onsdag 6. oktober 2010

Lavvann og høyvann

Stranden nedenfor huset er langgrunn. Bar sand på fjære og vann på flo, trodde jeg. Men i sommer har det knapt vært synlig sand uansett.  Nå har det vært nordavær en stund, med vind ut fjorden, og sanden ligger og roper på å bli gått tur på. I går var vi ute, Delphi og jeg.

Jeg var på utkikk etter hvor det var best å få ut kajakkene når det egentlig er litt for lite vann, Delphi var på utkikk etter alt. Også fuglene, selv om det er mulig at hun skjønte at det ikke var så populært. Hun ga seg etter påtale iallefall, men det kan ha vært helt tilfeldig. Får se hva som skjer neste gang.
Fuglene sitter på steinene når de stikker opp. Nå er det flust med plass, og god plass til alle. Det hadde vært spennende å se om det går an å finne ut om det er en slags rangordning mellom dem – hvem får sitte når det knapt er sittesteder igjen ved høyvann? Det krever en telelinse! Julegaveønskeliste punkt 1!  Det virker forresten som om skarvene har førsteretten på de største steinene. Fordi de er nordlendinger?? DSC_0292
Jeg liker godt den enorme variasjonen som ligger i langgrunnen. Det gir et helt annet inntrykk i haven med stein og sand, enn det gjør med vann helt opp til vindskjermen.
DSC_0276 DSC_0759
Testdel:
Dette innlegget er skrevet med tekst og bilder i en stor tabell. Det blir spenennende å se om det hjelper mot bildehoppingen. Men det er litt irriterende at teksten bare går over halve siden. Jeg finner ingen funksjon for å slå sammen celler.
Men jeg kan selvfølgelig skrive utenfor tabellen. Selv om det tydeligvis ligger noen andre kommandoer her…  Jeg er ikke i stand til å fjerne midtstillingen!

Bloggteknikk, takk


Jeg strever med å få overført innlegg fra Live Writer til bloggen. Det forrige innlegget “Det sies så mye” ble bare en lapskaus av bilder og ord, og jeg har forsøkt å rette opp uten hell gang på gang. Beklager til de som ble “lurt” av varsler om nytt innlegg.  Om det er noen som har gode råd, mottas disse med stor takk, uansett medium ;-) Problemet har vært at bildene ikke har blitt stående der de sto, men hoppet opp eller ned ved overføring. Autobildehoppingen foregikk både ved publisering fra Live Writer og fra Utkastredigeringen i bloggen. Bildene var venstre- og høyrejustert ved sending – og midtjusterte da de kom frem. Det ble krig på midten. Ikke ulikt norsk politikk.

Denne nydelige irisen står sammen med andre nydelige iriser i sand i potter i kasser ute på plenen her. Ikke bare mine iriser, men også to andres. Det gjør meg veldig nervøs, siden jeg har påtatt meg å oppbevare dem over vinteren. De flyttet hit fra Junaiten tidligere i høst, og der borte forer de alt og alle, også planter, så hardt at de blir temmelig skjøre. Det er tvil om de vil overleve norsk utevinter. Altså ikke fryse, men heller ikke råtne. Fuktighet er nok like ille for kulde. Kjeller? Nedgravd med isolasjon over? Innerst i garasjen, med eller uten innpakning?  Det som skal overleve i min kjeller, har ikke 100% overlevelse. Ikke hittil, iallefall. Det er kanskje noe helt annet nå som jeg har ny kjeller?  Selv om kjellerstandarden skulle være ganske lik. Bildet av nesteårs balldronning – forhåpentligvis – er lånt fra Irispusheren
DSC_0089




Så langt kom jeg denne sommeren. Kanskje et blir litt mer høstgraving etterhvert, men det er vel tvilsomt. men jeg er absolutt fornøyd!
Det aller viktigste har vært å fjerne.  Fjerne thuja, selvfølgelig, men også de digre skjærsminene, flaggstangen og 20 meter rugosahekk. dernest er det laget gjerder, porter og vindskjerminger. Dette er ikke fullført, men jeg er godt på vei. Noen bed er etablert. Under palmethujaen er det et surjordsbed med Hydrangea, Hosta og littavhvert. Mot pilehekken og mot verdandaen er det rosebed. Og det er blitt en skog. Skog kombinert med ventebed. I april trodde jeg at sommerens prosjekt skulle være å restaurere det lille huset nederst i haven. Det står urørt – bygningsmessig. Men det er innviet, også for soving. Kanskje neste år, om det er veldig ivrige sommergjester.
20_522310951
IMGP0072


