Ikke bare én kastanjeport!

Man kan drømme om mer enn én kastanjeport. Jeg har mange steder som kan trenge port, og tre porter å ta av. I dag er port2 på plass.

Port og en gjerdestump på hver side. Energien holdt akkurat, men den holdt ikke til å rydde og pynte.  Men det er lettere å komme videre når de virkelig enke irritasjonsmomentene ryddes unna.




Ikke bare var det stygt med det grønne hundegjerdet som ble plassert der i all hast. Det var upraktisk å tråkke over - jo kortere ben, jo mer upraktisk.


Skapet er et klenodium. Kan bli, iallefall. Ekte og skittent. Gromøkkete, er vel riktigere. Det kommer til å blir sååå fint - engang. Kanskje snart. Det er mulig at det skal lagres på en litt mindre sentral plass.
















Vaktkiwien er litt mer fornøyd, men det høres ut som om hun mener at det snart er hennes tur til å få det fint. Og det er ikke lett med den digre jordhaugen som ligger foran henne. Men engang skal det bli hekk og stenben skjulte søppelkasser og bueinngang.  Vi drømmer sammen.

Jeg tror forøvrig jeg ligger godt an om noen arrangerer Hvem har mest kastanjegjerdekonkurranse :-)




I kveld skal port2 feires med iskaldt vann! Masse iskaldt vann. Og en latte.  God sommerhelg!

Pent og striglet - neida, ikke i år heller

I mange år har jeg siklet på sydveggen uten å kunne gjøre noe der. Det skulle jo komme vinterhave - og stillaser  - og tråkkefolk, så den var tabu. Nå er det bygd og tråkket ferdig, og det er klart for have også på tomtens indrefilet. Noen vil vel tro at det er der det er mest utsikt som er indrefileten, men det er jo sydveggen, selvfølgelig. Der drømmen om fersken og kiwi og druer bor.





































Oppover gressplenen fra vannet, soper de sure vindene. For å få den lune sydveggen jeg trenger, må det lages en vegg. Jeg har lenge hatt noen plater gammelt bølgeblikk, og gjør et forsøk med bølgeblikkvegg. Dette er versjon 1. Viburnum bodnantense blomstrer uaffisert i forgrunnen.

Endel andre prosjekter må til også. Veggen må trekkes ned, og det skal helst være noen luker så jeg kommer inn under Caelumgulvet. Lagring, eller gjenfinning av ting som faller gjennom gulvet, eller noe. Det er godt det er hjelp å få når alle disse tiltakene skal gjennomføres. Selv om uteprosjekter fremdeles ikke er prioritert...   Men litt...

Gresset skal vekk, det må bli en klar kant mot aksen som går nedover til vannet. Og det skal være plass til trærne og buskene som kan trives her i solveggen. Ca 3 x 10 meter blir dette feltet. Jeg trenger mye ny jord, og har lyst på torvfri jord. Lindum i Drammen leverer også fra Tønsberg, og jeg tror at det er førstevalget. Men nå har de brukt 14 dager og ikke engang klart å gi meg et tilbud. Tross MANGE purringer og løfter om at "i morgen"....  Sånn er utrolig irriterende! Er det andre jordleverandører i området som har torvfri jord, kanskje? Noen som vet?

For vindens del kunne skjermen godt vært høyere, men jeg kan ikke stjele så mye av utsikten innefra Caelum.

Denne høyden går fint, ser det ut til. Dette er max utsiktsstjeling - fra sittegruppen helt på vestsiden. Det blir mindre og mindre sperring jo nærmere veggen man kommer.

Jeg har kjøpt ny vinkelsliper i dag - og kan prøve meg frem med litt ulike høyder.


Inne i Caelum står en oppstammet Ginko biloba Marikken og strutter.




Fra den andre siden av skjermveggen blir det også et rom, selv om det blir litt mindre plass her. 3x6 meter - med veranda og trapp som den ene siden.

