Vinterhave

På denne tiden er det lite havefokus i Strandhuset. Noen Viburnumer som nesten er i blomst er det eneste jeg kan skryte på meg. Og fantastiske soloppganger, selvfølgelig.  Men de bor på Facebook og Instagram, enn så lenge, iallefall. Men vinterhaven Caelum lever sitt eget vinterliv.  Rett før jul var det mange mennesker innom og feiret Solsnu. Det var veldig trivelig, og jeg vil gjøre det igjen neste år. Men neste desember - det er jo lenge til. Altfor lenge til!



I dag har det vært storfint middagsbesøk her, og kaffen ble inntatt i Caelum. Latten, altså. Og litt forsiktig dessert.  Pynten fra Solsnu holder seg så fint - det er bare å tenne lys og sette på strømmen så blir det litt vinterfest.






































Her er vinterens lovbrudd. Horten er proppfull av misteltein, og den er vernet som om det er en sjeldenhet. Det skaper ikke den store regelverksaksepten når ugresset er fredet...   Jeg har ryddet litt i et epletre.  Og satser i verste fall på tilgivelse, i beste fall på applaus.

Spiseplassen med lysekronen fra I Gros Hage. Begynner å bli noen år gammel nå, men da den ble kjøpt som drivhus"lampe" var den sykt populær.  Fin er den fremdeles - men ikke så veldig effektiv....

Bordet er et Finn-klenodium. En trivelig fyr på Blindern som skulle tømme sin mors kattehus overlot det til meg for 20 år siden. Nå lukter det ikke lenger.... og får bo inne. Moren var dansk og hadde Margerittbordet med seg da hun flyttet til Norge for veldig mange år siden. Det skal passes godt på!

Når man samler på glassblåserdrikkeglass, er det ikke til å komme utenom at det kommer med noen lysestaker i ny og ne. Yndlingsglassblåsedamen Anne-Ka med glasshytte på en nedlagt bensinstasjon i Vivestad står for brorparten. Eller søsterparten, kanskje. Fint å få luftet dem og satt dem i arbeid.


































































Om det var oldefar eller tippoldefar som laget denne høvelbenken vet jeg ikke, det er vanskelig å huske så langt tilbake. Men den ble iallefall flyttet mellom familiens ulike hus her i Strandveien og endte hos meg.

Dyrene med veldig lange snuter er et minne fra min aller første tur til Kiekeberg - havemarkedet utenfor Hamburg. Et virkelig Mekka for havefolk.

Og så var festen over. Lysene er slukket.  Men julelysene er omdøpt til Vinterlys, juletrærne er blitt opplyste Cedertrær så da kan de overleve både 13. dag og 20. dag jul - og vare helt til påske.

Jeg kan vente på solen og krype oppi en seng full av skinn og ull.
Og kommer du forbi, er det plass til deg også!

De mange prosjekters påske

Påske med kamp på mange fronter!

Det en terrasse som ikke har gulv. Det går jo ikke an å leve med for en terrassedronning som meg. I går og i dag er det kjøpt og målt og båret og regnet og saget etter alle kunstens regler, og innkjøpt sønn har gjort en kjempejobb!  Hurra!

Han avsluttet med å trekke opp bord og to stoler - blir det flere som vil inspisere den nå litt mer moderate fremdriften, kan det bæres opp flere. Enda en aller fineste plassen.

Det som skulle være jobben disse dagene, er grundig nedgradert.  Men det er mindre skvallerkål nå. Nesten tømt i kantene. Spar opp og kjører vekk røtter og infisert jord.







Jeg har også disse to ikke helt diskrete jordhaugene, som skal spres ut i haven. Det er bare så mange barer først. Luking, i klartekst. Når bed har stått uten skikkelig tilsyn i to sesonger, er det rotugress så det holder! Så det tar sin tid. Men blir det veldig mye fint vær, og mer enn normal energitilgang, kan det hede jorden som endte helt ute i veien, iallefall kan settes i arbeid i et passende bed.  Det var bare den lukingen!


