2011 - måned for måned

Dette blir årets lengste bloggpost - en oppsummering av havens endringsløp i 2011 - versågod:


Januar 2011


Når jeg ser dette bildet fra ganske nøyaktig ett år siden, er det fristende å gi et klapp på skulderen. Til meg selv, men også til de mange hjelperne. Det var virkelig skjedd ting! Men Sypresspalmen er fremdeles sentrum! Ellers er haven flat, den lille resten av et bjerketre står midt på plenen og ikke minst - det er sne! Kaldt var det også, iskaldt.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww
Februar 2011
Kulden fortsatte. Det skjedde ingenting i haven i februar. Men utsikten trakk blikket opp over over den. Til stranden, til fuglene og til solen.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Mars 2011


I mars var det fremdeles ingen tegn til at haven skulle våkne av vinterdvalen. Men en dag kom en bil full av godsaker som ble båret inn i haven og i høst ble de gravd ned. Jeg gleder meg til de skal dukke opp av jorden om noen måneder.



Den store månen viste seg over Mosselandet 19. mars - da var den bare 356 577 kilometer fra oss.


Bastøyfergen går vanligvis mellom Moss og Horten, godt nord for Bastøya. Men en dag i mars i fjor var en av fergene på ville veier. Eller sightseeing. her er det foreviget med fengselsbebyggelsen i bakgrunnen.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww
April 2011
Så er sesongen i gang! I april er det grønn plen, og undervanningsbrettene til drivhuset på vei inn. Det er intens planlegging på gang for haven, og små og store stikker hodene frem. Iris reticulata blomstrer.

Primula er vårtegn av de ivrige. Lengeblomstrende og voksevillige. De står i bed sammen med dagliljer - der blir det fort tett. Bedet må enten utvides eller jeg må flytte/gi bort planter allerede etter ett år . Solhungrige kan slikke sol, bare de stikker seg helt vekk.
Botaniske tulipaner er en favoritt, Concerto var en absolutt vinner i 2011 og jeg har satt mange flere for vårblomstringen 2012.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww


Mai 2011

Dette er den desidert beste måneden i haven av dem alle. Ikke bare er det spiring og blomstring, godt og varmt, men det er også måneden der planer settes ut i livet.


















Bedene bugner, ventebedet spruter av geranium, kajakkene er i bruk, solstoler og hammock kommer til sin rett. Og den røde lønnen! I mai briljerer den med nye blader og tulipanbunn.


Vårblomster!
Tulipanene innfridde forventningene. Jeg kjøpte masser av dem på 70% salg på plantasjen og satte dem tett.   Det ble som jeg ville ha det, og jeg har videreført opplegget. Det som blir mest spennende til våren, er om 2011-tulipanene kommer i år også, eventuelt hvilke av dem som orker flere år. De ble gjødslet og alle fikk ligge og trekke kraft fra blomst og stilk ned i løken igjen. Jeg har lagt alle løker bli liggende i jorden - det blir for mye styr å ta dem opp.

I bedet foran huset var planen at det skulle være tett av hvitbroket bladverk rundt tulipanene. Det viste seg i løpet av sommeren at Brunnera og Pulmonaria ble for vitale for denne bruken.



En helg med en minigraver og mange, mange venner på besøk. Det setter varige spor.

 Selvforklarende. Svetten og vablene er ikke dokumentert!




wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww


Juni 2011
Etter krafttaket i mai, ble anleggsvirksomheten naturlig nok rettet mot det digre hullet midt i plenen. Og rundt hullet blomstret det som besatt. I skogen og i ventebedet, langs veien og strandstien.

Og i juni var det tantebesøk å få! Gartnertantebesøk. Jeg har fått masse hjelp, av mange til mye, men tantehjelpen - den stiller i særklasse!

Alliummene. Det var 200 løker. I høst satte jeg 300 til. Det kan bli fint neste år også.

Rosebedet langs vannet ble overgrodd av riddersporer, og ventebedet vartet opp med de flotteste samplantinger. Selv i skogen var det noen ikkeplanlagte gullkorn å finne.

Det skjedde mye, ofte fant jeg rundstykkedeigen i denne tilstanden på en snartur innom kjøkkenet.