Bedet mot aksen har vært et Austinrosebed med vekslende vellykkethet. Austinroser er i det hele tatt ikke så gode som jeg trodde. Men de får forsøke en gang til. Jeg har flyttet de som sto i den øverste delen (baksiden av blikkveggen) inntil trappen. Nå står de der som litt triste pinner, men det skal være et bra rosested, så de får værsågod å prestere. Helst i år....
Også her skal gresset bort, og skvallerkålen med det, og jeg må finne på noe annet å gå på. Grus er pent, men vondt for mine skoløse sommerføtter - og det er allerede veldig mye terrasser. Noe sten, kanskje?  Og vanntønne - det må bli plass til vanntønne her et sted. Og en benk? Og kanskje noen skap til haveredskap der hvor det blir litt tak/under verandaen? Det synes litt dårlig, men den midterste støtten på blekket, er en 20 cm bred hylle. Planen er at noen av vannkannene skal kunne stå der til pynt.


Og som alltid når man graver, dukker det opp et mysterium eller to. Her ligger det et rør. Rett under veggen - bare 10 cm under gresset.
Hvor kommer den fra - og hvor skal den til?  Er den i bruk, eller er det bare historisk interesse? Jeg mener jeg har vært bort i sånne rør før på mine gravinger, så kanskje jeg kommer på det?  Eller finner igjen en ende.

I dag har det vært tåke hele dagen. I går kveld var det også tåkedotter som fôr rundt og lagde kalde vinder og sitte-inne-i-Caelum-behov.  Men i går morges - da var det tilløp til sommer:

Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen

Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.

Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen

Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.

Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!

Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 

Og deilig. 

DrømmeStrandhuset mitt!

Planlegging fra sengekanten

Når det blir mange uvirksomme dager, blir fokus trukket inn til de nære ting. De veldig nære ting. Det er igrunnen bare de jeg får øye på.

Haven fra sengen er et nytt perspektiv i planleggingssammenheng. Plutselig er den bortgjemte rosebuen og den hvite porten sentrale elementer.

Men på bildene synes rosebuen - men porten? Blitt borte!

Bak ivrige jordskokkstengler lever den sitt eget liv, og bidrar ikke til å dra øyet nedover i haven. Blikket glipper opp - til den selvfølgelige utsikten. Jeg vil gjerne at bildene skal være en have foran utsikten.

I dag har jeg hatt utetjeneste.

Ikke så mye - ME-risikoen for tilbakefall, fremover- eller sidefall er overhengende når verden bare er en tynn egg av hverdagsfunksjon.

Tilsammen 25 minutter ble det. Fordelt på fire økter.

1. En med Killer. Vips var alle stenglene meid ned. *Killer=Ryddesag

2. En for å rydde opp Killern og kjøre bil og henger ned på stranden.

3. En for å fylle hengeren.

4. En for å kjøre bil og henger opp igjen.

Det tok en hel dag.


En annen dag kan rosen bindes fast til buen.  Stativet kan flyttes. Spaden settes inn. Lønnen beskjæres. Stener ryddes. Lapper fjernes.

Men det hjelper.  Neste soloppgangsbilde slipper rotet i forgrunnen!

Det gjelder å legge listen så lavt at man nærmest er garantert suksess! Hurra :-)

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos	Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula	Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha	Glemt
Viburnum farreri	Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake	JA
Busker:
Acer negundo  Kelly's Gold	Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo	JA
Acer palmatum Orange Dream	JA
Acer shirasawanum  Jordan	JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch	JA
Cornus florida  Cherokee Chief	JA
Cornus florida Pink Flame	Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane	JA
Humulus lupus Aurea	JA, men husker ikke hvor den er
Physocarpus opulifolius Dart's gold	JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys	JA
Sambucus nigra Aurea Lona	JA
Sambucus nigra Black Beauty	Husker ikke
Sambucus nigra Plena	Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace	Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose	Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter)	Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt	Fant ikke
Allium Summer Beauty	Fant ikke
Amsonia rigida	Glemt
Briza media Russells	Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den)	Noen kom :-)
Dianthus pavonius	Fant ikke
Dianthus plumarius	Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green	Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac	Fant ikke
Heuchera Miracle	JA
Heuchera Firebird	JA
Jeffersonia diphylla	JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget	JA
Miscantuser - masser.......	Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye.....	samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance	Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash	JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant	JA
Sisyrinchium Dragon Eye	Fant ikke
Verbascum Cherry Helen	Glemt

