Et kjærlighetsdikt

Om og av Pablo Neruda og Kolbein Falkeid. Men kan brukes i andre sammenhenger også, for diktene tilhører de som trenger dem, sa Il Postino.

Så derfor
burde du vært her nå. Sammen
skulle vi ha gjort verden. Støyet
gjennom gatene, ikke bråkjekt, men som barn.
Trykket nesene flate mot leketøysbutikkenes
utstillingsvinduer. Kjøpt forundringsposer
og lurt dem ned i lommene på alle
som så viktige ut.

Vi skulle ha romstert på kaféene og kneipene
og overrakt buketter av nyutsprungne ord
til alle kjærestene i hele verden.
Og ingen, ingen
skulle ha rynket på nesen av oss. For du
var midtpunktet, du
spylte kloden blank og ny så den blå lakken
gnistret langt, langt utover
i verdensrommet, kamerat
Pablo.


Det er mer. Masse mer. Kolbein Falkeid er en ny helt. Ikke helt på høyde med Hauge og Tranströmer, men det kan jo være fordi jeg har en jobb å gjøre. En jobb som heter overgang fra mange tynne hefter til en tykk Samlede dikt. En jobb jeg gjør med glede, gjerne ute, en oktoberdag med sol fra blå himmel og nesten uten vind. Og inne i drivhuset med stearinlys. Det er ikke dumt her ute under ullteppet, heller. Er det vel, kamerat Pablo?

Min venn Finn - gjenfunnen!

Jeg har en gavmild nettvenn. Han heter Finn. Finn.no. Nå er det lenge siden vi hadde så mye med hverandre å gjøre, men gamle vennskap tar seg fort opp igjen.

Det begynte i forrige uke. Noen var på besøk her,og hadde nettopp hatt kontakt med Finn, så vi satt oss begge ned og snakket litt med ham. Om bord. Plutselig snakket vi om stoler også, Finn og jeg, og vips var jeg en liten biltur og hentet to stoler til hytta. De står i kjelleren og venter på skyss.

Men nå hadde jeg fått blod på tann, og Finn og jeg har snakket jevnlig sammen siden. Det er ikke helt bra, jeg husker sist vennskapet ble så intenst..  det var vanskelig å slippe løs, på et vis.

Altså - i Drammen driver noen og restaurerer hus. Bygger om, heter det kanskje. Da blir det mye greier tilovers. Heldigvis, for meg, er det ikke lett å selge dråpe- og firkantskifer fra tak for en dyr penge. Selgeren måtte revurdere prisen,og jeg har kjørt to turer med skifer på hengeren. Nå er den delvis stablet utenfor huset her ved hjelp av mer håndfaste venner enn Finn. 

Hva kan man bruke all den deilige skiferen til? Plantepinner, selvfølgelig. Jeg har en Dremel, lite brukt, men den kan få en renessanse. Tak på det lille huset nederst i haven? Firkantskifer..  kan vurderes. Bedkanter?

Eller ornamentale utfordringer. Runde, kone, pyramider.... med eller uten noe oppå. Jeg mener at jeg har sett en diiiger krukke på et bilde fra en engelsk have, men er ikke i stand til å finne den igjen. Tid for nettleting. Det er mindre krevende, selv om det faktisk ikke er så veldig krevende å se syv hyggelige og bilde latviere fylle hengeren min.

Bildene i denne posten er noen eksempler tilfeldig valgt fra nettet på muligheter med skiferpynt. Sidene til en Rory Gould dukker opp på nesten alle søk - kanskje det er en sentral person i skiferstablingsmiljøet,om et slikt finnes.. Anbefaler en tur innom Gallowaystonecraft

Dessuten kan jeg ikke forbigå bloggen til Lene på Toten i taushet når det gjelder stabling av dråpeskifer. Løvli - livet på landet I den lenkede bloggposten kan du se de mest fantastiske skiferstablinger. Vegger, rom, opphøyde bed. Hun må ha hatt helt ubegrenset tilgang til byggematerialet. Låven, kanskje? Det er bare å bøye seg i (skifer)støvet!