 DSC_0038

torsdag 23. september 2010

Glasshus

Dette startet som en post om helgens innkjøp, men jeg ble så facinert av Andreas’ bilder av glassene at alt frostasom ikke er glass falt ut….
Jeg har samlet på glass lenge. Ikke systematisommersk, ikke noen spesiell grunn, men jeg liker god drikke og liker pene ting. 12 like har aldri vært noe mål – snarere tvert imot. Det virker litt bortkastet å ha like glass når det er så mange flotte å velge i. Jeg har kjøpt vinglass. Til røde og hvite viner, til gjester og til meg selv. Det er unektelig blitt mye blått – tydelig hva som var åtti- og nittitallets hovedfarge. En dansk keramiker sa engang: Lag det rundt og blått, så kjøper nordmennene det! Sannheten var gyldig også for glass…
Glassblåserhelten AnneKa med glasshytte i Vivestad i Indre vestfold har laget mange av glassene mine. Og etter at jeg flyttet til Horten og oppdaget at Vivestad faktisk er i nærmiljøet, er det blitt flere.  De to første bildene har jeg lånt fra hjemmesiden hennes -  Glasshytta i Vivestad.  Ellers blir glassene anskaffet der jeg finner dem. Brudd på Grünerløkka. Kunstindustrimuseet i Trondheim er heller DSC_0161ikke dumt, og DSC_0106redKunsthåndverkerne i Bærum er en sikker leverandør. Fredrikstad og Tofte er verd glassbesøk og en tur nedom Kirkeristen den helgen i august det er marked er lurt.

AnneKas Sommerlikør og en liten karaffel som jeg ikke lenger husker hvor er kommet fra. Ebeltoft kanskje? De tre lyseblå er iallefall danske. Annensortering fra to glassblåsere i et nedlagt meieri langt oppe på Jylland. Nesten i Skagen, men likevel milevis fra. Heldigvis.

DSC_0183redDSC_0183redDSC_0183redDSC_0183redDSC_0183red
Glass med hvite klokker. Og en trapp. Alle nye, alle mulige romglass, alle nydelige :-) De to nederste heter Frosta. Det siste, som kansje er det aller fineste, har striper i den hvite klokken.
DSC_0125red
DSC_0118DSC_0090 DSC_0136redDSC_0181redDSC_0108  

DSC_0144
Det høye, lilla glasset har vært en favoritt lenge. Nydelig med den ujevne “kulen” og den slanke klokken. Og utrolig fotogent! De to mindre er fra helgens innkjøp, kandidater til å bli romglass. Eller bare mer pynt. Rart at andre kanskje ser på glassene mine som nips. Jeg som ikke eier en nipsgjenstand!
DSC_0222red
DSC_0258red

    DSC_0153red 
Konjakkglass. Like. Skjønner ikke hva som gikk av meg. Sikkert en hyllest til min borgerlige sjel. Men fine er de. Og de kan sikkert brukes en kald vinterkveld.

DSC_0145 DSC_0157
Det blir sikkert mer glassbilder. Av sand er de kommet, til sand skal de bæres.

DSC_0284red
Gårsdagens soloppgang med skarv- verd å dele!

fredag 10. september 2010

Sopp og haveinspirasjon

Det er veldig hyggelig å få besøk i Strandhuset og ekstra hyggelig er det når den besøkende godtar å dra ut i skogen for å plukke sin egen middagsmat før han i det hele tatt rekker å bære inn baggasjen. Vi var både her og der, som det heter i god soppstedhemmelighetskremmeritradisjon, på begge sider av E18. Helt nye steder DSC_0101funker også i år – heldigvis, for jeg har lang tid igjen til soppstedene er innarbeidet. Men denne kvelden var det treff, og middagen ble e origie i soppretter. Med litt ovnsbakt potetogløk til. Nok til fire sultne, og neste dag var det nok til fire til lunsj også. Det tok tid – vi renset sopp i timevis og serveringen ble utsatt gang på gang. Men som det smakte! Jeg satser på en lang sopphøst, minst like lang og soppholdig som fjorårets.



