Bare en aldri så liten påminnelse....

Det er snart nå, rett rundt hjørnet. Hvis du lurte, altså, lurte på om det aldri skulle slutte å sne, om det aldri skulle slutte å være isholke under et tilsynelatende uskyldig, tynt snelag, om det aldri skulle bli varmt nok til å ta av seg alle klærne og løpe ut.   Snart, rett rundt hjørnet!

Røde, røde, brennende!

De røde var ikke populære. Ikke de oransje heller. Og slett ikke de gule. Men selvfølgelig var det kun fordommer, for hver og én av dem er helt ok. Eller rett og slett nydelige. De kryper inn i haven, for de er nødvendige tilskudd til det grønne, lilla, blå og rosa som jeg egentlig trodde jeg ville ha.




Dagens tema i Moseplassens X-faktor er de røde og de oransje. Og med litt titting i fotogjemmene, var det ikke småtteri av røde bomber som blomstret i haven denne sommeren.

Jeg oppdaget både Geum og Potentilla denne sommeren. De var forsåvidt representert tidligere også - en Geum coccineum har blomstret friskt oransj midt i en Geranium True Blood i flere år.

Men i år snublet jeg over dem flere steder. Lokalplantepusherne på Vegge og EK hadde begge flere varianter. Og lot jeg meg lure ut på glattisen?

Selvfølgelig gjorde jeg det! Rundlurt! Heldigvis!


De har navn, både Geumene og Potentillaene.

Flotte navn.

Blaze Away og Cooky kan de hete.  Borisii.
Blazing Sunset.


Men hvilken som er hvilken?



Så langt kom jeg ikke - denne sommeren. Men de er herdige, smådamene, så jeg har nye sjanser til å lære meg dem i årene som kommer. Og finne flere!

Under den nye røde lønnen lyste disse tulipanene opp i flere uker.

Her finner du mange flere flotte, spennende, inspirerende små og store røde blomster!

Liten tirsdagstur

Du fugl i meg

- jeg kjenner vingen din.

Jeg kjenner nebbet hakke - hakke

mot sprinklene i brystet mitt. Jeg vet

du er en fange her.

Men vent

en liten stund.

Bare en liten stund,

så er du fri,

du fugl i meg.

Rolf Jacobsen, Tenk på noe annet, 1979

Trær i haven i februar.
Det er grått og blått, litt brunt og hvitt.
Hadde det vært inne, ville det vært veldig moderne.
Selv hunden matcher.

Ikke før og etter, men sommer og vinter. Lettere å identifisere Clematis texensis Princess Diana og Clematis viticella Alba Luxurians på sommerbildet. Det er tatt tidlig, før Alba takker for seg og Minuett tar over som partner for Diana.

Om vinteren er det ikke bare alle katter som blir grå. Ikkenedklipte clematiser blir også grå. Og ugjennomtrengelige.

Takdrypp

Det drypper fra taket

Hjernen kobler til vår

I haven er det ikke håp,
midt i januar

Digitale versjoner
av fjorårets vår

De får gjøre nytten,
så lenge

- der er det håp

På besøk i en imponerende have

I slutten av juli kjørte vi fra Vestfold og sydover. Store forventninger - det sto tre haver på programmet. Og vi visste ikke engang helt hvilke.

Men vi var ikke i tvil om at dette ville bli en skikkelig flott havedag. Været var perfekt. Perfekt for å se haver. Ikke like perfekt for fotografering - men man kan jo ikke klage når solen skinner hele dagen. Ikke sånn som norske somre har vært de siste årene, iallefall.

















I første omgang legger jeg ut bilder - jeg håper det blir en runde to, der haveeieren kan bidra med noen navn på herlighetene.


NB: Alle bildene kan klikkes på, og vi hoppe frem og bli større!





















Denne haven er som tatt ut av en lærebok. Alle plantene har fått sin optimale plassering, og alle spiller opp til de som står ved siden av og i nærheten av hverandre. Når det i tillegg er spennende planter rundt hver sving i den perfekt kantede, jevne plenen, kan man velge mellom to reaksjoner:  Enten kan man gå rundt og sammenligne med sin egen have og bli dårligere og dårligere til mote, eller så kan man ta det som et besøk i paradis.  I selvforsvar valgte jeg det siste!