En svakhet for variegerte planter gir iallefall liv i skogen

Nok et skritt videre i det store hullet. Det er blitt flatt, det har fått drenering og her er det lagt ut veiduk for å hindre ugress. Nå er det klart for å bli snekkere.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww


Juli 2011


De sier det var kaldt og vått. Hele sommeren. Det er ikke sånn jeg husker det. Og bildene sier også mer av det samme som i juni. Og det er sol og blomstring og mennesker. I juli ble det litt mer reising - selv kajakkene fikk seg noen turer. Hovedaktiviteten var fremdeles sten- og trearbeider i det store hullet, som helt mistet karakteren av et hull i løpet av denne måneden.


wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww


August 2011

Augustnetter. Ingenting er som augustnetter. Jeg sov ute på verandaen, og våknet til måkenes morgenmøte. På dagsorden sto mer sten - og utvidelser i skogen. det begynte å haste for alle importplantene, de hadde det ikke godt i kassene sine, og erfaringen var klar: snart begynte hagesentrenes salgstider. Dessuten var det Åpne hager - i Hageselskapets regi. det var endel å stelle i stand til en sånn dag, selv om poenget med å melde meg på var å vise at det kunne være morsomt å se inn i haver som slett ikke er ferdige også.

Den lange aksen - neste år kan den kanskje bli såpass ferdig at den er selvforklarende - i år er den ikke det.

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

September 2011




Det er en pust i bakken måned, september i år. Gjester. Lange frokoster. Og en liten smak på arbeidslivet.

De store haugene er såvidt påbegynt. Litt skapere kanter gjør seg, selv om de nok vil profitere på å vokse seg litt til. Det regner jeg med at geranium oxonianumene som er plantet rett over knekkstenkantene kan klare.

Av alle lassene med planter og saker og ting som kom fra Ståles eiendom på Nøtterøy i løpet av året, er dette de avgjort tyngste. Kantsten i granitt, som ennå ikke har fått for klart oppdrag. Men det må da bli en trapp ett eller annet sted.  Det kommer. Tusen takk for alle bidrag, Ståle!

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Oktober 2011

Endelig var det overskudd til å få litt planter på haugene. Stenbæring for å forsøke å holde jord og planter noenlunde stille, var den største jobben. Jeg er helt grønn på dette feltet, erfaringen fra Høybråten er ikke overførbar. leirehauger er enklere å ha med å gjøre en sandjordhauger! Damkanten har fått en egen gåvei, til å gå på og for å  hindre løsmassene å renne ut i vannet. Og jeg er veldig spent på kombinasjonen Iris sibirica og Heuchera som kantbeplantning.

Og en liten ekstralønn har fått plass i hjørnet. Her er det også løk som kanskje kommer til våren.		I siste liten kom lavendelen i jorden. Trodde jeg. Ikke visste jeg at det skulle være havemuligheter ennå i mange måneder.

Stenarbeid igjen. Og på tredje forsøk ble trappetrinnløs kjørevei til plattingen vellykket. Man skal ikke ha det travelt når  man lager have. I oktober fikk jeg et stort tilfang av Heuchera. Overskudd fra en prøvedyrkning ble gitt bort til ivrige siklere - jeg er veldig spent på hvordan denne lille fargeskogen ter seg til sommeren.

Attraktivt besøk har jeg vært heldig å få også - disse er det aldri vanskelig å be om hjelp.

Selv uten blader, er lønnen havens primadonna

wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

November 2011


Snart vinter, og gunneraen får klær på. Foret vinterfrakk. Jeg håper den klarer seg. Trolliusen blomsterer fremdeles.

Miscantusene er nydelige mot høsthimmelen.		Graham Thomas rosen blomstret som en fryd. I november.

En benk på utsiden av gjerdet. Noen setter seg og tar en pust i bakken og et langt blikk utover vannet. Jeg har bestilt skilt til benken, det kommer rett på nyåret og jeg gleder meg til å skru det opp.

Drivhuset mistet noen plater i stormen. Men helsveiset som det er, er jeg ikke redd det skal bryte sammen. Neste år må det bli litt høyere under taket, så det må både graves og bygges, og kanskje tomatene skulle få litt bedre omsorg også. Vi får se..



wwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwwww

Desember 2011


Her nede ved vannet var det luking til siste sesongslutt.  Særlig en stor ekkel ugresstype. Jaja, det viste seg å være kardeborre, en sak som kanskje er et toårig ugress, men som jeg likefullt har sådd. Den er jo fin, men jeg skal nok klippe litt ivrigere neste gang den blomstrer.

