Planleggingstid

En haveblogg om vinteren. Særlig i disse siste kalde høst/vinterukene. Ganske kjipt, egentlig. Havemessig. Ikke mye å glede seg over ute i haven nå. De få timene det er dagslys, er alt hvitt, blått og råttent. Den råtningen er jo ikke så dum i det lange løp, men når jeg lengter etter bugnende klatreplanter, lysegrønne spirer og knopper som folder seg ut i kaskader av farger – da er hvitt, blått og råttent temmelig kjipt.

NOEN nevner i dag på Facebook at det er HÅP i sikte. Det kan være en trøst.

Lørdag hadde vi en flott tur på Rørestrand. Vi hadde stedet helt for oss selv i solen og guttungens første forsøk med manuelt, dyrisk skitrekk ble en suksess! Unger og bikkjer er ofte dét – bare de får anledning til å bli kjent med hverandre. Jeg lurer på om jeg skal ha som ambisjon å få det til oftere. Denne guttungen kommer iallefall til å bli med på tur igjen; uredd og entusiastisk som han er! 

 

Mens jeg venter på våren, sommeren og iallfall det grønne, bor jeg i Strandhuset og kan ikke unngå å drive research for rehabilitering av huset. Det trekker alle steder, men mest i veggene. Rett gjennom. Jeg savner muligheten til å se veien. Det er en merkelig fordeling av vinduer – det er for mange mot nord!

Status og “før sommeren”-bilde av Strandhusets vestfasade. Mot veien, og mot kveldssolen. Helt stengt!

Jeg leker med 3D-tegning. Sketch-up, et lite gratisprogram fra Google. Uten skikkelige tegniner av huset blir det en møysommelig måle,tegne, måle og justere-jobb. Men det oppleves nyttig, iallefall i den forstand at endel idéer som virket fine, slett ikke var det i dokumentert tilstand. Fakta er ofte oppklarende. Derfor stemmer jeg på bloggen Unfiltred Perception i Tordenbloggens årlige bloggkåring. Denne Unfiltred Perception-bloggen snublet jeg over ganske nylig, og jeg har med stor entusiasme funnet det ene lesbare innlegget etter det andre. En slags elektronisk sekretær – han finner ut av ting jeg ikke orker å gå etter i sømmene selv.

Tilbake til planleggingen. Buskaset er fjernet på”etter sommeren” –bildet. Også det koselige, overgrodde eføykaoset rundt inngangsdøren. Det var desverre nødvendig, siden det grodde inn gjennom panelen og opp under taket. Thujaen kan jeg ikke få sagt mange nok ganger at jeg ikke savner.

Forslaget til ny fasade har både en ny dør og et nytt vindu. Og en overbygget terrasse utenfor. Drømmen hadde vært en liten veranda i annen etasje også – men den ble borte etter et økonomisk overslag. Og kanskje terrassen skulle vært innglasset helt for å ta bedre vare på varmen? Jeg grubler videre. Innspill er alltid velkomne.

Kanskje jeg aldri kommer til å sitte på den siden – tett oppi veien og uten kontakt med fjorden? Eller blir det en drømmekrok når det blåser og de nydelige kveldshimlene brer seg ut over øvre Steinsnes og Tveiten?  Hmmmmm……..

Tillegg - hurtigskisse - dersom det skulle dukke opp en pengesten: (det er jo så mye stjerneskudd i dag)

Vinterkulden knager og brager

Det er kaldt. Blått. Iskaldt månelys legger seg over haven om kvelden. Det frister ikke å gå ut. Det er stearinlystid i Strandhuset.  Og snart islykter, håper jeg. Prosjekt 1 står og skjemmer ut verandaen i blå og grønne bøtter. Prosjekt 2 kom i posten fra I Gros hage i går. Den ble fluksens fyllt med vann og avblomstrede tulipaner og satt ut til de andre stygge tingene på verandaen. Om min harde herre ME tillater det, blir det islykter i kveld eller i morgen. Eller en annen dag.

vinterkulden knager og brager flår skyerne fra hinanden sender kaskader af snefnug ud over det allerede hvide land aftenen vælter ind over mig stjæler de sidste lyse timer tvinger mig til at gå i hi overveje mit næste træk brændeovnen knirker lystigt gør lydbilledet varmt og hyggeligt fortrænger alle de kolde arme som vinternatten strækker ud

Arno 2010 – upublisert

Noen trosser kulden. De undersneiske. Med sine rustne kropper og fraværende sjeler vokter de inngangen til haven.

