Løk, løk løkhelg

Nydelige, lille Allium acutiflorum
Bildet er lånt fra Gerbianska



Lenkeversjonen:
På busstur med Blomstervenners klubb
To spennende og nydelige privathaver
Peter Korns Trädgård og plantesalg
Gerben Tjerdsmas løksalg
Leif og Christina Fryles gode plantereiseråd
Lidl, hehe
Botanisk have i Gøteborg

Kalveentrecote, ryggbiff, laks. Suppe, kake og rundstykker.
Dubbeltrum superior med atriumhaver og isolerte vegger

En fullspekket helg med veldig interesserte og hyggelige havemennesker.

Nå: Full av inspirasjon, men tom for energi


Anskaffelsesversjonen:
(tilfeldig valgte lenker -- ALLE er jo lekre, det er derfor jeg har dem med)

Allium acutiflorum
Allium callimischon ssp. haemostictum
Allium Gladiator
Anemone nemorosa Blue Eyes
Asareum himalaicum
Berneuxia thibetica
Clematis scottii x fremontii
Clematis tibetana ssp. vernayi
Corydalis ornata
Corydalis vittae Goliath
Corydalis x Foundling
Dryopteris sieboldii
Erythronium dens-canis ssp. niveum
Frittilaria hermonis ssp. amana
Frittilaria hermonis ssp. amana Goksun Gold
Frittilaria hermonis ssp. hermonis
Frittilaria persica Senköy
Frittilaria pinardii Ole Sønderhousen
Frittilaria pudica Fragrance
Frittilaria reuteri
Frittilaria uva Vulpis
Frittilaria verticillata
Gentiana serenity
Iris acutiloba ssp. linolata Klon 09-91 A
Iris histrioides Lady Beatrix Stanley
Iris Katherine Hodgkin
Iris magnificata x bucharica Sunny Side Up
Iris paradoxa 09-91 Klon B
Iris reticulata White Caucasus
Iris Sheila Ann Germany
Iris stolonofera Morning Cofee
Iris vicaria Morgiana
Pratia perpusilla
Primula ellisiae
Ramonda mykoni
Saxifraga cortusifolia fortunei
Scleranthus biflorus Aureus
Sedum dasyphyllum
Shortia soldanelloides var. magna makino
Tulipa Black Parrot

Den lange versjonen med bilder og utfyllende informasjon kommer neppe

Men jeg kan anbefale det hele!

Et veldig langt fra typisk bilde fra Peter Korns have

To deler: Fjord og ME

Da er vi igang igjen. I serien Fantastiske farger over Oslofjorden har jeg stått på verandaen med iskalde tær for å dele den rosa kveldshimmelen med deg. Og med meg selv en dag den ikke er så flott. Da kan jeg bare gå inn hit og ta en titt.  Og blir det fint igjen, skal jeg ta flere bilder. 

En bølge midtfjords. Jeg tror at det var en slags sjøorm av hav-typen, for jeg så ingen båt. Helt sikkert en havorm! Den kom aldri inn til land slik normale bølger gjør. De bølgene som kommer fra båter, altså. Derfor fikk verken jeg, eller bølgeundersøkelseshunden, undersøkt den ordentlig. Men altså, selv uten videnskapelige undersøkelser, slår vi fast at det er en havorm. Og den er grønn!

I min ME-verden opplever jeg at denne typen løse antagelser legges til grunn for å tilby eller anbefale behandling. Det gjelder i stor grad Lightning Process - som for meg fremstår som et risikoprosjekt av dimensjoner. Nå er det en bølge av alternativdiskusjoner i kjølvannet av Folkeoppplysningsprogrammet på TV. Det kommer opp igjen og igjen -- er dette noe man må forholde seg til dersom man skal fremstå som "ansvarlig syk"?  For at man skal bevise sitt ønske om å bli frisk? Jeg opplever at det er kommet litt videre - det er iallefall mange stemmer som snakker om at dette er "behandlinger" som kan hjelpe deg til å forbli frisk  men ikke til å bli frisk om du allerede er syk. Det ville vært et fremskritt om vi endte der....

