Horten Kommune, byplanlegging – og behovet å ødelegge mer kystlinje

Alle hus og alle haver har et nærmiljø. Noen dager føles nærmiljøet mer truende enn andre dager. Det kommunale nærmiljøet er det mest truende i min hverdag – i dag som i går, som for for lenge siden. Jeg håper Horten Kommune tar arbeidet med ny arealplan veldig alvorlig, men jeg føler meg slett ikke særlig trygg på det.

Alle kommuner har sine dårlige perioder. Horten kommunes dårlige byplanperiode har vært lang.

Nedenfor Torvet rev man alle de små, hvite husene. Helt ned til havnen. For lenge siden. Men ikke lenger enn at jeg husker fiskebutikken og drosjestasjonen i de øverste husene. Men man bygde ikke rådhus på den mest opplagte rådhustomten i enden av Torvet, men Domus. Flatt, én etasje, med metallplater på fasaden. Det var verken pent eller interessant da det ble bygget heller. Domus er nå renovert, dvs. blitt et lite kjøpesenter. Ved siden av et annet lite kjøpesenter, som også har en litt trist historie og stadig ønsker å bli noe nytt og bedre. Nedenfor disse ligger Kjøpesenteret – det med stor K. Litt større, men ikke så stort at det blir særlig folksomt. Det ligger ned mot fjorden, men det har ikke de handlende noen glede av. Et kjøpesenter som har respekt for seg selv, har ikke vinduer og dagslys. Det er en sannhet! Kjøpesentersannhet.

Bussholdeplassen er naboen til Kjøpesenteret, deretter følger et helt inneklemt Rådhus med fasade mot et usynlig lite torv. Biblioteket ligger ved det samme torvet, eller passasjen som det kanskje heter - før en bortgjemt politistasjon danner overgangen til et nesten utdødd sentrum. Butikkene har jo i stor grad flyttet til et av sentrene. For å redde Storgaten vil man nå stenge den for biltrafikk. Fra før av har man innført avgiftsparkering i hele sentrum. Dette er tiltak for å få folk til området , leser jeg at noen mener. Uten at jeg skjønner den logikken.

Det siste skuddet på kjøpesenter-i-Horten-stammen er nok et lite senter ved vannet. Høres hyggelig ut, ikke sant? En god idé for en kystby! Men – senteret er plassert uten kontakt med de tre andre småsentrene – det er vanskelig å komme dit uten bil. Det har dessuten Legolanddimensjoner på kjørefilene og trange parkeringsplasser. Fasaden er mot rundkjøringen der fergetrafikken spiller hovedrollen. Det er “selvfølgelig” ingen adkomstmulighet direkte fra rundkjøringen. Og utsikten? Hele sjøsiden av huset er forbeholdt kjøreramper for biler og søppelhåndteringen. Det er noen ledige plasser til nye hus ved siden av. Det er i seg selv bekymringsfullt…  Og jeg glemte vel å si at kjøpesenteret rager akkurat så høyt at det tar fjordutsikten fra hele den bydelen som ligger bak. Det skulle bare mangle, lissom…

Horten har mye kystlinje. Inne i byen og både sydover og nordover. Det foreligger ingen samlet plan for å passe på den og få den til å fungere for byens innbyggere og turister og trekke penger til byen. Det er halvhjertede forsøk og adhocpregede enkelttiltak. Indre havn, for eksempel. En perle!  Vi kom padlende inn gjennom kanalen og møtte de gamle teglstensbygningene som nå gjør tjeneste som museer. Glade sommergjester i store og små båter – men bare noen få – for disse plassene er det ingen som reklamerer for. Vi padlet lenger inn, og kunne nyte en fantastisk solnedgang i utsikten over Løvøya og ås etter ås innover i Vestfoldkvelden. Turistbyen Horten er en hemmelig herlighet, var beskjeden jeg fikk fra mine sommergjester. Ingen av dem hadde hørt om Horten som kystby, som ferieby – bare som det stedet der fergen går til Moss, og noen biler mistet strømmen mens de venter.

Den delen av Indre havn som ikke er museer må kunne betegnes som “ymse”. Noe er industri, på tuftene etter det nedlagte Horten Verft og sikkert også på den fra flyttede Marinens tomt. Solgt for en billig penge til private investorer for lenge siden. Det la standarden, siden er det solgt for billige penger både her og der langs vannkanten. Og private investorer har pr. definisjon intet ansvar for helheten. Det har kommunen. Men kommunen vår har ingen plan…

