Voksurt - Cerinthe major "Pride of Gibraltar" - fra Høybråtenhaven. Nå ligger dens etterkommere sammen med alle de andre frøene i boksen.
Det er vondt og vanskelig å komme igang. Også med noe så lystbetont som såing. Det skal være litt orden i frøene. Listen ble laget, og jeg har sittet og sortert den på kryss og tvers. Frøhaugen er sortert i stauder, grønnsaker og ettåringene - og i poser, esker og kurver. Det ble sådd litt i fjor, tross flyttingen. Og vaskerommet i kjelleren ble innviet som planterom. Det står klart når pottene viser tegn til liv. Men før det må det varmere steder til. De fleste ettåringene skal spires ganske varmt, og stabilt varmt er det bare på badene i et hus som er utett og fyres med ved. Første runde med småstemor og fioler og Verbena bonariensis (og blodbeger, selv om jeg jo vet at det ikke går) skal sås i dag.
Dessuten skal staudene sås. I dag, i morgen, iallefall snart. De aller fleste av de skal i potter, i kasser og ut i sneen. Der skal de få stå til jeg jeg har overskudd og lyst til å spire/prikle dem. Det kan skje om noen måneder – da kan jeg kanskje få dem i blomst i år, eller utover sommeren når det er god tid. Om det fenomenet “god tid” inntrer noen gang. De få geraniummene jeg har frø til, skal ikke ut. De skal snittes og vannes og passes og dulles med. Ikke fordi de trenger det, men fordi det er en tradisjon. Geranium var min aller første dille, og jeg liker å se en gjeng av dem vokse i planterommet og kanskje til og med blomstre en gang før de settes ut.
Geranium pratense Purple Haze – greit å ha litt kontroll på dem, så jeg kan plukke ut de mørkeste ettersom de vokser litt til. Mange blir vanlig grønne, eller for lite mørke til å være attraktive. Straffen for sånne feil er en kjapp død. Åpnet posen fra T&M – og inni lå det 5 frø. Det er for lite! Fysj!
Geranium psilostemon blomstrer i juni, tåler det meste og har en flott magenta farge. Jeg trenger mange av dem for å beskytte andre planter nederst ved gjerdet. Delphi og vennene hennes løper langs gjerdet, og det er bare tøffinger som kan tåle opplæringsprosessen før hundene løper utenom.
Geranium Sharon falt jeg for da jeg var inne på sidene til Plant World Seeds. Endresii-hybrid med store blomster – så får vi se om den er frøekte.
Nå har de tre geraniumfrøene ligget i vann i 2 dager – i thermokopp for å holde vannet varmt. Opp i jordpotten med seg!
Verbena bonariensisfrøene er i kjøleskapet. Jeg gjør som Lin sier:
Verbena bonariensis så-oppskrift fra Lin Bortsett fra at jeg legger frøene i en zip-lock-pose med vermiculitt i kjøleskapet i stedet for å sette potten inn der. Det er samme effekt, men tar veldig mye mindre plass.
De andre som vant førstesåddpremien er:
| Sådato |
| Viola cornuta Bambini mix | 12.01.10 |
| Viola koreana | 12.01.10 |
| Viola selkirkii | 12.01.10 |
| Viola Bowles Black | 12.01.10 |
| Viola Fuji Dawn | 12.01.10 |
| Viola sorbet Yesterday, today, tomorrow | 12.01.10 |
| Viola Småstemor fra Anne-mix | 12.01.10
|
Som alle ser, er dette alt for få violaer for en have på over 1 mål! Alt for lite… Derfor ble det en aldri så liten tilleggsbestilling fra Rara Växter. Nå er de sikkert på vei i posten og de skal umiddelbart sås. Håper jeg.
Tre flotte småstemor. Akkurat det jeg trengte!
Og hva så med resten? Hadde jeg ikke egentlig nok frø? Var ikke poenget med å lage en opptellingen at jeg skulle se hvor mye jeg hadde, og derfor var avskrekket fra noensinne å kjøpe flere?? Teori og praksis! Det er for få kjente og aksepterte teorier om teori og praksis, tydeligvis. Jeg tror iallefall på noe som viser seg å være overtro eller det som verre er…….
Alt kan tilgis bare man har god nok begrunnelse... gammelt juridisk jungelord:
| Cosmos har jeg veldig mange av fra før. Men ikke denne nydelige fylte lilla som AnneG hadde funnet frem til…. |
| Ringblomsten hadde lekre farger, og siden den er økologisk, kan jeg gi den bort til de hel-økologiske. Det manglet jeg i fjor.. |
| Solsikken er limefarget. Nettopp noe for Mari. Hun skal jo ikke så selv, men småplanter er det sjelden vondt å få presset på henne. |
| Lammeører ble ikke med fra Høybråtenhaven, desverre. Og da jeg så denne nydelige kulen, forsto jeg at her måtte det gjøres noe! Karins blogg: Bergtun |
| Og den siste? Kjærlighetsgress? Vel, jeg har jo vært speider engang, og Alltid beredt står som spikret i hjernebarken. Kanskje jeg får bruk for noe gress å bite i |