Beskjæringsråd ønskes

Havens stolthet, sannsynligvis et Acer palmatum Atropurpurea. Den har en tykk stamme, ca 15 cm i diameter og er omlag 3 meter høy. Lønnen skal bli hovedtreet i en liten lønnelund. To pittesmå lønner står allerede ved siden av og jeg har noen flere her og der som skal samles i dette området. Under lønnene har jeg satt tulipaner. Om det blir fint til våren, skal jeg fortsette med heftig løkblomstring her fremover.

Det sto godt skjermet her, må man kunne si: en diger skjærsminbusk på hver side og en thuja bak. Samt endel diverse.  Nå er det meste fjernet og lønnen skal få den hedersplassen den fortjener.
Men jeg har ingen erfaring med å forme disse vakre trærne og buskene. Jeg ønsker meg et krøplingtre, bare så det er sagt. Krokete. Ornamentalt, om det er noe som heter det.  På vintertid. Ellers er det ikke godt å se særlig til grenene i det hele tatt – treet er fullt av nydelig håndflikede knallrøde blader. De ser ut som et lite bål i solen. Ganske stort til bål å være, egentlig.
For endel år siden ble treet godt stelt – grenene er korte og kronglete. Men de siste årene har den måttet klare seg selv, og har strukket armer og ben i alle retninger.  I våres klippet jeg bort det som vokste ned i bakken og de verste strantene.


Nå har jeg behov for råd:  Når, hva og hvordan.  
Skal jeg klippe mye nå? Jevnt, eller ta noen grener helt tilbake til de tykke stammene? Skal det småklippes i enden av kvistene, eller bare større inngrep? Og når skal jeg klippe? nå, eller vente til våren?  Eller neste høst?  

Liten desembertur

Dette har vært en nydelig vinterdag. Jeg har vært på en liten tur bortover stranden, den første på noen uker. Ikke lang, men om det er en første av mange, er det jo strålende.
Det var verst for høyre pekefinger. Knipsefingeren :-) Til gjengjeld har jeg fått masse bilder. Ikke så vellykkede fototeknisk som jeg kunne ønsket – det er vanskelig å holde kameraet stille nok, og jeg gidder ikke dra med stativ på tur heller. Ikke enda, iallefall. Kanskje om jeg blir mer hekta?

Bikkja elsker sne. Og tur. Det er mulig at dette kan bli en drømmevinter for henne.

	Badeplassen med tilløp til alvedans fristet ikke i dag.
	Østenskjær fyr lå som en vag drøm  laaangt ute. Fakta morgana, som det kalles – når det er en helt reell drøm…..
	I dag kom vannet innover grunna for første gang i vinter. Med max flaks kan det bli skøyteis her inne. Visstnok.

Tidlig en morgen

De trenger vel ikke mange ord, disse utsiktsbildene fra gårsdagens soloppgang. 

 

Vinden har gitt seg nå. Kulden er ikke så slem heller. Bildene er tatt innenfra, siden formen ikke tillater utskeielser som tur på stranden akkurat nå. Bildene dokumenterer vaskestatus nå, tidlig i desember.




 




Det var morgenblåtime før solen kom opp over Mosselandet. Det er bare 19 dager til solsnu, langt utpå kvelden den 21. desember. I følge Konglegrisen og Dorullnissen er det likevel 35 dager til jul – så ingen grunn til panikk!

Nå er vi over det verste!

Ja, det er tidlig mørkt, og kaldt er det også. Det blåser, og det blåser fra nord. Isvind. Men det verste er å innse at havesesongen er over. Og det er den definitivt nå.

