Morgenstemning uten Grieg

Jeg blir ikke lei. Hver eneste morgen er den der i en eller annen variant  -- denne utsikten fra PCplassen jeg har valgt. I dag var det disig sol, som sakte ble klarere. Det blir ensforming, og for noen kanskje kjedelig, men jeg blir aldri lei.

Etter 1000 åpne hager har jeg tenkt endel på de spørsmålene jeg fikk. Noen var av det greie slaget - hva heter denne? og den? og den? Ikke greie fordi de var lette å svare på. Til det er alt for mange merkelappet forsvunnet og hukommelsen er en sviker. Men det er svar, og andre havegjester kunne tre støttende til.


Spørsmål som Hvordan bestemmer du deg for hvordan det skal være? Og Har du en plan? er verre.  Har jeg det? Plan? Eller er det helt tilfeldig? Styrt av innskytelser mens gravemaskinen jobber eller hvor trillebåren er plassert?

Jeg er en systematiker, selv om jeg roter fælt. Jeg elsker standardiseringer, selv om jeg slurver med gjennomføringen. En god logistikk er viktig for meg - jeg kan gå i frø av et hotellkoldbord der tallerknene er plassert feil og skaper ville tilstander i køen. Uten at det blir ville tilstander i køen også, forresten. Selv om jeg er helt alene ved en kilometer bord.






Nicantor Parra og Alberto Giacometti, henholdsvis en chilensk dikter og en sveitsisk skulptør, er eksempler mine forbilder. I Kolbein Falkeids ord er dette Parras devise : "Maksimalt innhold med et minimum av ord, en språkets økologi uten metaforer og litterære, retotoriske figurer og billedlige uttrykk." Det er litt av en overgang fra Chiles store sønn Pablo Neruda - som for meg er uløselig knyttet til "metáfore" etter filmen Il Postino.

I et halvt århundre

har poesien vært selve paradis

for høytidelige fjols.

Så kom jeg rekende

og bygget rutsjebanen min.

Stig på, hvis du har lyst.

Det er ikke min feil om du kommer ned

med blodig nese og munn.

(Fra Versos de salón i 1962 Gjendiktet av Falkeid)

Alberto Giacometti, sveitseren med skulpturer og tegninger som sprengte ismene på sin tid. "Man kan ikke være figurativ surrealist", sa Breton og kastet Giacometti ut av surrealistbevegelsen. For meg gjør han det samme som Parra - reduserer idéen til en kjerne. En strek som fremdeles er et menneske - eller en hund eller en kjerre. Han sa selv at målet var å ta bort alt som ikke var en del av figuren, så den sto igjen som idéen av seg selv. Tok han så bort en bit til, forsvant figuren. 


"Now I must stop, besides they're closing up, one must obey the rules."





Omsatt til have betyr dette for meg at det ikke er en fastlagt plan, men prinsipper for hva haven er og skal være. Funksjonsprinsipper og estetiske prinsipper. Subjektive sådanne, selvfølgelig... Det gir en passe blanding av styring og frihet, og jeg kan se hva haven "vil". Haven skal kunne brukes, hele haven skal brukes og jeg må finne noe som gjør at man vil gå til eller se på alle deler av den - det er funksjonsprinsippet. Det subjektive estetikkprinsippet er hva jeg liker.....


Haven har tre hovedstrukturer som resten skal støtte opp om. Japanlønnen, palmesypressen og aksen fra kjøkkenhaven til vannet. De fleste legger merke til dem -iallefall trærne. Aksen er ikke så synlig, og heller ikke ferdig utviklet ennå. Noen ser hvordan haugene, treplattingen og dammen er lagt for å tilpasse seg disse hovedelementene, andre ser plantedetaljene - eller de ser ikke haven i det hele tatt-, men den fantastiske utsikten. Det er ikke bare bare å konkurrere med Oslofjorden en dag vannet glitrer.

En av havegjestene tok bilder, og har lagt dem ut i sin egen blogg - du finner den her: Snuffeldyrets hagevandring. i den bloggen finner du også to andre vestfoldhaver som var åpne sist søndag.

Tøff i tryne.... not!

