiske høstfargene

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

Astrantia, frøplante. En av de mange frøplantene 

Takk for den all gleden som du alltid gir meg.
Lykken er å ha deg nær.
Det er mange ting gjerne ville si deg,
når ikke lenger du er her

Clematis, uten navn, men den eneste som blomstrer i november

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

Rose fra roseplassen mellom småhusene, også den navnløs

Alle gode minner som vi kan ta med oss
gjemmes i vår fantasi
Drømmer om den tiden da vi kunne kle oss
lett for et sommersvermeri.

En av de mange selvsådde småstemorene,
etterkommere av såing i 2010 og 2011.

Lavendelblomstringen bare fortsetter
som om den ikke merker regnet og høsten

En sommer er over,
men minnene om den består.
En sommer er over,
men vi skal ses igjen til neste år.

 Vil du ha lyd til sommerens avskjedssang: Kirsti Sparbo synger (med reklame, dessverre)

 

Orostchys Iwarengen er kanskje noe annet, for  den blomsterer
som om den skulle fått betaling for det, og får slett ikke de
lange hengearmene jeg forventet. 

Oppdatering Lillehuset

Sommeren restaureringsprosjekt er kommet så langt jeg kunne håpe. Alt som blir gjort utover nå, er ren bonus. Huset har tak og vegger, vinduer og dører som kan åpnes, gulv og "trappeveranda" utenfor. Grunnflaten er som før, 5,5 m2. Det er jo ikke rare dansegulvet, men størrelsen var ikke til diskusjon. Det er restaureringens svøpe! Høyden derimot, den er diskutert! Så i kubikk er huset blitt mye større. Det er nesten utrolig hva en halv effektiv meter nedgraving har å si. Dagseng, bord og stoler. Hylle på veggen. Det er planlagt mer hyller rundt på veggene.

Sommerutsikt. Firemastet cruisebåt som kommer forbi på innsiden av Bastøy fra tid til annen.


Dette er nok min form for haveplanlegging: Jeg har en utsikt jeg ikke er fornøyd med, og går og grubler på hva som kan være spennende å se på - hva som er bra som det er, hva som må fremheves eller skjules.
At pilehekken måtte bort ble klart allerede i fjor - den tok utsikten fra drivhuset. Den tok også utsikt fra Lillehuset.
Det gjorde også villvoks på stranden. Uten skikkelig redskap vokser Rosa rugosaene uhemmet, men nå er det slutt.  jevnet med jorden - for en stund.

Kanskje jeg får overskudd til å dra litt i noen røtter- kanskje jeg bare må bli flinkere til å kutte hvert år. Akkurat nå er det iallefall under kontroll. Et hengerlass til i retnings Skoppum Gjenbruksstasjon, så blir det pent også.













Den treleddede døren mot haven, og nord, gjør at det blir veldig utehavestemning inne når den er åpen. Og det vil den nok være mye av sommeren. Men det blir rått nede ved vannet, så det er fint å kunne lukke når høsten, eller kvelden, kommer. Da blir det en kjedelig vegg, og jeg eksperimenterer med en fakedør med ekte vindu. Feinsagen er veldig klar, jeg kjenner at jeg ikke er helt enig med meg selv.


Kveldens prosjekt. Dråpeskifer som er hentet i Drammen i fjor sommer. Stabler og stabler.  Jeg vet at jeg må ta det ned og starte fra bunnen av igjen, men her trengs trening, så det er bare å stable videre. Morsomt med noe helt nytt - noe jeg aldri har forsøkt før. Men drømt om, selvfølgelig. Og googlet slate art så øyet har vært stort og vått. Mange ganger. Dobbelt så høy, kanskje? Det hadde vært no'!

By

Noen vinterhavespørsmål

Kan man ha hjemlengsel når man er hjemme?

Kan man savne september når det er midt i skisesongen?

Kan roser på hell vekke havegleden?

Kan man ikke bare ta med en kaffelatte og gå ut, da?

Bilder fra haven i dag

En morgentur med tekopp. Etterhvert med gjenglemt tekopp og mobilkamera. Og retur etter tekopp. Overraskende fargerikt til å være langt ut i november. 

Ekstra fint med sol i september

Lukesjau under den røde lønnen i dag - og mange nye Pulmonariaer. Nå ligner det veldig på det jeg drømte om for tre år siden.

Utsikt fra den nye plassen. Hit er dagliljehekken flyttet, men den er fremdeles litt sigen etter strabasene. Buen er fra Claus Dalbys kolleksjon for Bilka. Passende nedsatt på siste Danmarkstur. Den virker solid og ordentlig! og har fått både roser og duftclematis som jeg håper kommer voldsomt neste år.

Høstfargene siger på. Høstinnkjøpene også. Bedet rundt sirkelen fylles sakte opp. I dag er etpar Heucherella Kimono delt opp og gravd ned sammen med Sweet Tea og Stoplight i drivhusbedet. De vil forhåpentligvis gi litt høstfarger hele sesongen.

Det er slett ikke slutt på blomstringen. Både gress, roser og clematis står på. Og det er godt med knopper, så det er ingen grunn til å tro at det er helt på tampen heller. Ingen blå tall på Yrs langtidsvarsel heller, så det kan bli flere blomsterbilder utover.