torsdag 31. mai 2012

Lat meg gjera som tordivelen





Sorgene legg seg yver meg
og klemmer meg ned i ei varm boslege.
Lat meg likevel røra på meg,
prøva kreftene, letta på torvone -
lat meg gjera som tordivelen
når han ein vårdag grev seg ut or mykdungen.

Det er alltid trøst å få, når verden er vond og vanskelig og jeg tyr til Olav H. Hauges Dikt i samling.


Og utenfor "mykdungen"  er det full fart. Både på de ønskede og de uønskede vekstene i haven. Bloggen har gått glipp av en blomstringsrunde eller to. Jeg er litt trist for å gå glipp av Epimedium, anemonella og trilliumblomstringen med kameraet. Men det kommer nye vårer.

Her er dagens nå-må-det-bare-gjøres-fotorunde. Ingen systematikk, ingen navn. Lurer du på hva noe av det er, kan det hende jeg kan svare. For meg er det litt overveldende. Overalt er det noe nytt. Og om det blir en fotorunde i morgen også, er det nok motiver igjen å velge i. Det er nå om våren jeg skjønner hvorfor jeg er blitt helt tussete av denne haven!





















































































lørdag 19. mai 2012

Mer dam, mer vann



Idyll i dag - sol, svaner, skarver og seilbåt. Akkurat ferdig med å legge stener som dekker damduken foran haugen. En bit ved lønnen gjenstår, men den kan jeg ikke få gjort noe med før bekken er på plass.


Førbildet - med vind og stenhauger.  For de spesielt interesserte: Dammen er litt mindre på dette bildet. Lønnen er ikke fullt så rød. Tulipanene har ikke sprunget ut.


Det går urimelig fort mot sommerfarger i haven nå i slutten av mai. Én uke til - så er det utgravningsjubileum.



søndag 13. mai 2012

Ekstraomganger

Ekstraomganger er visst denne helgens devise. Også i haven skjedde de store ting helt på fallrepet. Søndagen ble ikke den sengedagen det lå an til i ni-tiden. Utrolig deilig for kropp, sjel og humør (eller er humøret en del av sjelen?) at det ble sosial aktivitet med positive mennesker i stedet for dyne og frustrert, ellevill hund.

Og tegningen er sikkert helt selvforklarende!





Tre bilder kan si mer enn ...ett?

søndag 6. mai 2012

Om å få sin lønn

Noen vil ha sin lønn i himmelen.
Noen forhandler i dette livet.
Atter andre får sin lønn i haven.

Jeg er foreløpig i den siste gruppen.








Dette har vært yndlingslønnen i mange år. Den sto i sydbeddet i Høybråtenhaven, og lyste vårlig lysegrønt før alle andre. Nå står den i skogen og kommer samtidig med de andre, dvs. nå!  Acer shirasawanum 'Aureum'











Aureumen har fått konkurranse! De rosa nysprettete bladene på Acer pseudoplatanus variegatum Simon-Louis-Freres er bare fantastiske. Simon blir grønn-rosa-hvit-variegert utover sommeren - med fargeskift langs bladenes midtnerve. Det synes allerede - ulike rosafarger deler bladene.  Urlekker!


Med den høye bøkehekken bak seg, står en til av de ukjente. Iallefall navnløse. Palmatum, ganske sikkert, eller enda mer flikete. Googling er nødvendig. Eller en Acerspesialist på besøk.















Den lille Acer palmatum Sangukaku har vært med fra Høybråten. Med knallrøde grener og ganske knallrød-organsje blader, men akk -den er så liten og pinglete at den ikke når opp i konkurransen. Men den er fin, bare ikke blant de fineste.







De har overlevd, de mange lønnene som ble med hjem fra Larvik i fjor høst. Men litt små ennå, til at jeg helt ser hva de vil ha å by på. Merkingen var helt i det blå, så det blir en viss identifiseringsjobb når bladform og farger "stabiliserer" seg om noen uker. Acer palmatum Ozakazulo står det på denne lappen.

Den store røde lønnen er den tregeste, den er i ferd med å få blader nå. Og Acer tegmentosum, som jeg flyttet i mars, trives godt og skyter så det er en fryd. Den har allerede store blader, og større skal de bli.

Men altså: Det er Simon som teller akkurat nå!




onsdag 2. mai 2012

Aftenstemning etter varm havedag i mai





Her sitter jeg og ser dagen bli borte. Ingen skyer som blir røde, bare den store himmelen som mørkner sakte.  Jeg sitter i den store stolen med de myke putene. En overgang fra hard grus i drivhushullet. Knærne foretrekker stolen. Jeg også!