Dagen før dagen. Nå skal alle ugresshavers mor vises frem. Angrer, angrer. Angrer!

Denne sommerfuglen hadde funnet en favoritt


Men ingen hadde funnet denne:

Eller denne:

Eller denne:

Eller denne:

Men om noen finner dette stedet kan det hende at de synes det er fint :-)

Og her er det da heller ikke så verst:

Disse er iallefall gode:

Og Crown Princess Margareta, en nydelig Austinrose, den må alle like. Den dufter fantastisk!

Så det går nok bra - tross alt. Det hjalp litt dette, om en liten stund er jeg sikkert like tøff i trynet igjen!  En hjelpende Cava gjør sikkert susen. På'n igjen!

For det er virkelig viktig at vi åpner havene våre! Selv om det sitter langt inne. Og det vil være mye ugress og styr her i morgen - men det er NOE fint!

1000 åpne hager på søndag

Varmen forsvant. Plutselig. Men kommer på besøk fremdeles. I formiddag var det smellvarmt, men da månen viste seg frem over Bastøya ble det merkbart kjøligere igjen.

Søndag er det 1000 åpne hager i Hageselskapets regi. Jeg har meldt på Strandhushaven. Nærmest som protest mot at åpne haver nesten er blitt synonymt med Veldig Flott Hage Uten Ugress. Strandhushaven er bare én sesong gammel og er slett ikke ferdig. Store områder er bare ugress.  Men noe er kommet så langt at det er lett å se hvordan det skal bli. Og noe er helt ferdig. Og litt mer blir satt i stand før søndag - med egne og andres hender!  Det er noen dager igjen heldigvis, for trappen er halvferdig og den er ikke helt alene om det. Jeg synes det er mye som er verd å vise frem allerede, og andre haveinteresserte kan forhåpentligvis både få og gi litt inspirasjon.








Men det viktigste er å være med å senke listen for hvilke haver som er severdige. Jeg tror at vi trenger en haveåpenhetskultur som gjør at vi lettere kan dele havene og havegledene våre med hverandre - og andre. Jeg håper noen av de som er ute og går tur forbi, stikker innom haven min. Jeg har jo sett at mange kaster lange blikk inn, og tydelig lurer på hva som foregår. Nå er det mulig å ta en titt. Og kanskje bli litt haveinspirert. Skal vi dele denne hobbien med flere, må vi jo vise frem hva vi driver med. Og de aller fleste av oss koser oss i haver som ikke er parker, i haver mer eller mindre fulle av ugress, men som regel proppfulle av planer og drømmer og en spennende plante bak der, og en helt spesiell busk der, og treog førten nesten like varianter av en yndlingsplante. Og ikke kan vi navnene på alle heller - men vi er noen kløppere til å hjelpe hverandre med navningen!

Velkommen inn!

lykken, haven og havet

Lykken er nå - og den er i haven.
Den er her når mange venner lager sommerlyder ved bordet. Når Delphi sovner under plommetreet. Når ungene overbærende kritiserer de gamle og falleferdige havemøblene som de vet jeg ikke har noen planer om å kvitte meg med før de fysisk faller sammen. Når svetten siler og støvskyen står og en meter skråning til er overvunnet. Når de tørre pottene suger til seg vannet. Når proseccoflasken er tom og promillen likevel knapt har steget. Når badegjestene blir liggende i 20 cm vann og ikke ser ut som om de har tenkt å reise seg mer den dagen. Når tomatene er SÅ gode. Når jeg stjeler en avis over gaten og kan sitte og bla i nyheter og ikke-nyheter og kanskje lese noe av dem. Når vinden stryker ut slitne tanker i sommernatten. Når jeg vet at jeg bor her.

Det er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møter den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig varsomt frem
som i et minefelt
og hver gang man setter foten ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
for det er noget særlig ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger feilen der
man kender for lidt til den
burde sætte sig mer ind i den
jeg tror det er en treningssag.

Benny Andersen (han med "om lidt er kaffen klar", vet du. Og Gerd)



Altså -- jeg trener!