Orkan, storm, kuling. Det har blåst kraftig. 

Og malingen blåser av huset!

Aktiv bruk av sluttsalg på plantesentrene er en viktig planteskaffemetode for Strandhushaven. Her har jeg funnet masse vårfloks og to hele kasser carex som er brukt til å holde på plass jorden med. Det er ikke sikkert det er den varige løsningen, men det kan fungere til jeg finner noe annet eller kommer opp med en gjennomtenkt plan. Jeg ville blitt raka fant om jeg skulle ha kjøpt alle planter, trær og løk til full pris.

Da ebber året ut. Det smeller rundt veggene her, selv om det er innstendige oppfordringer til å samle smellene, av hensyn til overlevende fra Utøya, og de generelle hensyn til katter og hunder og dyr som bor ute. Kanskje vi skulle droppe den privatiserte fyrverkerioppskytingen?  Den offentlige er mye mer spektakulær - og mindre skadelig siden den er mye mer konsentrert.

Takk for at du har fulgt meg og bloggen dette året, kanskje du har lagt igjen kommentarer, kanskje du bare har tittet. Der ER veldig hyggelig med respons, og jeg er ikke like flink til å takke hver enkelt underveis. Men altså:  Tusen takk for alle innspill, råd, godord og spørsmål.

Godt, nytt år!

Jul i kø

Det er jul for alle, men det må være en helt annerledes jul de har, mannskapene på disse tankerne. De ligger utenfor Slagentangen og venter på at helgedagene skal gå over. Jeg vet ikke om de har mange folk ombord, men noen er det, for innimellom går motorene der ute og det damper av dem en liten stund. Så blir det julefred igjen.

Tidlig om morgenen ligger de helt i ro og balanserer på kanten av min verden. Akkurat der verden slutter når jeg hutrende står på verandaen for å få oversikt over en ny dag. Når himmelens blå rullgardin bare såvidt er trukket opp for å gi en liten sprekk av lys.

Dagslyset kommer. Lykten på Østenskjær slukker. Men de ligger pent på plass i køen, tankerne med olje. De har alle dobbel bunn, har jeg lest, for sikkerhetens skyld. Det kan nok komme godt med. Elisabeth som lå og ventet her i en storm før jul, var på vei inn til Åsgårdstrand uten å ha spurt om lov. Tilfeldigheter gjorde at hun ble oppdaget og buksert tilbake i køen.

De ligger på svai. Snur seg etter vinden. Kappeløse, heldigvis.

Vil du se flere båter utenfor hos folk, prøv Miamarias blogg med bilder fra
 Sortlandsleden




Dette innlegget er lenket til Petunias blogg, og en samling himmelbilder for almen fotoinspirasjon. Trykk på logoen, og du finner masser av himmeler.

Jul = havetid !

Det er en rar jul. På mange måter, men mest været. Delphi og jeg var heldige og ble invitert med på spontantur langs stranden. Med tedrikkestopp på de fine Borrehaugenbenkene og litt bading på hjemveien. Heldigvis bare bading for pelskledde.

Vel hjemme var det fremdeles sol, og ganske varmt. Releativt sett for å være i romjulen, iallfall. Alt for fint til å gå inn. Null tele - og klart for kløver- og strandkålluking i ventebeddet. I løpet av etpar timer var trillebåen full. Og jeg er lykkelig. Nesten så jeg snakket engelsk til meg selv og bikkja - The English Garden, mitt favoritthaveblad, sier jo så selvfølgelig at desember og januar er fine luke- og plantedelingsmåneder. Plutselig er jeg enig! Jeg fant etpar potter inni ugresset, innholdet ble plantet, så har det litt større sjanse for å overleve, dersom vinteren tar andre former etterhvert. Naboen ble litt inspirert av arbeidsgleden, og rev litt på huset sitt. Noe skal man jo gjøre mens kommunen behandler ombyggningssøknaden.

Haveassistenten er klar. Når som helst.  Og jeg håper at været tilbyr flere lukingsmuligheter i morgen.

Ujulete dag

Det er mange måter å planlegge have på.


Den ordentlige, som tegner og graver og har planteplan og følger den.
Den paniske, som sår og kjøper i vilden sky og som siden med stivt blikk graver og putter plantene nedi med et lettelsens sukk.
Den forsiktige, som lager smale bed ved gjerdene og inntil huset, og setter plantene pent på rekke.
Den modige, som kjøper kassevis og graver opp store felt til skattene før herdigheten er sjekket.