En annen bruksmåte som er populær i kommunen er “fylling”. Indre havn har sin – den ligger der i all sin velde med et frodig lag ugress oppå. Inni ugresset ligger et eldresenter og sykehjem som har en arkitektur som iallefall vekker debatt. Vellykket synes jeg – om man ser bort fra stilbrudd representert eksempelvis av Maxbokjøpte levegger. Og manglende omgivelser. En blindvei på prærien er ikke noe lett sted å få til hygge. Rett syd for sentrum ligger neste fylling. Denne har fått en hel liten bydel på seg. I en by uten byplanlegging går ikke uventet den eneste utkjøringen fra området rett inn i en kollisjon med fergetrafikken, og det tok omtrent 10 år før kommunen tok kyststien på alvor og lagde en trasé til den mot vannet. Ikke helt ferdig ennå, og truet av planer om kunstige halvøyer som nye fyllinger. Forhåpentligvis ønskedrømmer, for der foreligger det faktisk et fornuftig vedtak fra Horten kommune Så kommer Rørestrandcampingfyllingen – en diger slette uten nevneverdig beplanting. Seilbåthavn er det plass til også, og noens massedeponi. I aktiv bruk, på og utenfor kanten på den eksisterende fyllingen. Det var mange fyllinger, og kanskje har jeg glemt noen. Den nye søppelplassen ligger heldigvis ikke ute i vannet, så noe har beveget seg i riktig retning.

Det er flere planer for vannkanten i Horten, planer som ikke er imponerende verken hver for seg, eller som del av den ikkeplanlagte helheten. Det er trist å se. For denne byen har en unik mulighet. Kanskje man skulle bruke noen få Robekkroner og gå til anskaffelse av Asterix og byplanleggeren?

Det siste kystangrepet i denne lange skrivelsen er vidløftige planer om å ta en del av den nydelige sydgående kyststien og forvandle den til stålhavn. Ikke det at Horten trenger mer havn – vi har jo både kommunal dypvannskai og privat industripark. Men ødeleggelseslysen er uten grenser. Jeg håper inderlig at du og alle andre skriver under på protestlistene! Og at de statlige vaktbikkjene er seg sitt ansvar bevisst. Tilsammen må det vel holde mot inkompetanse og uforståelig utbyggingslyst av lokalpolitikerne i Horten Havnestyre.

Du finner omtale av havneetableringsplanene og argumentasjon mot stålhavn på kyststien her:

Underskriftskampanje mot havneutbygging på Langgrunn

Takk for din underskrift! 

Takk for at du lager en lenke til din egen facebookvegg!

Takk for at du tipser vennene dine!

Den store thujakrigen

Det regner i dag. Overgartneren har lært – hver annen eller tredje dag skal det vannes skikkelig. Især når noe er blitt plantet. Da får jeg ikke plantet pil eller roser, ikke kommer jeg videre med den lille skogen min heller. Greit å ha denne Overgartneren å skylde på – både pil, roser og skog har stått på vent siden i våres…

Og i våres ble de ikke plantet fordi tomten ikke var helt klar. De som bodde her likte vintergrønne trær, og ettersom de ble eldre ble nok klippingen et større og større problem inntil den bare ble droppet. Og thujaene vokste kjempehøy, kjempehøy, kjempehøy…. Og siden det likevel regner, kan jeg lete opp passende bilder i PCkaoset.

    

 

Dette er hovedthujaen. Den fylte omtrent like mye plass som et hus, den var 9 meter i diameter og godt høyere enn huset.

Thuja-Maria: 1-0

 

 

 

Den andre helgen i mitt Strandhuset-liv var det thujafellefest. Store og små stammer, 20 tilsammmen skulle til pers. Og ned kom de! Og fyllte all tilgjenelig bakkeplass.  Thuja-Maria 1-1

 

 

 

 

 

 

 

De neste ukene brukte jeg til å samle granbar, flytte granbar, slepe granbar, stable granbar i hengeren og kjøre til hageavfallsfyllplassen. Jeg vet ikke hvor mange turer, men det var mange. Veldig mange.  Det var blitt vår før seieren kunne innkasseres. Thuja-Maria 1-2

 

 

 

 

 

 

 

Roten måtte jeg ha maskinell hjelp til. Den ble veid inn ved levering til 2 tonn. Thuja-Maria 1-3

 

 

 

 

Nå er området lagt brakk. En stor presenning med grus og grønnsakhave med pallekarmer pynter litt opp. planen er at dette skal stå etpar år, og deretter gi plass for den ordentlige grønnsakshaven – den med kastanjegjerder og bed i bakken. Thuja- Maria:  1-4!!!!

Nye tider i Strandhuset

Det går fremover i haven. Med eneansvar for både have og hus er det ingen det skal ventes på – og det er lettere både å komme igang med og gjennomføre prosjektene. Og heldigvis betyr ikke eneansvar at jeg ikke har hjelp. Det har vært mange hender i arbeid her; venner og familie, nye og gamle!  Jeg er spesielt takknemlig for en hemmelig dugnad som ble gjennomført mens jeg var på en aldri så liten Danmarkstur til havevenner. Det var et helt utrolig syn da lyskasterene gikk på da vi kjørte inn i haven klokken tre på natten.