Men siden det verste er å innse at havesesongen faktisk er over, er jeg over det verste! Det er bare noen skarve uker til solen snur. Når jeg leter, finner jeg flere blogger som har frølisteposter jeg kan drømme meg bort i. Det er ganske deilig å fyre med tørr og lekker bjerkeved. Og chilisuppen dufter fra kjøkkenet.



Lyden av knitrende tulipaner er en vårlyd. Hver lørdag er det litt vår på kjøkkenet når plasten vrenges av helgens buketter. Selv om blomster er uforholdvis dyrt på denne tiden, har Rema funnet det for godt å ha fast tulipantibud som passer til min lommebok. Tusen takk for tipset, Marit!

Då eg vakna,

skein mitt rom

av den kvite

heilagdom.

Blå var dagen.

Bjørki ute

risa rim på

himlens rute.

Rjupa einast

kunde trø

i den  kvite

skire snø!

^{Olav H. Hauge, 1951}

Så da er vi i gang. Frøbestillinger neste. Seedaholic, var det en som het. Noe for meg! Den sikkert, og alle de andre, ligger i fine huskelister inne på Hagegal.info. Og forresten kan den godt komme. Sneen. Det har vi godt av både mennesker, hunder og planter!  Jeg gleder meg til vår. Og sommer. Og vinter ;-)

Hundehøst

En mer trofast venn skal man lete lenge etter. Delphi er alltid klar for hva som helst, aller mest klar for tur. Men om det ikke blir tur, snur hun på femøringen (og det er godt gjort i våre dager) og speider etter ballen, pinnen, måkene – eller en forbigående hund. Det siste er mest stas. Løpe litt og snuse litt og sikkert snakke litt om vær og vind – og så står hun innenfor gjerdet og ser langt etter den heldigere kameraten som skal ut og oppdage nye ting. I det siste har det kommet herrebesøk på innsiden av gjerdet. Dét er skikkelig stas. Årntlige bikkjer som kan løpe og som ikke går opp i limingen om de blir bedt om å legge seg ned en stund. Hoppe og rulle på hundevis – det er en fornøyelse å se på!  Små byer har ikke alltid sine Hundehjørner eller andre steder der hundene kan løpe rundt og sosialisere seg. Det er synd.




Ingen grunn til å avslutte badesesongen i utrengsmål! En røytende hund er ille,men en våt, røytende hund er verre. Særlig om den legger seg på feil sted. Dumper tilfeldig nedi sofaen, for eksempel. Det skjer, merkelig nok.











Hun er til å stole på, den lille damen. Her leter hun trøstig etter et skjell som jeg "mistet" ut i vannet. Det er en strevsom jobb, for hun snuser etter den, og plutselig er snuten på feil side av vannskorpen. Og hun blir like overrasket hver gang. Vi kaller det konsentrasjon! Det skjer jo aldri med meg….







Snart er det vinter – jeg og delphi gleder oss til skitur og hyttetur og båltur og trekketur og langtur og Kleivstuatur og Pæreplasstur. Og i år skal det bli aketur, siden bonden har tatt bort gjerdet som sto nederst i bakken. Må bare bli pittelitt bedre først – så skal skiene og trekkselen til pers!

Frøken Hagegjest

For n'te gang gjør jeg et forsøk på å delta i Moseplassens uhøytidelige Frøken-kåring. Hun har ulike temaer hver måned og jeg pleier å kose meg med flotte kandidater og love meg selv at neste gang, da...   Og neste gang koser jeg meg igjen med gode kandidater og tenker... 
Månedens tema er Frøken Hagegjest. Dyr, fugler, insekter som gjester haven. I min have kommer verken rådyr, ekorn eller rev. Ikke har jeg sett noen søte piggsvin heller, og ikke har jeg fanget verken ekle eller søte småkryp med kameraet. Men fugler kommer. I flokker og enkeltvis. Sjøfugl. Da jeg flyttet hit trodde jeg at et godt macroobjektiv til å virkelig gasse meg i blomsterdetaljer med, ville være første nyanskaffelse. Dengang ei - det ble et teleobjektiv til fuglene. De er facinerende, enten det er møte i måkeflokken eller en småaggressiv svane som padler forbi.

