Tog i Tønsberg i går. Mange, mange mennesker. Med blomster og fakler. Et protesttog mot den meningsløse volden som har preget landet siden fredag. Et tog for samhold i en vanskelig tid. Unger, ungdom, voksne, eldre. Avisen sier 15 000 av oss. Det er mange i en ganske liten by. Det gjorde godt å gå midt inne i folkemassen, være en del av insisteringen på at uforståelige handlinger ikke skal få skape redsel, men at vi skal holde fast ved vår skandinaviske linje - åpenhet og demokrati.
Jeg leser aviser og artikler på nett. Omigjen og omigjen. Er det noe nytt? Leser igjen - nei, det var ikke noe nytt. Det står ikke at det var en grusom spøk, det er sannheten jeg leser. Alle ungene er skutt, regjeringskvatalet er bombet. Detaljene fylles ut - jeg leser dem, oppsøker dem, men vil likevel ikke vite.
Det er en grå morgen. Det passer ganske godt.
Og en ny dag er i emning - kaffen er klar og det er tid for en runde i haven. Det er en stund siden den forrige.
Jeg leser aviser og artikler på nett. Omigjen og omigjen. Er det noe nytt? Leser igjen - nei, det var ikke noe nytt. Det står ikke at det var en grusom spøk, det er sannheten jeg leser. Alle ungene er skutt, regjeringskvatalet er bombet. Detaljene fylles ut - jeg leser dem, oppsøker dem, men vil likevel ikke vite. 
Utruleg flott med fakkeltog rundt i heile landet!
SvarSlettJa, jeg er som deg, det når ikke helt inn. Det er så en håper at det er en stor ekkel aprilspøk, men det er det dessverre ikke. Det er midt i den store sorgen fantastisk å se alt engasjementet blandt alle. Ingen er uberørt av dette. Vi får bare håpe og tro at Norge blir et enda bedre land å leve i. En kan ikke forutse sånne grusomheter, men en får bare håpe det aldri noensinne skjer igjen.
SvarSlett