Det er slett ikke verst - og kjedelig får det ingen sjanse til å bli.

God påske - jobbepåske!

Pent og striglet - neida, ikke i år heller

I mange år har jeg siklet på sydveggen uten å kunne gjøre noe der. Det skulle jo komme vinterhave - og stillaser  - og tråkkefolk, så den var tabu. Nå er det bygd og tråkket ferdig, og det er klart for have også på tomtens indrefilet. Noen vil vel tro at det er der det er mest utsikt som er indrefileten, men det er jo sydveggen, selvfølgelig. Der drømmen om fersken og kiwi og druer bor.





































Oppover gressplenen fra vannet, soper de sure vindene. For å få den lune sydveggen jeg trenger, må det lages en vegg. Jeg har lenge hatt noen plater gammelt bølgeblikk, og gjør et forsøk med bølgeblikkvegg. Dette er versjon 1. Viburnum bodnantense blomstrer uaffisert i forgrunnen.

Endel andre prosjekter må til også. Veggen må trekkes ned, og det skal helst være noen luker så jeg kommer inn under Caelumgulvet. Lagring, eller gjenfinning av ting som faller gjennom gulvet, eller noe. Det er godt det er hjelp å få når alle disse tiltakene skal gjennomføres. Selv om uteprosjekter fremdeles ikke er prioritert...   Men litt...

Gresset skal vekk, det må bli en klar kant mot aksen som går nedover til vannet. Og det skal være plass til trærne og buskene som kan trives her i solveggen. Ca 3 x 10 meter blir dette feltet. Jeg trenger mye ny jord, og har lyst på torvfri jord. Lindum i Drammen leverer også fra Tønsberg, og jeg tror at det er førstevalget. Men nå har de brukt 14 dager og ikke engang klart å gi meg et tilbud. Tross MANGE purringer og løfter om at "i morgen"....  Sånn er utrolig irriterende! Er det andre jordleverandører i området som har torvfri jord, kanskje? Noen som vet?

For vindens del kunne skjermen godt vært høyere, men jeg kan ikke stjele så mye av utsikten innefra Caelum.

Denne høyden går fint, ser det ut til. Dette er max utsiktsstjeling - fra sittegruppen helt på vestsiden. Det blir mindre og mindre sperring jo nærmere veggen man kommer.

Jeg har kjøpt ny vinkelsliper i dag - og kan prøve meg frem med litt ulike høyder.


Inne i Caelum står en oppstammet Ginko biloba Marikken og strutter.




Fra den andre siden av skjermveggen blir det også et rom, selv om det blir litt mindre plass her. 3x6 meter - med veranda og trapp som den ene siden.

Bedet mot aksen har vært et Austinrosebed med vekslende vellykkethet. Austinroser er i det hele tatt ikke så gode som jeg trodde. Men de får forsøke en gang til. Jeg har flyttet de som sto i den øverste delen (baksiden av blikkveggen) inntil trappen. Nå står de der som litt triste pinner, men det skal være et bra rosested, så de får værsågod å prestere. Helst i år....
Også her skal gresset bort, og skvallerkålen med det, og jeg må finne på noe annet å gå på. Grus er pent, men vondt for mine skoløse sommerføtter - og det er allerede veldig mye terrasser. Noe sten, kanskje?  Og vanntønne - det må bli plass til vanntønne her et sted. Og en benk? Og kanskje noen skap til haveredskap der hvor det blir litt tak/under verandaen? Det synes litt dårlig, men den midterste støtten på blekket, er en 20 cm bred hylle. Planen er at noen av vannkannene skal kunne stå der til pynt.


