Søndag er ingen dag for blues

 "Det er mange måter å vente på. Jeg kan alle"

 "De kan sitte på verandaen. Sitte i hver sin stol. Hvis det er skyfritt ennå, kan hun kle av seg. Dra t-skjorta over hodet. Sitte stille, helt i ro. Kle av seg i nesten ingen ting, lene seg bakover i stolen og la solstrålene varme kroppen."

 "Man kjenner det når taket glipper. Men ikke straks. Kanskje er det sånn at ingen vet når det begynner. Begynnelsen er ikke et enkelt punkt. Den varer. Etterpå vet man det."

 "Man kjenner det når taket glipper. Men ikke straks. Kanskje er det sånn at ingen vet når det begynner. Begynnelsen er ikke et enkelt punkt. Den varer. Etterpå vet man det. Men da er det for sent."




All tekst er fra Laila Stien, Veranda med sol. 2003

Fredagsmorrablues

Delphi har hatt stevnemøte med Leo på morgenkvisten.
Jeg har hatt en opplysningsutveksling med NAV.

Kjenner at jeg er småirritert fremdeles, og lurer på hvorfor man krever opplysninger på skjemaer, når man har de opplysningene man trenger.
Og hvorfor man trenger underskrift på papir med blå eller sort penn, når ingen av opplysningene er nye, bortsett fra de som kan sjekkes på gule sider.
Legeerklæring må man ha. Men det hadde kanskje vært likegreit å tenke selv?  MEen min har ingen kjent medisinsk behandling, ingen kjent årsak -- hva kan legen si som ikke jeg har fortalt henne?  Men joda, jeg har selvfølgelig ringt og fortalt og hun har skrevet ned og kanskje sendt til NAV allerede. Men - misbruk av tid både for henne og meg, og NAV, for den saks skyld.

Men soloppgangen er fin.


Og snart er det 11:11, 11.11.11

Og kanskje jeg kan skaffe litt maling i dag også - om jeg bare kunne bli ferdig med irritasjonen over skjemaene.

Neste lille skritt

Nå er endelig all tapeten nede fra veggene i trappen. Det er litt vondt å gå ned nå, som å stige ned i torotomatsuppekjelen. Med andre ord, tid for planlegging.



Det er ingen vinduer, bare kunstig lys, og det skal henge bilder der. Jeg var innom Nasjonalgalleriet her om dagen - det er en fabelaktig utstilling av Sveitisiske Helter der: Klee, Giacometti, Holder. Og flere "nye", i betydningen ukjente for meg, blant annet én jeg ikke husker navnet på, men som det så ut som hadde vært med på en av Klees mange turen til Nord-Afrika. Rosa og palmer. Nydelig, og spennende å se det litt annerledes enn  på Klees karakteristiske måte.  Det var avsporingen, poenget er at salene var malt i en gråfarge som jeg ikke fikk tak på, men gjerne kopierer. Den skiftet med lyset, og fremhevet bildene i trerammer på en god måte. Jeg har sendt en epost og spurt om de har en fargekode på den. Det har de sikkert, men det er kanskje mindre sannsynlig at de gidder å gi meg den.



Uansett, grå vegg skal det bli, og kanskje noen elementer av farger som ligner fersk fiken. Men grå.... det er så mange. Og de har så vanvittige navn. intetsigende navn, for en som elsker NCS-systemet. Nå henger det lapper her og der, og i morgen er det forhåpentligvis energi til å male noen prøvefelt. Jeg gleder meg!

 I serien "Planter som skulle vært plantet" dukket det opp en liten sak i kjøkkenvinduet. Den er steindau, men bare over vannet. Det er en krøllepil fra Magnus på Askøy, og jeg vil veldig gjerne at den overlever. Jeg får sikkert en ny om jeg stikker innom ham, men det er ytterst sjelden jeg er forbi. Det er minst 10? år siden Offentlige servicekontor-prosjektets Askøyturer. Men skal jeg få fulgt Kjerstis haveforvandling, kan det ikke gå 10 år til neste tur. Men iallefall, jeg vil gjerne at denne stiklingen overlever. den er fin under vann. Der er det både røtter og grønne blader. Ikke helt greit sortert i forhold til plantingen, men det er et mindre problem. Spørsmålet er  - skal jeg sette den i jord før vinteren, eller skal jeg la den vokse videre inne. Jeg har bare denne ene, desverre, ellers kunne jeg bedrevet risikospredning.

