Nye tider i Strandhuset

Det går fremover i haven. Med eneansvar for både have og hus er det ingen det skal ventes på – og det er lettere både å komme igang med og gjennomføre prosjektene. Og heldigvis betyr ikke eneansvar at jeg ikke har hjelp. Det har vært mange hender i arbeid her; venner og familie, nye og gamle!  Jeg er spesielt takknemlig for en hemmelig dugnad som ble gjennomført mens jeg var på en aldri så liten Danmarkstur til havevenner. Det var et helt utrolig syn da lyskasterene gikk på da vi kjørte inn i haven klokken tre på natten.

Nå er det kveld – jeg sitter på verandaen med Radka Toneff i ryggen og en grå sommerfjord foran. Noen nattebåter med hvite, grønne og røde lys på. En hund og et saueskinn. Og roseduft. Og sommerminner på netthinnen. Her kan du også høre:  Toneff og månen :-)

 

Den store hvite porten mot stranden er en gave fra Mari. Den er håndlaget og godt brukt, og er satt opp etter alle kunstens regler på Hemmeligdugnaden. Den står fjellstøtt og skal nok klare både høst- og vinterstormer, den skal holde hunder inne og lokke menneskene ned til vannet. Min barndoms steinbrygge synes godt bak porten. Og Little Barrier Rief – grensen for å kunne slippe ned rorene på kajakkene

 

 

 

Jannickes garasjebåt er kommet til heder og verdighet. Sammen med Solveigs motor gir den mulighet for fiskelykke og annen lykke. Og når det er høyvann kan den gjøre gjesteopptredner på hjemmestranden.

 

 

Selv denne blåsige sommeren har det vært lange, varme, aktive dager. Jeg krysser fingrene for at det blir mange flere.