Innkjøpsstoppen klarte jeg å holde ved like til langt ut i juli. Med noen mindre unntak. Og det er ikke mengder som har kommet til etterpå heller. Men noen kasser står og roper, selvfølgelig. og siden årets sydveggprosjekt ikke er ferdig, må det vetebed til. Enkelt og kjapt, alle planter i jorden og ingen energi tapt. Jeg har til og med fått hjelp til sortering av døde og levende skatter, og de er plassert på plenen ved det nyoppgravde bedet. Da skulle vel lykken være komplett? Sol er det også, og jeg har ledige timer.
Klang sa det da fjerde rad med iris skulle ned. Klang - ved siden av også. Sten er gull, det er jo det, men hvorfor akkurat her, da? Akkurat i dag hvor jeg faktisk hadde kommet i gang med litt graving? Og den rører ikke på seg med spetthjelp heller, så den er enten stor, eller ligger tett sammen med mange venner.
Waffel ble uansett inspirert - og gravde opp sin store Ragnhildpresang fra et ukjent sted.
Aldri så galt, er det godt for noe.
Hilsen fra Strandhushaven, stedet som er lite besøkt av sin eier, men alltid byr på spennende overraskelser om jeg våger meg ned i jungelen.
Kling-klang er en velkjent melodi fra jorda på boligfeltene i Oslofeltet! Enten så må de opp, eller så må det graves et annet sted... Har heldigvis hatt hjelp til de aller største. Håper det løser seg.
SvarSlett4. rad? Da kan det ikke være så rent lite!
Det viste seg å være en diiiger sammenstøpt samling av stener - festet til det gamle tørkestativet. Ikke noe å diskutere med ;-) Planter over og utsetter problemet til våren. Bedre lykke i morgen ... Og ja - det er mye iris som ble hjemløse da Trilliummene inntok et bed i skogen. Og siden har de ligget husløse i en ledig trillebår. Får se om de overlever - og hva de er til våren. Sommeren.
SvarSlett