Vått og grått, men fremdeles høst

På denne tiden i fjor var det vinter. Iskaldt. Nå er det fremdeles muligheter for noen uteaktiviteter, fortrinnsvis med gummistøvler. Her er siste delen av stenkanten rundt plattingen ferdig. Og alle lavendelene står og venter på en midlertidig plass - midlertidig frem til det kommer en grusgang  a la Ninni. En vakker dag kommer den!

Det dukker fremdeles opp planter når jeg går mine runder. Da jeg lette etter stigen i formiddag, fant jeg to store, fine Austinroser. De skal til pers i morgen. I dag er det bare tittedag. Stille og rolig.

Det går rolig i haven for jeg har vært på jobb noen dager igjen. Havens udiskutable førsteprioitet har måttet vike for viktigere ting. Vanskelig å vurdere hva som er morsomst, mest interessant, mest lærerikt - men det er ingen tvil om at jobb oppleves som viktigere. Der haven er et sted der jeg selv må tillegge den mening, er deltagelse i arbeidslivet meningsfullt i seg selv. Når jeg i tillegg har en jobb som åpner og tilrettelegger, da skal være takknemlig. For det er ikke vanlig!

IA-avtalen er 10 år i disse dager, og det arrangeres konferanse om langtidsfravær. Men vi som står midt oppe i dette uføret, er ikke invitert. Det er politikere, byråkrater og konsulenter. Hvor ble det av brukermedvirkningen?  Anna Tostrup Worsley har skrevet kommentaren Ingenting om oss uten oss

Min arbeidsgiver er en IA-bedrift. Men den er mer enn det. Den er mer tålmodig enn den hadde trengt å være. Dette er ikke første forsøket mitt på komme tilbake, men jeg får likevel sjansen igjen. De fleste langtidssyke ender raskt opp uten arbeidsgiver, og da er veien tilbake uendelig mye lenger.

Arbeidstrening heter jobben nå. Den er et tiltak, på linje med det andre tiltaket i min plan. Det andre tiltaket er "Pusle i hagen", slik NAV-damen formulerte det. Siden det er alt jeg har kunnet klare i mange år, har det stått i planen helt alene. For for ME er det ingen behandling å få. Jeg har skrevet om hvordan hverdagene har vært, og tildeles er, for meg  her.

Arbeidstrening er jobb uten lønn, men med fortsatt AAP. Med den usikkerheten rundt hva jeg kan, hvor lenge jeg kan og om dette er noe varig, er det veldig godt å ikke føle forpliktelsen gnage. Motivasjonen er jo tilstede, men med min ME er det aller første budet å ikke-gå-over-grensen. Det straffer seg, alltid. Når jobben min ligger et godt stykke unna, blir det en dyr trening. Jeg har ingen rett til fragdrag for utgifter, ingen støtte til reisekostnader. Jeg har heller ikke noen feriepengeopptjening, så om dette skulle gå bra, og jeg kan klare å jobbe når sommeren kommer neste gang, har jeg krav på ferie, men ikke på lønn. I motsetning til om jeg hadde vært arbeidsledig på dagpenger. Dagpenger er til forskjell fra AAP feriepengeopptjenende. Etter mange år med redusert inntekt, er det lite sannsynlig at økonomien tillater en måned uten inntekt. Det skal nok gå på et vis, men denne typen "feil" i systemet, løsninger som fungerer MOT å få oss tilbake i arbeid, snarere enn å trekke oss inn, er eksempler på innspill man går glipp av når brukerne ikke blir hørt.

Det kommer en vår. Snart. Med eller uten jobb. Men definitivt med vårblomstring. Her ligger det 150 Iris reticulata i de moteriktige "swirl"er og venter på at vinterteppet skal gå opp. Jeg håper kombinasjonen Purple Gem og J.S. Dijt skal muntre opp i vårløsningen.


Det mørkner fort, det er på tide å gå inn på kjøkkenet og lage espresso. Av den italienske typen. Nå som hverdager og helger lenge har vært like, er det litt rart, og ganske deilig, å tenke at NÅ er det helg. To dager med fri som jeg kan bruke til å bare la humla suse. Meningen i fridagene kommer av seg selv når det er noen jobbedager å sette dem opp mot. Selv det å sitte og gjøre ingenting blir annerledes. Kaffetid!

Oktober

Det er lite som kan konkurrere med en skikkelig soloppgang. Det måtte være en solnedgang, men det har jeg ikke så let tilgjengelig her på A-siden av fjorden. 