Nå er det kveld – jeg sitter på verandaen med Radka Toneff i ryggen og en grå sommerfjord foran. Noen nattebåter med hvite, grønne og røde lys på. En hund og et saueskinn. Og roseduft. Og sommerminner på netthinnen. Her kan du også høre:  Toneff og månen :-)

 

Den store hvite porten mot stranden er en gave fra Mari. Den er håndlaget og godt brukt, og er satt opp etter alle kunstens regler på Hemmeligdugnaden. Den står fjellstøtt og skal nok klare både høst- og vinterstormer, den skal holde hunder inne og lokke menneskene ned til vannet. Min barndoms steinbrygge synes godt bak porten. Og Little Barrier Rief – grensen for å kunne slippe ned rorene på kajakkene

 

 

 

Jannickes garasjebåt er kommet til heder og verdighet. Sammen med Solveigs motor gir den mulighet for fiskelykke og annen lykke. Og når det er høyvann kan den gjøre gjesteopptredner på hjemmestranden.

 

 

Selv denne blåsige sommeren har det vært lange, varme, aktive dager. Jeg krysser fingrene for at det blir mange flere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Soupa di Strandzone

Strandhuset merker at det er nye tider. Sommeren er kommet, og det er flere til måltidene. Lørdag var det regn, og alle haveaktiviteter ble kansellert og byttet med laaang frokost og fellestur til  Haugar og sommerens Munch-utstillinger. Anbefales. Man får opparbeidet en veldig turlyst – de munchske viker ligger jo rett borti skogen!

Middagen ble omtrent like laaang. Surt og kaldt holdt det seg utover kvelden, og kokken gikk for suppe. Diger kjele, masse løk og tomat. Den frivillige (tror jeg) løksnitteren fikk trent opp skjærefeelingen, og kokken tok jobben med å surre løken blank veldig alvorlig. Iallefall fikk vi ikke mat før veldig sent. Den hittil ukjente suppen ble døpt underveis i måltidet, og Soupa di Strandzone er nok ikke servert for siste gang på denne adressen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en slitsom og kulturell formiddag var selskapet for sultne til å avfinne seg med suppe alene. Ikke selvfisket fisk (vi trenger en båt!) på grillen,   og duoen på kjøkkentet tryllet frem kapersfylte paprika og gratinerte blom- og bråkål. Sopp fra Den Store Sopphøsten 2009 , aioli og brød. En pakke sommerkoteletter til spesielt uinteresserte og ris fordi man aldri tror at det er nok.                                                           

Det ble nok.  Litt rester til og med.  Det var ønsker om å få oppskriften. Den er desverre ikke spesielt tallfestet, men kaskje din blir enda bedre:

Soupa di Strandzone

Mange løk finsnittes og surres blanke i stekepanne. Litt ad gangen. Helles over i suppekjelen etterhvert. Bokser med hakkede tomater (4 bokser til 8 løk, omtrent), tomatpuré (forsiktig!), olje (avhengig av hvor forsiktig du var med puréen) og buljong (terning funker) sammen med litt vann i suppekjelen. Salt og pepper. La det stå og surre til alt annet er ferdig og gjestene begynner å komme ut på kjøkkenet for å sjekke om det snart er ferdig.

Gjøretingoversikt, forhåpentligvis med motiveringseffekt

Oppdatert 11.08.  Tydelig at listen er litt utdatert – det er gjort mye som ikke var på listen :-)

Det går for tregt med meg. Selv om ambisjonene ikke er så store, er det ting som er kritiske, ikke krever mye, men likvel ikke blir gjort.  Kanskje en liste vil hjelpe litt. Da kan jo andre etterlyse resultater, eller iallefall litt prosessinformasjon.

