Tilgangshjertesukk - og litt trøst

Våren 2011 var jeg i en nydelig have i Aabenraa på Jylland. Damen hadde en vårblomstring av en annen verden. Juleroser. Trillium. Hun hadde en trilliumbarnehave med mange avdelinger. Stønn. Jeg spurte henne hvor hun fikk herlighetene fra, og hun svarte at hun hadde to hovedkilder. Det ene var Kiekeberg - et plantemarked rett syd for Hamburg- som er rene valfartstedet for leverandører syd- og vestfra, og kunder nord- og østfra. Det andre var markedet i Kolding i juni. I Geografisk have. 300 tilbydere mener jeg hun sa. Minst! Fra små private til stooore tyske. Det er sånnt jeg blir misunnelig på. Veldig. Disse store markedene der alt som kan krype og gå av nerder og kvalitetsleverandører samles.

Vi begynner så smått nå her også. Dokka i juni. Store Gillund i august. Botanisk Hages Venners Hagetreff i månedsskiftet mai/juni. Egersund. Ramme. Men ingen er store markeder. Iallefall ikke ennå.

Prunus serrulata Kiku-shidare-zakura, fra en litt uvanlig vinkel

Selv om det kan være spennende planter og trær rett i nærheten, er det bare informasjon om hurtigoppalsplanter fra Plantasjen jeg gjøres oppmerksom på. Og selv jeg skjønner at vi er nerder. Man kan ikke sende ut reklame til hele Norge og tro at de vil ha nerdeplanter. Ikke sånn uten videre, iallefall. Men gartneriene har i liten grad plantelister tilgjengelig. Noen har dem på hjemmesidene. Det er vel og bra, men da må du komme på at akkurat det er et gartneri du må sjekke. For de færreste har plantelistene sine tilgjengelige for søkmotorene. Så når jeg søker på en eller annen MÅ-BARE-HA-plante får jeg treff på engelske, amerikanske, tasmanske, tyske og polske sider. Og en og annen norsk om jeg er heldig. Og det er oftere en annen hagenerd enn et sted som faktisk kan selge meg herligheten! Løsningen er noen ganger import, men det er mye styr og stor risiko - og en og annen kremgevinst. Som irisen Black is Black fra Schreiners i forrige bloggpost.

Heldigvis er våren også tiden for plantelister. I går la Vegge ut sin 2013-liste. Veldig spennende, og jeg har sittet og lekt med trær og planter som er plassert både her og der. I min egen drømmehave. Moore & Whites bok om trær er i bruk, sammen med ymse staudebøker. Noen blir for store, noen blir for små - og alt for mange glir inn på gromlisten. Som igjen må reduseres som en fransk saus. Det er helt smertefullt.

Det er også smertfullt at tilgangen til planter er så vanskelig. Jada. Vi er et lite land, og jada, vi har liten tradisjon med planter og haver sammenlignet med land det er "naturlig å sammenligne seg med" - det vil i denne sammenhengen si alle som ligger syd for oss! Men det ER endel tilgjengelige planter, busker og trær. Og selv om gleden er stor når man tilfeldigvis snubler i en gartneriperle når man er på biltur på Sørlandet eller på venninnetur til Bergen, blir det jevnt over unødvendig stusselig!

Jeg samler meg om følgende parole:
LA OSS I DET MINSTE FÅ VITE OM DE FÅ GODBITENE SOM FINNES RUNDT OSS!
og håper at det ikke er jeg som må skrive alt det på gamle laken med billigmaling fra Biltema -og gå i tog!

En luring i nærområdet kjøpte "min" Cersis canadensis Forest Pansy fra Vegge i fjor. Bare fordi jeg syntes den var for dyr. Og ikke hadde noen fin plass til den. Og ikke klarte å ta en beslutning. Plutselig hadde en fremmed bortført hele treet. Mitt tre! Gjett om jeg angret?  Og gjett om det IKKE skal skje igjen! For treet er på Trelisten i år også. Sammen med 110 andre trær. Trær, altså, da er ikke buskene tatt med.

Ønskelisten min er lang, og haven har allerede mange trær. Der er riktignok ikke så store ennå, men de kan jo komme til å bli det. Så med trær må jeg begrense meg. Derfor er listen foreløpig bare bestående av disse fra 2013-listen over trær fra Vegge:


Ulmus glabra Camperdownii
Cersis canadensis Forest Pansy
Liquidambar styraciflua Gum Ball Ambertre
Magnolia Black Tulip
Acer cappadocicum  Aureum Tyrkerlønn
Larix kaempferi  Diana Japanlerk

Robinia pseudoacacia  Myrtifolia
og/eller Robinia pseudoacacia  Tortuosa
og/eller Robinia pseudoacacia  Twisty Baby
og/eller Robinia pseudoacacia  Umbraculifera
Viburnum  Eskimo Krossved
Viburnum bodnatense  Charles Lamont
Viburnum nudum  Pink Beauty
Viburnum plicatum Pink Sensation