Og som alltid når man graver, dukker det opp et mysterium eller to. Her ligger det et rør. Rett under veggen - bare 10 cm under gresset.
Hvor kommer den fra - og hvor skal den til?  Er den i bruk, eller er det bare historisk interesse? Jeg mener jeg har vært bort i sånne rør før på mine gravinger, så kanskje jeg kommer på det?  Eller finner igjen en ende.

I dag har det vært tåke hele dagen. I går kveld var det også tåkedotter som fôr rundt og lagde kalde vinder og sitte-inne-i-Caelum-behov.  Men i går morges - da var det tilløp til sommer:

Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen

Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.

Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen

Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.

Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!

Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 

Og deilig. 

DrømmeStrandhuset mitt!

Midt i kaoset

Caelum er tett! Pottetett.  Da går det an å starte på innejobbingen. På samme måte som haven - en million miniøkter.  Nå er det panel over skyvedøren. Det var første målet.

Og plutselig ser det ut som om det er inne.






Det kommer godt med, for med Hagelands kundeklubbtilbud 30% på LED-lys, er det litt hast. Nærmeste Hageland nå er på Nøtterøy, Astoria "heter" det på havemunne fremdeles. Et av hagesentrene med mye spennende (tross kjede).  Vil du ha nydelig cederjuletre, er det stedet å starte, og avslutte, letingen. I Strandhuset er Helleborus og ceder allerede anskaffet, og er skikkelige pådrivere for å få iallefall et hjørne av Caelum ferdig til bruk. Vanskelig å sitte ned for en latte når alle stolene står i stabel.

Men aller viktigst:

Waffel er hjemme. Det er bare fantastisk!

Det nytes i fulle drag

Fortsatt god helg til alle, kaos eller ei!

Sydvendt

Julepause. For meg og snekkere. I dag er det en slags pause fra vinden også. Det ble overskudd til en liten tur rundt huset.

Ikke akkurat "før og etter"-bilder, det er det litt for tidlig for, men "før og underveis" fra syd er innenfor det mulige.

Gjenbruksvinduene på sydveggen har fått skum og omramninger. Jeg lurer på blåfargen. Har tenkt at den må bort, men det er kanskje ikke så sikkert?

Blikket trekkes automatisk til det som fremdeles mangler. Veranda på vestsiden - foran kjøkkendøren og Caelumskyvedørene. Og rekkverk og avslutninger på toppen. Det er litt synd, for det er så mye som faktisk er ferdig. Og det er tett. Tett tak og isolerte vegger. Nye vinduer og nye funksjoner inne.

Og det er ikke maling som renner av veggene lenger....

Juletreet lukter godt gran og holder overraskende lenge selv uten vann. ikke noe planlagt vann, i alle fall. Boergeiteskinn står klare til soldager og særlige trengende. Det har blitt lite sol, men en og annen røyker har satt pris på å slippe blæsten utenfor. Nå går vi mot lysere tider, 6 minutter lysere i dag enn ved solsnu. Snekkerne har en tettejobb å gjøre - den er virkelig vanskelig å ha med å gjøre, denne Til-Tak-plastløsningen. Forsøk seks er gjort - og underkjent.


Men snart blir det attraktivt å sitte her med et varmt kaffeglass.

Nytt år er det blitt. Jeg håper det blir mer blogg og mer have i året som er kommet. Og ikke minst mer folk, flere haver og mer blogglesing. Det er lite som kan konkurrere med inspirasjon fra andre hagenerder.

Takk for alle hyggelige kommenterer i året som gikk, takk for spennende og verdifulle innspill, for hyggelige besøk og morsomme haveprater.

Jeg synes det er veldig flott når noen stikker innom i Strandhushaven - kjente eller ukjente. Det kan jo være en definisjonssak, egentlig - vi er vel egentlig kjente selv om vi bare har truffet hverandre på nett før. Så hvis du er rundtom her og lurer på om du kan stikke nedom - gjør det!