Den impulsive, som går seg vill i internetts frøbutikkgate og ikke ofrer haven en tanke før i juni, når frøene er blitt småplanter.

Jeg er alle disse. Og flere til!




Fra trappen opp fra plattingen og ned til Maris port har jeg planlagt en Oudolf-inspirert gress- og staudehave med en klippet sti i. I dag er det gress og ventebed der, og området grenser opp til knekkhellekanten på en av haugene. På den andre siden er det en uavklart nabogrense. Uavklart fordi jeg ideelt sett vil ha en høy hekk eller gjerde der, og de sannsynligvis vil ha det så åpent som mulig. En plass til kajakkene må det bli plass til, og gjerne en liten sitteplass. Det gjenstår litt vinterarbeid, såkalt detaljplan. Jf. over er det ikke helt sikkert at jeg kommer dit.....  Inspirasjonen kommer fra Piet Oudolfs nye bok. Jeg har finlest den. Sammen med planteboken fra 2000. desverre har jeg forlagt planteboken, så inntil den kommer til rette igjen, må jeg skaffe passende planter til planen på lykke og fromme.



Siden det ser ut til å bli jobb denne vinteren (jippi), har jeg i min visdom funnet ut at jeg ikke skal så. Og ikke har jeg ryddet, vasket og ordnet planterommet heller. Det er lurt å ikke legge listen for høyt, det kan bli tøft nok med reisevei og jobb og alt det som nesten er glemt.

Men fra MiaMaria kom det julefrø i en knallrød konvolutt. Og bilder fra fjorårets vellykkede Hagefestival på Sortland. Jordbær og champis som avslutning på midnattshavevandringene. I sol selvfølgelig! Et minne for livet! Til sommeren står oppfølgeren på Dokka for tur - En festival for hage og tilbehør jeg har store forhåpninger til! Månedskiftet juni/juli. Bare så det er nevnt. Dette er frøene fra Sortland:

Anemone	baldensis
Meconopsis			Valmuesøster	Burgunder
Meconopsis		Alba	Valmuesøster	Hvit
Meconopsis			Valmuesøster	Blå

Og jeg fant to bruke pakker i en skål som slett ikke er for frø. Jeg husker ikke hvor de kommer fra, men de ser spennende ut og jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Sånn bortsett fra at jeg ikke skal så, da.

Viola	canadensis
Allium	scorodoprasum

Andres julegaver kan være like vanskelige som egne. Solfrid sendte Line Cathrin frø til jul. Og jeg ble dypt misunnelig. For den hvite Verbena hastataen har jeg aldri sett, men den må jo være flott. Og på Plant world har de så mangt, og plutselig var 200 kroners kvoten oppbrukt. Takk for den håpløse tollfrigrensen - den har spart meg for mange frø!






Hvordan det har seg at jeg har bestilt frø fra Rära Växter også er ikke godt å si. Trege har de vært før, og det er de kanskje i år også, men likevel. Sukkererter med lilla belger...   Ikke skal de fordrives heller (nb. med trykk på den første o'en). Passer som hånd-i-hanske til mitt ikke-så-prosjekt. Men kvoten må man jo fylle opp.


Her er listene (det er ikke lov å le eller bli ovenfraognedad!  Dette er kun en inkurie, gjort i et svakt øyeblikk)(og det blir nok ikke flere!):

Cynara	scolymus	'Violet de Provence'
Pisum	sativum	Shiraz
Anethum	graveolens	Elephant
Viola	sororia	'Freckles'
Viola	sororia	'Dark Freckles'
Viola	sororia	'Emperor White'
Viola	mandschurica	Fuji Dawn
Adlumia	fungosa
Campanula	alliariafolia
Clematis	integrifolia	Mongolian Bells
Dalea	purpurea	Stephanie
Briza	media	Limouzi
Briza	subaristata
Melica	altissima	atropurpurea
Pennisetum	thunbergii	Red Buttons
Stipa	arundinacea
Angelica		Ebony
Angelica		Corinne Tremaine

Alle bildene er fra dagens lille tur i haven (kan trykkes på og bli store). Det skyter og er grønt som en fryd. Og jeg har fått svar på om asken er en vanlig ask, eller om det er Fraxinus exc. Allgold som lever ennå. Det ER det! Den grenfargen der kan jeg vel ikke ta feil av!

