Kveldstur rundt i haven

I kveld ble kameraet med på haverunden. Det betyr overskudd. Overskudd til å gjøre noe med bildene etterpå - og forhåpentligvis litt nytt overskudd av å kunne dele turen med noen - og lagre minner for bruk og gjensyn siden. Siden jeg er trefokusert for tiden, er det mange bilder fra skogen. "Skogen" er kanskje bedre, for det er jo ikke store plassen.


Klikk på bildene for å få dem større!



Det er blitt hvitt i vårblomstbedet nå. Noen Hydrangeaer har sagt takk for seg, men paniculataene er trofaste. Og Hostaen Patriot gjør seg godt i kveldingen.

Sommerens innsats ble gjort på tre kvelder - rotet ved drivhuset er borte og en Sittesirkel til varme dager er oppstått. Planting pågår!




















Det blomstrer. Clematisene kom sent, men godt.
Her er C. viticella Minuet og C. Ville de Lyon.











Blodtopper foran palmesypressen. Sanguisorba tenuifolia var. alba "Albiflora" og Sanguisorba "Pink Brushes".

Inn i skogen fra ulike vinkler. Til høyre står Acer tegmentosum i spenn - planen er at det skal bli bred og flat. Se på de nydelige nesene og mønsteret på stammen. Danskene kaller dem slangsskinnsmønstrede. det var nok til at jeg nå vil ha alle med stammestriper!






















Oppstammet Stewartia, nedklippet etter vinteren foran sittegropen med stokken som kom med vinterhavet. Sølvpil, Salix alba Sericea vokser så det knaker. Toppskuddet brakk så det er en spennende stammefletting som skal være utgangspunktet for et tak over sittegropen. Det grønne treet er Morbær. Det har ikke blomstret, så jeg vet ikke hvilket det er. Ennå.

Vibornum, Acer, Hydrangea og Mangolia. Til høyre en hvitbroget Aceren er Simon-Louis Freres. Den blir lett svidd i solen, men er uansett et blikkfang med fargene som endres ved bladnervene. Den har de mest fantastiske rosa nyskuddene.

Til venstre en liten kastanjesak som "blomstrer" med en kaskade av tynne blader. Navnet kommer når det blir lyst ute....






Stier i skogen. Catalpa til høyre, Fagus sylvatica Purpurea Pendula til venstre på vei ned mot drivhuset. Alle hyllene, Sambucus, på venstre side og kastanjer til høyre. Det er to av dem, frøhetent fra Botanisk hage i Oslo. Venninnesådd! Litt uklart hvilke det er - de er kanskje store nok nå til at vi kan finne ut av dem. Tempeltre, Ginko biloba, foran.




























Dagliljehekken på høyre side av Langaksen må flyttes, så det blir noen flere kvadratmetre til skog. Det er jo mange trær på vent nå. Bildet er ment å vise før hekkfjerning. Nytt bilde i morgen kveld - forhåpentligvis mer skog!













Og turen ble avsluttet på trappen.Med en latte. Som den pleier. Noen har glemt igjen ballen på terrassen. Det er fremdeles sommer.

Jeg er en polydendrofil

åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå

Dette var forrige ukes gjennomgangsmelodi! 

Det er en fryd å være tregal hageentusiast. Det er nemlig bare helt ubegrenset med trær i verden. Det kan virke litt problematisk at det bare er ett drøyt mål å plassere dem på, og kanskje særlig at det er vind de fleste stedene, og også at det ikke kan være trær på det meste av tomten uten at min eller andres utsikt forsvinner eller forringes. Men det hindrer ikke entusiasmegenet mitt i å slå inn. I sommer er det blitt mange, flotte trær med hjem. Det er et veldig godt tegn for treelskere! Det må jo bety at utvalget har bedret seg betraktelig. Enten utvalget rent objektivt - eventuelt bare mitt kjennskap til det. Selv om jeg er hos min lokale plante- og trepusher (Vegge gartneri på Nykirke) ganske ofte, blir jeg overrasket av nye ting hver gang. Spennende trær har jeg funnet andre steder også, det er blitt endel inspirerende hage- og gartneribesøk denne sommeren. Nettsider er selvfølgelig mer til å stole på, men forelskelser blir mer heftige in natura enn på nett. 

Jeg snakker selvfølgelig om trær nå! 

Med begrenset energi må noe prioriteres ned når annet går opp. Denne sommeren har jeg prioritert virkelighet fremfor det virtuelle blogglivet. Jeg savner allerede sommerbildene fra haven. 

Læring:  Det er kanskje noe imellom 0 og 100!