Verandatid

Vinterhaven Caelum har ikke blitt tett. Tross mange forsøk fra mange mennesker pipler vannet ned hver gang det regner. I går ble tredekket delvis skrudd opp, og plasttaket tettet fra oversiden. Jeg må innrømme at jeg hadde håpet på varmere og tørrere vær, men denne nye - og fjerde eller femte tettemassen - skal virke like godt nå. Vi får iscenesette en test. Vannsprederen på fullt oppå der?  Da tror vel folk i strøket at jeg har gått helt fra vettet...

I etasjen under er det mye verandaaktivitet. Selve Caelum har snart tette vegger. Hurra! Håper det kan tas "littmerferdig"-bilder der i ettermiddag.

Men på framsiden!  Det vil si, det er en evig diskusjon og kilde til misforståelser - hva er egentlig fremsiden av huset!  Altså: Siden mot vannet, mot øst, der kom skjelettet til veranda opp i går. I går sen kveld. På denne tiden er det sent klokken 1930. Mørkesvart ute. Nå er det klart for terrassebord.

Og jeg kan knapt vente. I morgen kan jeg kanskje gå ut på (skrudd eller ikke skrudd) veranda utenfor soveromsbibiloteket mitt.

Sånn blir det. Uten presenninger, med ny kledning, vinduer, verandaer, takstein og wiregjerder. Nå skal det ryddes - og julepyntes.  Noen ekstraomganger i januar er uunngåelig, men det er til å leve med når vi har seieren innen rekkevidde. Hamskifte!

Ende-lig. Nesten.

Det går sakte mot en ende. På snekkerjobben, på tålmodigheten, på høsten og på det mest kritiske: ME-energien.

Takstein er på plass. Igjen. Den var på plass en stund, men så kom blekkenslageren, og derved var det en periode uten mønepanner og med litt uryddig tak. Men nå er det visst klart. Stort hurraa! Nå er alle smådetaljene som er vanskelig å se mangler, kommet på plass. De siste listene, avslutningene, blekkene. På huset. Og noe litt underlig som må diskuteres i morgen. Det er ikke med nedløpene jeg forventer kreativitet..  På Caelum er det litt jobb igjen - presenningen ligger beskyttende over og bakser fælt når det blåser. Men det er lovet tett før jul der også. Det er fire dager igjen.

Til mitt inne-prosjekt er det kommet dører. De ligger på hengeren. Åtte fine ting å ha. Ikke akkurat de jeg drømte om, men tett på. Tror de blir fine. Ikke en buet list! Dagens prosjekt er å få dem inn. Neste er å sette inn den aller første i soveromsdøråpningen. Det er neppe i dag.

Et hus i nabolaget er til salgs og jeg har rappet oversiktsbildet fra prospektet. Bildet er tatt for en del uker siden, før vinduene kom. Det var litt synd, for denne vinkelen får jeg ikke tatt nye bilder fra. Dagens konkurranse: Hvilken have er hagegalhaven?

Gjort taket høyt og døren vid

Her er ukens Caelumversjon. Allerede innviet med vin og det som ellers skal til for underveisinnvielser. Det blir lys, luft, hav og himmel. Stort. Overraskende stort. Veldig passende for 20 misjonsstoler. Litt lite skjerming fra veien ennå, men det får jeg leve med til snekkerne ikke lenger eier forsiden. Det er trær og gjerder på planen. Ikkepartisk oppsummering: Praktfullt.

Helsen kun avgjort vært mer samarbeidsvillig, men den kunne vært mindre også, så det er vel bare og smile utenpå og banne inni. Og håpe at disse intense endringsukene snart går mot slutten. PCen har sviktet meg i dag, og dette er et forsøk på blogg fra padden. Vi er ikke venner. Jeg trykker, den adlyder ikke. Litt som å forsøke å få Delphi til å gjøre som jeg vil.

Mandag i dag, takstencontaineren står klar. Min plan er å være nær nok til å kunne ta eventuelle nødvendige fremdriftsavgjørelser, og fjern nok for hvile. Lillehuset har vært gull verd så langt.