Oktober har ribbet den røde lønnen for blader, men den er likefullt et verdig blikkfang i haven

Og i morgen sier Yr at det skal bli et lite solgløtt på morgenkvisten, da blir det kanskje nye farger

Mange flere flotte oktoberbilder finner du på Petunia fotokalender-2011-oktober

Ferdig! Å nei

Det begynte så bra. Soloppgangstur på morgenkvisten. Kajakkene var heldige i går, og fikk seg en uventet liten runde.



I dag har jeg forsøkt å plante de siste plantene. De tre kassene kom i jorden, og seierkaffen ble inntatt!  På seiersrunden ble det oppdaget nye potter med planter. Tilbake til start.

Denne rutinen ble gjentatt 3 ganger. Det dukket opp kasser og potter, trær og småplanter. Nå begynner det å mørkne allerede, men jeg har fått de fire siste clematisene i jorden.  Gleden var stor over å være planteajour!

Men da jeg skulle sette bort trillebåren, fikk jeg øye på en kasse med 12 små mispler.  Så lenge var Eva i paradis. Eller var det Adam?  Det var iallefall ikke meg.  Så i løpet av natten må jeg finne et lurt sted å sette opp tre meter hekk.

Tidlig en søndags morgen

Og eg var sorg og heldt til i ei hole.
Og eg var ovmod og bygde attum stjernone.
No byggjer eg i næraste treet,
og um morgonen når eg vaknar,
trær fura gull på nåli.

Olav H. Hauges dikt Og eg var sorg, fra Dropar i austavind, 1966
Bilder fra verandaen
Kanskje det blir en fin dag

Tid for roser

Tid for roseplanting, om jeg skal presisere. Tilbudet på Rom om 10 roser til 250.- resulterte jo i 20 roser her for noen uker siden, og det var ikke tomt for uplantede roser før det heller.

Det har vært besøk i Strandhuset siden i går, og gjesten, hunden og jeg var på "langtur" bortover Kyststien. Det er lenge siden jeg har gått helt til Borreparken/Nasjonalparken/Vikinghaugene/Steinbrygga, og det var overveldende nydelig. Sol, stille, hyggelig, myk skogsti. Mere!!


Planteøkten startet derfor litt sent. Jeg skulle gjerne hatt noen timer til, men den rosa himmelen sluknet allerede i syvtiden. Det er tidlig, uvant tidlig. Sypressen er opplyst, det hjelper litt. Uterommet blir ikke helt borte.


Helena Hybrida, Bonita - og Lea Renaissance, Alberic Barbier, Louise Odier og Alchymist er plantet i bakkant av plattingen. Forhåpentligvis er de skjermet bak svillene, men jeg vet ikke helt hvordan det fungerer. I verste fall får de all fukten fra jorden bak og blir stående i en isblokk når telen kommer. Da vil det neppe være liv i noen av dem til våren. Men i beste fall står de skjermet og får varme fra plattingen når vårsolen varmer, og kommer som skudd i mars - sa optimisten.  April, da. Eller mai, kanskje. Av en eller annen grunn ble det mye klatreroser. Og de har strengt tatt ikke noe å klatre på. Det kan hende at underbevisstheten driver å planlegger en vegg, eller to, og noe slags takarrangement inni kroken der. Det skulle iallefall ikke forundre meg.


Etpar meter lenger bak, inntil verandamuren, kom flere roser hjem til jorden i dag. Eglantyne, Abraham Darby, Geoff Hamilton og Kew Gardens står nå på pent på rekke. Det er plass til etpar til, og jeg tror det må noen tøffere roser ytterst mot vinden og barlinden. Noen canadiere, kanskje? Dessuten er seks flotte, hvite månedsjordbærplanter som jeg fikk med meg hjem fra Anne i går satt ned som en fortsettelse av rekken av mine egne frøsådde.  Ulike typer, sa Anne, så det må vel en smakstest til.  Hvite månedsjordbær er en effektiv hekk foran rosene, og små og store gjester plukker fornøyde noen "kart" nå og da.


I morgen må jeg finne plass til seks roser som skal bli et gul-oransj-aprikos-rosebed. Graham Thomas, Golden Celebration, Charles Austin og Molineux. Mellom småhusene er et perfekt sted, men siden de begge må restaureres, er det litt teit å sette dem der. Ventebed er en mulighet, men de er jo så fine at jeg gjerne vil ha dem i gang noe sted.  må vel gå en tur rundt haven og finne ut hvor det skal spas bort gresstorv. 