Øverst på gjøre-listen i haven står nå treredning. Det vil si planting. Og med dominohave, betyr det at dagliljehekken må vekk. Graves opp. Flyttes. Og jeg har ikke hjerte til å ta dem akkurat nå. Kanskje jeg heller skulle se noen haver til mens jeg venter?

Legg til bildetekst

Forrige ukes multiforelskelsesliste: (Lenkene er til bilder på Lønbæk planteskole - en nettside som anbefales på det varmeste) Acer maximoviczii Nikkolønn. Også kalt A. nikoense. H1/2. Lite, rundt tre.

Acer monspessulanum Fransklønn. H 3. Små, læraktige blad. Max. 12 meter, eller liten, tett busk.

Acer ruffinerva Rustlønn. H 4. Stripelønn, kan ligne A. pensylvanicum og A. cappilipes. Fine rød/gule høstfarger.

Acer tegmentosum var. Anne Marie Som A, tegmentosum, men med innslag av rødt.

Aesculus hippocastanum Memmingeri Hestekastanje. Sølvkastanje. H 4. Hvite, sølvaktige blader. Bare når den er ung, mener More/White.

Buddeia japonica - på visitt før overføring til telemark.

Callicarpa japonica Leucocarpa Hvite glassbær, omtrent samme herdighet som de lilla.

Cornus stolonifera Sunshine

Cotinus coggygria Grace

Cotinus coggygria Young Lady

Eleutherococcus sieboldiana Variegata

Fagus hanekam Kanskje Fagus cristata? I så fall saktevoksende, gammel (1811) kultivar H 4

Gymnocladus dioicus Kentuckykaffe H1. Enorme blader, opptil 1 meter med 140 småblad. Gul høstfarge. Grov bark etterhvert. 17 meter høyt. Heldigvis bare 40 cm nå. Det tar nok lang tid før det må i fosterhjem

Heptacodium miconioides (jasminoides)

Hippophae rhamnoides Hikul

Humulus aureus

Lonicera prostatra

Malus Jacobsen mini

Metasequoia glyptostroboides Goldrush

Ostrya carpinifolia

Philadelphus Aureus Nana

Salix magnifica

Stachyurus praecox Lakeshole?

Staphylea pinnata

Staphylea colchica

Tilia platyphyllos Tortosa

Viburnum opulus Notcutt's Variety

Akutt innkjøpsoversikt

Alnus glutinosa Imperialis
Sinocalcanthus chinensis

Metasequoia glyptostroboides Matthaei Broom, oppstammet 170

Cornus kuosa China Girl

Acer palmatum Osakaszuki
Acer palmatum Shirazz
Acer palmatum Autumn Moon
Acer platanoides Crimson Sentry, oppstammet 80
Robinia psaudoacacia Twisty Baby, oppstammet 160
Quercus palustris 'green dwarf', oppstammet 160
Quercus palustris Green Pillar

Juksebilder

Tittelen kommer ikke av utbredt photoshopping. Det er verre enn som så. Dagens Strandhusetoppdatering er en lenke til en annen blogg. Miamaria har vært på besøk med kameraet sitt  - og her er hennes bilder:

Miamarias villvoks

Et livstegn

Det er ikke tid for intensiv blogging nå, men et innlegg i måneden er vel et slags minimum om bloggen skal overleve. Fokus er jobb. Og litt have - og litt sosialt. Sånn for overlevelsens skyld.

Jobb er viktig, spennende og veldig morsomt. Gamle temaer på nye måter. Jeg drømmer om å kunne reise inn hver dag, kunne stole på hodet hele møtet, slippe å stå litt i utkanten å lure på hva som glapp. Det er von i hangande snøre!

Dessverre kan ikke omgivelsene kontrolleres. Arkitekten(e) har visst sin egen agenda for mitt hus - dekoblet mine ønsker og behov. Det tar unødvendige jafs av energien. Verre er ny saksbehandler i NAV. En som ikke har noen som helt idé om hvordan ME virker, hva som skal til for å hjelpe meg til å kunne holde fast i jobb - men kjører på med meninger og bestemmelser som resulterer i stress og uteblitte utbetalinger. Inkompetanse er ikke særlig sjarmerende.

I dag er Cladrastis kentaurea flyttet frem til kanten av skogen. Jeg håper hun svarer med å blomstre neste år. Eller året deretter. De tre siste syrinene er spadd opp, og hentet til en annen have. En have med lang syrinhekk. Syringa vulgaris Primrose blomstret for første gang i år. Den var ikke overbevisende gul. Da var det ut! Jeg har bedt om at hun får stå ved siden av en hvit syrin i den nye haven hennes, så synes det kanskje at hun ikke er hvit..  Skuff!