Inne har verden et grønt skjær. Presenningsgrønt. Utenfra ser det slik ut, mens dør- og vindusåpninger mot vannet konkretiseres. 

Det var planen, iallefall. I stedet får vi en omvei siden det igjen finnes jord i stedet for bæring der det har vært dør tidligere. Snart kommer vel snekkerne tilbake også. Forutsigbart er det sjelden på en byggeplass. Og jeg kan fortsette den traurige IPad-finnefremjobben. Kanskje det kommer bilder denne gangen

Caelum, kjære Caelum

caelum n ‎(genitive caelī); second declension

1. (vault of) heaven^[1]  [quotations ▼]
2. sky^[1]  [quotations ▼]
3. atmosphere, climate, weather^[1]

Svaret på menneskers drømmer har alltid vært himmelen. På en eller annen måte. I store religioner og i verdslige små, materialistiske tilværelser. 

Jeg bygger mitt Caelum. Nå har det fått gulv. Da er det to ting:  gulv og drømmer!

Det er mange drømmer knyttet til dette bygget. Om å være ute og inne samtidig. Om å se hav og himmel, samtidig. Øst og vest, samtidig. Soloppgang og solnedgang, fra samme sted. Være ute når det regner. Glede seg til det blir varmt nok i vårsolen til å ta med kaffen og pleddet og sitte ute/inne. Kunne drøye høstkvelden enda litt lenger. Til å ha et sted å legge uteputer når det er utrygt vær, og til å sette havekurven rett innenfor døren når det blir kveld. Sammen med noen, eller alene. 

Etter mye om og men, og inspirert av Anne Moseplassens terrasse med brede bygningsmaterialer, bestemte jeg at jeg ville ha brede gulvplanker. I osp. Fra en lokal løvtresag. Det hadde selvfølgelig vært fint å ha osp alle steder rundt huset, men det holder ikke budsjettet til. Men gulvet inne i Caelum har høyeste prioritert. 

Skissen av Caelumdrømmen. Det skal bli stas når jeg kan gå inn i himmelen og oppå "himmelvelvingen".

Skyvedørene står i haven og venter.

Feilvinduer fra et gammelt sveitserhus på Furulund har fulgt meg siden Høybråtentiden, og jeg tror noen bærerhjelpere er glade for at vinduene endelig har funnet sitt bestemmelsessted. Bare én flytting til er nødvendig - fra plenen og inn på plass på Caelums sydvegg.

Så da er det bare å be. I første omgang om at snekker/tømrerne har tid til å sette opp reisverk en dag snart.

Ubehandlet osp er helt hvitt.  Ubehandlet osp blir helt grått, nesten sort, om det blir utsatt for vær og vind. Det blir spennende å se hva solen gjør med fargen. Kanskje jeg må ha noe olje eller mattlakk med UV-filter på. I første omgang blir det grønn presenning.

Det er fryktelig lyst på et sånt gulv. Og varmt. Især nå som det er mørke asfaltplater på veggen. Rene bakerovnen. Er det noen som savner sommervarme og noe pent under føttene, kan dere bare stikke innom for en oppvarming på sydsiden!

Aktivitetsdag

Jeg tåler igjen litt og litt mer. I dag var testdag. Aktivitetsdag. Det er uansett fryktelig moro så lenge det funker, og jeg finner jo ikke ut hvor grensen går før jeg har våget meg borti den en gang i mellom. Borti, men ikke over. Aldri over. Balansegang med øksehevn for feil. 

Dagen ble planlagt med klare og omforente unnvikelsesstrategier. Kremfølge med forståelse og kunnskap. Bilen er fremdeles nøkkelen på tur - veien til ro, hvile og om nødvendig umiddelbar hjemtransport. 