Høst, sier de

Høst. Jeg vil ikke slippe sommeren. Det er noe jeg driver med hvert år. Høst er regn og kaldt og vått. Dette må være sommer! En slags sommer. Sensommer. Den ene haugen er blitt full av rød og gylden Heuchera i løpet av sommeren. Iris sibirica foran. Ideen var litt diffus - men jeg er fornøyd med former og farger:  runde stener, spisse iris og nesten en brann bak med de ulike varme bladfargene.




Midt i tråkkbregnene, Leptinella gruveri, dukker de nydelige sartlilla tidløsene,Colchicum autumnale, opp. I fjor var de et mysterium, i år kjenner jeg dem igjen. Neste år kan det hende jeg husker godt nok til å vente på dem!  For det går fremover for tiden, også med konsentrasjonen.  Er det rart jeg nyter? Nyter å huske planter, huske navn og til og med lure på hvor den ene og den andre kommer fra. Det er mange som kan vente seg opprinnelsesspørsmål herfra utover.

Nydelig, ikke sant?  En Dahlia jeg ikke husker verken navn eller hvor jeg har fått tak i. Men det dukker nok opp en historie en dag. Et gartneri i Estland? Eller Plantasjen på Nøtterøy. Ikke alt er like eksotisk som det virker.

Skal det være sommer, så må det være med et bilde eller to av Verbena Bonariensis, kjempeverbena. De har fått et uplanlagt, men velkomment, innslag av prestekrager. I år står de på den nederste haugen mot vannet. Vellykket - de kler vinden!

På gjerdet bak er Clematis Princess Diana og Clematis alba luxurians i en etterhvert helt tett omfavnelse. Nåde den som prøver å skille dem.

På årets innkjøpsliste sto Pink Elephant. Og lykken var stor da jeg fant den. Men det viste seg fort at det var feil elefant. De riktige dukket heldigvis opp senere. Her er de begge - Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant og Persicaria amplexicalus Pink Elephant. De er begge representanter for nye diller - og det er mange å jakte på, i begge leire!

Jeg har gått og voktet på denne i flere uker, kanskje måneder. Bladverket var nydelig i sommer, og knoppene kom frem, men den slo seg jo aldri ut. Nå er bladverket heller trist, og ettersom knoppene springer ut, er det andre blomster på busken som blir trist hvitfalmet. Ikke noen fotogen plante, men Kirengeshoma - du er likevel den mest facinerende planten i år! Så da får dette bildet duge!

Inni denne skogen bor Kirengeshoma, sammen med alt for mange andre. Det er plassproblemer som i en egyptisk storby. Plassproblemer som MÅ løses, gjerne før høsten. Men det er ikke lett å gi noen av disse løpepass!



















Moseplassen har igjen en høstkonkurranse. Og jeg har gått runder i haven og lurt:  Hva er det egentlig som gleder mest akkurat nå? Bildeutvalget her sier sitt:  det er mange ting. Mange ulike ting. Utsikt, lys, linjer og planter. Små og store planter. Små og store blomster. Noen fikk være med her, men utvalget var mer styrt av for flaks jeg hadde med fotograferingen, enn noen indre inntrykksrangering. Tricyrtisen ble underkjent. Det er synd, for den er jo helt nydelig. Tatt med macro. Men ikke helt stø nok på hånden. Jeg skal forsøke igjen.

Men ingenting kom opp mot lyset i haugen bak dammen i dag

Hit er jeg kommet fra veiene
med markblomster som jeg forlot.

Hit er jeg kommet fra kystene
med morildstrømmer i hendene

Hit er jeg kommet fra slettene
med kornmo og regn på min skulder

Hit er jeg kommet
fyllt av en eneste
sugende 
lyslengsel

Astrid Hjertnes Andersen: Vandrersken 1957

Blomstringen er ikke over - slett ikke

Blomster, vind og fotoapparat er ingen god kombinasjon. Jeg går runde etter runde i haven, og synes ikke jeg får til å vise blomstene den nødvendige respekt. De er ikke fotogene når de står der og vrir og vrenger på seg som fnisete tenåringsjenter.