Den bredbladede bambusen frøs helt ned i fjor vinter. Den har kommet seg i sommer og er fin nå, men om det blir kaldt håper jeg at jeg husker å dekke over den. Den er tydeligvis sartere enn "den vanlige" broren som står ved siden av og strutter.

Julaften 2011

Blå julemorgen i Strandhuset. Varmt i huset og en liten kuldegrad ute. Akkurat nok til at småfuglene kan gå på ishinnen på dammen.

I bilen står Kinaplantene. Jeg lurer og lurer, skal de være inne eller ute. Kaldt, halvvarmt. De trenger vel noen røtter før de kan ta vinteren ute, men det ville være trist om de råtnet inne. Jeg blir ikke overrasket om de forblir i bilen en stund - i beslutningsvegringsperioden.

Den lodne samboeren har inntatt godstolen. Her har hun kremoversikt. Den beste utsikten. Og er ytterst døv når jeg kommer og mener at jeg har en førsterett til plassen. At stolen er min. Min! Det er godt å ha noen å være enig med.

Det lysner. Blåfargen må gi tapt for lyset over sydspissen av Bastøy og Rauer. Vi er på vei mot lysere tider.






Jeg feiret Solsnu på Trapholt. I solen. På trappen. Det passet så fint og var så flott. Et designmuseum på Jylland som jeg aldri hadde hørt om, men som dukket frem helt tilfeldig på nett-jakt etter noe annet. Og for et sted! En perle av brutalbetong sammen med gammelt bindingsverk. Med en café ytterst mot vannet, prismeformet vegg så man kunne velge bord med eller uten direkte sol og en buffét som smakte like godt som rommet. Ikke glem rødbetene når du forsyner deg - de var bare himmelske!




Ut gjennom en høy og bred ståldobbeldør til trappen som må være lagt der av hensyn til navnet. Der satt vi og nøt solen og kaffelatte og måtte inn for å hente en cappucino som dessert. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet, og oppfordre til mer heftig markedsføring. Alle burde ta turen innom Kolding. Selv om utstillingen over Marcel Breuer ikke varer evig, så man går glipp av fondveggens illustrasjon av dansk desigutvikling sett i forhold til Bauhausskolen og den alminnelige historefortellingen og ikke minst Breuers havemøbler! En liten samling av hans solstoler skulle jeg greit ha laget plass til. Metall og teak, form og rytme, sans for livet!



Ute i haven står Arne Jacobsens kubehus. Kubeflx. Fra 1970. Han døde desverre før denne prototypen ble gjort ferdig og satt i produksjon. Utstillingsmodellen har vært Jacobsenfamiliens sommerhus i 30 år og er nylig flyttet til Trapholt. Her står den i haven og vises frem to ganger daglig. Vi var alene på 13-omvisningen, og fikk et nydelig foredrag og omvisning. Arne Jacobsen-stoler, hele Stelton-serien i skapene og en nydelig dobbelt spis - et enkelt spjeld og man kan tenne opp ute, eller inne. En idé å ta med hjem! Jeg har stjålet disse to Trapholt bildene fra mitt reisefølge (tusen takk!)



I ti-tiden brøt solen gjennom og inn i stuen. Julerengjøringen er ikke utført - hundehårene svever over vannene - og over gulvet. De bygger et isolerende lag under sokkene, så det er ikke bortkastet. Gjenbruk. Eller dårlige unnskyldninger. Dagen er kort, og snart viskes hverdagens utelatelser ut av skinnet fra stearinlysene. Da blir det jul! God jul!

Men ennå er det dag, og jeg sitter på verandaen i solen og drikker dansk koldskål og koser meg med hyggelig minner om en lang biltur, kaffeselskap hos Jano, lang frokost hos Lone og Stig og mange, mange spennende samtaler.

Se hur jag sitter

som en uppdragen eka.

Här är jag lycklig.

Tranströmer, Den store gåtan, 2004

Fugler til jul, mysterieoppklaring og liten rundtur - kinderegginnlegg

Noen ganger føler jeg meg utrolig treg og lite oppdatert. Da jeg fant nettbutikken Natur og fritid, for eksempel. "Alle" andre kjente til den, og delte villig sine siste innkjøp, gode erfaringer og beundring for butikken. Så min nyhet falt i fisk. Selv om den var av skikkelig ornitologisk kvalitet. Alt overskudd går til fuglearbeid, så jo mer man kjøper jo bedre er det for norsk natur. Det er det ikke mange av innkjøpene i disse travel juletider som kan skryte av.