Ulmusen har jeg - men jeg er som et barn på biblioteket - vil gjerne lese det jeg har hjemme også. Men jeg kan overtales til å la den være igjen når jeg skal gå. Jeg har ikke en eneste krossved - så det må bli noen av dem. Robinia er nydelig - og har Vegge tatt inn fire, er det nok en god grunn til det. De er sikkert lekre! Jeg siklet litt i fjor, i år må de vurderes nøye! Tyrkerlønn. Med nøtter som er spiselige. Formbar til en krone over enhver spiseplass. Er det noe sted jeg kan finne en plass? Den søte lille, oppstammede blålerken min er død. Jeg må ha en erstatning. Kanskje Diane?

Og enda er det liste over gress, og over busker!  Busker er store, men ikke så store som trær, lettere å få plassert - og mye farligere å lese listene på. Jeg tror jeg skal ta opp nettbanken på en annen skjerm - bare for å bli minnet på at faktisk MÅ gjøres en prioritering!

Og ikke å forglemme staudene. Det er jo der Vegge virkelig har mye...

Jippi -- NY SESONG ER IGANG!

Grønn og nattesort

Det var ganske mange grønne og sorte blomster i Strandhushaven. Så mange at det var noen til å velge bort. Det var litt overraskende - for meg.

De er små, de er blåsorte - og de er selvsådde. Bowles Black, mener jeg at de het. Jeg sådde for noen år siden, og de kommer opp på de underligste steder.

Den grønne misunnelsen - i knopp. Dessverre brakk den før den kom i blomst, og da jeg ble klar over at den hadde klart å presse ut en ny blomst - glemte jeg å ta bilde av den.













Disse små, sorte irisene kommer fra en have på Nøtterøy. Jeg husker ikke navnet på dem, så her går de under navnet Iris Vidar.

Black is Black heter den sorteste jeg har. Hun blomstret for første gang i sommer. Først en enslig blomst - som hunden klarte å brekke. BBB - Brukken Black is Black- fikk gravvin i godstolen. Men så slo damen til igjen - med mange blomster de neste ukene. Dette blir nok en favoritt fremover!

Flere sorte og grønne inspirasjonsbloggposter finner du på Moseplassens X-faktor:

Gullende gule

Trillium er dronningen. Vårens dronning. Mange flotte, men den gule, luteum, var min aller første. Hun har ikke fått noen ideell plass, men kommer likevel hver vår. Jeg vet at hun drømmer om en plass der hun ikke trenger å kjempe med sypressrøttene. Én dag...






De gule småsolene på grønne kvister - Kerria japonica 'Pleniflora', eller Soleiebusk. Blomstrer både vår og høst, og klarer seg selv om den flyttes rundt hele tiden. Det er en egenskap som det ikke opplyses opp i vanlige kataloger - men den savnes. En utrolig nyttig opplysning. Innimellom er det forskjellen på brukbar og ikke brukbar busk!

De får tale for seg selv, de har jo egne røde og lilla munner.

Eller bare blanke, gule kronblad. Noen har lilla stilker. Det er i det hele tatt mange lilla detaljer på de gule. det har jeg ikke vært oppmerksom på før dette gule dypdykket.

Men jeg kjenner at jeg er mer venn med dem i år enn i fjor. Det spørs om jeg ikke er blitt voksen og tolerant!

Drøm

Eg drøymer meg burt

her i utslåtta,

i lundar av bjønnkjeks

og burkn.

Kring sylvbunke-duskane

sviv fivreld

vakrare enn

paradisfuglar,

eg er barn att

og burte og

eitt

med angande gras

og siglande

skyer -

Til

ein rå vind

skjek

ei einsleg

kongsfure

av ein einstape

og migemaur

kryp

under kledi.

Olav H.Hauge "Eg drøymer meg burt"

Lørdagsblues

Midt på vinteren, i år som i fjor, får Moseplassens plante X-faktor meg i vårstemning. Sommerstemning. Å sitte noen timer å se på forrige sesongs høydepunkter gjør noe med humøret. Og stiller hodet inn på utfordringer for kommende sesong. Selv om det er vinterferie, og skiposer og rød smøringskoffert, sekk og tykke sokker bygger seg opp i gangen, fylles hodet av tanker om haven og alle plantene som forhåpentligvis spretter opp helt av seg selv utover i sesongen. Staudenes store pre - de bare kommer. Hvert år!


Iris. Små og store. Vår og sommer. Og etterhvert noen på høsten også. Våren 2012 var den første med mengder av våriris her i Strandhuset. Iris reticulata. Som på det øverste bildet. I løpet av sesongen lærte jeg litt mer om våririser, og den våren jeg gleder meg til nå, har forhåpentligvis flere typer å by på. Iallefall er det mer som er i bakken. Så får tiden vise om de har frosset, eller råtnet, eller....  mens jeg går og gleder meg.