Oppdatering Lillehuset

Sommeren restaureringsprosjekt er kommet så langt jeg kunne håpe. Alt som blir gjort utover nå, er ren bonus. Huset har tak og vegger, vinduer og dører som kan åpnes, gulv og "trappeveranda" utenfor. Grunnflaten er som før, 5,5 m2. Det er jo ikke rare dansegulvet, men størrelsen var ikke til diskusjon. Det er restaureringens svøpe! Høyden derimot, den er diskutert! Så i kubikk er huset blitt mye større. Det er nesten utrolig hva en halv effektiv meter nedgraving har å si. Dagseng, bord og stoler. Hylle på veggen. Det er planlagt mer hyller rundt på veggene.

Sommerutsikt. Firemastet cruisebåt som kommer forbi på innsiden av Bastøy fra tid til annen.


Dette er nok min form for haveplanlegging: Jeg har en utsikt jeg ikke er fornøyd med, og går og grubler på hva som kan være spennende å se på - hva som er bra som det er, hva som må fremheves eller skjules.
At pilehekken måtte bort ble klart allerede i fjor - den tok utsikten fra drivhuset. Den tok også utsikt fra Lillehuset.
Det gjorde også villvoks på stranden. Uten skikkelig redskap vokser Rosa rugosaene uhemmet, men nå er det slutt.  jevnet med jorden - for en stund.

Kanskje jeg får overskudd til å dra litt i noen røtter- kanskje jeg bare må bli flinkere til å kutte hvert år. Akkurat nå er det iallefall under kontroll. Et hengerlass til i retnings Skoppum Gjenbruksstasjon, så blir det pent også.













Den treleddede døren mot haven, og nord, gjør at det blir veldig utehavestemning inne når den er åpen. Og det vil den nok være mye av sommeren. Men det blir rått nede ved vannet, så det er fint å kunne lukke når høsten, eller kvelden, kommer. Da blir det en kjedelig vegg, og jeg eksperimenterer med en fakedør med ekte vindu. Feinsagen er veldig klar, jeg kjenner at jeg ikke er helt enig med meg selv.


Kveldens prosjekt. Dråpeskifer som er hentet i Drammen i fjor sommer. Stabler og stabler.  Jeg vet at jeg må ta det ned og starte fra bunnen av igjen, men her trengs trening, så det er bare å stable videre. Morsomt med noe helt nytt - noe jeg aldri har forsøkt før. Men drømt om, selvfølgelig. Og googlet slate art så øyet har vært stort og vått. Mange ganger. Dobbelt så høy, kanskje? Det hadde vært no'!

By

Underveis

Langtidsprosjekter. Jeg liker dem. De som tar flere år før det er mulig å se noe system i galskapen. Hekker, for eksempel. Og eføy.













Dette er agnbøkhekken (Carpinus betulus). Dette er tredje sesongen - jeg er litt usikker,men tror ikke jeg fikk plantet den før andre sommeren. Mot veien. Tett og fin begynner den å bli, men det er ikke meningen at den skal hindre innsyn helt. Nå er det meste av den klippet slik at man akkurat kan se over når man går forbi. Sydhjørnet skal skjerme selve kjøkkenhaven og her skal hekken være så høy at ikke engang syklistene skal kunne se over. Her vil jeg kunne luke i fred. Hekkplantene er ikke høye og jevne nok til klipping ennå, så her spriker hekken helt uferdig.