Det blomstrer nå. Geraniumene er på peak - de formelig strutter. I flokk. Sammen med Irisene. Den helsorte lar vente på seg, men det er en annen som har sorte og lyseblå blader og høster anerkjennende blikk. Pionene er i startgropen. Dagliljene også. De gule og gulaktige er i gang, men resten avventer visst regnet.  Det er egentlig bra. Clematisene har spredt blomstring. De "døde" som mirakuløst skyter nede fra et ukjent sted, vokser som besatt. En halvmeter om dagen?  Noe sånnt. Det er iallefall gode håp om snarlig blomstring. Og rosene. Store knopper her og der.

I morgen skal jeg og kameraet på tur, håper jeg.  Om jeg har noe energi igjen etter å ha forsøkt å snakke til noen i NAV en gang til.

Vår. Igjen. Endelig.

Telen slapp taket, og endelig kom vårblomstene opp. Jeg var redd de hadde takket for seg alle sammen. Det hadde de ikke, selv om tapslisten er ekkelt lang. Anemonella thalictroides Big er godt i gang. Den lille hvite søsteren ligger rett bak i løypa – en soldag eller to, så er hun også der!

Trilliumene er i gang. Den fylte kom først. Ny av året og veldig velkommen. En med rosa striper, og den lysegulaktige uten blomsterstilk. Lappene ville ikke dukke opp - de kommer sikkert snart. 

Et lille lys i mørket....

Når våren er kald, vinden er sterk og det stadig er vanning fra oven, er drivhuset stedet å være. For mennesker. Dette er utsikten fra verandaen når lysekronen fra Gro er tent.

Det er ingen planter her ennå, men snart er døren i orden og da kan tomater flytte inn. De må riktignok skaffes først, for i år har jeg ikke sådd en eneste. Årets første tomatplante står likevel og venter - den fikk jeg på gårsdagens besøk i Hanne og Bjarne sitt drivhus i Åsgårdstrand. Der var det Åpent drivhus - et tiltak etter mitt hjerte. Jeg er jo SÅ nysgjerrig på hva andre gjør i havene sine, i drivhusene sine, i havedrømmene sine - så noen som åpner opp og deler blir jeg kjempeglad.  Tusen takk!


Fem lys i lysekronen ga leselys og nok varme til at det var behagelig under ullteppet. Litt tørrere madrass og noen flere lys er forbedringspunktene til neste gang. Noen av putene hadde stått lent opp mot veggen, og fungert som veke for vannet som blåste inn og rant ned langs glasset. Nå er puter inne til tørking, madrassen står på høykant langt fra veggen og jeg venter på neste anledning for en drivhuskveld.

Værmeldingen for denne uken er ikke lystelig. Her er det ikke meldt særlig sol eller anstendige mai-temperaturer, men dog ikke så ille som en havevenninne fra Lier meldte: Minus to og sne.

Jeg klipper forsiktig i rosen og krysser fingrene for plutselig og langvarig forbedring. Og virker ikke fingerkryssingen, kan det bli fint i drivhuset likevel.

og sådan er der altid

et lille lys i mørket 

det står og blafrer der et sted

men hvis du vil kunne se det

så må du ikke være mørkeræd

Trille, fra En lille bunke krummer

Energiboost: Magnolia

Det er ingenting som Magnoliablomstring.
Store, gamle Magnoliatrær.
Hvite, røde, rosa.
Stjerner og tulipaner.
Til å bli glad av.
Veldig glad.

Det er noe på gang!

Lokal nyttebåttrafikk er litt eksotisk. Den lille båten til Horten Havn har hentet en enda mindre venn. Og den mye større skyttelbåten til Bastøya kommer bak. Begge båtene forsvinner snart bak Molo'n og Vestbybrygga, så jeg får ikke vite verken om de kolliderer eller hvem som kommer først. For noen dager siden. Da var det helt stille på fjorden. og ganske varmt.


Daglilje- og primulabeddet er endelig i gang. Det er uker siden sneen gikk, men bakken har vært stiv til et nivå langt under normalt.  Normalen er ca 2 cm. En klynge Iriser har trossen frosten. Én av 10 klynger.  Jeg er redd resten er omkommet.


















Tulipanene er på vei. Muren samler varme, og dette er det varmeste bedet av alle.  Jeg blir litt utålmodig for byggingen, for annet enn løk kan jeg knapt sette her det skal graves. Jeg hadde håpet på denne sommeren....

Dagens innsats for en bærekraftig utvikling. Poteter er satt. Berber. Kjøpte dem på Rom, og fikk opplyst at dette var den tidligste sorten de hadde. Sjekket da jeg kom hjem, og den "kan ikke konkurrerer med tidligsortene" - sier Bioforsk. Dumt med feil/feiloppfattet informasjon - jeg mener jeg så Aksel i samme stativet - det var vel den jeg skulle hatt.  Men ikke for det, det er ennå ikke mai, potene er faktisk i jorden, og jeg kan kanskje nye hvit/gule jevne knoller allerede i juli.  Om det bare blir litt varmere!

