En blir to, og to blir tre!

Delphi og jeg har endelig funnet den ideelle tredjemann til trioen vår. Strengt tatt var det Petter som fant oss, men dog.

Han er like glad i Heuchera som meg, og like glad i dammen som Delphi. Han er snill! Han skal jo liksom brødfø seg på snegler, men jeg fant en velvoksen bruning rett i nærheten av ham, og regner derved snillheten som bekreftet. Litt sjenert, så han ville ikke være med inn. Ryktene sier at sånne som ham (joda, det er ikke bra å høre på sånt generalisert sladder, kalt fordommer, men jeg har ikke annet å støtte meg til) er veldig trofaste mot hjemstedet sitt, så vi gjør det slik:  Delphi og jeg bor inne, han bor under den røde lønnen. Iallefall inntil videre.

Ønsk ham velkommen: Petter Padde, Strandhuset!

Du skal få din lønn - før du aner!

På siden av plattingen har det stått en gul kornell. Cornus mas Aurea. Den har vært med fra Høybråtenhaven, men har aldri blomstret. Jeg har vært litt irritert på den, og vurdert å flytte den på grunn av at den aldri ville blomstre!

Men sånn var det ikke. Ikke helt. At den aldri har blomstret, det er riktig. Men at det er Cornusen fra Høybråten, det er feil. Veldig feil. Det er en lønn. Acer negundo Kelly's Gold. Den har aldri bodd på Høybråten, men er kjøpt på Vegge. Det er mye forlangt at den skal blomstre tidlig på våren. I dag skal den klippes, så den kan bli et høyt og fint tak over bedet.

I motsetning til nesten alle andre trær jeg har i haven, har Ornamental Trees en beskrivelse av dette som er oppløftende:


Acer negundo Kelly's Gold can be pruned to keep a good shape or control height and hard pruning will enhance the brightness of the leaf colour. This tree does well in any well drained soil, full sun or partial shade and is very hardy suitable for exposed positions including coastal sites.

En annen lønn, som ikke har vært noe annet enn en lønn hele sitt liv, ble anskaffet på et salg i Larvik under navnet Acer palmatum Dissectum. Det får jeg ikke til å passe - min lønn har mye bredere blader enn Dissectum skal ha.
Denne lønnen har et lite snev av rødt i bladene hele sesongen, grå grener og vokser sakte. Kjenner du den igjen - gir du meg forhåpentligvis et hint!

Nytt kapittel om Skogen

Ved siste rapport så det slik ut:

Dagliljer opp og i mente. Endel er fremdeles i jorden også. Etterhvert ble ca. en tredjedel av liljebitene flyttet til et annet sted i haven, og de resterende ble delt på elleve ulike haver. Håper de er kommet i jord og vokser seg store og fete i løpet av noen år og at alle andre må streve like hardt med å dele og dele ut som jeg har gjort ;-)







Etter dagens økt er det kommet noen skritt lenger:






Ingen liljer.
Ikke gress mellom bedet og resten av skogen.
Masse ny jord.
Barkduk og bark på de nye stiene.
Sten- og/eller grenkanter mellom sti og bed.
Pen gresskant mot aksen.
Noen trær plantet (andre døde..)
Noen potter med busker plassert som test her og der.
Noen skiferheller lagt ut som test på tråkkheller.

Fremdeles gjenstår mye, men nå kan jeg iallefall vise frem hvordan dette har sett ut inne i hodet en lang stund.

Aktivitetsrapportering

Dag og tid, nynorskavisen har gullkorn på siste side. Hadde iallefall, det er en stund siden jeg fikk den i kassen. Stjernegullkornet var: Luksusproblem krev óg ei løysing! Det er veldig sant.

Jeg har altså alt for mange trær. Noen store og mange små. Som det fremgår av tidligere innlegg er det lange lister, og hver oppføring krever plass. Den lekre, frodige og blomsterfantastiske dagliljehekken som har stått på samme sted i tre år, må dessverre flytte. Den har ikke gjort annet galt enn å stå i noen andres ekspansjonsområde. Litt trist.

Sånn så det ut da den var lykkelig nyplantet, med Stenbedet i forkant.

I kveld, i dårlig lys, men nesten samme vinkel. Hullene er dagliljer jeg nettopp har gravd opp.