Fra stolen ser jeg opp på palmesypressene. Og under den store redegranen. Jeg vet at det står to Anemonellaer i blomst på kanten av stenbedet. Og en gul trillium. Blodrot, enkel og fylt. Vårens nærsyntplanter spiller førstefiolin med opphøyd bed inne på plattingen. Genialt - og ikke tilsiktet i planleggingsfasen. Men man skal ha flaks også!

En hvit måne. Såvidt synlig. Plommetreet blomstrer, men fargen blekner i aftenlyset og blir borte ved siden av drivhuset.

Det er stille. Bortsett fra en stakkarspappabåt som durer rundt småseilerne. Og lyden av trenerstemmer. Koselyder.











Snur jeg litt på hodet, bare litt, er det andre treet i fokus. Jeg vanner. Vanner Magnoliaen alt jeg orker. Det har Johnny sagt.  Magnolia skal vannes heftig før St. Hans for å sikre neste års blomstring. Og Magnoliaen har blomstret bedre år for år. Den har fått luft og lys og gjødsel også. Men det er sikkert vanningen som er utslagsgivende.

Den halve minen på toppen og de store stenene er viktige ingredienser i mitt neste prosjekt. Bekk/foss/liten dam. Først drivhusgrunnmur, selvfølgelig. Men planlegge er lov. Det er bratt og jeg må finne på noe for å skjule damduken oppover bakken. Jeg tenkte at skifer var lurt, men sønnen protesterte.  Vi får visst gå noen runder til.


Dagens oppbyggelige fra Piet Hein:

Når du ikke
gør en dumhed,
bør du skønne på dig sæl'.
Det vil næppe
ske så tit,
at du tar skade på din sjæl.


Ha en god kveld - du også :-)


tirsdag 1. mai 2012

1. mai - Arbeidets dag


Så ble det mai. Etter sommer i mars og nesten vinter i april, er det med blandete forventninger jeg står på kanten av en ny måned i haven. I fjor var mai den store vinneren av månedskonkurransen. Den første vårblomstringen i Strandhusæraen, og gravemaskinhelgen som endret haven for godt. Ambisjonene er lavere i år. Haven har rykket ned til annenprioritet, og prosjektene er mindre.

Det første prosjektet er nesten avsluttet. Kanten på haugen mot vannet ble påbegynt i fjor høst. Nå er skvallerkålkrigen del 2 gjennomført, mye jord er skiftet ut og kanten mot plenen er blitt så lang den skal være.

Plantene hentes fra ventebeddet, men nyinnflyttede stauder dekker ikke så godt, og de har fått selskap av stemødre denne første tiden.





Stemødre har også de hvite perleblomstkrukkene fått besøk av. Jeg bytter ut etterhvert som perleblomstene takker av.Kombinasjonen var bedre enn ventet.


Nede i haven er det full fres på kuleprimulaene. Mange av de andre primulaene i bedet blomstrer også, men så tidlig på dagen som dette, protesterer kroppen på arbeid på så lavt nivå. Jeg får komme tilbake til saken.


Her er vårens hovedprosjekt. Drivhuset skal få ny grunnmur og bedre ståhøyde. Dette er etterbilde 2:  Etter at drivhuset er vridd. Mange mennesker var her og løftet - det gikk forbausende fort - men lunsjen etterpå tok heldigvis litt lenger tid.


Dagens program er klargjøring for støpestart. Det er jo kjekt om grunnmuren passer til huset når det blir løftet tilbake på plass. Konsentrasjonen har tatt ferie, så det skal bli en nitid jobb å få dette riktig. Om du ikke har alle fingrene opptatt, kan du godt krysse noen for at dette skal gå bra!

mandag 23. april 2012

807 kilometer - hver vei

Det har vært begivenhetsrike dager på tur. Begivenhetsrike og veldig hyggelige. Det er godt med avbrekk, især når ikke alle piler peker oppover. "Vet dere hva denne roddisen kostet?  Tjue kroner!" Turens gjennomgangsmelodi! Vi er ikke helt tilvendt priser på standardplanter i de danske dagligvarebutikkene, nei.

Et land med mer fokus på have ligger rett utenfor Larvik. Tre-fire timer med haveblader på et grønt bord - og vips: Der ligger et haveland! Denne gangen var det sydlige deler av Jylland som var målet - til tider så langt syd at det kanskje ikke heter Jylland mer, men Hamburg. Litt optimistisk planlegging - det var litt lenger enn vi trodde.