Hesleberg var tomme for Northern Yellow, svarte de på nett. Da utgikk Norges beste rosegartneri fra planen i dag. Parkeringssituasjonen og omgivelsene er godkjente fra mange tidligere besøk.

Ikea. Bare ordet lager små skjelvinger i maven og sur smak i munnen. Men de har kjøkkeninnredning som har det klart beste resultatet når det gjelder forholdet mellom pris og kvalitet, så en rekognosering måtte til. Trekke i skuffer. En skuff er så mange ting i våre dager. Vet litt mer nå. Og overlevde. Hang litt ved Fabrikörskapene. Vitrineskap i metall. Det var det samme sist. Fine, men litt for dyre. I billigkroken sto det og ventet på meg. Ferdig skrudd sammen. Uten skrammer. Passe pris. Jeg balanserte det opp på en tralle og ut til bilen. Mørk grått. Passet akkurat - det grønne kunne komme til å bli feil mot stolene. Grått passer til alt. Fine Ikea. De har superparkeringsplass uten kanter. 

Molo. Bygningsvernbutikk på Frogner. Blinkskudd. Kunnskapsrike damer med evne til å forklare slik at det ble detaljert og lett. Alt for mange med kunnskap forklarer så det blir detaljert og vanskelig. Linoljemaling sto på listen. Og hvilke farger! De gamle fargene man blir litt mo i knærne når man ser. Lavgrønn og salviegrønn. I små testdoser. Drøye testdoser, så om det er riktig, er det nok til mange stoler. Hvis ikke, blir det verdens peneste grunning. Ultramarin. Den blir man ikke mo noested av, knall som den er. Kanskje den kan bli taket i vinterhaven Caelum. Utblandet nesten som i homøpatien..... Nesten nesten.  Må jo være blått, men ikke knallsommerhimmelblå. Her var det parkeringsplass rett utenfor. Mye billigere enn i Tønsberg. 

Bislet Bok. Yndlingsbokhandelen. Nederst i Theresesgate - gaten som er mishandlet av næringsbyråden og har utfordrende tider uten parkeringsplasser. Småbutikker uten kjedetilknytning skjelver i buksene - noen har kastet både bukser og håndkle - og byrådet er visst begynt å skjønne at byliv er sameksistens. For sent for noen, i tide for andre. Min bokhandel levde iallefall, og jeg håper den fortsetter med det. Lenge. Noen få parkeringsplasser har de - og i dag var det en ledig rett utenfor. Like billig som på Frogner. Og ut kom jeg med en hel pose bøker. Bøker som ikke nødvendigvis er på noen bestselgerliste, ikke nødvendigvis på norsk eller engelsk, ikke nødvendigvis fra i år eller i fjor. Ikke engang nødvendigvis fra et kjent forlag. De er bare gode! Nå er det duket for forbedrede nattbord- og drivhustider i Strandhuset. 

Og så var det tid for pause. Kaffekoppkaffe i trikkesløyfen på Adamstuen var også i live - og serverte både mat og drikke. Og  - parkeringsplass rett over veien. Utrolig!

Neste stopp Grefsen - med lossing og havevandring. Og en gul dør. Hurra og takk! Deretter Kolbotn - med lasting, te og vaffel. Vafler, strengt tatt. Privat parkering. Ingen problemer.

Mot Moss og fergen. Det gikk bra. Høyre og venstre gikk i ball, men øst og syd funket. Plutselig svingte bilen helt på egenhånd av E6 og inn på en mindre vei. Ved en stor låve svingte den av - og parkerte. Og jaget meg ut og låste døren bak meg.  Selv om det var stengt, kunne jeg ikke annet enn å ta meg en runde og håpe jeg slapp inn igjen etterhvert. Veldig vanskelig situasjon for en sliten person med full bil. Fant en lapp der det sto pris for bord og to stoler. Men det var bare en stol. Prutteforsøk mislyktes, selv om vi var enige om at det manglet en stol. Leteforsøket ble kronet med hell. Fortsatt etter stengetid. 