 

En vanlig blå en. En sånn som vokser seg stor på en sesong, og må deles og gis bort. Jeg fikk min fra en venninnes have, og hun hadde igjen tatt den med fra sine foreldres have. Min tue er allerede delt flere ganger, og den blå irisen spres videre. Vanlig, men likefullt en skjønnhet!

Innimellom havebildene i mappene ligger utsiktsbildene. Det er mange av dem. Jeg går sjelden en tur med kameraet uten at det blir noen sveip ut mot Bastøy, mot Østenskjær, mot Jeløya eller Rauer. Eller bare mot Steinane - rekken av stener som markerer slutten på langgrunna langs hele kysten her. Iallefall alle de stedene som fremdeles ligger uberørt. Oslofjordkystlinjen er utsatt for et vedvarende press. Det er stadige angrep på vår lokale andel av Steinane også. Vi får forsøke å stå han av!  Der er Munch og jeg helt enige -- langgrunna som slynger seg nedover er et spesielt vakkert stykke Norge.





Og når jeg tror det ikke kan bli blåere, så kommer juni. Og det blåner overalt.

I og utenfor beddene. Lys blå, mørk blå, lillablå.

Og så kommer klematisene. De kan det der med blått. I Strandhushaven har de ikke helt blitt tatt på alvor ennå. De står i ventebed og her og der. Men deres tid kommer, og de holder seg i live og slenger ut en blomst på gjerdet i ny og ne. Og får jeg øye på den - da skjønner jeg hvorfor jeg fortsetter å skaffe klematiser, selv om jeg ennå ikke har de rette plassene å sette dem.

Bare en aldri så liten påminnelse....

Det er snart nå, rett rundt hjørnet. Hvis du lurte, altså, lurte på om det aldri skulle slutte å sne, om det aldri skulle slutte å være isholke under et tilsynelatende uskyldig, tynt snelag, om det aldri skulle bli varmt nok til å ta av seg alle klærne og løpe ut.   Snart, rett rundt hjørnet!

Røde, røde, brennende!

De røde var ikke populære. Ikke de oransje heller. Og slett ikke de gule. Men selvfølgelig var det kun fordommer, for hver og én av dem er helt ok. Eller rett og slett nydelige. De kryper inn i haven, for de er nødvendige tilskudd til det grønne, lilla, blå og rosa som jeg egentlig trodde jeg ville ha.




Dagens tema i Moseplassens X-faktor er de røde og de oransje. Og med litt titting i fotogjemmene, var det ikke småtteri av røde bomber som blomstret i haven denne sommeren.

Jeg oppdaget både Geum og Potentilla denne sommeren. De var forsåvidt representert tidligere også - en Geum coccineum har blomstret friskt oransj midt i en Geranium True Blood i flere år.

Men i år snublet jeg over dem flere steder. Lokalplantepusherne på Vegge og EK hadde begge flere varianter. Og lot jeg meg lure ut på glattisen?

Selvfølgelig gjorde jeg det! Rundlurt! Heldigvis!


De har navn, både Geumene og Potentillaene.

Flotte navn.

Blaze Away og Cooky kan de hete.  Borisii.
Blazing Sunset.


Men hvilken som er hvilken?



Så langt kom jeg ikke - denne sommeren. Men de er herdige, smådamene, så jeg har nye sjanser til å lære meg dem i årene som kommer. Og finne flere!

Under den nye røde lønnen lyste disse tulipanene opp i flere uker.

Her finner du mange flere flotte, spennende, inspirerende små og store røde blomster!

Liten tirsdagstur

Du fugl i meg

- jeg kjenner vingen din.

Jeg kjenner nebbet hakke - hakke

mot sprinklene i brystet mitt. Jeg vet

du er en fange her.

Men vent

en liten stund.

Bare en liten stund,

så er du fri,

du fugl i meg.

Rolf Jacobsen, Tenk på noe annet, 1979

Trær i haven i februar.
Det er grått og blått, litt brunt og hvitt.
Hadde det vært inne, ville det vært veldig moderne.
Selv hunden matcher.

Ikke før og etter, men sommer og vinter. Lettere å identifisere Clematis texensis Princess Diana og Clematis viticella Alba Luxurians på sommerbildet. Det er tatt tidlig, før Alba takker for seg og Minuett tar over som partner for Diana.

Om vinteren er det ikke bare alle katter som blir grå. Ikkenedklipte clematiser blir også grå. Og ugjennomtrengelige.

Takdrypp

Det drypper fra taket

Hjernen kobler til vår

I haven er det ikke håp,
midt i januar

Digitale versjoner
av fjorårets vår

De får gjøre nytten,
så lenge

- der er det håp