Jeg bøyer meg!  og drømmer!

Prosesserkjennelse

I Fyring.
I Fyring.
I
I Vedsesong avsluttet. Erkjennelse: Trenger mer ved.
I
I Vår
I
I Fjorårets leverandør leverte dårlig ved. Finne ny.
I Sjekker lokalavisen, hører med naboer, søker lokalt, og litt mindre lokalt.
I
I Sjekker lokalavisen, hører med naboer, søker lokalt, og litt mindre lokalt.
I Sjekker lokalavisen, hører med naboer, søker lokalt, og litt mindre lokalt.
I
I
I
I Sommer
I
I
I Høst
I
I
ISjekker lokalavisen, hører med naboer, søker lokalt, og litt mindre lokalt.
I Sender epost.
I Sender epost
I Sender ny epost til en annen. Får svar!
I Hopper over å forsøke å forstå forskjell på 1000 og 1500 liter storsekk, småsekk, favn, løsfavn
I Bestiller. Mottar. Lykkelig eier av en stor haug ved foran huset.
I Får hjelp til å kaste veden inn i kjellergangen. Puuh!  Nå kan det regne!
I
I Burdefasen Intet skjer.
I
I
I
I Litt ved kastes inn i kjelleren.
I Litt ved kastes inn i kjelleren.
I
I
I Litt ved kastes inn i kjelleren.
I Litt ved stables.
.... x ca 20
I Siste vedkubbe er innenfor kjellerdøren!  Jubel og stooor milepæl! Altfor fornøyd til å fortsette!
I
I
I
I

Symbolforklaring:  Det gule gjenstår........

Forbedringsforslag mottas med takk.

Hvorfor så stille, lille Cosmos bipinnatus 'Double Click Snow Puff', kanskje du ville på ball i år?

Denne ble sådd i riktig tid i våres,
sammen med andre pyntekorger.
Sådd, spirt, priklet og herdet.
Og glemt!

Heldigvis ble noen gitt bort til en have i nærheten, en have med en tilhørende fotograf.  Det var skikkelig flaks! Mine lever fremdeles. I pottene. Pittesmå. Blomsterløse. Døende.

Takk for bilder!

Ekstra fint med sol i september

Lukesjau under den røde lønnen i dag - og mange nye Pulmonariaer. Nå ligner det veldig på det jeg drømte om for tre år siden.

Utsikt fra den nye plassen. Hit er dagliljehekken flyttet, men den er fremdeles litt sigen etter strabasene. Buen er fra Claus Dalbys kolleksjon for Bilka. Passende nedsatt på siste Danmarkstur. Den virker solid og ordentlig! og har fått både roser og duftclematis som jeg håper kommer voldsomt neste år.

Høstfargene siger på. Høstinnkjøpene også. Bedet rundt sirkelen fylles sakte opp. I dag er etpar Heucherella Kimono delt opp og gravd ned sammen med Sweet Tea og Stoplight i drivhusbedet. De vil forhåpentligvis gi litt høstfarger hele sesongen.

Det er slett ikke slutt på blomstringen. Både gress, roser og clematis står på. Og det er godt med knopper, så det er ingen grunn til å tro at det er helt på tampen heller. Ingen blå tall på Yrs langtidsvarsel heller, så det kan bli flere blomsterbilder utover.

It's a jungle out there!

Det står egentlig bare én ting på programmet nå. Plante! Få det ned i bakken alt som er fått og skaffet i løpet av sesongen og av en eller annen grunn ikke har funnet sitt endelige hjem. Eller midlertidige. Mine planter lever ofte en rastløs tilværelse de første årene. Borrelås i stedet for røtter. Overskyet i dag. Fotovær. Det ble for mange bilder til bare å poste dem på facebook uten å bli satt i skammekroken for spamming. Derfor kommer de her. Utenfor tur. Kombinasjonen Hydrangea paniculata Vanille Fraise og Cimicifuga (Actaea) simplex Black Negligee (eller om det er Hillside Black Beauty) er vellykket (om du klarte å henge med i navneforvirringen). Jeg har tatt 1000 bilder - ingen er helt vellykket, siden bakgrunnen er ugrei. Men dette er det beste så langt.