Turens begrunnelse het Kiekeberg. Et plantemekka på et gammelt gårdsmuseum. Perfekte omgivelser, og et imponerende kobbel med utstillere og selgere. Lenke til årets utstillere  For min del var det opplevelsen mer enn planteutbyttet som var drivkraften. Men jeg angret på dårlig forarbeid da jeg virret litt formålsløst rundt mellom godbitene. Det tok seg heldigvis litt opp etterhvert.

Kuppet for min del er de store jernblomstene. Jeg gleder meg til å gå rundt og å finne den perfekte plassen. Her er hjemmesiden til Jasmin som har laget dem.

I programmet var det en hviledag. Den brukte vi til å besøke to haver og kjøre 15 mil. Som om de planlagte 1614 kilometrene ikke var nok.  Helle tok oss med til Kirsten, som har en have med denne beskrivelsen på siden til Aabenraa Haveselskap: 3.000 m2 plantesamlerhave med mange Rhododendron, Trillium, Hepalica, Helleborus, Anemoner, Vintergækker, Liljer og meget andet som noget nyt har vi bygget en plantemur af tufsten og klyner. Også plantegrotte er ny. Flere volierer med fasaner, duer og ænder. Det var bare fantastisk. Mye mer enn den korte beskrivelsen. Og damen selv var et funn. Av kunnskap og haveglede. Her er lenke til Snuffeldyrets innlegg fra haven - med bilder.  Her er Helt på jordets oppsummering. NB: Sterke Helleborusbilder

Den andre haven var Helles. En bitteliten have med mange rom. Utrolig utnyttelse av plass - her var det vertikale element utnyttet til fulle. Hjemmekakebakst, snegledåp (det går altså en snegle med mitt navn på skallet rundt i helles og hennes naboers haver -- galskap er deilig!), en tur i slotsparken og hyggelig prat over tunasalat og hjembakt brød. Og den sedvanlige diskusjonen over årets planer, sannsynlighetsberegninger for gjennomføringsmulighetenene, inspeksjon av nyanskaffelser og gamle skatter. I sol! Og mange varmegrader. Tross den regnfulle værmeldingen. Her er bilder fra turen i Helles have - sett gjennom Snuffeldyrets linse.

Vi bodde tre netter på bed&breakfast i Ribe. Hos deilige Lone og Stig i Præstegade 4. Jeg har vært her mange ganger før, senest rett før jul, og det er som å komme hjem å gå inn i huset som er mange hundre år gammelt. Gå ut og sjekke værstasjonen, liste meg barbent over gårdsplassen om natten, krype sammen i sofaen om kvelden og spise morgenmad på det nydeligste dukkeservice med gullkant. Og litt vin. Bare litt. Og med vinen kommer diskusjonene. Norske, danske, nordiske, internasjonale temaer. Sammenligninger. Det er interessant å se Norge med andre, interesserte øyne. Og å mene noe om andres systemer og situasjoner. Og i år var det ny, lysegrønn sofa. En optimistisk farge. Det trengs i dagens Danmark.  Vi kommer snart igjen. Sammen eller hver for oss. Nå husker jeg hvor Kammersluseveien går. Jeg kommer tilbake før jeg har glemt det igjen!

Jeg er så fornøyd med mine reisefeller, og vil herved forgylle dem og deres positive innstilling til verden og virkeligheten. Uten sånne som dere ville det ikke vært noen vits i å dra på tur som er lenger enn til nærmeste billigbutikk! Tatatataaaaaaa

fredag 6. april 2012

Vårblomstrace

Årstidene skifter fort  - i april. Sneflinger i luften og krokusblomstringen er på hell. Og Marssommeren er definitivt over.

Moseplassen har vårblomstkonkurranse. Av alle de søte jeg møtte på en fotorunde i dag, var denne Magnolia stellata-knoppen den fineste.  Jeg har tittet på den hver dag - den vokser og vokser. For noen dager siden sprakk skallet, og nå er den på sitt flotteste.

Den bærer alle muligheter og ingen farer kan nå den. 



Med så ustabilt vær kan et drivhus være redningen. Det gamle som sto her er solid. Sveiset. Men det er litt lavt under taket. Løsningen er å grave ned gulvet, fant jeg i min visdom ut i vinter. Visdommen kunne nok vært brukt bedre har det slått meg når jeg har stått og gravd ut jord den siste uken. Mange små økter, og nå ligger tre kubikk jord ved siden av huset. Puuuh!

Så dette er "etter"-bildet. Utgravd-utgaven. Som det tydelig går frem av bildet, er det potensiale for flere "etter"-bilder. Etter opprydding, etter jordfjerning, etter grusfylling, etter ringmurstøping, etter glassskifting, etter å ha hentet seng, madrass, grønt sengetøy, bok og vin. Og tomatplanter.