De røde jordbærblomstene står like fint i dag, som de har stått hele sommeren. Med tilhørende bær.  Månedsjordbær. Jeg har flere kombinasjoner av røde/hvite blomster og røde/hvite bær. Smaken er ganske lik, men denne har store bær. Tre-fire centimeter. De med hvite blomster og hvite bær gir bare små bær, men mengder! Smaken er testet under fotorunden - mer enn bestått!

Rosene fortsetter. Denne lyser opp ved sitteplassen på terrassen. Og dufter nydelig. mange nye knopper, og jeg vil gjerne tolke det som at det ikke er reelt at det er frost rundt svingen. Kjipe meldinger fra det nære innland sa isskraping på bilene i dag morges - det er mange måneder for tidlig.

Høsten er gressenes tid. Jeg har mange gress og samler bilder til et eget blogginnlegg, men denne toogenhalvmeter høye Miscantus sinensisen må få være med nå. Jeg får samme følelesen av den som jeg får av garn. Mååå haaaa masse. Kan man veve med gressblomster?

En plan er en plan er en plan. Revidert!

Jeg skulle bare.............

plante ett av de små trærne jeg måtte flytte fordi de sto for tett ned mot badekarsumpen (usynlig bak første kohort med trær).  Den hvitvariegerte bjerken, Betula nigra "Shilo splash" ville passet fint bak morbærtreet (det nærmeste med brun stamme). Det var vi helt enige om, besøksgartneren og jeg. Klang, sa spaden. Gull, tenkte jeg. Sten!  Den må opp.

Men det var lettere sagt enn gjort. Den ble bare større jo dypere jeg grov. Når Muhammed ikke vil komme til fjellet (les: når stenen ikke vil opp i haven), må fjellet komme til Muhammed (les: må haven komme til stenen). Altså ble det mer graving. Mye mer graving.

Nå ligger det jordhauger rundt et stort hull i denne delen av skogen. Planen er fin:  Et hull med benk så man kan sitte og se bortover skogbunnen. Gjerne med litt tett beplantning rundt, mose/timian/tredebregner på "gulvet", kanskje et segl over - et nedgravd, bortgjemt, lite studiekammer! Med gjennomgang. En trapp i hver ende. Jeg ønsker meg plutselig noen vanntette bokser. Store nok til en bok og/eller en flaske og/eller noen glass og/eller stearinlys og/eller tenner. Eller kanskje to bokser.

Da blir det ganske store skogbunnsfelter som blir synlige nedenfra. O, lykke!  Det finnes jo såååå mange nydelige nærsyntlundplanter.


Det er bare litt graving igjen......................

Forelsket

Man skal være bra gal når man legger så dårlige bilder på en blogg


Men forelskelser og kritisk sans er ikke noe godt par, så den sansen, den er forkastet. Midt i rotet står den, objektet for denne heftige følelsen. Brakt hit av sin adoptivfar, som han har bodd hos i mange år. Liggende, under en heldekkende presenning, ble han fraktet 10 kilometer til sitt nye og endelige hjem. Historien før adoptivfaren vet jeg ikke noe om. Annet enn at han hadde høyden allerede da han kom dit og noen små tufser av noen grener samlet i en dusk på toppen.

Ulmus glabra "Camperdownii" heter han. Ulmus blant venner. Det er ingen andre Ulmuser i haven.

Ulmus skal bo ute ved veien. Mellom veien og den ennå ikkeeksisterende verandaen. Han er podet, så han blir ikke høyere, men han blir tettere. Helt tett. Om en stund. Noen år, kanskje. Han skal være til pynt og glede, og litt nytte. Skjerming av den kommende verandaen vil være bra. Hekken han står bak, vil ikke ha noe særlig skjermingseffekt - den skal ikke være mer enn 120-130 høy.

Det nye kastanjegjerdet skal være skillet mellom den åpne og den private delen av haven - jeg har mange bilder av gjerdet, men de kan ikke konkurrere med Ulmus akkurat nå!