I går og i dag. De kaller det visst fremskritt, og det har allerede krevd masse jobb.

Kveldstur rundt i haven

I kveld ble kameraet med på haverunden. Det betyr overskudd. Overskudd til å gjøre noe med bildene etterpå - og forhåpentligvis litt nytt overskudd av å kunne dele turen med noen - og lagre minner for bruk og gjensyn siden. Siden jeg er trefokusert for tiden, er det mange bilder fra skogen. "Skogen" er kanskje bedre, for det er jo ikke store plassen.


Klikk på bildene for å få dem større!



Det er blitt hvitt i vårblomstbedet nå. Noen Hydrangeaer har sagt takk for seg, men paniculataene er trofaste. Og Hostaen Patriot gjør seg godt i kveldingen.

Sommerens innsats ble gjort på tre kvelder - rotet ved drivhuset er borte og en Sittesirkel til varme dager er oppstått. Planting pågår!




















Det blomstrer. Clematisene kom sent, men godt.
Her er C. viticella Minuet og C. Ville de Lyon.











Blodtopper foran palmesypressen. Sanguisorba tenuifolia var. alba "Albiflora" og Sanguisorba "Pink Brushes".

Inn i skogen fra ulike vinkler. Til høyre står Acer tegmentosum i spenn - planen er at det skal bli bred og flat. Se på de nydelige nesene og mønsteret på stammen. Danskene kaller dem slangsskinnsmønstrede. det var nok til at jeg nå vil ha alle med stammestriper!






















Oppstammet Stewartia, nedklippet etter vinteren foran sittegropen med stokken som kom med vinterhavet. Sølvpil, Salix alba Sericea vokser så det knaker. Toppskuddet brakk så det er en spennende stammefletting som skal være utgangspunktet for et tak over sittegropen. Det grønne treet er Morbær. Det har ikke blomstret, så jeg vet ikke hvilket det er. Ennå.

Vibornum, Acer, Hydrangea og Mangolia. Til høyre en hvitbroget Aceren er Simon-Louis Freres. Den blir lett svidd i solen, men er uansett et blikkfang med fargene som endres ved bladnervene. Den har de mest fantastiske rosa nyskuddene.

Til venstre en liten kastanjesak som "blomstrer" med en kaskade av tynne blader. Navnet kommer når det blir lyst ute....






Stier i skogen. Catalpa til høyre, Fagus sylvatica Purpurea Pendula til venstre på vei ned mot drivhuset. Alle hyllene, Sambucus, på venstre side og kastanjer til høyre. Det er to av dem, frøhetent fra Botanisk hage i Oslo. Venninnesådd! Litt uklart hvilke det er - de er kanskje store nok nå til at vi kan finne ut av dem. Tempeltre, Ginko biloba, foran.




























Dagliljehekken på høyre side av Langaksen må flyttes, så det blir noen flere kvadratmetre til skog. Det er jo mange trær på vent nå. Bildet er ment å vise før hekkfjerning. Nytt bilde i morgen kveld - forhåpentligvis mer skog!













Og turen ble avsluttet på trappen.Med en latte. Som den pleier. Noen har glemt igjen ballen på terrassen. Det er fremdeles sommer.

Jeg er en polydendrofil

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå

Dette var forrige ukes gjennomgangsmelodi! 

Det er en fryd å være tregal hageentusiast. Det er nemlig bare helt ubegrenset med trær i verden. Det kan virke litt problematisk at det bare er ett drøyt mål å plassere dem på, og kanskje særlig at det er vind de fleste stedene, og også at det ikke kan være trær på det meste av tomten uten at min eller andres utsikt forsvinner eller forringes. Men det hindrer ikke entusiasmegenet mitt i å slå inn. I sommer er det blitt mange, flotte trær med hjem. Det er et veldig godt tegn for treelskere! Det må jo bety at utvalget har bedret seg betraktelig. Enten utvalget rent objektivt - eventuelt bare mitt kjennskap til det. Selv om jeg er hos min lokale plante- og trepusher (Vegge gartneri på Nykirke) ganske ofte, blir jeg overrasket av nye ting hver gang. Spennende trær har jeg funnet andre steder også, det er blitt endel inspirerende hage- og gartneribesøk denne sommeren. Nettsider er selvfølgelig mer til å stole på, men forelskelser blir mer heftige in natura enn på nett. 