Akkurat ved aksen som går ned gjennom hele haven, er hekken klippet ekstra lav. Med tid og stunder skal de komme opp et vindu i dette "hullet", og hekken skal vokse så høyt på sidene at grenene kan bindes sammen over vinduet, men det tar nok noen sesonger til før vi er der. Hullet (og aksen) er tilpasset utsikten fra huset på den andre siden av veien, og det er meningen at vinduet skal oppfordre tilfeldige forbipassende til å ta en titt mot vannet. Alle sitteplasser er derfor holdt unna denne aksen.

Grovklippet 2014, check!

Inngangspartiet har vært et sorgens kapittel i lang tid. Det er vanskelig å prioritere et område jeg bare går forbi. Men i dag har jeg startet eføyklippingen. Langsomt dukker tykke stammer og grener frem fra Felcoens skarpe bitt.

Bedet under var/er fullt av skvallerkål. jeg er i gang med rensejobben, men det er mye igjen. Skinnende blå plast er charmerende, og matchende til husets nydelige blåfarge NOT

Mailørdag med action!

Det var i siste liten at Lillehuset fant sin plass øverst på prioriteringslisten. Jeg visste jo at det var råte, men at det var gjennområttent til langt oppå veggene, taket under platene og det meste av reisverket var litt mer enn jeg hadde forestilt meg. På den annen side, nå er det i gang og potensialet for et lite og råttent hus rett ved vannet er jo stort!

Takhøyden var i utgangspunktet ikke noe å skryte av, så løsningen må bli den samme som for drivhuset: Gulv et godt stykke under bakken.

Det krever utgravninger. Uforholdsmessig omfattende, når det skal være plass til dreneringsgrus under og støping av ny grunnmur på sidene.  Den originale "Grunnmuren" var bare et skall av 2"8 som hang sammen av gammel vane. Den var ikke mulig å bære - spade var mer egnet redskap.

Nå svever det på alle sine forsterkninger, Lillehuset, omtrent i den høyden det engang skal stå, takket være et mann- og kvinnesterkt oppmøte. Tusen takk!

 Drivhuset er langt mer sjarmerende i kveldssolen, og hjelper meg å holde fast i troen på at det kan bli ferdig en dag, Lillehuset også. Drivhuset er sommerinnviet - gjester har sovet førmiddagshvil under ullpledd sammen med tomatplantene fra Ellen.

Rundt i haven er det sommeraktig, bare solen husker at den skal varme mer enn vinden kjøler. Her er Acer Kellys Gold, Viburnum opulus Roseum, som har store, runde sneballstore blomster som dufter fantastisk, gammellønna og sypresspalmen, bare for å lage en passe overgang til et skilt som kanskje må broderes en mørk vinter?

To skritt frem, og ett tilbake

Når ting tar tid, er gamle bilder gode å ha. De forteller historien, og sier at det ikke står stille. Noe skjer. Stadig.

Her er haven sommeren 2010. Etter at søylesypressen er klippet og thujaen ved siden av er fjernet, men før skjærsminene er vekk. Og før gjerder mot vannet.

Det virker som en evighet siden.

Men det går riktig vei!

Årstidsutfordringer

I går kveld ville jeg gjerne plante. Det var ikke det at det var småkjølig ute, det var mer fordi det var så mørkt at jeg ikke kom igang. Helt svart! Ingen av utelysene er på, og verden ble borte utenfor vinduet. På en middels sommerdag ville klokken 22 vært super plantetid. Det er det ikke lenger. Jeg innså tapet - og at høsten var kommet!



I dag morges lurte jeg på om høsten bare skulle bli én natt lang. De 14 nye Heucheraene står fremdeles utenfor, klare til planting, og det sludder! Ikke plantevær, men det hvite trigger drømmene - kanskje dette kan bli en vinter med skigåing? Ikke ennå, selvfølgelig, men om ikke så veldig lenge. Krysser fingre for skisne på Kjaglia og bra nok helse!