For at han ikke skal velte, har jeg banket ned tre stolper rundt ham. Han er bundet fast nå, men det var for mørkt til at bildene ble brukbare. Han er bundet fast med en gammel nylonstrømpe. Den har passelig eleastisitet, leste jeg et sted. Dessuten er gamle nylonstrømper veldig billige.

No syng det atter av mitt hugdjups elv,

og vindblik kjem frå svale nattland,

der draumblå tindar speglar seg

i andre sjøar.

Men kva er mine ord?

Stormkrøkt skog,

imot nord,

fjellgrindar

imot dags

herjande

eld.

Olav H. Hauge

Fra På ørnetuva 1961

Lufteluke, sladreluke, høneluke

Det skjer mye nå. På mange fronter. Drivhuset har fått en vegg til. Tett vegg mot vest. Den skjermer godt for innsyn til lesesengen, men utsyn har jeg likevel takket være en flott luke etter hønelukeprinsippet. En snor med knuter gir passende åpningsalternativer, og jeg kan rolig titte ut gjennom luken og utetomatene og se hva Delphi bjeffer om oppe ved porten. Eller bare åpne en smal stripe for å få litt ekstra luft.  Når hun ikke patruljerer gjerde-veranda-linjen, passer hun på at jeg leser det jeg skal fra fotenden av sengen. Superhund!

Det siste er nok strengt tatt et fremtidsproblem. For lite luft, altså. Akkurat nå er glassfiberplatene borte både i gavlveggen mot haven og i veggen mot fjorden. Forholdsvis åpen løsning, for å si det pent! Det vil ikke vare evig, jeg er i ferd med å bore hull til tre og plexi.  Men det er ikke prioritert akkurat nå.

Jeg har pådratt meg en lei plantekjøpingsuvane de siste ukene. Salg er én ting. Plantemarkeder med mye svimeavplanter er noe helt annet. De trenger noe sted å være - og jeg har besluttet å utvide midtbedet. Og døpe det om. I god statsforvaltningstradisjon, skal det hete Sentralbedet.


















Før og etter. Etter at det ble mørkt er det lagt duk og hentet endel (noen få..) stener og lagt (litt) aviser utover. mer sten. mer aviser. tang. mer aviser. og jord. Når alt dette er på plass, kan sentralbedet beplantes - og behovet for tråkksten i bedet blir mer påtrengende. I andre bed er behovet allerede erkjent, og en støpehelg kunne godt rase inn på listen.  Kanskje det kan plantes i løpet av helgen?

Om jeg ikke ender her... Med Hølmebakks noveller. Jeg leser dem, en etter en. De er fullstendig til å spise opp. Med kaffe til!

Fortsatt god sommer til deg også

Kan det smake bedre?

Helene på bloggen: Alt som er vakkert oppfordrer hver mandag til å dele bilder rundt et gitt tema. Jeg titter ofte, og får idéer til fotografering og til haven. 

Denne uken er temaet  DRIKK DET, og jeg fikk lyst til å dele et av sommerens blinkskudd. Damen er ikke meg, fotografen er heller ikke meg, men koppen er iallefall min. Og fin.

Drivhus - ny vegg

Dagens dont.

Impregnerte bord er festet til metallrammen i drivhuset og malt hvite. Så utrolig enkelt det høres ut...  og jeg har brukt en hel dag bare på en gavlvegg!

Men jeg jobber spiller de fiolin nederst i haven. Clematis texensis Princess Diana spiller førstefiolin, og viticellaen Minuet spiller alle de andre. Det er selvfølgelig bare primadonnaen som får nærbilde.











Lenger opp i haven er det en liten intimkonsert med en lilje uten navn - anskaffet på hagemessen.

Ved foten av Sypresspalmen er Hydrangeafesten igang.

Hydranga paniculata Vanille Fraise og Pinky Winky, sammen med arborescens Annabelle og en macrophylla uten navn. Helt foran er den blålilla blomsten og de tykke bladene til Hydrangea aspera subsp. sargentiana (det er da et forskrekkelig navn den har fått...  kan ikke gi barn som ikke er kongelige såå vanskelige navn, vel...)

