Planleggingstid

En haveblogg om vinteren. Særlig i disse siste kalde høst/vinterukene. Ganske kjipt, egentlig. Havemessig. Ikke mye å glede seg over ute i haven nå. De få timene det er dagslys, er alt hvitt, blått og råttent. Den råtningen er jo ikke så dum i det lange løp, men når jeg lengter etter bugnende klatreplanter, lysegrønne spirer og knopper som folder seg ut i kaskader av farger – da er hvitt, blått og råttent temmelig kjipt.

NOEN nevner i dag på Facebook at det er HÅP i sikte. Det kan være en trøst.

Lørdag hadde vi en flott tur på Rørestrand. Vi hadde stedet helt for oss selv i solen og guttungens første forsøk med manuelt, dyrisk skitrekk ble en suksess! Unger og bikkjer er ofte dét – bare de får anledning til å bli kjent med hverandre. Jeg lurer på om jeg skal ha som ambisjon å få det til oftere. Denne guttungen kommer iallefall til å bli med på tur igjen; uredd og entusiastisk som han er! 

 

Mens jeg venter på våren, sommeren og iallfall det grønne, bor jeg i Strandhuset og kan ikke unngå å drive research for rehabilitering av huset. Det trekker alle steder, men mest i veggene. Rett gjennom. Jeg savner muligheten til å se veien. Det er en merkelig fordeling av vinduer – det er for mange mot nord!

Status og “før sommeren”-bilde av Strandhusets vestfasade. Mot veien, og mot kveldssolen. Helt stengt!

Jeg leker med 3D-tegning. Sketch-up, et lite gratisprogram fra Google. Uten skikkelige tegniner av huset blir det en møysommelig måle,tegne, måle og justere-jobb. Men det oppleves nyttig, iallefall i den forstand at endel idéer som virket fine, slett ikke var det i dokumentert tilstand. Fakta er ofte oppklarende. Derfor stemmer jeg på bloggen Unfiltred Perception i Tordenbloggens årlige bloggkåring. Denne Unfiltred Perception-bloggen snublet jeg over ganske nylig, og jeg har med stor entusiasme funnet det ene lesbare innlegget etter det andre. En slags elektronisk sekretær – han finner ut av ting jeg ikke orker å gå etter i sømmene selv.

Tilbake til planleggingen. Buskaset er fjernet på”etter sommeren” –bildet. Også det koselige, overgrodde eføykaoset rundt inngangsdøren. Det var desverre nødvendig, siden det grodde inn gjennom panelen og opp under taket. Thujaen kan jeg ikke få sagt mange nok ganger at jeg ikke savner.

Forslaget til ny fasade har både en ny dør og et nytt vindu. Og en overbygget terrasse utenfor. Drømmen hadde vært en liten veranda i annen etasje også – men den ble borte etter et økonomisk overslag. Og kanskje terrassen skulle vært innglasset helt for å ta bedre vare på varmen? Jeg grubler videre. Innspill er alltid velkomne.

Kanskje jeg aldri kommer til å sitte på den siden – tett oppi veien og uten kontakt med fjorden? Eller blir det en drømmekrok når det blåser og de nydelige kveldshimlene brer seg ut over øvre Steinsnes og Tveiten?  Hmmmmm……..

Tillegg - hurtigskisse - dersom det skulle dukke opp en pengesten: (det er jo så mye stjerneskudd i dag)