Jeg snakker selvfølgelig om trær nå! 

Med begrenset energi må noe prioriteres ned når annet går opp. Denne sommeren har jeg prioritert virkelighet fremfor det virtuelle blogglivet. Jeg savner allerede sommerbildene fra haven. 

Læring:  Det er kanskje noe imellom 0 og 100!

Øverst på gjøre-listen i haven står nå treredning. Det vil si planting. Og med dominohave, betyr det at dagliljehekken må vekk. Graves opp. Flyttes. Og jeg har ikke hjerte til å ta dem akkurat nå. Kanskje jeg heller skulle se noen haver til mens jeg venter?

Legg til bildetekst

Forrige ukes multiforelskelsesliste: (Lenkene er til bilder på Lønbæk planteskole - en nettside som anbefales på det varmeste) Acer maximoviczii Nikkolønn. Også kalt A. nikoense. H1/2. Lite, rundt tre.

Acer monspessulanum Fransklønn. H 3. Små, læraktige blad. Max. 12 meter, eller liten, tett busk.

Acer ruffinerva Rustlønn. H 4. Stripelønn, kan ligne A. pensylvanicum og A. cappilipes. Fine rød/gule høstfarger.

Acer tegmentosum var. Anne Marie Som A, tegmentosum, men med innslag av rødt.

Aesculus hippocastanum Memmingeri Hestekastanje. Sølvkastanje. H 4. Hvite, sølvaktige blader. Bare når den er ung, mener More/White.

Buddeia japonica - på visitt før overføring til telemark.

Callicarpa japonica Leucocarpa Hvite glassbær, omtrent samme herdighet som de lilla.

Cornus stolonifera Sunshine

Cotinus coggygria Grace

Cotinus coggygria Young Lady

Eleutherococcus sieboldiana Variegata

Fagus hanekam Kanskje Fagus cristata? I så fall saktevoksende, gammel (1811) kultivar H 4

Gymnocladus dioicus Kentuckykaffe H1. Enorme blader, opptil 1 meter med 140 småblad. Gul høstfarge. Grov bark etterhvert. 17 meter høyt. Heldigvis bare 40 cm nå. Det tar nok lang tid før det må i fosterhjem

Heptacodium miconioides (jasminoides)

Hippophae rhamnoides Hikul

Humulus aureus

Lonicera prostatra

Malus Jacobsen mini

Metasequoia glyptostroboides Goldrush

Ostrya carpinifolia

Philadelphus Aureus Nana

Salix magnifica

Stachyurus praecox Lakeshole?

Staphylea pinnata

Staphylea colchica

Tilia platyphyllos Tortosa

Viburnum opulus Notcutt's Variety

Akutt innkjøpsoversikt

Alnus glutinosa Imperialis
Sinocalcanthus chinensis

Metasequoia glyptostroboides Matthaei Broom, oppstammet 170

Cornus kuosa China Girl

Acer palmatum Osakaszuki
Acer palmatum Shirazz
Acer palmatum Autumn Moon
Acer platanoides Crimson Sentry, oppstammet 80
Robinia psaudoacacia Twisty Baby, oppstammet 160
Quercus palustris 'green dwarf', oppstammet 160
Quercus palustris Green Pillar

Juksebilder

Tittelen kommer ikke av utbredt photoshopping. Det er verre enn som så. Dagens Strandhusetoppdatering er en lenke til en annen blogg. Miamaria har vært på besøk med kameraet sitt  - og her er hennes bilder:

Miamarias villvoks

Et livstegn

Det er ikke tid for intensiv blogging nå, men et innlegg i måneden er vel et slags minimum om bloggen skal overleve. Fokus er jobb. Og litt have - og litt sosialt. Sånn for overlevelsens skyld.

Jobb er viktig, spennende og veldig morsomt. Gamle temaer på nye måter. Jeg drømmer om å kunne reise inn hver dag, kunne stole på hodet hele møtet, slippe å stå litt i utkanten å lure på hva som glapp. Det er von i hangande snøre!