1. Fjerne skvallerkål og bringebærskudd i og rundt drivhuset
2. Vaske drivhus
3. Plugge hullene i et undervanningsbrett og montere det i drivhuset
4. Finne kassen med undervanningsmatter
5. Flytte tomater og basilikum inn
6. Holde liv i tomater og basilikum så lenge…..
7. Tømme potter for løk og legge i kjelleren
8. Finne frem store potter
9. og plante sommerblomstene
10. Plante i hekkebeddet (Har startet)
11. Finne et tuntre og plante i hullet der den store roten ble gravet opp (Jobber med saken. Har vært på Vegge og funnet Davidia  involucrata og Stewartia. Og en variegert, oppstammet lønn som gråt seg til en biltur. Ringt Sørvestplanter om Cornus “aggresiv” – husker ikke hva den egentlig het, men det var noe sint noe. Ramme til helgen, kanskje den er der. I grønn eller variegert utgave.  Det ble Nothofagus – Kanelbjerk – Sørbøk. Kjært barn har mange navn)
12. Fjerne torv rundt roser og magnolia som har stått her (Tatt en halv kvadratmeter)
13. Kalke verandaen (7 strøk tatt – det er mye hvitere)
14. Holde løvetannkrigseieren ved like (Har klippet gress /løvetann på et område som jeg ikke har rukket å stikke. Tett i tett med frøhoder gikk rett i oppsamleren)
15. Fortsette kanten rundt sypressen, fylle med surjord og plante
16. Fylle hullet etter grillminen
17. Vanne venteplanter (x20)
18. Vanne ventebed
19. Fjerne resten av eføyroten i det kommende rosebeddet ved verandaen
20. Plante roser så det blir et rosebed…
21. Feste rekkverk ved inngangsdøren – skal ikke opp likevel – satt til kasting!
22. Prikle ferdig
23. Ta ut og herde sommerblomster  (er igang)
24. Legge tang i ventebeddet
25. Lage aspargesbed og plante i det
26. Fjerne mer rugosa mot naboen
27. Luke  og vanne Austinbeddet
28. Gjødsle her og der
29. Jevne jorden og legge ut kjøkkenhageduk
30. Sette opp pallekarmer
31. Hente hestemøkk til rosebed og pallekarmkjøkkenhave
32. Hente jord
33. Plante/så kjøkkenhave
34. Se på vannet, ta en kajakktur, kaffelattepause. Gjentas jevnlig (1 kajakktur, 3 kaffepauser med gjester:-)) (Gjort opptil flere ganger)
35. Fjerne duk og bark under den røde japanlønnen
36. Plante smålønner i Lønneskogen
37. ….  det kommer nok mer, men jeg går ut og finner hanskene. Pass deg, bringebær!

Pilehekk

Behovet var skjerming av et rosebed fra pålandsvinden og litt innsynsskjerming mot nedre del av haven.  Det skulle ikke være tett. Vindskjerming er mest effektivt med 40-60% flatedekning, og det er jo viktig å kunne se utsikten også.
Planen var et flettegjerde av levende pil.
Med på flyttelasset til Strandhuset var en rød bøtte med pilevidjer, høstet bak uthuset ved gamlehuset. De begynte å få både røtter og blader og det var på tide å få dem i jorden. 
Torven ble fjernet og det ble stukket hull til vidjene med en bit av et armeringsjern. Flaks at det alltid finnes en rest av noe man kan bruke - nok en bekreftelse på at kasting ikke alltid er av det gode….  De største og tykkeste vidjene ble satt ned i endene og resten av vidjene ble stukket på skrå ned i bakken. Den ene veien og den andre. De ble flettet sammen etter alle kunstens regler – og alle, ALLE, kryssene ble nøye vurdert med en spesiallaget vinkelmåler og festet med roseoppbindingsstripsene som var tilgjengelig.


Endene ble forsterket og bardunert, og gjerdet ble støttet opp litt her og der. Det blåser nemlig. Nesten hele tiden! Svetteslange har den fått ved føttene, det er viktig å holde den våt til den har slått skikkelig rot.
Nå trenger den bare tid, og etterhvert en skikkelig sekatør for å kunne holde rutene åpne når pilens mangesmå sideskudd truer. Et udmerket påskudd til å skaffe en Felco.  Lurer på om Gro har dem i hagen sin nå? Det kunne i grunnen passe med en Ørjetur. Og en tur til det for meg helt ukjente gartneriet ved Moss som Linda skrev at hadde Verbena bonariensis. En fergetur, ja. Må bli snart…

Jeg blogger ikke for tiden

Jeg er ikke sosial heller.
Og ikke går jeg tur med hunden, eller noen andre, for den saks skyld.
Huset ville ikke blitt prioritert på denne tiden uansett, så støv og det som verre er trenger jeg verken forklaringer eller unnskyldninger for.
Men normalt sett ville jeg laget middag en gang i blant, og vasket noen klær.   Men saken er at jeg ikke trenger andre klær enn det haven krever. De militære regnbuksene som kan trekkes utenpå hvasom helst! Gummistøvler. Hansker. Og t-skjorte eller tykk jakke avhengig av været. Kaffelattepauser er ikke avskaffet. Heldigvis!
Jeg tar bilder. Men ser ikke på dem. Det er mest “før”-bilder, naturlig nok. De “etter”-bildene jeg har, er bildene fra den raserte haven på Høybråten. Etterhavebilder. To dager i forrige uke ble brukt til å tømme den for planter. Det skulle graves rundt huset, og resten skulle planeres. Trist og bra på samme tid. Haven finnes ikke mer. Men jeg fikk med meg enorme mengder planter. Og fikk uvurderlig hjelp av havevenner som stakk en hjelpende spade frem på null varsel. Jeg er overveldet og veldig taknemlig. TUSEN, TUSEN TAKK! 



