Sopp og haveinspirasjon

Det er veldig hyggelig å få besøk i Strandhuset og ekstra hyggelig er det når den besøkende godtar å dra ut i skogen for å plukke sin egen middagsmat før han i det hele tatt rekker å bære inn baggasjen. Vi var både her og der, som det heter i god soppstedhemmelighetskremmeritradisjon, på begge sider av E18. Helt nye steder funker også i år – heldigvis, for jeg har lang tid igjen til soppstedene er innarbeidet. Men denne kvelden var det treff, og middagen ble e origie i soppretter. Med litt ovnsbakt potetogløk til. Nok til fire sultne, og neste dag var det nok til fire til lunsj også. Det tok tid – vi renset sopp i timevis og serveringen ble utsatt gang på gang. Men som det smakte! Jeg satser på en lang sopphøst, minst like lang og soppholdig som fjorårets.



Høst er havetid! Havetid!  Jeg trenger litt mer inspirasjon, slik at jeg får løftet blikket høyt nok til å overse alle kassene med planter som griner av dødsredsel. Helt reell, forøvrig. Etpar blir reddet hver dag, men det er neppe tid til alle. Og jeg er egentlig klar for mer entreprenørvirksomhet. Så vi dro til Ramme. Tidlig på morgenen.


Og hva er mer inspirerende enn Rosemary Vereys staudegang i midtaksen i Havlyst – Petter Olsens have på Ramme Gaard. Havegangen bærer navnet Fire and Ice – hvor flammene er plassert midt i, og isen er henvist til øverste og nederste del. Trekanter av stauder, avbrutt av stativer med roser og klematis, og de flotte oppsurrede søylebøkene.
Læring: Stauder og sommerblomster om hverandre. Store grupper like planter. Variasjon av blomstringstidspunkt. Høye planter bak som kant, så høy så man ikke kan se over.


Dette er en drømmeplante. Gunnera. Kjempedigre blader, så store at man kan gå under. Dette eksemplaret er noen år gammelt, men det frøs ned i vinter til tross for at det ble pakket inn etter alle kunstens regler. Jeg har kjøpt en liten en. Ganske liten. Den skal pakkes inn i isolasjonsplater før kulden ødelegger den, for den skal bli stor og leve lenge i haven. Håper jeg.  Ryktene sier at Christopher Lloyd ha sagt at dersom oppgaven er dekorering av større rom – Royal Albert Hall – er Gunnera et godt valg. Det er mulig at jeg bør endre en strek eller to på ombyggingstegningene for Strandhuset. Og dessuten skaffe noen 1:1 marmormennesker til å plassere rundt i skogen bak den.

Markdekkere får jeg nok aldri nok av. I Havlyst har man forsøkt å dekke marken med sølv i flere år. I år ser det for første gang ut som om de vil lykkes. Grønn- og sølvbladet lamium og ulike Brunnera macrophylla, her: Jack Frost, danner et (litt løst vevd) teppe.  Læring: Enten mye tålmodighet, store mengder planter – eller små områder med sølvskogbunn!



Og husk: Uten mennesker, stopper haven!

 

Jeg er snart klar for siste haveøkt i år: Høstinnspurten

I år forhåpentligvis som langspurt. Jeg regner med at klimaforbedringen slår ut nå på høsten, når fjorden holder haven varm helt til november!