Acer tegmentosum. Rart navn, sa Birgitte. Og jeg har forsøkt å finne ut av hvorfor dette ble navnet på den lille lønnen fra landet omkring Den sorte drages elv, på grensen mellom Sibir og Kina. Mansjurstripelønn. Barken facinerte meg først. Lilla med matthvite stripefelt. Nydelige lappeblader. Og flotte høstfarger. De begynner å komme nå. oransje mot himmelen. Men navnet. "
Tegmentum betyr å dekke på latin, og er også navnet på en del av hjernen...", sa Linda. Og jeg fattet nytt mot. På Biologisk institutt fant jeg en
laaang liste over plantelatinske/greske ord, der står det:
Tegmen (l.) - knoppskjell. Jeg mangler fremdeles å finne -tosum-endingen forklart, så det blir vel litt mer nettleting snart.
Her er den øverste delen av treet, som har vokst over en meter denne sesongen. Det skal ikke bli mer enn ca 10 meter, så det er på god vei.
I Skogen er det blitt tett. Altfor tett, i løpet av sommeren.
Det uklare helt foran er en Heliopsis helianthoides Loraine Sunshine. Ikke så mye solskinn igjen nå, men den har blomstrert jevnt og trutt med knallgule blomster siden juli. Den er litt treg igang, jeg tror den har gått ut hvert år.
Deretter følger den varierte blodtoppen, Sanguisorba officinalis Shiro Furkin. Lekre blader, fin vekst, men det blir ikke blomster. Kanskje den trenger lys? Det er det ikke så mye igjen av her i den dype skogen.
De store bladene og de dekorative blomsteraksene tilhører en Persicaria amplexicaulis som jeg ikke husker navnet på.
Acer psaudoplatanus Simon Louis Freres står klemt innil gjerdet og har ingen flere lyserøde skudd, men masse nydelige hvit/grønne blader. Nedenfor er det kaos som rår, men er du velvillig vil du se lime og rød parykkbusk.
Det blir mindre og mindre gress. På ett eller annet tidspunkt, vil det bli aktuelt å få denne anskaffelsen til å virke
Sedummer blir det aldri nok av. Denne lille kryperen med matte blågrønne små blader er på vei nedover stenene. Sedum Bertram Andersen fra Staudemarken. Jeg var på Hagelagsmøte med Tommy Tønsberg i dag - han snakket om at man bare kunne bryte av en stilk, sette den i sandjord og vips var det mange av den. Det hadde vært flott å ha denne krypende over en stor del av stenmuren. Men det er vel ikke helt tiden å gjøre det nå, jeg får vel vente til det blir lyst, iallefall.
Saxifraga cortusifolia fortunei håper jeg har tenkt å legge på seg fort, og lage en hvit sky over Bertram. Anskaffet etter selvpåført påtrykk, og jeg blir mer og mer oppslukt av den. Bladene får flotte farger, blomstene er store. Typisk et objekt for macrolinsen en overskyet dag. Dagens forsøk ble bleke og rare.
Sedum med variegerte blader og store hvit/rosa blomster. Sedum alboroseum Frosty Morn.
Jordbærene holder ut. Og bærene er fremdeles søte. I dag var det flere blomster i solen også. Om frosten kunne holde seg unna en stund til, kan både jeg og Delphi forsyne oss litt i farten. Hun tar heldigvis ikke uten å ha blitt bedt om det - rent frislipp ville fort renset hele busken.
Dette er Strandhusets høstoptimist. Den har fremdeles bare knopper. Den blomstret i fjor - og i år er den blitt mye større. Jeg får forsette å ha et øye på den.
Den oransje tegmentosumen igjen. Den gulgrønne er morbærtreet, sannsynligvis Morus nigra, men det vet jeg ikke før den har blomstret. Og sypresspalemene selvfølgelig - men de trenger ikke å pynte seg med høstfarger. Det har vært helt stille i dag, knapt et vindpust. Jeg har vært ute i flere timer - deilig!