  
Vi var flere enn det bildene viser. Det var flere kasser enn det bildene viser. Flere poser. Flere hengere, og flere biler. Og taksteinen haglet.  Jeg håper de plantene som kom til andre hjem enn mitt har det bra. De som endte på sentralanstalten på nordsiden av Strandhuset har det vel omtrent som uheldige barnehjemsbarn på 50-tallet. Men de er i ferd med å reddes. Et ventebed på 3 x 7 meter er nesten fullt – og det gjenstår på 26 kasser. Pluss busker og trær. Pluss to fullstappede pallekarmer med roser. 50 roser, kanskje. Eller 60…
Kommer du på disse trakter, stikk gjerne innom. Jeg trenger pauser ;-))

Hydrangea – ikke lett å få oversikt

Hortensia når jeg flytter til Horten. Jada, ganske morsomt, men desverre helt på jordet. Hortensia kommer fra latin og betyr “fra hagen”. Så langt, alt vel. Men Hortensia som betegnelse på disse flotte buskene er nå byttet ut med Hydrangea. Hverdagsnavnet for Hydrangea macrophylla er hortensia –eller stue-hortensia på norsk, og siden dette er gruppen med flest kultivarer og størst utbredelse, er det visst vanskelig å få dette riktig. På samme måte som “navnekrigene” rundt Geranium: storkenebb, granium, Pelargonia.  Men altså – jeg beklager alt hortensiapratet – nå er det Hydrangea som teller.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har ikke holdt på med disse praktverkene av noen blomsterbusker lenge, og har ikke snublet i noen bok som tar for seg Hydrangeaenes liv og lagnad i Norge. Kanskje ikke så rart, for det er bare et fåtall som har vært dyrkbare utendørs i vårt klima. Men dette er en plante som får mye oppmerksomhet i litt varmere strøk. Jeg fikk mitt første Hydrangeasjokk i Bretagne for flere år siden. Der hadde de små, gamle damene konkurranser om de fineste buskene foran husene sine. Men det var før jeg ble hagegal.  USA, Frankrike og England er Hydrangealand. Og Nederland og belgia er leverandører – for disse buskene som for så mange andre plateslekter. Opprinnelig kommer ikke Hydrangeaene fra Europa, men fra Asia og Syd- og Nordamerika. Nord for ekvator alle sammen. Av en eller annen grunn.

I Norge har vi mye Hydrangea macrophylla, men de bor stort sett inne. Og de er i praksis kortlivede – for med sitt behov for fuktighet, er ikke varme, norske stuer særlig ideelt. De vanligste stuehortensiane er de med store, fylte blomsterklaser, de såkalte mopheads (bustehoder). Blomsterklasene består av en samling sterile blomster. Du har kanskje sett “de andre” Hydrangeaene, lacecap’ene (blondehettene), som har små, fertile blomster i midten og større sterile blomster rundt. Den best kjente blondehetten for oss er sikkert klatrehortensiaen, der de sterile blomstene også er nydelige gjennom vinteren.

Hydrangea paniculata, syrinhortensia, er herdig til H4-5.  Både  ‘Limelight’,  ‘grandiflora’ og ‘Unique’ har jeg sett i salg. Hydrangea anomala subsp. petiolaris (tidligere bare H. petiolaris), klatrehortensia, er herdig og ganske utbredt.

Det er andre Hydrangeaer som er “vanlige” i våre hager også. Vier- eller buskhortensiaen Hydrangea arborescens ‘Annabelle’ er herdig iallefall til H5. Det store bildet over viser Annabelle sammen med Geranium Patricia. De nyutviklede i Endless Summer®-serien blomstrer lenge og har omtrent samme herdighet som ‘Annabelle’.

Stuehortensiaene kan settes ut i H3, kanskje H4. Med litt hell og kanskje vinterdekning, kan de iallefall overleve, og kanskje blomstre også.

