Kjedefritt lokalgartneri

Lokalgartneriet er viktig. Stedet jeg stadig må innom for å hente nødvendig jord og gjødsel, eller egentlig for å myse rundt og få inspirasjon til nye stauder og trær.

Vi er heldige her nede i Vestfold. De ligger tett, hagesentrene. Man blir bortskjemt av sånnt.














Kjedene er representert her, alle sammen, eller begge to, som det heter nå. Plantasjen og Hageland for alle penga. Heldigvis rår de ikke grunnen alene, for det blir kjedelig når alt blir litt for likt. Når det er samme utvalg, samme tilbud, ingen rariteter og for mye maskin!

Her i Vestfold har vi spesialgartnerier som Pionmannen, og frittstående hagesentre som satser på spennende trær, stauder og tilbehør. For meg er EK utenfor Sandefjord og Vegge utenfor Horten de viktigste. Lin har laget en oversikt over de kjedeløse hagesentrene. Du finner den i bloggen hennes her. For oss hagegale er det helt essensielt å finne de fine, spesielle, spennende, uventede og fagstolte gartnerne. Det er de som gjør havene våre spennende.  Har du et favorittgartneri?  Står det på listen til Lin?  Hvis ikke - tips henne - og har du overskudd blir det kanskje en beskrivelse og begrunnelse også. Noe sted. På facebook, i en blogg eller hva ellers du bruker til å kommunisere med hagevenner.










Lokalpusheren min er Vegge. Far og datter, søster og av og til en ny Vegge som egentlig ikke heter Vegge hun heller. Kunnskapsrike og villige til å ta noen sjanser i håp om å oppdra oss kunder til å eksperimentere litt mer i havene våre. Bruke noen trær vi ikke kjente fra før, noen stauder som er annerledes enn de vi kjenner, en annen farge, en annen form, en helt ny én. Magnoliaer og trær i masser av variasjoner. Og mine kjære lønner. Alltid en ny lønn. Det treet jeg synes er aller finest i haven min, en Acer pseudoplatanus Simon Louis Freres, er derfra. Akkurat det har jeg ikke sett der på en stund, men Acer pseudoplatanus Elf Sunset så jeg der nettopp - det lille bildet over her - den har det samme fargespillet. Anbefales. Og Brilliantissimum. Ikke glem Brilliantissimum. De har alle den fantastiske rosafargen når bladene er nye. Det er alltid noe nytt og overraskende, selv for meg som er der jevnlig. Noen nye stauder på bordene - selvsådd kanskje. Et småhjerte med litt lilla, Dicentra hybrid Love Hearts, ble med hjem sist. Med beskjed om at de nok trenger mer sol enn det er der jeg drepte King of Hearts i fjor. Kunnskap er gull. Og sol er det oftest også, så man kan sitte på en benk og lure på om det er helt fullt. I bilen. Eller i haven. Eller om den lille der borte også kan få være med hjem.....

Men i dag regnet det. Vi var tre. To damer og en sølvgrå bil. Vi kjørte tombilet fra hageland i Sande og Skoger og trøstet oss nok en gang med nærgartneriet Vegge. 

Et prosaisk Malus Transparente Blanche som datteren har ønsket seg. Den eneste som holder til familieeplemosen. En Pyrus salicifolia Pendula som jeg har siklet etter i mange år. Og så fant vi et to meter høyt tre med prikkete stamme. Jeg har ikke lagt merke til det før - ikke er det sikkert at det har stått der heller, for jeg har inntrykk av at det dukker stadig frem noe fra hemmelige steder. Nydelig - og altfor lite herdig til å skaffe før lune kroker er laget. Men veldig nydelig. Når det kom til stykket var det et tre Josef på Vegge egentlig ikke skulle selge, og et tre som den andre damen egentlig ikke hadde bestemt seg for å ikke ha - så jeg havnet plutselig som nummer tre i rekken selv om det en stund virket som som jeg bare kunne gå å ta det. Jaja. Det fantes heldigvis et trøstetre. Også det et Paulownia tomentosa - Keisertre. Men MYE mindre. Bare meter'n, cirka. Men virksom som trøst. Et lite brett med sellerirotsmåplanter ble også med. Lurer på hvorfor jeg ikke tok med knutekål.  Men ved nærmere ettertanke - noe påskudd skal jeg ha for neste besøk også. 

Innlegget er altså ikke sponset - jeg liker bare lokalgartneriet mitt :-)  Glem ikke å tipse Lin om ditt!