Høst er havetid! Havetid!  Jeg trenger litt mer inspirasjon, slik at jeg får løftet blikket høyt nok til å overse alle kassene med planter som griner av dødsredsel. Helt reell, forøvrig. Etpar blir reddet hver dag, men det er neppe tid til alle. Og jeg er egentlig klar for mer entreprenørvirksomhet. Så vi dro til Ramme. Tidlig på morgenen.
DSC_0133
DSC_0131
Og hva er mer inspirerende enn Rosemary Vereys staudegang i midtaksen i Havlyst – Petter Olsens have på Ramme Gaard. Havegangen bærer navnet Fire and Ice – hvor flammene er plassert midt i, og isen er henvist til øverste og nederste del. Trekanter av stauder, avbrutt av stativer med roser og klematis, og de flotte oppsurrede søylebøkene.
Læring: Stauder og sommerblomster om hverandre. Store grupper like planter. Variasjon av blomstringstidspunkt. Høye planter bak som kant, så høy så man ikke kan se over.

DSC_0120
Dette er en drømmeplante. Gunnera. Kjempedigre blader, så store at man kan gå under. Dette eksemplaret er noen år gammelt, men det frøs ned i vinter til tross for at det ble pakket inn etter alle kunstens regler. Jeg har kjøpt en liten en. Ganske liten. Den skal pakkes inn i isolasjonsplater før kulden ødelegger den, for den skal bli stor og leve lenge i haven. Håper jeg.  Ryktene sier at Christopher Lloyd ha sagt at dersom oppgaven er dekorering av større rom – Royal Albert Hall – er Gunnera et godt valg. Det er mulig at jeg bør endre en strek eller to på ombyggingstegningene for Strandhuset. Og dessuten skaffe noen 1:1 marmormennesker til å plassere rundt i skogen bak den.
DSC_0119
Markdekkere får jeg nok aldri nok av. I Havlyst har man forsøkt å dekke marken med sølv i flere år. I år ser det for første gang ut som om de vil lykkes. Grønn- og sølvbladet lamium og ulike Brunnera macrophylla, her: Jack Frost, danner et (litt løst vevd) teppe.  Læring: Enten mye tålmodighet, store mengder planter – eller små områder med sølvskogbunn!



Og husk: Uten mennesker, stopper haven!
DSC_0137
 DSC_0139

Jeg er snart klar for siste haveøkt i år: Høstinnspurten
I år forhåpentligvis som langspurt. Jeg regner med at klimaforbedringen slår ut nå på høsten, når fjorden holder haven varm helt til november!



mandag 6. september 2010

Drømmeporten

DSC_0006

Det var lite for deg,

men mykje for meg:

Eit smil då det galdt

og eit handtrykk var alt.

Tåre

du tarv ikkje falla

Eg veit du er salt

Olav. H. Hauge

lørdag 28. august 2010

Horten Kommune, byplanlegging – og behovet å ødelegge mer kystlinje

Alle hus og alle haver har et nærmiljø. Noen dager føles nærmiljøet mer truende enn andre dager. Det kommunale nærmiljøet er det mest truende i min hverdag – i dag som i går, som for for lenge siden. Jeg håper Horten Kommune tar arbeidet med ny arealplan veldig alvorlig, men jeg føler meg slett ikke særlig trygg på det.

Alle kommuner har sine dårlige perioder. Horten kommunes dårlige byplanperiode har vært lang.

Nedenfor Torvet rev man alle de små, hvite husene. Helt ned til havnen. For lenge siden. Men ikke lenger enn at jeg husker fiskebutikken og drosjestasjonen i de øverste husene. Men man bygde ikke rådhus på den mest opplagte rådhustomten i enden av Torvet, men Domus. Flatt, én etasje, med metallplater på fasaden. Det var verken pent eller interessant da det ble bygget heller. Domus er nå renovert, dvs. blitt et lite kjøpesenter. Ved siden av et annet lite kjøpesenter, som også har en litt trist historie og stadig ønsker å bli noe nytt og bedre. Nedenfor disse ligger Kjøpesenteret – det med stor K. Litt større, men ikke så stort at det blir særlig folksomt. Det ligger ned mot fjorden, men det har ikke de handlende noen glede av. Et kjøpesenter som har respekt for seg selv, har ikke vinduer og dagslys. Det er en sannhet! Kjøpesentersannhet.

Bussholdeplassen er naboen til Kjøpesenteret, deretter følger et helt inneklemt Rådhus med fasade mot et usynlig lite torv. Biblioteket ligger ved det samme torvet, eller passasjen som det kanskje heter - før en bortgjemt politistasjon danner overgangen til et nesten utdødd sentrum. Butikkene har jo i stor grad flyttet til et av sentrene. For å redde Storgaten vil man nå stenge den for biltrafikk. Fra før av har man innført avgiftsparkering i hele sentrum. Dette er tiltak for å få folk til området , leser jeg at noen mener. Uten at jeg skjønner den logikken.