Tilbake til virkeligheten. Sluddet gir seg nok snart. Det er meldt regn og opp mot 15 pluss til uken. Ikke at det gjør så mye med regn, jeg skal jo jobbe, og det er sikkert fint plantevær igjen neste helg. Det trengs noen dager til, selv om Heucheraene, et Ambratre (Liquidambar styraciflua) og noen få småpotter er det eneste som er ikke er kommet i jorden nå. Noen sarte saker må inn også. Det er ikke mange, men de er desto viktigere. Oliventreet som har fått noen små, steinharde, grønne olivener i år. Dahliaene fra Annes mor. En liten rosablomstrende sak jeg har glemt navnet på. Og kanskje noen Verbena bonariensiser. Det var kanskje ikke så få likevel. ...

Dessuten er høsten tid for å rette litt på alle feilplasseringene. Planter som står feil kan graves opp, deles og spres rundt i min og andres haver. Noen hele bed står feil også. Litt mer jobb å få skikk på det.

Her er det heldigvis bare Irisene som har blitt for store. Jeg tynnet skikkelig tidligere i sommer, men Iris sibirica som trives, er ingen spøk. Privatgartneren min kom med løsningen: de spisse bladene foran heucherahaugen kan ivaretas av vannplantene. Da er kontrollen bedre siden de står i kurver, og jeg kan få plass til å gå langs kanten igjen. Superidé!  
Nå er Irisene gravd opp, jeg må luke ut litt selvsådde akeleier og annet lysegrønt "rask", så skal salgsplantene i jorden. Det tar nok resten av dagen. Ut og jobbe, inn å bli varm igjen. 

Den røde Ajuga atropurpurea begynner å få fotfeste i den ene enden av haugen. Den fungerer fint for å holde på sandjorden som raser nedover og dekker usynlig mellom Heucheraene. Nå skal den få lov til å dekke stien bortover også. Regner med at den bare blir glad for mer plass.

Alt plantet. De to digre Heuchera Solar Eclipse nederst i haugen kommer fra Olsens Enke på Skøyen. Der var det mange igjen. Om det er noen som vil ha flotte planter til en billig høstpenge sånn på tampen. Det er veldig kjekt med nye, åpne bed. Planen var ikke å ha Iris i bedet på Teltplassen,men det var en kjekk og grei løsning - iallefall for vinteren. 

Linselusen fornekter seg ikke - det er ikke tilfeldig!  Hun løper i posisjon når hun ser kamera eller telefon.

Plasser i haven som ikke er der

Jeg har nettopp oppdaget et underlig fenomen. Jeg trodde jeg tok jevnlige runder i haven, der jeg tok bilder av alt. Ikke alle vinkler, alle motiver, men sånn at jeg dekket. Særlig med tanke på behovet for før-bilder.

Det er en illusjon. Jeg ser ikke der det er verst. Plasser som ligger der og gror til med ugress i ren kjedsommelighet.

Teltplassen, for eksempel. Ikke engang bilde av teltet ferdig satt opp, kunne jeg finne. Men mange bilder der plassen nesten er med. Jeg har samlet et utvalg.

Men man ser jo hvor det er. Himmelretningen, iallefall. Nordafør!







Plassen var noe av det første som ble planlagt. Nøye vurdert med trestokker på flat plen i 2010. Det viste seg at jeg hadde glemt at sandjord ikke oppfører seg som leirjord, og selve plassen ble endel mindre enn planlagt siden det ble mye skråning som skulle ha sine metre også.


Det var hit dagliljehekken ble flyttet. Med skikkelig forarbeid. Som om dagliljer trenger det. De vokser i hvasomhelst,og blir digre i god jord. Men rett skal være rett, likt skal være likt, her er godjord og gjødsel på plass.

Plassen har grodd til mange ganger. Den har vært for stenete til å kjøre gressklipper på - og det er ikke lurt. Det lager enorme mengder kjedelig lukejobb.

Her kan man se tilløp til innsats. Ett av granitttrappetrinnene fra Ståle har kommet nesten frem til bestemmelsesstedet. De tre siste har vært spart til trapp fra Teltplassen og ned til tretrappen ut av plattingen på nordsiden.