Hver gang jeg setter meg på verandaen og ser utover, er det fugler jeg ser. Fugler, stener, sjø og himmel. Stener, himmel, fugler. Fugler.

Jeg var ikke klar over at skarven hadde inntatt Oslofjorden. I mitt hode er og blir skarven Utrøst, eller i allefall Lofoten. Jeg ser dem nesten hver dag, de sitter på hver sin sten og tørker opp ettter siste dykkertokt. De ser ut som urfugler som har overlevd den ene istiden etter den andre, og har planer om å overleve oss mennenskene. Det er mulig at min skarv er en kontinental skarv, Phalacrocorax sinensis, i motsetning til Lofotskarven, Phalacrocorax carbo.

Den enbente innbiller jeg meg at er en hegre, men sikker er jeg ikke. Litt fornærmet, men nysgjerrig nok til å velge en sten der hun kan høre hva skarven har fore.

Driver og leter etter kandidater, her et et lite utvalg.
  











Tillegg søndag:

Etter mye om og men og lokal småkjekling, er vi alle enige om at det er frøken Søringskarv som skal representere Strandhuset i Moseplassens Frøkenkåring for november. Hun er valgt fordi hun er et flott eksemplar av en art som i løpet av urovekkende få år har gått fra eksotisk nordnorsk fugl til vanlig havefugl i Sørnorge. Jeg har jo sett at måkene er overalt, men denne uken er det dokumentert, riktignok bare i kommentarfeltet her, men dog av tillitvekkende damer, at skarven er hverdagskost både i Hadelandshaver og InærhetenavMjøsa-haver. Det er mulig at jeg trekker opplysningene litt langt, men de står jo som kjent best på spissen.

Lykke til i Oslo, Frøken Søringskarv!  Men husk - ikke spis konkurrentene dine!

For ordens skyld - Frøkna er hun øverst til høyre i kandidatpresentasjonen!

En milepæl!

Det ble en slutt på venteplantene i år. Stauder, busker, trær og løk. Alle er kommet under overflaten. Om ikke akkurat der de ville gjort seg aller best, så iallefall et sted der de kan ha det bra frem til det blir vår. Det har jeg ikke opplevd før i hele mitt haveliv -som riktignok ikke er mer enn fem år gammelt. Det kan jo slumpe til å dukke opp noe mer, men i disse sydlige egne er ikke 70%-salget på løk startet ennå. Forrige helg dro jeg til Olavsgård og hentet løk for en billig penge. Godssaker som nå ligger og koser seg i vintersøvn og gleder seg til å lage vårstemning i april. Og mai. Og juni. Og om jeg er veldig heldig – også i mars.




Her er saligheten klar for begravelse. Siden det etter alle solemerker blir litt bygging her neste sesong, har jeg forsøkt å holde meg borte fra husveggene. Løk skal jo legges der det tiner først, selvfølgelig, men hvor er nå det? Ikke nødvendigvis samme steder som i fjor, for det lange gjerdet gjør nok noe med vinden. Enkleste utvei ble valgt - løk legges primært der det allerede er bed. Det er godt det blir muligheter for å legge mer løk neste år, og året etter, og året etter det igjen. Det er i det hele tatt en fornøyelse å tenke at jeg er bor der jeg vil bo og dette ikke er en treningshave på et midlertidig sted. Det er en tanke som hjelper (litt) på utålmodigheten.




Delphi er ikke langt unna når jeg krabber rundt i haven. Litt nærmere enn det som er praktisk ofte. Men iallefall lærenem – der jeg legger mine leker, legger hun sine! Narcisser og hvite og blå perleblomster skal holde en av yndlingslekene hennes med selskap. Planen var å sette alt dette (minus ballen..) i krukker, men etter å ha lest mange triste historier om løker som bare råtner, fikk de komme i jorden i stedet.



Et rundt bed med en tørr bjerk i midten? Riktig – det er en nødløsning, ja. Jeg ser på det som en start på noe annet…  En dyd av nødvendighet!


