Søndag er det 1000 åpne hager i Hageselskapets regi. Jeg har meldt på Strandhushaven. Nærmest som protest mot at åpne haver nesten er blitt synonymt med Veldig Flott Hage Uten Ugress. Strandhushaven er bare én sesong gammel og er slett ikke ferdig. Store områder er bare ugress. Men noe er kommet så langt at det er lett å se hvordan det skal bli. Og noe er helt ferdig. Og litt mer blir satt i stand før søndag - med egne og andres hender! Det er noen dager igjen heldigvis, for trappen er halvferdig og den er ikke helt alene om det. Jeg synes det er mye som er verd å vise frem allerede, og andre haveinteresserte kan forhåpentligvis både få og gi litt inspirasjon.Men det viktigste er å være med å senke listen for hvilke haver som er severdige. Jeg tror at vi trenger en haveåpenhetskultur som gjør at vi lettere kan dele havene og havegledene våre med hverandre - og andre. Jeg håper noen av de som er ute og går tur forbi, stikker innom haven min. Jeg har jo sett at mange kaster lange blikk inn, og tydelig lurer på hva som foregår. Nå er det mulig å ta en titt. Og kanskje bli litt haveinspirert. Skal vi dele denne hobbien med flere, må vi jo vise frem hva vi driver med. Og de aller fleste av oss koser oss i haver som ikke er parker, i haver mer eller mindre fulle av ugress, men som regel proppfulle av planer og drømmer og en spennende plante bak der, og en helt spesiell busk der, og treog førten nesten like varianter av en yndlingsplante. Og ikke kan vi navnene på alle heller - men vi er noen kløppere til å hjelpe hverandre med navningen!
Velkommen inn!
Men nødvendig verkstøy ble skaffet til veie, og oppå grusen begynte plattingen å ta form. 