Det er et stykke igjen!





Disse små pottefrakterne skal i drivhuset, eller noe annet sted under tak, om det oppstår noen sånne i løpet av sommeren. Kjempesøte. En stor og tre mindre. Anskaffet i går, som trøst fordi noen andre kjøpte den store, oppstammede kulelønnen jeg ville ha.  Men sikkert ikke har plass til.











Iris reticulata.



Blå, lilla, lys lilla, lysblå spraglete.   Det er mange i haven nå - og det er rom for mange flere. Jeg tror jeg skal droppe krokus og bare ha disse nydelige, fargesterke våreksplosjonene.









Og hvite perleblomster. De er i alle krukker denne våren. Andre runde med blomstring nå, den første ladningen er avblomstret, den siste titter såvidt opp av jorden. Så dette er en langvarig glede!

lørdag 31. mars 2012

Sesongåpning

Påske - det er en passende tid å erklære sommersesongen 2012 for åpnet!

Værmeldingen sier litt nattefrost fremover - det kan vi leve med for rosene er ikke klippet. Det har holdt hardt, for mange av dem har nye blader helt utbrettet.  Men jeg klarte å holde stand! Gunneraen er pakket ut, men fiskekassen står rett ved siden av og den kan fort settes over igjen ved behov. Gunneraen er fin etter den korte vinteren og har 8-10 cm høye bladkrøller. Og en stor, rosa "basisklump" (mangler visst noen begreper her...). Og klematisene kommer. Også de kriseplantede. Ikke alle enda, selvfølgelig, men mange nok til at jeg er superoptimist.


En liten dverglønn med helt røde kvister ser død ut. Veldig død. Ellers ser det ut som om det er liv i det jeg forventer liv i. Noen busker er jo trege, det er alt for tidlig å være bekymret for Ginkoen. Men Parykkbuskene....  kanskje litt bekymring er på sin plass? Men de står særdeles lite gunstig til, helt inne ved et langt tregjerde. Men sånn er livet - skal man lage have først og restaurere huset etterpå, blir det mye planting som ikke skjer langs de attraktive syd- og vestveggene.  Men etterhvert.  Da!  Den som lever får se.

Men altså den lille dverglønnen som døde. Den hadde jo en funksjon å fylle. Og det kan den avgjort ikke gjøre lenger. Hva er mer naturlig enn å skaffe en erstatter?

Jeg har skaffe Leca i dag.  Godt å ha når prosjektene står i kø. En pall er kjørt hjem og tatt ned av hengeren. Noen mørtelsekker er stablet, og armerings"stiger" ligger klart.  Det mangler tiltak, og et utgravd hull. Og muringsprosjektet har ikke høyprioritet.  Så jeg kan i ro og mak trille blokkene fra vestsiden til østsiden av huset de kommende ukene.

Poenget var at da jeg skulle hente Leca var vi ute og kjørte.  Og noen hadde tipset om at EK-plantesalg i Sandefjord har åpnet for sesongen. Vi svingte nedom for å sjekke med Leca på hengeren. Det stemte. Åpent!  Taataaaa!! Det kommer til å bli et flott sted. Det er det forsåvidt allerede, men det er bygging på gang, og idéer og ambisjoner om å kunne tilby spennende saker og ting. De lager stauder, trær og busker selv, tar inn Austinroser direkte fra England og har i det hele tatt masse det er verdt å se nærmere på.  Høye, oppstammede kuleakasietrær, for eksempel. Eller oppstammede urtidstrær. Mange ulike vier og pil. Godt utvalg i roddis, asalia og hydrangea. Masse grønne saker, busker og kuler i ulike grønnfarger som ikke pirrer meg - og rosene sto under hvit plast.  Et besøk verd, selv om de ikke har noen hjemmeside - iallefall ikke noe jeg har funnet.

Jeg hadde lyst på masse.  Det er en fryd når de oppstammede trærne er så høye at man faktisk kan gå under dem! Kuler svevende i tre meters høyde har jeg knapt sett på et norsk gartneri! Mange ulike - også prunuser. I rosa blomst.  Men stålsatt som jeg var, sto jeg imot. Det ble bare to planter med hjem. Ingen av dem sto på ønskelisten. Dette lover ikke helt bra.  Men det var bare to!  Ikke en stemor i tillegg!