Sett deg godt til rette, hent gjerne en kopp eller et glass med noe du liker, for dette er en kjempelang bloggpost! Det lot seg bare ikke gjøre å begrense meg til 11 bilder!

Bak liljer og høstanemoner, sørbøk/kanelbjerk og Rhododendron, skimtes haveeieren idet hun gjør istand drikke til varme havegjester. Den ene av dem klarer ikke å rive seg løs fra kamera og have.


Der dukket det opp en Lewisia. Og Platycodon. Må bare... bare ... og etpar bilder til, så....

Dette er bare et brøkdel av bildene jeg tok. Bilder tatt for mye lys, så det gjør ikke akkurat ære på haven.  Men jeg håper du har fått et visst inntrykk - og at om det åpner seg en mulighet, så står du trippende i kø i oppkjørselen neste gang det er åpen have her  - i en eller annen sammenheng. Heucherella Stoplight, tro? Sammen med etpar heucheraer og...   Det vil ingen ende ta i denne haven!

13 kuldegrader og neglesprett

Jeg husker da jeg satt her og leste i sommer. Varmt. Hett! Selv om det var før glassene var kommet opp. Det er lite som minner om varme nå. Bortsett fra at det ikke blåser og at jeg kan varme hendene på kaffeglasset. Jeg husker godt nok til å glede meg til litt varmere tider her i drivhuset.




Det er knopper på Magnoliaen. Den gamle, fremdeles ukjente. Jeg trodde jeg hadde funnet navnet på den i sommer, men det var ikke treff denne gangen heller. Den starter ikke å blomstre før ganske sent, etter at bladene er kommet.

Men nå ser jeg at jeg har et annet problem - den trives så godt at den får lange årskvister. Om den ikke skal bli et helt tett buskas, må jeg klippe. Når og hvordan, tro?  Kan jeg klippe de nye og la de gamle stå?  Jeg liker gamle, knudrete grener!

Trollhasselen, Hammamelis x intermedia Diana, skal liksom blomstre veldig tidlig. Det er noen knopper, men de er mindre enn magnoliaen. Mye mindre. Det er noe med de nyeste buskene - de jeg ikke har sett gjennom en hel sesong. Og Diana, den røde, skal jo være så eventyrlig vakker! Si at det er håp!








Det er fint, tross kulden.
En liten runde i solen.






















Vinterting blir viktig. Jeg har noen metallting. jeg er glad for dem på en dag som denne. Noen må da kjenne en smed som vet å kjenne sin besøkelsestid - det er helt meningsløst å skulle helt til Tyskland for å finne noen som lager hageintereessantheter selv.

Hugin og Munin er forresten fra Krukkegården. De har skjønt det!  Det med jern i haven. Fra denne vinkelen så den ut som Solan.




Snart skal det sne - og bli varmere - men det er fint å komme seg litt ut i vinterkulden også.

Især når man har et kaffeglass.
Og en hoppende glad hund.
Og terrassedøren rett ved.



God vinterdag!

Vinterhaveaktivitet

Det er ikke noe pågående havearbeid i haven nå, men jeg har et ekstra nært forhold til den for tiden. Ikke bare er den blikkfanget her jeg sitter til lading mye av tiden, den er også blitt et yndet tegneobjekt.Nei, jeg kan ikke male. Jeg skulle gjerne ført en våt pensel med sarte farger over tykke ark, men det blir det ikke noe skikk på, desverre. Nå er haven tegnet med mus på skjerm - som en bivirkning av lek med 3D-husmodeller i Googles gratisprogram Sketch-up.

Skisse heter det nok, når ingenting er nøyaktig. En dag skal jeg gå rundt i haven og måle. Det er opplagt at det må til. For effektene er veldig fine - jeg kan snu rundt og se haven fra mange vinkler. Dra litt i en hekk og se hvor høy den må være for å skjerme, hvor lav den må være for å gi innsyn og utsikt. Og det er nok kjappere å lage bed her - kanskje jeg kan gå fremtiden i møte med litt færre flytte-bed-planter. Flytte-planter-planer, det vil nok skulle foregå uansett.

Klokken halv ni er en fin tid