Hage- eller fjellhortensia Hydrangea serrata får man tak i i Norge. Serrata betyr taggete eller hakkete, og det er bladene på busken som gir grunnlag for dette navnet.   Blomstene sitter i buketter av sterile og fertile blomster, omtrent som litt løse blondehetter. Men det er store variasjoner i blomsterformen, som for macrophyllaene. Tiara, det blå bildet– i den ene enden av skalaen med fnugglette blonder, Preziosa, den rosa,  i den andre, som nærmest er bustehode. Preziosa blir da også beskyldt for å være halvt macrophylla,  men du vet hvordan ryktene går når det plutselig dukker opp et brunøyd barn……

 

 

 

 

 

 

Og så har vi Hydranga aspera med smale, litt spydlignende blader. Utpreget blondehetteblomster. Hydrangea sargentiana, ble tidligere sett på som en egen art, heter nå Hydrangea aspera Sargentiana. Jeg hadde denne på Høybråten, i dårlig H4, i den aller mest skjermede kroken inne ved huset. Den døde ikke, men vokste sent og fikk en – EN – liten blomsterklase da den var tre år. I fjor. Jeg håper den er i live fremdeles, og kan få utfolde seg i gunstigere klima. Men den overlever i H4!

Så langt strekker min oversikt seg nå – det blir garantert mer Hydrangea utover våren.

 

Jeg har lånt tre bilder fra Esveld Planteskole i tråd med deres utlånspolitikk.

Å bli lurt opp i stry

Jeg skulle bare slappe av litt. Og tittet litt her og der. Gamle og nye blogginnlegg.  Ninnis februarinnlegg om boksalg satte følelsene i sving. Gammelt innlegg, ja, men det kan da være noen godbiter igjen fremdeles?  Jeg skulle jo hatt en Hydrangeabok iallefall. Må sjekke ut om Hortensia er en verdig nykommeriHortendille. Det er fint å lese på nett, men ikkeno er som en bok.
Jeg fant en helg haug av disse (små?)bøkene til Alan Titchmarsh. Førprisen var ikke så stor, men etterprisen var minimal – og da tåler jeg noen småbøker med den fyren. Søt og kunnskapsrik som han er, og ikke minst pedagogisk. Jeg skulle likt å ha boken hans om å få bilder til å være der de skulle i blogginnlegg også – så si fra om du vet hvor jeg får tak i den!


Alan Titchmarsh Vegetables and Herbs Mann må ha grønnsakshave. Og jeg har bare urtebøker fra før. Det trengs nok flere bøker enn denne, men et sted skal man starte.






Alan Titchmarsh Garden Design Det
blir aldri for mange havedesignbøker. Det er favoritten, og selv om jeg ikke har anledning til å kjøpe alt jeg kommer over, er det et jevnt tilsig i hyllen. Denne lille her skal komme i godt selskap.

Alan Titchmarsh Lawns Paths and Patios Her er det stiene som trekker. Men jeg blir gjerne overrasket av noen godord om plen også. Kanskje ;-)
Alan Titchmarsh Container Gardening Krukkeplanter er nybrottsområde for meg. Mulig at det fenger. Andre får iallefall til fantastiske saker. Noen triks vil jeg gjerne ha, især om de er lett tilgjengelige og enkle å bruke.


Alan Titchmarsh Flowering Shrubs  Blomstrende busker er et forsømt område. Hva jeg har hatt tidligere, er temmelig tilfeldig. Med magnolia på forsiden pirres iallefall interessen. Og nå som jeg vil trenge mye leplanting, er blomsterprakt en interessant egenskap. I tillegg til salt- og vindtoleranse. (Her ser jeg allerede muligheter for grunner til å gå inn igjen på Amazon og lete litt…) Alan Titchmarsh Climbers and Wall Shrubs Klatreplanter er alltid spennende. Høyde i haven er et must, og ingenting kan slå en skikkelig klatrer. Jeg er klar for nye ideer. Og nye forsøk på soneknekking, sikkert. Det er jo en ulempe med disse engelske bøkene. Man vil nok få noen griller i hodet som ikke passer så godt utendørs. Høybråtentiden lærte meg sannheten i det gamle og velbrukte ordtaket om at det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket! Jeg må huske å føye til soneknekking i listen over Strandhusets havemantra.
Alan Titchmarsh Greenhouse Gardening Med på kjøpet av Strandhuset fulgte et lite drivhus. Det er klart det skal i bruk, forhåpentligvis på en bedre måte enn det gamle plasthuset som raste sammen på Høybråten i julen. Drivhusdrømme har jeg også. Claus Dalbys bok (bygget på den TVserien som går på NRK 1 for tiden) har vært lesestoff i vinter. Selv om det ikke er realiseringplaner med det første, må man jo være beredt!  Alltid!