Invitasjon

Det er vann i den lille dammen. Tusen takk til solen og alle som var innom for å dra i damduken! Av erfaring vet jeg at det er laaaangt fra vannfylling til ferdig dam, men jeg kan se treet speile seg og vi alle får bare overse den sorte damduken fremover. Jakten på stener uten spisse kanter har startet!

I helgen får jeg besøk av havevenner. Gleder meg! Til å snakke, diskutere, få råd og dele erfaringer, til latter og sannsynligvis litt alvor også. Lørdag blir det selvfølgelig sol hele dagen, hageprat og med passende hjelp blir det grilling utover kvelden. Noen trenger dyne eller sovepose, andre sover aldri.

Er du på disse trakter og har lyst til å stikke innom for litt havefellesskap, gjør det! 
Lurer du på veien eller noe annet, send meg en PM på Hagegal (Mikkel) eller på Hagepraten (Maria)

Status torsdag morgen - sannsynligvis status for fredag og lørdag morgen også -- det må da være solings- og kajakkvær, dette her??

Ikke helt havefokus

Tog i Tønsberg i går. Mange, mange mennesker. Med blomster og fakler. Et protesttog mot den meningsløse volden som har preget landet siden fredag. Et tog for samhold i en vanskelig tid. Unger, ungdom, voksne, eldre. Avisen sier 15 000 av oss. Det er mange i en ganske liten by. Det gjorde godt å gå midt inne i folkemassen, være en del av insisteringen på at uforståelige handlinger ikke skal få skape redsel, men at vi skal holde fast ved vår skandinaviske linje  - åpenhet og demokrati.

Jeg leser aviser og artikler på nett. Omigjen og omigjen. Er det noe nytt? Leser igjen - nei, det var ikke noe nytt. Det står ikke at det var en grusom spøk, det er sannheten jeg leser. Alle ungene er skutt, regjeringskvatalet er bombet. Detaljene fylles ut - jeg leser dem, oppsøker dem, men vil likevel ikke vite. 

 Det er en grå morgen. Det passer ganske godt.






Og en ny dag er i emning - kaffen er klar og det er tid for en runde i haven. Det er en stund siden den forrige.

Den tyngste dagen

Å vakna, og kjenna
sitt hjarta falla
steintungt og myrkt
mot forherding...

Seint lyfter havet si bylgje,
seint rodnar skog i djuvet,
seint byrjar logane å sleikja i helvete,
seint gjeng sanningi upp...


Olav H. Hauge

Haven blomstrer som om ingenting har skjedd. Nydelige dagliljer som blomstrer for første gang her.
Rosene er plaget av regnet, men noen gjør et krafttak og sprer noen kronblad og litt duft ut som trøst.

Et skritt videre på dammen -- et teppe som skiktskille mellom jord og grus, og masse grus til drenering under damduken. Linselusen er med. Som alltid!

Milepæl!