Noen flere klatreroser står og tripper.  Generous Gardener er nydelig, og jeg har gjort to forsøk før. Begge gangene er det bare skudd fra grunnstammen som har kommet opp etter vinteren. En lun plass..  Hmmm  Pink Cloud venter også, sammen med noen jeg ikke engang husker navnet på lenger.  


Heritage, Evelyn og Ispahan står klare til å bli plantet i Austinhekken over gaten. 


Det er egentlig bare å begynne. Gradestokken strekker seg mot 10, kaldeste i natt var +4. Men solen kommer. Den har kommet en god stund nå, jeg var oppe og ute med kameraet litt over syv. Men det er ikke rare varmen i den så tidlig lenger.

Soloppgang over Moss og Jeløya. Jeg liker å tenke på røkskyen som Østfoldbanen i dampvariant som skynder seg mot byen.

Strategi 2

Når det ikke hjelper å ignorere utviklingen lenger, må selv jeg innse at det haster med å få plantene i jorden.

Dette bildet er fra slutten av juni

Og slik så det ut før denne helgen etter en dryg lukesjau.
Med andre ord - det har ikke skjedd noe som helst!  Bortsett fra at det er en dam der, da ;-)

Fredag strømmet det på - med stener og planter. Noen har lapper, andre hadde jord, noen hadde begge deler og noen ingen av dem. Det blir spennende - både å se hva som overlever, og hva det er. Mange av småingene er Magnarplater, Marianplanter, hagelagsplanter og tja - hva het han - den snakkesalige gartneren på torvet -- iallefall plantene fra forsommerens Sortlandstur.

Og sibiririsene fra en import i våres. De ble delt og pottet etter alle kunstens regler og har stått og hoppet i pottene sine og lurt på hvor de skulle tjenestegjøre. Svaret er altså en iriseng med skifertråkkheller langs nordsiden av dammen. Etpar klematiser står bak den største stenen - der var det dypest jord. De skal begge blomstre på fjorårets og årets skudd - så er jeg heldig  blir det blomstring rundt stenene både sent og tidlig. Piilu og Nelly Moser. Jeg tror det blir mose over damdukkanten, og kryptimian mellom irisene og hellene. Kanskje det er småtimian på salg nå, eller er det noen som har litt eller mye til overs?

Og flere stener i dammen så duken holder seg der den skal, må til.
Og mer bladplanter som gjør litt av seg og holder form og farge lenge. Alunrot, skumblomst og mellomformer av disse står på ønskelisten.

Om det er riktig at det er opphold til 12 i morgen, blir det kanskje plantet ferdig/mer denne helgen - det hadde vært veldig fint. For nå er jeg i den heldige situasjonen at mye av uketiden brukes til jobb og ikke i haven. Det er absolutt fremskritt - selv om det ikke er årntli' jobb, men arbeidstrening - og ikke full tid, men litt. Men det ligner -- en duft av et vanlig liv!

Klikkbare bilder - om du vil se detaljer

Gratulerer Tomas Tranströmer

Orkidéerna.

Tankbåtar glider förbi.

Det är fullmåne.

Også tålmodigheter har en grense

Da jeg flyttet inn var denne gangen full av gild pusetapet i gull og lilla. Siden jeg ikke er såå glad i gilde tapeter, ble den revet ned, og siden har trappen stått der. Kledd i gul tapetunderlag med Klee-plakater på.




I går fikk jeg nok. Frem med en avlagt baderomssprayplastdings, fyllt til randen med varmt vann. Dusj og skrap! Og frem kom den nydeligste sommerdag. Blå himmel/hav, med elektrikertapebåt og ditto fisk.



Fondveggen, om man kalle den det, er i frisk tomatrød. Opplagt for kontrastens skyld. Og ikke usannsynlig at den er symbol på selveste solen!

Det er litt i overkant på en vanlig oktoberdag.

Sparkelremsen hadde krøllet seg, men kunne heldigvis rives av. Bak er det plater, og bak der er det sannsynligvis rupanel. Jeg liker rupanel.  Men i et lite 50-tallshus er rupanel i trappen kanskje litt vel jålete?