New Covent Garden Food Co. Book of Soups: New, Old and Odd Recipes 
Og de suppene kunne jeg ikke stå for: Odd soups – velkommen til bords ;-))
 







Dette er boken jeg egentlig skulle ha.   Encyclopedia of Hydrangeas by D.M.Van Gelderen (Author), C.J.Van Gelderen (Author) Far og sønn, står det. Med eget familiegartneri. This magnum opus is illustrated with almost 800 photographs and detailed descriptions of over 1,000 hydrangeas. This incredible resource provides gardeners with the tools needed to discover the many true gems in this lovely group of plants. Den er ikke helt ny – det har skjedd viktig ting i Hortensiaverdenen siden 2004. De lengeblomstrende hybridene har gjort sitt inntok på markedet. Endless summer-serien utvides stadig og det er vel bare et tidsspørsmål for når tilbudet eksploderer, men jeg vil nok se fullsesongblomstring som en ekstrabonus likevel. Etter planen, den foreløpige, luftige som bare er inne i hodet, skal Hydrangeaene få sine store roller på ettersommeren i min have – for å gi rom for å ha mange av de praktfulle blomsterkaskadene til engangsblomstrende roser uten at det blir tomt når de gir seg i slutten av juli omtrent.
Her finner du boken på Amazon
 
Bøkene ble bestilt på formiddagen – 12:20 kom bekreftelseseposten. Klokken 17 kom den første meldingen om at noen av bøkene hadde forlatt hyllene sine, og Royal Mail skulle komme med dem om en uke. Klokken 19 er neste gruppe ut, også den med Royal Mail. Og halv åtte melder Amazon.co.uk at den siste lille haugen er på vei ut i verden. Med UPS, og er forventet her hos meg i morgen!  Det ser ut som eventyr! Nå er det snart lenge, lenge siden frøene fra Primafrø skulle vært her…men jeg er helt klar for nye eventyr. Om ikke i morgen – så er i overimorgen eventyr også. Og Hydrangeaboken er blant de som kommer med UPS :-)

Tillegg:
Det kjørte en sort, stor bil opp foran huset nå. Og ut kom en smilende mann med en pakke merket Amazon. Det er altså mulig. Posten - hører du? Det ER mulig å få en bok som er sendt fra Swansea, UK den ene dagen levert på døren her i Horten den neste. Jeg elsker eventyr!!!

Tusen takk Ninni – for inspirasjon og sirkulasjon på kontoen min.

Bildet i headingen

Det er ikke noe hvilketsomhelst bilde som pryder bloggen min. Det er et bilde av Strandhuset som er laget for lenge siden. Lenge før vi hadde noen slags drøm eller håp om å kjøpe stedet. På slutten av 70-tallet. Bildet heter Hus i sorg, og er av min mor, Kari Strøm. Det er brukt oljepastell/tørrpastell og måler 23x32cm.

Bildet har en trist historie, som tittelen sier. Huset ble malt den dagen sønnen til de som bodde her, døde.

Originalen er solgt til en dame i Tønsberg. Jeg vil veldig gjerne kjøpe den tilbake, men enn så lenge får jeg glede meg over at det ble fotografert før det ble solgt. Jeg har fått tillatelse til å klusse med det – det er jo mye lenger i bloggheadingen enn i originalversjonen.

 

Ikke plan – ikke drøm – men noe midt imellom

Jeg nærmer meg min første vår i ny have. Det er ulidelig spennende å vente på hva som dukker frem. På visning i slutten av november var det begrenset hva man kunne se, og selv om jeg har sett på denne eiendommen i mange år, har jeg likevel ikke SETT den. Med all thujaen som var her, var det ikke lett å se noe heller.
Min forrige have var en treningshave. Jeg visste hele tiden at dette ikke var varig, og jeg ville ha så mye erfaring som mulig ut av den. Det kunne bare gjøres ved at jeg ikke tenkte på at det var en tidsavgrenset periode den skulle være min. Det ble gjennomført mange prosjekter – dam, stor nedgravd platting, pergola, drivhus, opphøyd bed, sandbed, egenproduskjon av planter. Helt til det siste ble det igangsatt nye prosjekter – siste høsten ble det satt masser av tulipanløk. Gud vet om noen får nyte godt av dem, eller om det hele er gravd opp før den tid.
Denne gangen er det annerledes. I dette huset og i denne haven håper jeg å bo lenge. Og da blir planlegging viktigere også. Og det gjelder å ikke bli lammet. Ikke av mulighetene, og heller ikke av mulighetene for å gjøre feil.  En av de gode lærdommene fra den forrige haven er netopp at det er ganske lett å endre på ting som ikke ble helt vellykket, eller direkte mislykket.
Struktur, sitteplasser og sesongvariasjon blir Strandhusets havemantra. Sol, vind, innsyn og kontakt med huset og vannet vil være styrende elementer. Og jeg må velge noen planter som skal ha hovedrollene.
Roser og storkenebb vil være med  fra den forr ige have. Noen fysisk, men det meste må skaffes på nytt. Det blir ingen samlerhave. Ikke har jeg drømmen om De Fullstendige Samlinger i meg, og ikke er jeg systematisk nok. Dessuten – når man liker geranium – storkenebb - en plante som er notorisk utro og har 1000 nye barn hvert år – da er det fåfengt i utgangspunktet. Men altså storkenebb. Og roser. Fra en hage i dårlig H4 til en strandhave i H1-H2. DET gir nye muligheter. Nå er det slutt på å grave opp 28 døde roser når alt håp er ute utpå sommeren. Kanskje. Eller vil soneknekkertendensene bare flytte seg oppover i listen? Det vil iallefall være uendelig mange flere muligheter. Siden haven ligger i Horten, er det kanskje Hortensia som blir det helt nye satsningsområdet? Jeg hadde en sargenthortensia - Hydrangea sargentiana, eller aspera som den skal hete nå. Den sto klemt inni havens luneste krok, og kom med én blomst i fjor. Nydelig og blå! Det finnes uendelig mange hortensiaer, de spenner over alle hardførhetstyper, de blomstrer lenge og intenst fra midtsommer til frost. De passer ganske enkelt perfekt til de to andre.  En sterk søker, ja!  Men så var det Acer, da. Konkurransen er slett ikke over. Eller kan man ha fire? Hvorfor tror jeg at det skal være tre?