I skogen er det ikke skog. Men jungel. Litt mer oversiktlig jungel der hvor det er nyluket og fjernet noen planter, men det begynner å få den innelukkede effekten jeg har jobbet for lenge. 

Hageguden holder stand - og i sommer har jeg faktisk snakket med keramikeren som har laget den. Med noen hjelpende stikkord, husket hun den. Jeg hadde fryktelig fint Strandhusbesøk i helgen, og da måtte det jo serveres snaddermat. Andeconfit fra Gårdsand med kantarell og rotmos. Med eplesaft fra Egge i Lier. Vi fikk det ned, ja. Uten problemer. Anda kom i hus i bytte med dagliljer, og soppen og saften hadde gjesten bragt med - så jeg trengte ikke bidra med mer enn en komfyr. Have er fine saker!

Mer jungel. Blant annet Miscantus sinensis Strictus, Zebrinus og Kleine Fontane, Acer tegmentosum, Juglans, Hydrangea, Magnolia og Kirgengishoma palmatum.







Her dukker den lille rognen opp igjen. Sorbus reducta. Rosa bær og duggblå blader. Podet på litt over meter'n, så den forblir liten! Det trengs, for naboene søker mot himmelen.

Davidia involucrata bak. Nydelige blader og snart får de høstfargene sine - da blir det uimotståelig. Og lommetørklene - de får komme når de kommer.

Stier er fine å gå, morsomme å lage og umulige å fotografere.

Området foran småhusene begynner å ligne en have. På årntli!

















Først og sist - høstormedruekombinasjoner

Kveld. Have. Måne.

Endelig hjemme.

Sitter i telefonen.
Plutselig ser jeg månen.
Avslutter samtalen.
Kamera!

Egentlig litt for sent.
For mye rot rundt.

Må planlegge.
Klippe ned.
Flytte vekk.


Flere bilder
i morgen

En liten tête à tête
Ilse Krohn Superior og månen.

Lys i haven er ikke helt i gang for sesongen. Men det kan hende det skjer før man aner. Det ligger foreløpig to spotter og surkler i Hydrangeaene.

Minuet kan man stole på.
Hun er alltid klar.
Hydrangea paniculata.
også trofaste.
Alle sammen.

Nå skal jeg gå inn,
finne frem stearinlys
og pledd
og være klar for drivhuset
i morgen

Vi er heldige
vi havefolk
vi har mange
mange
mange
gleder

Hvitt og råsa - på en sommerdag i september

Sanguisorba Pink Brushes  tar pusten fra meg i dag. Hun er nok på hell etter å ha stått i blomst i mange uker nå. Fargen falmer fra rosa mot hvit. Det gjør den ikke mindre flott. To meter høy - og den øverste halvmeter'n er en tett blomstersky.




































Sammen med henne står den hvite Sanguisorba tenuifolia var. alba 'albiflora'. Høyere, hvitere, med små blomster. De står begge på feil sted- men jeg synes de kler hverandre så godt - så de får finne en ny plass sammen.

Inne skogen står en annen hvit skjønnhet. Gentiana Serenity. Hvit, men med antydninger til blått i feltene mellom kronbladene. Kjøpt hos Peter Korn i fjor, og stor nok til å ta av en liten bit til IK i år. Endelig er det noe jeg kan gi tilbake. Haveglede på mange nivåer :-)

En blir to, og to blir tre!

Delphi og jeg har endelig funnet den ideelle tredjemann til trioen vår. Strengt tatt var det Petter som fant oss, men dog.