En Acer Marlo. En liten viftelønn med flikete blader som er grønne innerst og knallrosa ytterst. 80 cm høy blir den, men jeg kan holde den lavere med litt stussing. Nå er den bare 40. Dette er altså bare en erstatningsplante. Ikke et reelt nykjøp!  Bare så det er sagt.


Og en Salix gracilistyla Melanostachhys. Oppstammet på en 80 cm stamme - passende til å gi høyde til et staudebed.  Har gåsunger. Og de er sorte.  Grimme andunger!  Helt uimotståelig.



Tusen takk til dagens turfølge - det er mye morsommere å være to på tur. Mye morsommere. Og takk for vincaene!




tirsdag 27. mars 2012

Ønskeliste

Dette er ikke et ordinært blogginnlegg, men en ønskeliste som forhåpentligvis skal virke oppdragende, systematiserende og begrensende for sesongens innkjøp.  Det er iallefall verd et forsøk.  Listene skal oppdateres løpende, og forhåpentligvis sjelden.

Trær:
Betula utilis  Doorenbos
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula
Ulmus parvifolia  Geisha
Viburnum farreri
Viburnum plicatum  Summer Snowflake

Busker:

Acer negundo  Kelly's Gold
*Acer palmatum Marlo
Acer palmatum Orange Dream
Acer shirasawanum  Jordan
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch
Cornus florida  Cherokee Chief
Cornus florida Pink Flame
*********** Hamamelis intermedia  Diane
Humulus lupus Aurea
Physocarpus opulifolius Dart's gold
*Salix gracilistyla Melanostachys
Sambucus nigra Aurea Lona
Sambucus nigra Black Beauty
Sambucus nigra Plena
Sambucus nigra Black Lace
Schizophragma hydrangoides  Rose
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter)


Stauder:
Allium Sugar Melt
Allium Summer Beauty
Amsonia rigida
Briza media Russells
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den)
Dianthus pavonius
Dianthus plumarius
Geranium clarkei Kashmir Green
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac
Heuchera Miracle
Heuchera Firebird
Jeffersonia diphylla
Knautia macedonia Mars Midget
Miscantuser - masser.......
Molinia, like mye.....
Persicaria amplexicaulis Summer Dance
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant
Sisyrinchium Dragon Eye
Verbascum Cherry Helen






søndag 25. mars 2012

Overload

I dag har jeg tatt en million bilder. Minst. Siden forrige fotorunde har haven transformert seg. Til det ugjenkjennelige. Den har fått farger. Og er blitt ryddet i. Her er noen smakebiter:


To små Helleboruser blomsterer. Nydelig!  De er presanger fra Inger-Marie Hagerommet, og den ene av dem har jeg bare i pensjon inntil bedene på Moseplassen ligger stille.  Dette er en slags tilsynsrappoert - for å melde om at alt står bra til med småen!


I dag fant jeg disse små botaniske krokusene. De var der garantert ikke ved siste runde på fredag! Ard Schenk er navnet. Jeg håper "noen" viser deg disse, Pappa, de er sikkert oppkalt etter en du godt vet hvem er...




Og dette?  Er rabarbraen. En av kulene er i ferd med å sprekke og åpne for det aller første bladet. Er det ikke nydelig??


Iris reticulata. Våriris. Her Purple Gem. Jeg klarer ikke dy meg - det blir tre bilder av dem. 


Og Iris reticulata Katherine Hopkins. Hepburn - heter hun stadig vekk inni mitt hode, men det er feil. Hopkins. Som i Anthony!  Men nei -- Hodgins er det. Sier Snuffeldyret. Og hun har selvfølgelig rett. Noen ganger er det nesten umulig med disse navnene....



De små trærne i haven våkner også om dagen. Alle de små lønnene har skudd. Den store røde ved dammen er litt treg, men havens vårlønnestolthet, Acer shirasawanum Aureum, er på gang. Den kommer jeg ikke til å gå glipp av med kameraet. Jeg gleder meg til den lysegulgrønnselvlysende busken står og hopper inne i et bed.

Dette er en kastanje, tror jeg. Husker ikke sikkert - og det er for mørkt til å sjekke. Jeg ble fasinert av knoppen og de rare trådene.



Det var så mye mer - og jeg var på krokusvandring i en annen have også - det kan bli travelt ved PCen de kommende dagene. For dette er i mars - og det skal vel litt til at det blir hverdagskost med blomsterbilder fra haven i mars. Så dette må jeg ha dokumentert. Marsblomstring i Strandhushaven!

Og nå er det fremdeles overskudd for litt blogghopping - det er nok mange andre flotte vårbilder rundt i bloggene i dag. Ha en god bloggkveld!