Tings iboende behov for å være andre steder

Tirsdag morgen kom sneen. Kanskje ikke Sneen med stor S, for det er meldt mildvær utover i uken, og det er bare et tynt lag. Men sne uten stor S er også pent, sålenge den varer. Og Aceren gjør jobben sin, også om vinteren. Dette bildet er lagt inn på Petunias Himmelsk torsdag. Trykk på lenken og bla deg gjennom bilde på bilde med nydelige himmelbilder. Min favoritt denne runden - iallefall så langt - er Skurene til Sivinden. Farger av en annen verden!


Frø i hus, nytt år. Det betyr at jeg uvergelig får lyst til å så litt innimellom. Det er jo så greit - litt jord, litt frø - og vips:  haven fylles av de skjønneste blomster!

Den aller første såingen skulle tas innimellom skriving i går. Det viste seg at det var noen enkeltpunkter jeg hadde glemt!  

Jord er essenssielt. Uten jord, ingen såing. Helst skal det være litt mager, lett jord. Og det vet jeg jo godt, så det var anskaffet og lagt i kjellergangen så den ikke skulle fryse og være lett tilgjengelig. Tre poser lå der. Men de var alle kukompost. Da var det forrige sesong jeg ordnet den såjorden. Akk, ja, det går fort i min alder. Kunne det ligge jord andre steder?  Jeg lusket rundt huset, men uten hell. Men i hyttehavens carport - der lå en sekk. Hagejord. Jeg forsøker den. Blander med litt Vermiculitt eller lignende, og håper det beste!  Reddet av gong-gongen - og håper å huske å skaffe jord på vei forbi Lier, neste gang.

Frøene ligger på stuebordet. Iallefall de nye. De andre er..... la meg se...  bakerst i gangen, under en haug uteklær og en stabel skapdører. Og resten?     I en plastpose i kjellerhalsen. Ja,det var jo logisk.  Litt unna vei, liksom!

Vanningskannen så jeg i går, den sto utenfor vaskerommet!

Da var det klart, hvis det ikke hadde vært for den fine, grønne plastbakken jeg pleier å ha jorden oppi. Den var ute i sommer. Men jeg har da nylig hatt hånden på den. Og når jeg leter etter den, kan jeg jo se etter Vermiculitten også. Blandeskjeen er blitt askefjerningsskje for vedovnen, den er grei å finne!

Ja, og så var det plantebrettene, helst de med gjennomsiktige plastlokk. De er på planterommet, jeg sorterte dem frem da jeg ryddet litt der. Ikke vasket, riktignok, men det går jo fort. Potter må vaskes også, og de ligger i pene stabler i sorte kasser i kjelleren. Sortert etter form og størrelse. Bare firkantede potter inne. Det er mest effektivt på plantebordene når det begynner å skorte på plassen. 

Men når alle disse tingen er funnet, da er jeg klar.  Men så er kanskje pausen over, og jeg skal vende tilbake til dokumentet på en annen fane her på PCen. Mer følger! Noe sier meg at det ikke tar så lang tid, heller.

Merkepinner. Og den tusjen som henger på plasten. Jeg bruker de sorte skrapepinnene på stauder som skal ut, men på såpotter er det raskere og greiere med de hvite. Hvor de er?   Husker ikke.

Pottene  og brettene er vasket. Den store grønne jordbakken sto ute. Heldigvis er den glatt, så hele isblokken som var armert med potter og andre plastting gled pent ut. Noen ganger går ting min vei!

Da er det endelig klart.

Fjorårets Verbena bonariensisspirer er nå offisielt priklet. Det er opplagte fordeler med å vente lenge - man kan klemme så hardt man vil - det er ordentlige stilker, selv om de bare er noen cm. lange. Og de har et flott rotsystem. Nå blir det spennende å se hva som skjer når de flytter på egen hybel med vann, varme og lys! Jeg sår en runde til, tror jeg, og lar dem stå i potten sin på verandaen over sommeren. Men først må de bestilles - det er alltid noe.... En ny trend er på vei -- langsom spirebehandling!

Det ble morgen før det siste ble sådd. Men nå står 24 fine såpotter på benken og skal få områ seg litt før det er vinteropphold ute. På grunn av hunden og de eventuelle rådyrene må jeg lage en eller annen skjerming for dem - trolig noen pallekarmer.


Jeg snublet over et dikt i går, i en bok jeg har lest mange ganger uten å se akkurat dette. Merkelig, for det er jo en helt klar beskrivelse av hvordan jeg tenker på haven. Ikke furu, men sypress - ikke popler men pil, ikke murer med tregjerder. Men ellers...  Og påminnelsen om at det skal gjelde meg selv også, er betimelig. Det betyr at jeg skal skifte fokus: fra haven, vannet og lyset -- til GoogleDocs!

Ved strandi, millom furutre og poplar,

i livd av hekk og murar, ligg ein hage

so visleg ordna at dei ymse arter

frå mars til oktober stend i blom.

Her sit eg stundom slik ein tidlig morgon

og ynskjer at eg alltid, ogso eg,

i alt slags vêr, i ruskevêr som godvêr,

kan syna noko som kan gleda einkvan.

Bertolt Brecht,
gjendiktet av Olav H. Hauge

Am See, tief zwischen Tann und Silberpappel
Beschirmt von Mauer und Gesträuch ein Garten,
So weise angelegt mit monatlichen Blumen,
daß er von März bis zum Oktober blüht.

Hier, in der Früh, nicht allzu häufig, sitz ich
Und wünsche mir auch ich mög´alle Zeit
In den verschiedenen Wettern, guten
Schlechten, dies oder jenes angenehme zeigen.