Nok en gang erklærer jeg havesesongen som over – og området overlatt til villdyrene.


PS – det er mulighet for ytterligere gjenåpning av havesesongen 2010 – jeg er klimanovise her på vestfoldkysten.

Den endelige løklisten:

3x8	Allium albopilosum
1x10	Allium Caeruleum
3x1	Allium Giganteum
3x1	Allium Gladiator
3x8	Allium multibulbosum
3x30	Allium neapolitanum
15x15	Allium Purple Sensation
3x15	Anemone White Splendour
1x25	Crocus botanical Ard Schenk
2x25	Crocus botanical Ruby Giant
3x20	Crocus Flower Record
1x20	Crocus Grand Yellow
2x20	Crocus King Of The Striped
2x15	Eranthis Hyemalis
4X1	Frittilaria imperialis
3x40	Frittilaria Meleagris
6x20	Iris reticulata
3x15	Muscari aucheri Ocean Magic
5x15	Muscari aucheri White magic
1x10	Narcissus botanical Jack Snipe
1x10	Narcissus botanical Rip van Winkle
3x10	Narcissus botanical Triandrus Thalia
1x5	Narcissus Double Ice King
1x5	Narcissus Double Obdam
2x5	Narcissus poeticus Actaea
1x5	Narcissus Split Chanterelle
1x5	Narcissus trumpet Mount Hood
3x25	Tulipa Angelique
1x10	Tulipa Black Hero
4x10	Tulipa Black Parrot
4x10	Tulipa kaufmanniana Concerto
2x25	Tulipa Montreux
3x8	Tulipa Purple Dream
5x25	Tulipa Toronto
1x10	Tulipa Uncle Tom
2x10	Tulipa viridiflora Artist
2x10	Tulipa viridiflora Doll’s Minuett
4x8	Tulipa viridiflora Nightrider
2x10	Tulipa viridiflora Spring green

ME ningen er den samme, men livet er helt annerledes, samt mer løk!

 
Min far er en ordentlig mann. Det verste munnhell han vet av er: Halvgjort arbeid er også arbeid. Jeg tror han heller vil at intet skal gjøres enn at noe skal gjøres halvt. Selv har jeg alltid vært opptatt av å få til ting. Noe. Nesten hvasomhelst, men å ferdigsstille har vært viktig. På jobb. Hjemme. I fritid.

Et liv med ME er omtrent det motsatte. Energinivået er lavt og det er færre prosjekter som er fysisk oppnåelige. Det er så mye som kan komme i veien for ferdigstillelse, og jeg har vært tvunget til å gjøre om på min egen innstilling til arbeid – i vid forstand. Bort med konkurransemomentene, og bort med kravene om å bli ferdig. I praksis gjør dette at jeg må sette igang så mange forskjellige ting på en gang at jeg skjønner at jeg ikke har noe håp om å gjøre meg ferdig med noen av dem. Omgivelsene mine tolker stadig dette som en enorm innsats, kapasitet og/eller ambisjonsnivå. Akk så feil!




Komplisert planlegging kan være bauskudd for enhver oppgave. Mange dager vil det å huske hva slags jord en plante skal ha, være altfor avansert og kan velte hele planteplanen.  Da er det greit å kunne gå til et annet sted å gjøre noe hodeløst - å luke, kjøre trillebårer med jord, eller bare klippe litt i en vilter klematis. Gjerne helt utenom beskjæringstiden.

Lyd, lys, lukt, berøring. Noen ganger er det helt umulig å være i situasjoner der jeg ikke kan unngå sanseinntrykk (tre negasjoner i én setning – slett ikke verst!) 
At strekkodeleseren som registrer bøker har en litt høy lyd kan være nok til å avskjære bibliotekbruk. På busser, tog, kaféer og i bygater aner jeg ikke om jeg kommer sammen med et slitent barn som lager høy lyd, damer med litt mye parfyme, en som plystrer, et komplisert trafikkbilde eller folksomme steder der risikoen for å bli dultet borti er stor.
Helt vanlige situasjoner, men for meg er det faresituasjoner som må unngås noen dager, og som krever mulige unnvikelsesmanøvrer alle andre. For rimelighet og forutsigelighet i hva kroppen tåler er borte. På den gode siden har jeg heller ingen termostat lenger, og kan kose meg i t-skjorte i 12 grader. Sparer endel brensel, men det er lurt å konsultere termometeret på veggen om jeg vil ha gjester som ikke går igjen etter 5 minutter.