Dessverre kan ikke omgivelsene kontrolleres. Arkitekten(e) har visst sin egen agenda for mitt hus - dekoblet mine ønsker og behov. Det tar unødvendige jafs av energien. Verre er ny saksbehandler i NAV. En som ikke har noen som helt idé om hvordan ME virker, hva som skal til for å hjelpe meg til å kunne holde fast i jobb - men kjører på med meninger og bestemmelser som resulterer i stress og uteblitte utbetalinger. Inkompetanse er ikke særlig sjarmerende.

I dag er Cladrastis kentaurea flyttet frem til kanten av skogen. Jeg håper hun svarer med å blomstre neste år. Eller året deretter. De tre siste syrinene er spadd opp, og hentet til en annen have. En have med lang syrinhekk. Syringa vulgaris Primrose blomstret for første gang i år. Den var ikke overbevisende gul. Da var det ut! Jeg har bedt om at hun får stå ved siden av en hvit syrin i den nye haven hennes, så synes det kanskje at hun ikke er hvit..  Skuff!

Det blomstrer nå. Geraniumene er på peak - de formelig strutter. I flokk. Sammen med Irisene. Den helsorte lar vente på seg, men det er en annen som har sorte og lyseblå blader og høster anerkjennende blikk. Pionene er i startgropen. Dagliljene også. De gule og gulaktige er i gang, men resten avventer visst regnet.  Det er egentlig bra. Clematisene har spredt blomstring. De "døde" som mirakuløst skyter nede fra et ukjent sted, vokser som besatt. En halvmeter om dagen?  Noe sånnt. Det er iallefall gode håp om snarlig blomstring. Og rosene. Store knopper her og der.

I morgen skal jeg og kameraet på tur, håper jeg.  Om jeg har noe energi igjen etter å ha forsøkt å snakke til noen i NAV en gang til.

Vår. Igjen. Endelig.

Telen slapp taket, og endelig kom vårblomstene opp. Jeg var redd de hadde takket for seg alle sammen. Det hadde de ikke, selv om tapslisten er ekkelt lang. Anemonella thalictroides Big er godt i gang. Den lille hvite søsteren ligger rett bak i løypa – en soldag eller to, så er hun også der!

Trilliumene er i gang. Den fylte kom først. Ny av året og veldig velkommen. En med rosa striper, og den lysegulaktige uten blomsterstilk. Lappene ville ikke dukke opp - de kommer sikkert snart. 

Et lille lys i mørket....

Når våren er kald, vinden er sterk og det stadig er vanning fra oven, er drivhuset stedet å være. For mennesker. Dette er utsikten fra verandaen når lysekronen fra Gro er tent.

Det er ingen planter her ennå, men snart er døren i orden og da kan tomater flytte inn. De må riktignok skaffes først, for i år har jeg ikke sådd en eneste. Årets første tomatplante står likevel og venter - den fikk jeg på gårsdagens besøk i Hanne og Bjarne sitt drivhus i Åsgårdstrand. Der var det Åpent drivhus - et tiltak etter mitt hjerte. Jeg er jo SÅ nysgjerrig på hva andre gjør i havene sine, i drivhusene sine, i havedrømmene sine - så noen som åpner opp og deler blir jeg kjempeglad.  Tusen takk!


Fem lys i lysekronen ga leselys og nok varme til at det var behagelig under ullteppet. Litt tørrere madrass og noen flere lys er forbedringspunktene til neste gang. Noen av putene hadde stått lent opp mot veggen, og fungert som veke for vannet som blåste inn og rant ned langs glasset. Nå er puter inne til tørking, madrassen står på høykant langt fra veggen og jeg venter på neste anledning for en drivhuskveld.

Værmeldingen for denne uken er ikke lystelig. Her er det ikke meldt særlig sol eller anstendige mai-temperaturer, men dog ikke så ille som en havevenninne fra Lier meldte: Minus to og sne.

Jeg klipper forsiktig i rosen og krysser fingrene for plutselig og langvarig forbedring. Og virker ikke fingerkryssingen, kan det bli fint i drivhuset likevel.

og sådan er der altid

et lille lys i mørket 

det står og blafrer der et sted

men hvis du vil kunne se det

så må du ikke være mørkeræd

Trille, fra En lille bunke krummer

Energiboost: Magnolia

Det er ingenting som Magnoliablomstring.
Store, gamle Magnoliatrær.
Hvite, røde, rosa.
Stjerner og tulipaner.
Til å bli glad av.
Veldig glad.