Krydderformering uten frø

En krydderpotte fra matbutikken koster omtrent det samme som en pakke frø. Iallefall om vi snakker om de små krydderpottene og nettkjøpte frø. I går fant jeg en potte med en småvokst basilikum. Ideell for å bli plantet om. Om jeg har litt flaks, vil den dekke hele sommerens behov for basilikum. Og mitt behov er stort – basilikum er uunnværlig på brødskiven, i salaten og ikke minst i pestoen.

 

 

 

I pottene står spirene altfor tett til å ha et langt og lykkelig liv. Her har jeg tatt hele saken ut av plasten og dratt den forsiktig fra hverandre. Det er knapt jord, bare masse sammenvokste, tynne smårøtter. Innimellom de store spirene er det masser av små. Og det er de som er mest attraktive nå – helt passe til å bli priklet i småpotter. Det er lettest å plukke ut de som ikke har rotet seg bort kantene av potten. Men om noen røtter ryker, er det ingen krise - bare å legge bladene på brødskiven.

 

 

Her er etpar vinnere. De skal friste tilværelsen i egne potter.  Basilikum vil ha masse mat – gjødsel. Det finnes utallige typer for bruk til matplanter, både flytende og som småkuler. Det er i grunnen det samme hva man bruker – jeg som er ganske glemsom foretrekker kulene, som løser seg opp litt etter litt, og varer langt utover sommeren. Sett balisikumpottene lyst og litt kjølig – men for all del ikke i trekk. Basilikum hater trekk! De straffer deg nådeløst med slappe blader og vekstnekt. I fjor satt jeg dem ut i drivhuset, men sommeren ble for kald til at det ble noe fart på dem. I år skal jeg være mer nøye – varmekjære og pysete som de er, skal de få stå inne i varmen dersom sommeren ikke vil ta skikkelig imot dem.

 

Potten er like full – jeg må foreta denne operasjonen flere ganger de nærmeste dagene. Og det haster – de lever et farlig liv på kjøkkenenken.

 

 

 

 

 

 

Frøsmåtrøbbel

Frøene fra danmark lot vente på seg. Jeg sendte en epost til Primafrø i går, siden det begynner å bli lenge siden 24. februar. Mannen svarte at alt var i orden, og at de hadde bare mye å gjøre. Men i morgen var det tilfeldigvis min tur... Javel, nei. Kunne han ikke sagt at han hadde glemt meg? Om han snakker sant, vil jeg fraråde andre å bestille frø som skal sås kjapt - for eksempel Verbena bonaiensis fra Primafrø. Det kan nemlig ta sin tid....

Jeg rotet meg ut på frøgaleien en gang til. Fra Plants of Distinction denne gangen. Her er frustrasjonen knyttet til at ordrebekrefelsen ikke inneholder listen over hva jeg har bestilt. Og ikke har de noen side man kan gå inn på, heller. Listen under er etter husken og stemmer ikke med summen. Det skal bli spennende å sjekke avviket når de kommer. Det vil nok ta sin tid - 21 dager på overseas. Men man kan jo håpe at det er en "i verste fall frist"?

AQUILEGIA WINKY PURPLE & WHITE
AQUILEGIA WINKY DOUBLE DARK BLUE & WHITE
DELPHINIUM GREEN TWIST
DIGITALIS CAMELOT CREAM F1
DIGITALIS CANDY MOUNTAIN
MYOSOTIS AUSTRALIS
NICOTIANA WHISPER MIXED
PAPAVER FLEMISH ANTIQUE
PAPAVER RHOEAS BRIDAL SILK
WALLFLOWER SUFFOLK PUNCH