Denne tretrappen. Bygget helt uten bindinger til trappeformelen. To trinn - begge er brede nok til en madrass. Alternativ trappeformel!
Egner seg til lesing i kveldssolen også.

Men bak synes såvidt det som virkelig har vært havens problemområde. En sklie for runde, glatte ra-stener. Stener som er slipt av istiden - bare for lett å komme seg ned skråninger og inn under gressklipperen. De har vist seg skikkelig destruktive. Denne sesongen har de terrorisert to gressklippere. Begge er nå døde!

Tidligere i sommer fikk jeg hjelp til å lage trapp.  Den ble både fin og flott, men da jeg skulle eliminere stenskråningen, viste det seg at den var litt feilplassert.

Nå ble det lagt opp en svillekant - og bygget stenmur. All graving medfører funn av nye stener, så selv om jeg stadig tror det er tomt, vil Sarepta noe annet.

Denne helgen ble trappen flyttet en halvmeter. Nordover. Med god hjelp. Det betyr at jeg har en liten jobb med nok en flytting av den fine, rustne rosebuen foran meg. En dag Hanne er innom i lyset, skal jeg se om jeg kan få lokket henne til å hjelpe meg. Det krever godt plantehåndlag for bueflytting når det henger én rose og minst én clematis på hver side av buen. En Chai latte?

Vi er fremdeles på førbildene. Gresset skal bort. Det skal plantes rød søylebøk. Mer jord i bedet. Planter. Fortsettelse følger. Kanskje i løpet av uken.

Et kjærlighetsdikt

Om og av Pablo Neruda og Kolbein Falkeid. Men kan brukes i andre sammenhenger også, for diktene tilhører de som trenger dem, sa Il Postino.

Så derfor
burde du vært her nå. Sammen
skulle vi ha gjort verden. Støyet
gjennom gatene, ikke bråkjekt, men som barn.
Trykket nesene flate mot leketøysbutikkenes
utstillingsvinduer. Kjøpt forundringsposer
og lurt dem ned i lommene på alle
som så viktige ut.

Vi skulle ha romstert på kaféene og kneipene
og overrakt buketter av nyutsprungne ord
til alle kjærestene i hele verden.
Og ingen, ingen
skulle ha rynket på nesen av oss. For du
var midtpunktet, du
spylte kloden blank og ny så den blå lakken
gnistret langt, langt utover
i verdensrommet, kamerat
Pablo.


Det er mer. Masse mer. Kolbein Falkeid er en ny helt. Ikke helt på høyde med Hauge og Tranströmer, men det kan jo være fordi jeg har en jobb å gjøre. En jobb som heter overgang fra mange tynne hefter til en tykk Samlede dikt. En jobb jeg gjør med glede, gjerne ute, en oktoberdag med sol fra blå himmel og nesten uten vind. Og inne i drivhuset med stearinlys. Det er ikke dumt her ute under ullteppet, heller. Er det vel, kamerat Pablo?

Ekstra fint med sol i september

Lukesjau under den røde lønnen i dag - og mange nye Pulmonariaer. Nå ligner det veldig på det jeg drømte om for tre år siden.

Utsikt fra den nye plassen. Hit er dagliljehekken flyttet, men den er fremdeles litt sigen etter strabasene. Buen er fra Claus Dalbys kolleksjon for Bilka. Passende nedsatt på siste Danmarkstur. Den virker solid og ordentlig! og har fått både roser og duftclematis som jeg håper kommer voldsomt neste år.

Høstfargene siger på. Høstinnkjøpene også. Bedet rundt sirkelen fylles sakte opp. I dag er etpar Heucherella Kimono delt opp og gravd ned sammen med Sweet Tea og Stoplight i drivhusbedet. De vil forhåpentligvis gi litt høstfarger hele sesongen.

Det er slett ikke slutt på blomstringen. Både gress, roser og clematis står på. Og det er godt med knopper, så det er ingen grunn til å tro at det er helt på tampen heller. Ingen blå tall på Yrs langtidsvarsel heller, så det kan bli flere blomsterbilder utover.