Det er lagt en ledning ned langs hele trappen. Skikkelig stygt!  Jeg ble glad da jeg så at den bare går til en rullestolheis som er fjernet - jeg kan ganske enkelt bare rive den bort. Kursen trengs sikkert til noe annet - vaskemaskinen eller no. Supert!


Og planen videre?  Enn så lenge er det hvitmalte plater. De platene som er der. De er ganske hele, trenger bare litt mer vask og litt hullsparkling. Rekkverket må få en farge - jeg fant en fin rødaktig sort på Høybråten. Den kan jo prøves, iallefall.  Men det er jo helt åpent ennå -- jeg kan komme over noe veldig tiltalende før neste gjøre-nok-inne-inspirasjon kommer settende.


Jeg trenger en trapp til å bruke i trappen. Det må da være noe enklere enn å bygge stilas?  Hva bruker du når du skal helt opp i krokene i trapperommet?

Skogen, den andre høsten

Skogen ble initiert i fjor høst, av ren nød. For mange planter, og for lite bed. Omtrent som nå – rart det der!
Ved gjerdet i syd er flere og flere busker og trær samlet. Ikke etter noen spesiell plan, og jeg er klar over at mange av innbyggerne her må flyttes litt på etterhvert som de vokser seg til. Noen kan bli altfor høye; jeg har skarp redskap tilgjengelig for å tukte dem. De to valnøtt-trærne, for eksempel. De ble plukket som nøtter i Botanisk hage i Oslo på min aller første Hagegale utflukt, spirte og vokste opp nord for Oslo før de ble donert til Strandhuset i sommer.
I forgrunnen stenbeddet – en videreutvikling av Høybråtens flyvende stener, som igjen var resultat av en meget inspirerende have på Toten for eeh … mange år siden. Selve jernbeddet ble funnet på årets første sopptur, over på “are sia” av fjorden – da var det lite sopp, men desto mer bed. Fraktet i en Toyota Yaris – en meget stor, liten bil som kan det meste! Dette beddet demonteres for hver gresklipping, men gror plutselig opp igjen.
Med god hjelp har jeg satt opp noen stolper for klatreplanter i håp om å få litt høyde fort. Villvin fra Sigrid, pipeholurt fra Ståle og fra Høybråten og en ganske vill rose fra Sandefjord. Tilsammen håper jeg de vil klare å lage en illusjon av et tak også før de får hjelp av de kommende trærne. De fleste av dem vokser tregt og blir nok ikke problematiske for naboens utsikt på mange år. Og som nevnt, klipperedskap er tilgjengelig.
















Variegerte trær – etpar bjerker, lønn, bøk, mini- og mikrosyrin og etpar feilplasserte gress. Forsøk på nærbilde av benveden – de samme nydelige hengefrøene som vingebedved, men den tykke frøhamsen ser ut som en stjerne. Inspirasjonen til denne kommer fra Hagen på Syverud. Det er litt plagsomt at det liksom er ventebed overalt – innimellom det som er plassert der “med omhu”. Kanskje det er sånn det blir i skoger?


Hva denne lille gulblomstrede heter er litt uklart. Heliopsis helianthoides "Lorraine Sunshine" er en mulighet, men lappen er vekk. Hva som står bak den, med de store bladene er også helt navneløst. Ugress, eller gull? Pluselig en dag er det noen som vet!






Den grønne parykkbusken har adoptert røde blomster. Både den og den mørke kameraten har vokst mye i år, jeg håper på blomstring et annet år. De er jo helt fenomenale med parykk, men jeg har ikke sett parykker i Norge. Er det noen erfaringer ute og går? Det er altså  Cotinus coggygria “Royal Purple” og “Golden Spirit” jeg har. På min vei over internett i dag, så jeg et Smoke tree med mørkt blågrønne blader med rød kant.  Jeg turde ikke se om jeg kunne finne navnet.. 


Ellers er det mye mer gress enn planen tilsier. Noen som trenger gresstorv?  Kan hentes når som helst. Kvadratmeter etter kvadratmeter

Sommerdag med håp, eller ikke!

Å, tidleg ein morgon trur eg eg skal leva i all æve!
Eg er hyld i mitt glade kjøt
som graset er hylt i sine grøne skyer.

Når eg ris or sengi, der eg drøymde
um lange ferder framum slott og koleldar,
ligg soli lukkeleg på knei mine.
Eg leid og levde gjenom denne natti,
lauga i myrkt vatn, som eit grasblad.