Innimellom stikker Potentilla nepalensis Miss Wilmott frem - overalt. Et veldig hyggelig bekjennskap - hun blomster ufortrødent videre både høyt og lavt etter at alle de andre Potentillaene har takket for seg.

Bildet skulle egentlig være av bakveggen i drivhuset. Om du ikke hadde oppmerksomheten der, skal jeg hjelpe til med et mer fokusert bilde...






Litt lettere når det ikke forsvinner i blomsterprakt. Og skiltet er helt på sin plass her i huset - det er triste tider om det er kaffeløst....

Fornøyd.  Det ser da ut som en litt gammel vegg? 

Drivhus - neste nivå

Drivhuset mitt er det fineste i hele verden. Selv med hull i taket, manglende glass og falmede glassfiberplater.


Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle satt inn glassene som mangler. Jeg trener fortsatt på den riktige lyden av glasskjæreren - den som gjør at glasset pent deler seg der det skal etter planen. Det trengs mer trening! Og mer glass...

Endel av veggene skal være tette. De skal være bakgrunn for hyller og de skal gi en viss innsynsskjerming. Så i dag har jeg vært opp og ned i kjelleren et utall ganger.

Vinkelsliper.  For å fjerne rustne spiker som står rett ut. Veldig skummelt for fyrverkeriet ser imponerende ut når den skjærer. Det var mindre skummelt enn jeg trodde!

Brekkjern.  Glassfiberen er revet av på flere vegger.

Gammel drill. Tykk kjøleolje - om det heter olje når det er i nesten fast form. Ett bor knakk, men fire hull i metallrammen er laget. Jeg trenger mange flere, men jeg har god tid.

Og ikke minst finesagen. På det fine stativet, som kan trekkes ut, og skyves opp, og heise opp en stopper og har veldig, veldig laaange armer.. Jeg er kjempestolt av sommerens nyervervelse, og den fungerer helt som den skal. Ingen sak å lage trevegger i drivhuset med sånn sag. Jeg skal kanskje passe meg litt, så jeg ikke plutselig har tettet igjen alt........


Matpakken henger rett over - de deiligste, helt modne, blå plommer.

Jeg er nesten ferdig med å plante, dvs. ajour. Det står igjen noen trær. De står for sikkerhets skyld i veien, så jeg ikke skal glemme dem. Og etpar ganske små, grønne kasser stauder.For det skal jo være tomt før høstsalget setter inn for fullt. Tomt, og allerhelst skal jeg ha oversikt om det er noe jeg trenger. Om jeg trenger noe. Det gjør jeg sikkert.

Nevnte jeg at sommeren er kommet? Sol og varmt. Pesende hund i skyggen. Stadig påfyll av vannmuggen.

For en helg som ligger foran oss!

Planterunde med ME-oppdatering

En liten bregne, Athyrium naponicum Pictum og en doggblå Hosta Halcyon, sammen på kanten av det opphøyde bedet.  Den blekgule prestekragen, som kanskje heter Leucanthemum Broadway Lights, kom fra Bergen i fjor og har nå landet sammen med en himmelblå Azalia (tror jeg at den heter)


















For to år siden skrev jeg her i bloggen hvordan jeg opplevde å leve med ME. Et langt innlegg som jeg har lest om igjen i dag. I vinter skrev jeg om en influensa - og om redselen for at det var et tilbakeskritt for MEen. Jeg trodde jeg gikk klar.

Blomsten til bladplanten parasollblad, Astilboides tabularis.


Det det gjorde jeg ikke. Dessverre fikk jobbvåren et lavere aktivitetsnivå enn jeg trodde, håpet og forventet. I fjor høst gikk det jo så bra- og det var så moro! Den influensaen jeg fikk i begynnelsen av februar resulterte i en energinedgang som hang igjen lenge. Henger igjen fremdeles, selv om jeg nå kjenner igjen prosessen og er rimelig overbevist at den fysiske bedringen etterhvert rekker helt frem til hodet også. Jeg blir livredd for flere sånne runder. Kanskje vaksine ville være lurt?