Jeg falt for fuglene. Om ikke naturtro, så iallefall myke og med klare indikasjoner om farge og mønster for den enkelte arten. Og med lyd. Årntlig lyd. Så naturtro at man kan lære seg å kjenne igjen de levende slektningene av kosefuglene.

Her er lenken til butikken: Natur og fritid  Den har kikkerter og telt og alt som de fuglegale trenger. Mannen som ble sint på meg da jeg kom ut fra Kjagliahuset og skulle over til låven en tidlig morgen, hadde sikkert kjøpt teltet han sto inne i sammen med kameraene sine i denne butikken. Både han og teltet hans forsvant forresten fort nedover dalen da jeg ga kraftig uttrykk for at jeg ikke likte å få grovt tilsnakk på morgendotur på mitt eget tun.

Om du bruker denne lenken, kommer du direkte til vidunderene.  En dompap og en tjeld. Stjålet fra butikken. I den hensikt å reklamere for dem selv. Og det er altså fremdeles tid for denne julen, de er kjappe med levering, det går mine kilder god for! Det er mange ulike. Bortmot 40 fugler. Jeg kunne ønske meg et plysjkurs i måker - kunne det være en utviklingsretning, herr butikksjef? (Jeg kunne sagt noe om uheldig maskulin overvekt i butikken - men siden de har en kvinnelig ferievikar, avstår jeg. Men den er altså litt skjev, den kjønnsbalansen)














 Dette er en mysterieoppklaringspose. Jeg tror den en gang for alle gir svaret på gåten til Mari Anne

Utrolig desemberbilde!  Vi trenger noe kjølig i solveggen. Den siste flasken med Cloudy Lemonade forsvant. Og patentflasken skal ned i kjelleren til de andre. Kanskje er det neste år at de skal fylles opp med hjemmelaget hylleblomstsaft. Og hyllebærsaft. Og andre lekkerier fra haven. Kanskje året etter... eller deromkring. Det er iallefall godt å være forberedt, for patentflasker er ikke barebare å finne, om man ikke tilfeldigvis er innom en lemonadepusher dann og vann.

Dagens rose. Austin, men utover det husker jeg ikke. Og desemberrosene er ikke helt like store og fine som de er litt tidligere i sesongen. Denne har knopper også, og det kan være det kan bli en julerose i julen. 17. desemberrose. Jeg er veldig fornøyd med denne vinteren så langt.

Dette er magnoliaen som fulgte med huset. Nå som den har fått lys og luft og er blitt vannet etter alle kunstens regler, særlig før St. Hans, er den full av knopper. Store, lodne knopper. I sommer har den blomstret i fire runder, og jeg håper at resten av vinteren farer pent med den så det blir blomstring til sommeren også.

Denne fant jeg på gjerdet. Og et avrevet ben lå i gresset. Det skjer ting i haven når jeg ikke er hjemme. Noen spiser, vil jeg tro, disse matrestene kan ikke blåse opp i haven helt selv. Blåskjellene i rosebeddet, derimot, de er nok kommet dit med vannet eller vinden.

Ser du godt etter, ser du at disse to har kost seg med blåskjell.

Pricess Diana har omsider sagt takk for seg for i år. Men for en ytelse den clematisen har. Fra tidlig sommer til langt inn i vinteren: liljeformede blomster, sartrosa knopper og dokorativt bladverk. Den utropes til årets vinner av Tour de Salt.

Mine egne idoler

TV-løs som jeg er, overlatt til en treg PC og et kaldt hus som må fyres intensivt utover kvelden - kan jeg jo lage min egen liste over idoler. Mulige idoler. Disse idolene er på vei fra Kina til Strandhuset, og har etter en ekspressfrakt via Paris blitt tatt hånd om i en garasje på sørvestlandet. Der venter de sammen i en kasse med jord. De venter på at julenissen skal reise østover.

Fjorvinterens overvintring av iriser og barrøtter var ikke særlig vellykket. Jeg vurderer å sette denne ladningen rett i bakken. Om det fremdeles er telefritt når de dukker opp. Noen har fått tildelt plasser, andre er jeg mer usikker på fremdeles. Det er slett ikke opplagt at det blir frost på en stund.