Det er utroligt hvad man ikke kan, naar man af ærlig vilje ikke prøver.
Et av Piet Heins gruk. Og min største redsel for tiden.
Jeg er redd jeg setter gjerdene for trangt, at jeg ikke utnytter hele det rommet som faktisk er tilgjengelig hver dag. Og ingen dager er like. Det farlige er at jeg ikke kan trå over grensen – da faller korthuset sammen og jeg ender i verste fall i sengen i mørket. For en dag, flere dager, lenge. Og må møysommelig starte klatringen igjen. Det er en skrekk! Hverdagen er en balansegang på slak line.


Min måte å innrette hverdagene er å ha få faste planer, kunne ombestemme meg på kort varsel og involvere få andre mennesker. Det kjennes defensivt, det er litt trist, det innsnevrer det nødvendige sosiale nettet og det gir en vedvarende følelse av å ikke strekke til.

Strandhuset veier opp og gir en fantastisk ramme rundt både den påtvungne passiviteten, med synsinntrykk i passende doser helt uten reklamepauser, og aktivitetstilbud på absolutt alle nivåer! Det gir det rom for å ha aktive halvtimer, bli engasjert, se resultater i korte perioder ad gangen. Jeg har alltid likt intervalltrening – nå som trening er temmelig uoppnåelig, har jeg iallefall et intervall-liv. I dag har jeg vært på intervall-handletur. Benkeplater. Lister. Løk. Siden jeg hadde sjåfør, kunne jeg tillate meg en løssluppenhet som å titte på fliser også, for jeg visste at om det ble mye kunne jeg sette meg i bilen. Og noen flere planter.

 Men jeg glemte selvfølgelig hvorfor jeg ikke hadde kjøpt Salix alba til å ha foran huset, så da den sto der på 70 %, gikk det som det måtte gå. Lykken var stor inntil jeg ble gjort oppmerksom på hvorfor jeg ikke hadde kjøpt det tidligere. Det er vannledninger rett ved siden av. Salix og vannledninger er spesielt ulurt. Mao – en fin sølvpil i overskudd her nå. Lurer på hvor hardt den kan beskjæres…  eller om noen har bursta snart…

Kanskje dette har gitt noen noen forklaringer på rar eller uforståelig oppførsel, irriterende avlysninger, eller…  Jeg er jo klar over at jeg lager humper i andres hverdager – og jeg drømmer om at det en dag er over. Og jeg er veldig takknemlig for all den overbærenhet jeg stadig utsettes for. Men iallefall inntil videre er det sånn det er. I min hverdag.

Løk for dagen. Det var 50% på Plantasjen i Lier.

3x10	Muscari aucheri White magic	Nydelige i krukker
2X15 (90 fra før)	Frittilaria Meleagris	De aller søteste. Og jeg trodde ikke jeg skulle finne dem på salg. Men man kan bli lykkelig av mindre…
3x8	Allium albopilosum, lilla	Rufsete, halvmeterhøye, mai-juni. Variasjon til Purple Sensation
2x10	Tulipa Black Parrot	Partneren til Montreux. Rød-sort og papegøyeflikete.
30	Allium neapolitanum	Flere hvite   Og damen sa at de sprer seg
3x8	Allium multibulbosum	Hvite med rødskjær. Kuler, med ganske store blomster. Halvmeterhøye.
3x25	Tulipa Angelique	Tidlige, fylte, roooosa. Mange nok til å stå sammen med Black Hero og Spring Green
10	Tulipa Uncle Tom	Sen, dobbel, rund. Mørk rød.