	Det har vært snekret i Strandhuset den siste tiden. Mye snekring. Tofire og terrassebord. Hengerkjøring. Materialstabling. Hvor er….   Det er en stund siden alt var i bruk sist, og det var desverre alt for mye svinn   Men nødvendig verkstøy ble skaffet til veie, og oppå grusen begynte plattingen å ta form. Kantene først. Med “spiker” på 30 cm, ble kantmaterialene festet i hverandre – det er tross alt endel jord som presser på dem.
	Felt for felt ble plattingen ferdig. Og da utålmodigheten ble for stor, ble en presenning fyllt med vann der dammen engang skal komme. Nyttig test og planene fikk nødvendige revideringer.
	Endelig ferdig!
	Jeg har vunnet i Det store tantelotteriet. Førstegevinsten! En tante like hagegal som meg selv kom St. Hans og har siden gått mellom husene her og spredt glede og lykke. Bed etter bed er satt i stand – luket, ordnet og om nødvendig plantet. Det har vært kassevis av nødvendig planting. Med store smil og en endeløs tålmodighet er antall venteplanter kraftig redusert. Jeg håper hennes Strandhussommer skal vare lenge!
	Plassen som skulle ta opp arven etter Frokostplassen på Høybråten. Litt bedre utsikt her! Nå med Finn-stoler fra nyttårsraidet og Finnbord fra et tidligere lykketreff. Jeg trenger fremdeles puter – det er uendelig med muligheter for feil størrelse på puter!
	Ripsen er moden! Allerede! Spist med vanlijeis i dag.
	Beddet rundt i oppstammede sypressene ble laget i fjor. Med nedgravde knekkheller for å kunne kjøre gressklipperen inntil. Nå er knekkheller en saga blott. Beddet er utvidet, og stener som kom opp fra jordens indre da vi gravde, dekker kantene. Det svelget unna en god del planter, og det er ennå plass til flere.
	Den nydelige, store, røde japanlønnen er i ferd med å komme til sin rett. Hvitgrågrønne bunndekkere skal fremheve den, håper jeg. Ulike Lamium, Pulmonaria og Heuchera har fått plass under den. Med tiden skal de også dekke jordkanten bak. Speil foran, grått under og fjorden bak – det er planen. Det kan selvfølgelig gå dit hanen sparker!
	Ventebeddet i full tante-mundur! Aldri har det vært finere. Selv om vi har hentet en strøm av planter derfra. Alle burde hatt et slikt bed – det er gull verd!
	En lilje slo seg ut i går. Enten fra Madeira eller fra Estland. Lappen var desverre uleselig, men jeg skjønner hvorfor den fikk være med i kofferten!
	Plassen under plommetreet blir mer og mer brukbar. Og brukt. Steinfrukttre! Teglsten i blå tråd tvinger grenene ned og ut, og på sikt blir det et parasolltre. På varme dager er det litt skygge og “kjølig” på gresset. Og solen holder lenge der også. Lunsj for Damene i dag.

Det var en deilig, deilig dag

Besøk i Strandhuset nå om dagen. Og full fart fremover. Selvdrevne gjester som ordner opp med bed og drivhus, planter i bed fra bortgjemte potter og unner seg en strekk i solen. Og en kaffe og en limonade i ny og ne.

Det blomstrer i de beddene som ble laget i fjor. Mari har tatt bilder - her av et rosebed. Innimellomplanting av digitalis tok kanskje litt overhånd...   og den blå Campanula persicifoila'en - fagerklokke -  kom opp midt i en rose. Den er så nydelig at jeg bare må la den stå - og håpe at rosen kommer et annet år.

Og så ble det middag

Det er gamle skuggar

du syng for,

Skugger av

deg sjølv.

Ufødde syner trugar

din dag, -når

skal du gjeva

dei liv?

Enno er det tid,

meiner du,

-graset er enno

grønt.

Det kan bli en spennende høst. Jeg håper det er riktig at det er tid. For det er utvilsomt grønt  :-)

Lilla, lilla og litt sommerfarget

Klematisene Crystal Fountain og den lettere svulstige Josephine kjemper om oppmerksomheten i beddet ved verandaen i dag.

I sydbeddene er det alliumtid fremdeles. Purple Sensation har vært fantastiske, om ikke sensasjonelle, men er nå litt på hell. Gigantheum er fremdeles knopp, men de flotte Alliumene med store stjerner er på sitt fineste akkurat nå. Det er varmt, 22 grader i skyggen midt på dagen i dag, det går ganske fort med blomstringen. Heldigvis blir hodene stående igjen - like flott i formen som i sine lilla glansdager.

Geranium. Storkenebb. I ventebeddet blomstrer de om kapp, men også litt overalt ellers. Dette er et lite utvalg av de som blomster i dag. Jeg telte over 30!

Etpar oppdateringsbilder fra Den Store Gravingen også:

Bunnen er jevnet, stener er raket frem og trillet bort, duk er lagt på og singel er hentet og spredd utover. og vi har såvidt begynt å finne ut hvordan dekket skal være. Det er mange muligheter. Men hittil er vi venner. Svillene til bakveggen er lagt nedi sånn forsøksvis. Jeg trenger en motorsag, gjerne med litt dårlig kjede - bare nevner det..

Det er Lilla-dag på Moseplassen. Derfor dette fokuset på alle havens lilla blomster (iallefall de som både er lilla OG ble noenlunde skarpe på bildet)   Jeg sender herved Frøken Krystall til Moseplassen