Cardamine macrophylla (purple foliage)

Disporum megalanthum var.  green-flowered

Dysosma sp. (beautifully form, white marbled Dysosma veitchii var. (marbled leaves)

Epimedium latisepalum

Epimedium zhushanense      Inn i skogen, sammen med de andre bispeluene. I år håper jeg at jeg husker å ta bilde av alle de snodige små blomstene.

Geranium delavayi

Lilium duchartrei (pink)

Lilium leucanthum var. centifolium

Nomocharis meleagrina Den nydelige lillaprikkete nomocharisen

Paeonia mairei var.(1)

Paeonia suffruticosa var. papaveracea (2-3 years old)

Polygonatum curvistylum var. En konvall med lilla blomster. Bestillingen inneholdt to til, men de kom ikke. Om denne ter seg vel, får jeg forsøke brødrene en gang til.

Thalictrum shensiense  Stor, med akeleieaktige blader og store, hvit/lilla blomster.

Tricyrtis macropoda

Tricyrtis macropoda var. - disse må stå et sted hvor beddet er opphøyd - blomsten er et lite kunstverk som må kunne ses på nært hold.

Trillium kamtschaticum - jeg tror den skal få stå i beddet under sypresspalmen, helst ytterst så duften kan nytes.

Viola confusa --lever forhåpentligvis ikke opp til navnet sitt. De er et halvt dusin med fantastiske blader. Jeg håper de skal slå seg til og trives ved dammen. Jeg fant en Tranströmerbok her om dagen. Massevis av gode timer i en blå bok. Dikt og utsikten min er en uslåelig kombinasjon. Jeg gleder meg til i morgen tidlig. Det skal blir både opphold og solglimt. Er jeg veldig heldig blir det kameratur i haven og kanskje bortover stranden. Om jeg får til å komme meg ut, skal jeg dele vinterstrandstien med deg.   Hör suset av regn Jag viskar en hemlighet för at nå in dit.

Sannsynlig sesongslutt

Det svømmer en svane bak drivhuset. 

Temperaturstreken på YR har blå felt. I morgen natt, natten etter. Og langtidsvarselet sier noen små blå på dagtid også neste helg. Det er starten av desember og jeg planlegger den siste havedagen. Dette er en høst som ligner mer på det jeg fantaserte om da jeg satt på Høybråten og tittet på husannonser i Vestfold.

For to år siden var budrunden her nettopp vunnet på disse tider. Det var ikke mye sne her da Andreas og jeg var nede og tok en titt på herligheten 2. desember 2009. Frossen bakke og et tynt pudderlag. Tilsalgslappen henger på veggen - heldigvis har den brettet seg. Jeg synes det er like trist med Til salgslapper på hus, som hunder på Finn. Avskjeder, oppbrudd, noe som gikk galt. Ved nærmere ettertanke er det bare den ene siden av saken -- det kan jo likegodt være: Jippi - en ny start. Kanskje for Finn-hundene også. 

Strandbildet er fra tidlig i desember i fjor. Da var sneen allerede kommet og isen på langgrunnen etablert. Det hadde vært frost lenge, og jeg var allerede bekymret for om det var nok ved til resten av vinteren. Nå er bakken fremdeles grønn og myk. 

Dagens plan:

Oliventreet må inn. De litt sartere løkene også. Noen av Agaphantusene blomstret i år, men de fleste tok seg et friår. Får håpe de skjerper seg neste sommer. 

Jeg skal titte etter den siste Sitronverbenaen. Kanskje det er mulig å redde den fremdeles, den klarer visstnok ikke utevintre. Og med bare to, kan jeg ikke ta sjansen på å la den ene stå ute. Dersom det, mot formodning, skulle bli tatt stiklinger på vårparten, vil jeg kunne teste neste vinter. Jaja, dette er ikke noen del av dagens plan. Ikke vinterens heller. Bare en vill strøtanke. Stiklinger...   jaja. Det vil aldri gå bra. 

Jeg kan jo sjekke Dahliaknollene. Om det fremdeles er håp, er det avgjort i siste liten for dem, og bladene har visnet ned. Alt dette skal ned i kjelleren, i planterommet. Og planterommet er ikke ryddet. Rydding er ikke en del av dagens plan!