Jeg snakket strengt til bilen. Den låste beskjemmet opp og ga den nødvendige plassen til bordet. Og stolene. Og meg. og en aldri så liten plante.

For å gjøre en lang historie litt kortere:  Her er bordogstolkuppet kommet hjem og plassert ved (den kommende) sydveggen, rett innenfor (den kommende) skyvedøren. Passer så fint. Utsikt ned i kjøkkenhaven, til den vestlige himmelen og til vannet. Og sikkert den eneste gangen i historien noe på Krukkegården var latterlig billig. Fint er det alltid der, men fint koster. Bortsett fra i dag.

Fergekø.

Rabattkortet er blitt uleselig.

Hadde andre kort.

Hadde husket Bose'n. Det reddet meg fra feriefergesalongmedmassefolkogtrettebarnpåbilturståket.

Hjem, kjære hjem.

I morgen finner jeg ut om dette gikk så bra som det virker som.

Hus uke 30

Snekkerens andre uke med ferie starter med regn. Jeg gjenoppdager hvorfor renoveringen måtte være i år. Det drypper friskt inn i stuen, og jeg går ikke opp i kottet i annen etasje for å se hvor vått det er der. Er det hull i taket, så er det hull i taket.

Men redningen er mye nærmere nå enn sist det regnet inn.

Tre vegger er revet, og fylt med isolasjon og vindplater. En og en halv vegg er kledd med riktig kledning. Trykkimpregnert med jernvitrol. Det er snart klart for å begynne på taket.

Ser du det sorte hullet i det grå hullet i det som skal bli kjøkkenvindu?  Min første kontakt med den vestlige verden. Det kommer kveldssol inn der. Og det er mulig å si Hei til folk som kommer uten å måtte lukke opp utgangsdøren.  Jeg kan se hva som skjer på veien også, men det fordrer at jeg stiller meg opp og glor. Det gjør jeg innimellom - i ren fryd. Tenk å ha eget vindu mot verden! Jeg tror det er lurt at det er ganske lite og langt oppe på veggen - utsyn er bedre enn innsyn! Dør blir det også, men den er bare et grått felt ennå - så den har jeg ikke forelsket meg i. Så langt. Jeg trener på å bruke den siden av huset - sitter på trappen med kaffen om kvelden!


Rapport fra sydsiden:

Vinduer og dører fra annenetasjes soverom kan anes.
Der det skal komme gulv i vinterhaven Caelum er jukset til med de ferierende snekkernes stillas-lemmer.

Det blir nesten 30 m2 og jeg sitter der og drømmer om hvilke muligheter det vil gi. Under tak, skyvedører i begge ender, gamle vinduer mot Skogen, dør fra kjøkkenet. Spisebord og hvileplass, oppbevaringsrom og vinplass. Kveldssol og fjordutsikt - samtidig!

Ospegulvdrømmen håper jeg kan bli virkelighet bare høvlerimannen kommer fra ferie.

Det blir plass til mange H1-trær i sydveggen. Lukke opp et vindu og plukke en aprikos?  En kiwi? Druer eller fersken?

Foran gulvet kommer det etterhvert en vest-veranda. Kjekt å ikke skulle hoppe en meter ned rett ut fra skyvedørene og kjøkkendøren. Den er det ikke plass til før taket er nede - og oppe igjen.

Jeg tror ikke på dette. Ikke helt. Jeg klyper meg i armen. Dette prosjektet har vært på pcen så lenge at jeg egentlig ikke tror at det realiseres i virkeligheten. Men nå - med kledning på, ligner det på Sketchupskissen. Å tegne sitt eget hus anbefales. Noen sier jeg er høy på hus for tiden. Tror det er en ganske treffende beskrivelse.

Jeg er i haven innimellom. Skal hilse fra den - den blomstrer og har det bra!