Det siste skuddet på kjøpesenter-i-Horten-stammen er nok et lite senter ved vannet. Høres hyggelig ut, ikke sant? En god idé for en kystby! Men – senteret er plassert uten kontakt med de tre andre småsentrene – det er vanskelig å komme dit uten bil. Det har dessuten Legolanddimensjoner på kjørefilene og trange parkeringsplasser. Fasaden er mot rundkjøringen der fergetrafikken spiller hovedrollen. Det er “selvfølgelig” ingen adkomstmulighet direkte fra rundkjøringen. Og utsikten? Hele sjøsiden av huset er forbeholdt kjøreramper for biler og søppelhåndteringen. Det er noen ledige plasser til nye hus ved siden av. Det er i seg selv bekymringsfullt…  Og jeg glemte vel å si at kjøpesenteret rager akkurat så høyt at det tar fjordutsikten fra hele den bydelen som ligger bak. Det skulle bare mangle, lissom…

DSC_0132 Horten har mye kystlinje. Inne i byen og både sydover og nordover. Det foreligger ingen samlet plan for å passe på den og få den til å fungere for byens innbyggere og turister og trekke penger til byen. Det er halvhjertede forsøk og adhocpregede enkelttiltak. Indre havn, for eksempel. En perle!  Vi kom padlende inn gjennom kanalen og møtte de gamle teglstensbygningene som nå gjør tjeneste som museer. Glade sommergjester i store og små båter – men bare noen få – for disse plassene er det ingen som reklamerer for. Vi padlet lenger inn, og kunne nyte en fantastisk solnedgang i utsikten over Løvøya og ås etter ås innover i Vestfoldkvelden. Turistbyen Horten er en hemmelig herlighet, var beskjeden jeg fikk fra mine sommergjester. Ingen av dem hadde hørt om Horten som kystby, som ferieby – bare som det stedet der fergen går til Moss, og noen biler mistet strømmen mens de venter.

Den delen av Indre havn som ikke er museer må kunne betegnes som “ymse”. Noe er industri, på tuftene etter det nedlagte Horten Verft og sikkert også på den fra flyttede Marinens tomt. Solgt for en billig penge til private investorer for lenge siden. Det la standarden, siden er det solgt for billige penger både her og der langs vannkanten. Og private investorer har pr. definisjon intet ansvar for helheten. Det har kommunen. Men kommunen vår har ingen plan…

En annen bruksmåte som er populær i kommunen er “fylling”. Indre havn har sin – den ligger der i all sin velde med et frodig lag ugress oppå. Inni ugresset ligger et eldresenter og sykehjem som har en arkitektur som iallefall vekker debatt. Vellykket synes jeg – om man ser bort fra stilbrudd representert eksempelvis av Maxbokjøpte levegger. Og manglende omgivelser. En blindvei på prærien er ikke noe lett sted å få til hygge. Rett syd for sentrum ligger neste fylling. Denne har fått en hel liten bydel på seg. I en by uten byplanlegging går ikke uventet den eneste utkjøringen fra området rett inn i en kollisjon med fergetrafikken, og det tok omtrent 10 år før kommunen tok kyststien på alvor og lagde en trasé til den mot vannet. Ikke helt ferdig ennå, og truet av planer om kunstige halvøyer som nye fyllinger. Forhåpentligvis ønskedrømmer, for der foreligger det faktisk et fornuftig vedtak fra Horten kommune Så kommer Rørestrandcampingfyllingen – en diger slette uten nevneverdig beplanting. Seilbåthavn er det plass til også, og noens massedeponi. I aktiv bruk, på og utenfor kanten på den eksisterende fyllingen. Det var mange fyllinger, og kanskje har jeg glemt noen. Den nye søppelplassen ligger heldigvis ikke ute i vannet, så noe har beveget seg i riktig retning.

Det er flere planer for vannkanten i Horten, planer som ikke er imponerende verken hver for seg, eller som del av den ikkeplanlagte helheten. Det er trist å se. For denne byen har en unik mulighet. Kanskje man skulle bruke noen få Robekkroner og gå til anskaffelse av Asterix og byplanleggeren?

DSC_0126 Det siste kystangrepet i denne lange skrivelsen er vidløftige planer om å ta en del av den nydelige sydgående kyststien og forvandle den til stålhavn. Ikke det at Horten trenger mer havn – vi har jo både kommunal dypvannskai og privat industripark. Men ødeleggelseslysen er uten grenser. Jeg håper inderlig at du og alle andre skriver under på protestlistene! Og at de statlige vaktbikkjene er seg sitt ansvar bevisst. Tilsammen må det vel holde mot inkompetanse og uforståelig utbyggingslyst av lokalpolitikerne i Horten Havnestyre.