Men kanskje jeg blir dårligere av vaksinen også. Og det er ingen å spørre - ingen fagfolk som med overbevisende stemme kan fortelle at det er slik og sånn. Selv om vi nok er mange med de samme spørsmålene, hjelper det lite når det ikke er noen som er interessert i erfaringene vi gjør. Ingen som setter dem i sammenheng, iallefall. Ikke som jeg vet om.



Tre rosa:  Villige pionvalmuer, Papaver somniferum. 
Rosa Aspirin. Og andreblomstringen til Clematis Josephine.


















Optimismen rundt ME-årsaker og eventuelle behandlingsmåter har dabbet litt av hos meg. Det er lang vei frem, selv om det ser ut som om det er flere forskningsprogrammer i gang - i mange land. Men det er langtidsopplegg - jeg har ikke tid til å vente på dem - jeg vil ut i verden igjen. Nå! Tålmodighet er en altfor vanskelig øvelse til å bli innlemmet i noe OL-program!


Stjerneskjerm. Astrantia. Star of Billion skulle det være, etter lappen. Men den ligner mer på en Star of Fire, med de hvite stjernene og rosa kronblader og stilker. Men det er kanskje en helt annen.

Det skjedde noe i fjor høst og i vinter da fokuset på ME og behandling og trygdesnylting var som klarest. Det ble satt søkelys på den hetsen vi som langtidssyke ble utsatt for. Og det har hjulpet - iallefall slik jeg opplever det. Det er to ting som oppleves annerledes nå.  For det første er det ikke lenger stuerent av politikere, journalister og andre som uttaleler seg i mediene å forutsette at alle som ikke er i jobb, ikke er der det fordi de er late. Gruppen syke har kommet tilbake. Ikke helt, selvfølgelig - det er fremdeles noen som tror vi er hjemme for å kose oss, og at det som skal til for å få oss i sirkulasjon igjen er å sørge for at vi ikke får penger til å kose oss hjemme lenger. Motivere oss til å bli friske med dårligere råd, liksom. Men diskusjonen er rensligere - og takk for det! For det andre er det kommet nye grupper man heller kan hate... 

En Hydrangea serrata Bluebird er i ferd med å slå ut en blomst. Hakkete blader - og blondehetteblomst. Snart vil de falske blomstene slå ut langs kanten. Jeg gleder meg!

Nå er det høst igjen. Snart syv år siden jeg ble syk. Og klar for nok et forsøk på jobb! To prosjekter. To lystbetonte prosjekter. Jeg kan ikke annet enn å være optimistisk. Hva er egentlig sannsynligheten for å lykkes?  Da jeg fikk ME-diagnosen sa mannen at han ikke hadde vært borti noen ME-pasienter som hadde vært syke mer enn syv år. Det har jo jeg vært, men likevel kan jeg velge å stole på ham, nå som jeg trenger ham! Stor sannsynlighet, med andre ord!




En kardeborre i blomst, Dipsacus Fullonum. Lilla små blomster i ringer rundt en farlig stikkete blomsterbunn.








Liljer. Hvite, nydelige liljer. Som står i ventebedet og gjør regnværsdager lysere og soldager til en fest. En står her inne på bordet og lyser og dufter. For i dag tåler jeg duft!

Rose, men ikke min

Sol fredag, regn lørdag, sol søndag. Flaks - for søndagen hadde en klar plan!

En flott havedag - hele fire haver fikk jeg se i løpet av dagen. Jeg tok mange bilder, og kommer sikkert tilbake med inntrykk og inspirasjon. For det var MYE å se i Skiens kremhaver!

I dag kommer min nye rosefavoritt - til å dele på Moseplassen.

Ikke vet jeg navn -- Joda:  Rosa floribunda Hot Chocolate

Ikke vet jeg herdighet

Ikke vet jeg hvor den er å få tak i

Men jeg har spurt den heldige roseeieren, og får jeg svar, skal jeg oppdatere denne posten.  For det er kanskje flere enn meg som faller pladask for denne murstensrøde skjønnheten

En rose som må være laget for å stå på en plass av gammel teglsten