Dei kraftige bladi på askløni,
dukkar i vinden, lokkar oss å kverva
ut i rømdi si villmark,
der me skal sitja ved foten av ei plante
og leva i all æve som støvet.



Robert Bly, gjendiktet av Olav H. Hauge


En flott sommerdag. Med badegjester, riktignok av typen med fjær, i dammen. Det var noen med pels også, de våte sporene går avslørende over plankene.

I dag har jeg endelig fått plantet. Mest geranium, navnløse, og kassene med planter uten jord. Ikke noe sjakktrekk å la dem stå sånn jordløse i uker, men det er livet (og kanskje døden) for planter i en ME-have. Blir de ikke prioritert, så blir de ikke prioritert. Sånn er det med den saken. Stauder er heldigvis snille sånn - de kan se så tørre og døde ut at det blir litt trist, men neste år stikker det likevel lysegrønne skudd opp i lyset. (dagens trøst)

Veldig somrete dag. Varmt. Hyggelig med besøk på verandaen. Flere ganger i løpet av dagen. En dag som gjør livet lett å leve. Dessuten kom det en ny ME-undersøkelsesrapport i dag. 67 % av ME-pasienter blir bedre av cellegift. Kanskje noen er på et spor denne gangen? Jeg kunne ønske jeg slapp å forholde meg til alle de kanskje-gode nyhetene, og kunne sitte uvitende til det kom en hvitfrakk med en bli-frisk-i-en-fart-tablett. 

Da hadde jeg sluppet å lese kronikker om at man bare kan la være å velge å bli ufør, for eksempel, jf. Aftenposten i går. Som om det er noen ønskesituasjon å miste en vegg i livet sitt. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan folk som tror at noen ønsker seg en tilværelse uten jobb er skrudd sammen. Tror de det er stas, som om man har ferie som ikke slutter? Ser de ikke at syke mennesker uten jobb ikke har det spesielt kult? Tror de det er enkelt å produsere en mening med livet som er sterk nok til at man står opp hver morgen selv om det gjør vondt, gjør ting så mye man klarer, og tviholder på håpet om at én dag, kanskje i morgen, skal det bli litt bedre, kanskje ...kanskje det engang skal bli normalt igjen, slik at man kan få 

livet sitt tilbake. 

Dansen går med små småbitte skridt

Dette er en logistikkoppgave. Tiden er knapp, det er om å gjøre å få plantet alt som venter. Særlig det som står uten jord på føttene. På baksiden av “åsen”, ved siden av ventebeddet og ned mot den fiine, hvite porten, hadde jeg i sommer “lagt fra meg” en masse geraniummer. Nå var deres tur kommet. Fort gjort, sikkert, bare å putte dem i jorden. Men så enkel er ikke verden.

Helt til venstre er før-bildet. En haug som siger nedover, stener ved foten, som i løpet av sommeren er blitt helt tilvokst med skvallerkål siden man ikke kan kjøre med gressklipperen på grunn av stenene. Sprø, hvite røtter som danner et tett nett rett under bakken. Og helt ned til Kina. Jeg har spadd vekk trillebår etter trillebår med infisert jord. Drittjobb!

Jeg skal aldri la sort jord ligge ubeplantet i månedsvis mer. Aldri. 
Er det i det hele tatt noen som tror på sånne utsagn mer??

Etter jordfjerningen er det lagt knekkheller. Med gressklipperhjulkjørekant. Og lagt opp stener for å holde på jorden. Eller sanden, alt ettersom. Og endel av geraniummene er plantet. Det er rusten geraniumkunnskap her nå, men de mange ser ut som oxonianummer. Og de er store nok for deling. neste år, når de blomstrer, er det på tide med litt hjelp til identifisering. Hører dere, dere som kan?

Og innimellom er det plass til mer – jeg håper morgendagen inneholder aktiv planting. I mellomtiden er jeg veldig stolt av de siste dagers 1000 små økter.

Havedesignlæring nummer en: Det er helt utrolig hva en definert kant kan gjøre med et område! Nå er den delen av haven plutselig blitt … have. Og det lenge før jeg er ferdig. Har allerede fått noen idéer til hvordan den andre siden av gangen fra plattingtrappen og nedover mot porten kan se ut. Akkurat nå handler det om gress.

Ps: Sprederen står på. Det var tørt for geraniummene. Og det er meldt noen dager sommer fremover.

Ps2: Om noen lurer på tittelen, er den fra en gammel dansk visehelt – Trille.