Du finner omtale av havneetableringsplanene og argumentasjon mot stålhavn på kyststien her:

Underskriftskampanje mot havneutbygging på Langgrunn

Takk for din underskrift! 

Takk for at du lager en lenke til din egen facebookvegg!

Takk for at du tipser vennene dine!

DSC_0141

fredag 13. august 2010

Den store thujakrigen

Det regner i dag. Overgartneren har lært – hver annen eller tredje dag skal det vannes skikkelig. Især når noe er blitt plantet. Da får jeg ikke plantet pil eller roser, ikke kommer jeg videre med den lille skogen min heller. Greit å ha denne Overgartneren å skylde på – både pil, roser og skog har stått på vent siden i våres…

Og i våres ble de ikke plantet fordi tomten ikke var helt klar. De som bodde her likte vintergrønne trær, og ettersom de ble eldre ble nok klippingen et større og større problem inntil den bare ble droppet. Og thujaene vokste kjempehøy, kjempehøy, kjempehøy…. Og siden det likevel regner, kan jeg lete opp passende bilder i PCkaoset.

P1010837

    

 

Dette er hovedthujaen. Den fylte omtrent like mye plass som et hus, den var 9 meter i diameter og godt høyere enn huset.

Thuja-Maria: 1-0

 

 

 

Den andre helgen i mitt Strandhuset-liv var det thujafellefest. Store og små stammer, 20 tilsammmen skulle til pers. Og ned kom de! Og fyllte all tilgjenelig bakkeplass.  Thuja-Maria 1-1

IMGP0086

IMGP0103

 

 

 

 

 

 

 

De neste ukene brukte jeg til å samle granbar, flytte granbar, slepe granbar, stable granbar i hengeren og kjøre til hageavfallsfyllplassen. Jeg vet ikke hvor mange turer, men det var mange. Veldig mange.  Det var blitt vår før seieren kunne innkasseres. Thuja-Maria 1-2

 P1010863

DSC_0572

 

 

 

 

 

 

Roten måtte jeg ha maskinell hjelp til. Den ble veid inn ved levering til 2 tonn. Thuja-Maria 1-3

DSC_0655

 

 

 

 

Nå er området lagt brakk. En stor presenning med grus og grønnsakhave med pallekarmer pynter litt opp. planen er at dette skal stå etpar år, og deretter gi plass for den ordentlige grønnsakshaven – den med kastanjegjerder og bed i bakken. Thuja- Maria:  1-4!!!!DSC_0065

onsdag 11. august 2010

Nye tider i Strandhuset

Det går fremover i haven. Med eneansvar for både have og hus er det ingen det skal ventes på – og det er lettere både å komme igang med og gjennomføre prosjektene. Og heldigvis betyr ikke eneansvar at jeg ikke har hjelp. Det har vært mange hender i arbeid her; venner og familie, nye og gamle!  Jeg er spesielt takknemlig for en hemmelig dugnad som ble gjennomført mens jeg var på en aldri så liten Danmarkstur til havevenner. Det var et helt utrolig syn da lyskasterene gikk på da vi kjørte inn i haven klokken tre på natten.

Nå er det kveld – jeg sitter på verandaen med Radka Toneff i ryggen og en grå sommerfjord foran. Noen nattebåter med hvite, grønne og røde lys på. En hund og et saueskinn. Og roseduft. Og sommerminner på netthinnen. Her kan du også høre:  Toneff og månen :-)

 

DSC_0086

Den store hvite porten mot stranden er en gave fra Mari. Den er håndlaget og godt brukt, og er satt opp etter alle kunstens regler på Hemmeligdugnaden. Den står fjellstøtt og skal nok klare både høst- og vinterstormer, den skal holde hunder inne og lokke menneskene ned til vannet. Min barndoms steinbrygge synes godt bak porten. Og Little Barrier Rief – grensen for å kunne slippe ned rorene på kajakkene

 

DSC_0042

 

 

Jannickes garasjebåt er kommet til heder og verdighet. Sammen med Solveigs motor gir den mulighet for fiskelykke og annen lykke. Og når det er høyvann kan den gjøre gjesteopptredner på hjemmestranden.

 

 

Selv denne blåsige sommeren har det vært lange, varme, aktive dager. Jeg krysser fingrene for at det blir mange flere.

 

DSC_0063