Eks-rosebedet er luket. Mye løvetann, brennesle og etpar andre krypsaker er fjernet. Og gress! Det står igjen noen roser. Spørsmålet er om jeg skal fjerne dem - eller om jeg skal hente andre roser som står på vent andre steder og sette her. Det er lyst og åpent, god jord og mye oppmerksomhet med denne plasseringen, og jeg har ingen klar, ny plan for området. Men det kan jo plutselig komme....




En god og en dårlig nyhet. Venstre:
Død Gunnera.
Høyre:
Levende clematis med grønne skudd.









Flere gode nyheter. Mer Iris i blomst. Disse sto plutselig bak i skogen - bare noen timer etter at jeg hadde renset området for rusk og rask.







Samme sted står en Pulmonaria rubra.  På bristepunktet. Det sto en Pulmonaria i ventebedet også, kom jeg på nå.  Den skulle vært flyttet i fjor, sammen med de andre, som slapp vel unna ved å gjemme seg inni virrvarret. Nå er det ikke så mye annet å gjemme seg i der.

I en av høsten nyoppgravde hauger ble det satt masser av Iris reticulata.  Cantab og Harmony.  Nå kommer de. Litt ujevnt, så jeg får håpe de står en stund - det skal bli mer blått oppover her!

Neste gang skal jeg ta bilder først, og jobbe etterpå.  Da kan jeg kanskje unngå å traske sliten rundt i kuling og forsøke å ta bilder.  Skjelvende motiver og skjelvende hender kan ikke fullt ut kompenseres med gode funksjoner i kamera og objektiver.

Får man ikke den ene, så får man nøye seg med noen andre......

Jeg vil ha et Cercis canadensis Forest Pansy! Siden jeg så det i en sydligere have i fjor, har jeg villet ha det. Men, siden jeg ikke vant Cercislotteriet i år, får det bli et annet år. Helt tilfeldigvis har jeg funnet trøst, allerede etter noen få dager.

Tulipantre. Liriodendron tulipifera Aureomarginata. En gammel helt, fra 1903. Ikke mitt tre, da, men formen. De dårlige nyhetene er at den skal ha tung, fuktig, dyp og næringsrik jord. Det står at den blir høy, men om man slår av litt for norsk klima, er det ikke så ille likevel. De gode nyhetene er at det blomstrer, at det har noen eventyrlige blader - både i form og farge, de kan bli opptil 18 cm tvers over. Blomstene er store, gulhvite og duftende. Og kommer tidlig på sommeren. Det står ikke noe om hvor gammelt treet må bli før det blomstrer. Heldigvis, kanskje?

Og Neverkirsebær. Prunus serrula. Barken er vidunderlig.  Og når den plasseres så du får solen bak, gløder de løse barkslufsene. Og ikke blir den veldig høy heller. Den er bare pen!

Det var det. To trær. Trøst.  De skal hentes en dag. Snart. Bare jeg får tryllet inn litt dyp og fuktig jord. Heldigvis står det ingenting om at de skal ha lune og skjermede plasser. Det er vanskeligere å finne en god jord.

Dendrofil. Jeg innrømmer det nå. Det hjalp - trøstedendroshopping!

Dramatisk, men optimistisk

Ikke alle dager funker. Dette har vært en av de som krever flere pauser enn innsats. Både inne og ute. Men den gode tingen er at det virkelig kjennes som vår når jeg ute. Plenen begynner å bli litt grønn på de tørreste stedene. Krokusen trenger bare litt mer varme, så kommer den. og tulipanene har stukket sterke blader opp av jorden.

Våririsene svikter i år. Endel er på vei opp, men det er tydelig at den første troppen ble fanget av frosten. Gjennombløte spirer står igjen - de blir aldri blomster. De som er på vei opp nå, har nok bedre forhold i vente.

Først nå kommer noen flere sneklokker. En her og en der. Jeg er ikke venner med Ixusen igjen ennå - så bildene er så som så. Den skal jo ha en ok macrofunksjon - men neimen om jeg husker hvordan.


Sol på Bastøy nå etter at solen er borte her på vestsiden. I morgen satser jeg på bedre forhold - ute og hjemme! Den utsatte Veggeturen - heldigvis lå åpningstidene på Facebook og lovet lørdagsåpent. Da er det håp for Viburnumplanting i morgen likevel.

God helg.  Den lille regnbuen kan vi jo dele!