Svake menn'ske, jeg si'r - svake menn'ske

Det lille pumpehuset har gått til finalen i Moseplassens bygg-i-hagen-konkurranse. Du kan gi din stemme ved å følge denne lenken til stemmeposten på Moseplassen



Presentasjonen av huset finner du  her
















Facebook er farligere enn man tror. Bogrønt Rom la ut tilbud på veggen sin. Jeg bare måtte ut med bilen - kjøleskapet var tomt for melk, og uten kaffelatte er jeg fortapt. Nå viste det seg at jeg var fortapt da jeg satt meg i bilen også. Det er altfor kort ut til Rom. Vanligvis er det helt ufarlig, de holder så stive priser der at jeg mister kjøpelysten. Men når de solgte ut restlageret av roser til 250 for 10. ....Fortapt. Jeg nevnte det?

Dette er listen. Jeg håper å få avsetning på endel av disse som klarer H 6-7, men det blir nok noen igjen til meg også. Mer gult enn det har vært på lenge – gule, oransje og aprikosfargede roser skal få en sjanse. den ene Golden Celebrationen som står her nå, har vært helt fantastisk. Kronprinsessen også. I det hele tatt – ikke lenger bare rosa roser!

Graham Thomas	Austin	Gul, duft, 120, R, H4
2x Golden Celebration	Austin	Gul, duft, 100, R, H4
2xCharles Austin	Austin	Aprikos, duft, 150,
Evelyn	Austin	Aprikos, duft, 90, R, H5
Moulineux	Austin	Gul, duft, 70, R, H4
Jens Munk	Kanada	Rosa, duft, 150, R, H7
Alexander Mackenzie		Rød, 120, R, H6
Henry Hudson	Kanada	Hvit, duft, 70, R, H7
John Cabot		Rosa, 120, R, H5-6
David Thompson	Kanada	Rosa, 120, R, H6
Bonita Renaissance	Poulsen	Oransje, duft, 120, R, H4
Lea Renaissance	Poulsen	Lavendel, duft, 100, R H4
Alberic Barbier	Barbier	Gul, duft, 300, R, H3
Alchymist	Kordes	Gul, duft, 300, S, H3
Louise Odier		Rosa, duft, 150, R, H5
Helena Hybrida		Hvit, duft, 400, S, H4
El Arena		Rosa, duft, ?, S, H4-5
Comandant Beaurepaire	Moreau-Robert	Rosa, duft, 120, R, H4

Litt haveplanlegging

En sur og våt høstdag. Det er litt opphold innimellom, og jeg har vært ute og plantet det som hastet mest. Noen av klematisene som står på vent, ble puttet ned i jorden også. Og jeg følte meg veldig flink.

Og som det pleier å gå. Først når en plante godt er kommet i jorden, får jeg en god idé om hvor akkurat den burde ha stått.

Jeg har endel magnoliabusker som venter på planting. Ikke helt enkelt, for de bør stå lyst, lunt, fuktig og et sted jeg lett kan nyte dem i blomstringen på våren. Sånne plasser kryr det ikke av i min forblåste have. Men om jeg firer litt på alle kravene, bortsett fra kravet om å se dem, er plassen rett i syd, mellom huset og naboens stygge garasjemur, det beste jeg kan finne. Aberet med en sentralt plassert magnolialund, er at den er lite spennende utover sommeren og høsten. Og ved klematisplantingen fikk jeg den (kanskje) gode idéen med å plante klematis som kan vokse opp i magnoliaene og blomstre på sensommeren og utover høsten.

De aktuelle er gruppe 3-klematiser, de som blomstrer på årsskudd og skal klippes helt ned på våren. Da vil de ikke ødelegge magnoliaenes blomstring med masse grener. Så nå starter jakten på de riktige klematisene. Jeg plantet selvfølgelig nettopp Rouge Cardinal bak jernebanesvillekanten rundt plattingen. Den kan med fordel byttes med en gruppe to, som har en tidlig blomstring i tillegg til den sene. En Hagley Hybrid står i ventekassen. Det gjør også Justa. Jeg innser at jeg trenger en liste over klematisene som står og venter - og de som nettopp ble plantet, så jeg kan se hvilke som er i de ulike gruppene og få fordelt dem. Jeg må en tur ut - og nå regner det selvfølgelig.

Etter en våt tur….   Disse fant jeg, men jeg tror det må mangler noen. Nok en oppdatering følger i bedre vær!