Han er like glad i Heuchera som meg, og like glad i dammen som Delphi. Han er snill! Han skal jo liksom brødfø seg på snegler, men jeg fant en velvoksen bruning rett i nærheten av ham, og regner derved snillheten som bekreftet. Litt sjenert, så han ville ikke være med inn. Ryktene sier at sånne som ham (joda, det er ikke bra å høre på sånt generalisert sladder, kalt fordommer, men jeg har ikke annet å støtte meg til) er veldig trofaste mot hjemstedet sitt, så vi gjør det slik:  Delphi og jeg bor inne, han bor under den røde lønnen. Iallefall inntil videre.

Ønsk ham velkommen: Petter Padde, Strandhuset!

Du skal få din lønn - før du aner!

På siden av plattingen har det stått en gul kornell. Cornus mas Aurea. Den har vært med fra Høybråtenhaven, men har aldri blomstret. Jeg har vært litt irritert på den, og vurdert å flytte den på grunn av at den aldri ville blomstre!

Men sånn var det ikke. Ikke helt. At den aldri har blomstret, det er riktig. Men at det er Cornusen fra Høybråten, det er feil. Veldig feil. Det er en lønn. Acer negundo Kelly's Gold. Den har aldri bodd på Høybråten, men er kjøpt på Vegge. Det er mye forlangt at den skal blomstre tidlig på våren. I dag skal den klippes, så den kan bli et høyt og fint tak over bedet.

I motsetning til nesten alle andre trær jeg har i haven, har Ornamental Trees en beskrivelse av dette som er oppløftende:


Acer negundo Kelly's Gold can be pruned to keep a good shape or control height and hard pruning will enhance the brightness of the leaf colour. This tree does well in any well drained soil, full sun or partial shade and is very hardy suitable for exposed positions including coastal sites.

En annen lønn, som ikke har vært noe annet enn en lønn hele sitt liv, ble anskaffet på et salg i Larvik under navnet Acer palmatum Dissectum. Det får jeg ikke til å passe - min lønn har mye bredere blader enn Dissectum skal ha.
Denne lønnen har et lite snev av rødt i bladene hele sesongen, grå grener og vokser sakte. Kjenner du den igjen - gir du meg forhåpentligvis et hint!

Nytt kapittel om Skogen

Ved siste rapport så det slik ut:

Dagliljer opp og i mente. Endel er fremdeles i jorden også. Etterhvert ble ca. en tredjedel av liljebitene flyttet til et annet sted i haven, og de resterende ble delt på elleve ulike haver. Håper de er kommet i jord og vokser seg store og fete i løpet av noen år og at alle andre må streve like hardt med å dele og dele ut som jeg har gjort ;-)







Etter dagens økt er det kommet noen skritt lenger:






Ingen liljer.
Ikke gress mellom bedet og resten av skogen.
Masse ny jord.
Barkduk og bark på de nye stiene.
Sten- og/eller grenkanter mellom sti og bed.
Pen gresskant mot aksen.
Noen trær plantet (andre døde..)
Noen potter med busker plassert som test her og der.
Noen skiferheller lagt ut som test på tråkkheller.

Fremdeles gjenstår mye, men nå kan jeg iallefall vise frem hvordan dette har sett ut inne i hodet en lang stund.

Aktivitetsrapportering

Dag og tid, nynorskavisen har gullkorn på siste side. Hadde iallefall, det er en stund siden jeg fikk den i kassen. Stjernegullkornet var: Luksusproblem krev óg ei løysing! Det er veldig sant.

Jeg har altså alt for mange trær. Noen store og mange små. Som det fremgår av tidligere innlegg er det lange lister, og hver oppføring krever plass. Den lekre, frodige og blomsterfantastiske dagliljehekken som har stått på samme sted i tre år, må dessverre flytte. Den har ikke gjort annet galt enn å stå i noen andres ekspansjonsområde. Litt trist.

Sånn så det ut da den var lykkelig nyplantet, med Stenbedet i forkant.

I kveld, i dårlig lys, men nesten samme vinkel. Hullene er dagliljer jeg nettopp har gravd opp.

I går og i dag. De kaller det visst fremskritt, og det har allerede krevd masse jobb.