Litt flere planter skal i jorden. I går fikk jeg satt all vårfloksen og endel gress på haugene. Nå gjenstår Lamium og hvit salvie, hhv. under den røde lønnen og opp i haugen. Og kassen med diverse. Det er bare én. Haugen er ikke noen ideell plassering for hovedtyngden av disse siste plantene, det blir sannsynligvis i tørreste laget for Salvie, Carex, Pennesetum og Tiarella cordifolia. Men det var de som var på salg, og er de heldige kan de avløses av andre etterhvert. Om de ikke er heldige, dør de. Den generelle dødligheten i haver der plantetilfanget i stor grad baseres på tilfeldigheter er sikkert mye større enn i haver der planleggingen utføres skikkelig. En dag kommer sikkert jeg også dit. Jeg blir jo ordentligere og ordentligere på alle andre felt!

Det lille huset må få en plate over åpningen mot fjorden. Det blåser bølger rett inn. Bilen må få vinterdekk, og drivhuset må få nye glass der det mangler. Kajakkene må i hus eller pakkes inn. Skrammel foran hoveddøren må sorteres, kastes og ryddes. Vedkløyveren må brukes og ryddes vekk. Tomme plantekasser må ryddes inn så de ikke blåser bort, og plenklippere skal inn. Potter må inn, eller iallefall snus. Det ville vært ille å miste den store, flotte fordi den står full av sne og is og sprekker. Teakbordene?  Pakkes inn - eller bare stå og få patina? De små hvite metalldrivhusene må inn! Og det står en potte i kjøkkenhaven også. Den må tømmes. Julerosen må tilbake i den store trebutten for vinteren, den blomstret så fint der hele våren og forsommeren i fjor. 

Da var det kanskje ikke mer?  En utvidelse av aksebedene fra kjøkkenhaven mot fjorden så jeg kan få satt mer Allium Purple Sensation! Og få gravd ut under drivhuset så jeg kan få lagt de etterhvert så meget omtalte rundene med leca og oppnår ståoppreisthøyde der inne neste år. Vaskes skulle det også, ja. Kajakkenener egentlig lovet eget hus, og materialene ligger klare. Pumpehus. Og pumpen... den ligger i dammen, og skal inn i kjelleren. Her kan jeg visst bare fortsette...   denne sesongen, som alle andre sesonger, er kortere enn fantasiens vil-gjerne-ha-liste.

Tre bilder fra dagens frokostutsikt:

Det er fremdeles sånn at alle bilder kan klikkes på og bli større


Nå er klokken ti over ti. Det er nesten lyst, nesten varmt nok og jeg er nesten klar for å gå ut.Halv fire blir det mørkt. Jeg håper jeg kommer l a n g t ned i listen. For den kommende uken blir det lite tid til jordnært arbeid. Og neste helg er det for sent. Eller er det slett ikke det?  Er dette det året da vi engelsk manér flytter planter hele vinteren?  

Det er jo lov å drømme

Ilse - Senhøstrosen

Sist i november setter Ilse Krohn Superior fremdeles knopper under knall blå høsthimmel






Dette er en gammel og kjent tysk rose. Det er litt uklart når den er fra, både '55 og '64 har jeg sett som lanseringsårstall. Hun er blomsterrik og remonterer, noe dette bildet skulle være en god bekreftelse på. Hun har blomstret sammenhengende her siden hun ble plantet tidlig i høst. Ilse blir ikke veldig stor, og i min have er hun dømt til å krype ved jorden, helst i alle sine tre metere.

Jeg forsøker henne som markdekker ved siden av en stentrapp. Trappen i seg selv er så mislykket at en venninne sto og så oppover den og sa: Her ønsker jeg meg en trapp!  Litt flaut, men ...  den må lages om igjen. For å unngå at folk og dyr, særlig dyr i stor fart, fortsetter fra stentrappen og bortover i bedet. Tanken er at en lett stikkende blomsterprakt skal avverge blomsterbedløpingen og styre bevegelsene h e l t ned trappen og videre bortover plattingen. Store, sterkt duftende kremhvite blomster med gulskjær får kanskje enkelte til å stoppe helt opp (Hører du, Delphi?)


Noen sier at hun ikke vil ha vind - det tror jeg hun må venne seg til!

Rapporten fra MEsykesengen:
Sengen er skiftet ut med kontorstol. Det er mye morsommere å jobbe enn å være syk. Jeg er veldig glad for at den gamle jobben min fremdeles er drømmejobben! Vi tar det rolig, nesten :-)