Jeg er en flittig bruker av Clematis on the Web, en database over klematis som vedlikeholdes av Universitetet i Hull. Den anbefales! Opplysningene gjelder engelske forhold, men min erfaring er at høydeangivelsene passer ganske godt med hva klematisene blir her også.  

Dette er clematislisten. Det er tydelig nok å ta av, så den mørkerøde kardinalen kan bli stående ved plattingen.

	Bleikity Ariol, Blue Angel	3-4 meter, hvorsomhelst	3
	Rouge Cardinal	2-4 meter, helst sol	3
	Dr. Ruppel	2-3 meter, sol	2
	Piilu	1,5-2 meter, sol	2
	Nelly Moser	2-4 meter, halvskygge	2
…Texensis	Uten lapp, muligens Princess Diana	2-2,5 meter, sol	3
	Warzawa Nike	2-4 meter, hvorsomhelst	3
	Ooh la la 2	0.5-1 meter, sol	2
	Empress	1,5-2 meter, ?	2
Patens	Hybrida Sieboldi	2,5-3 meter, ?	2
Viticella	Polish Spirit	3-4 meter, hvorsomhelst	3
Viticella	Madame Jules Correvon	2,5-3 meter, hvorsomhelst	3
Viticella	I am lady Q	2-2,5 meter, hvorsomhelst	3
	Mary-Claire	2-2,5 meter, hvorsomhelst	2
Viticella	Alba Luxorians	2,5-3 meter, hvorsomhelst	3
	Edward Prichard	1,5-2 meter, sol, duft	3
	Pink Fantacy	2-2,5 meter, hvorsomhelst	3
	Hagley White	Har fin lapp, men jeg finner ikke denne noe steds
	5 uten navn fra Høybråten…

Pakkedag

To pakker i posten. Knoller og iris. Det er til å bli glad av. Både nå og til våren og utover sommeren. I morgen tidlig er det planting.

Pakke 1:
Crocus alatavicus
Anemonella thalictroides
Colchicum Waterlily
Trillium undulatum 2
Trillium Small white grandiflorum 3
Trillium sulcatum 3
Trillium recurvatum 2
Trillium erectum f. blandum (beige) 3
Trillium luteum 3
Paeonia intermedia
Hepatica asiatica ssp. asiatica 2
Corydalis malkensis 2
Lillium martagon v. pilosiusculum
Fritillaria meleagroides
Sisyrinchium douglasii album

Pakke 2:
Iris Total recall
Iris Eternal bliss
Iris Black is black
Iris Arctic fox
Iris Alaskan seas
Iris Blue suede shoes
Iris Suky
Iris Cajun rhythm

Et verdig byggverk

Pumpehuset er ett av en hel serie småhus til havebruk

Når man har dam og pumper og lys og renseanlegg, blir det ofte mange stygge plastsaker som skjemmer haven. I min forrige have bygget jeg et lite hus i to etasjer til plastskrammelet. I første etasje sto en utestrømtrommel, kontakter og trafoer i noe som engang var en pen rekke men etterhvert lignet mer på spagetti, og annen etasje sto renseboksen og UV-lyset. Vannet ble pumpet opp fra dammen, gjennom første og anen etasje, ned gjennom lys og filter og ut på planken.

Huset er bygd av restematerialer. Biter av 2x4 er reisverk. Taket er impregnert, veggene er rupanel  og planken som vannet renner ut på er rekved fra Dønna. Klart det er viktig å ha et gjennomtenkt materialvalg. Taket er et lokk som kan tas av, og den ene av veggene i første etasje er bare festet med vingemuttere så den lett kan tas av. Sant å si kom aldri vingemutterne på plass, de ligger fremdeles i posen sin i kjelleren, men det virket med bøyde spiker også.

En veranda, vestvent, men en flygende beboer.

Også planken har “folk” på – til besøkende småbarns fornøyelse.  "Folkene" kommer til sin rett når mørket faller på...

Vanngardinen med lys på er noe jeg virkelig savner, og heldigvis er mulighet der for å kopiere meg selv. Idéer er jo fritt vilt, og hensikten til Moseplassens samling av byggverk.

Og bare for å ha nevnt det, pumpehuset er så langt det eneste av småhusene som er realisert. Men det er rett før det kommer et til...jeg kjenner det på meg !

Alle bildene er klikkbare. Ikke alle bildene er tatt av meg, og derfor er det fint om du ikke gjenbruker dem.