lørdag 25. februar 2012

På en dag som denne



Langt uti februar - den aller mest vintrete av alle vintermåneder
Tidlig om morgenen - før menneskene står opp på en fridag
Helt nede ved fjorden - som ikke har et eneste isflak å vise frem i dag

Kommer den ene av svanefamiliene sakte sigende



Det vaskes

og pusses

og strekkes

og nappes

og vaskes mer

og pusses mer

og strekkes mer

og nappes mer




Imponerende svømmeredskaper

Sovende tenåringer









Og til slutt den store strekken




Så padlet de videre
tenåringen nærmest i søvne


mandag 20. februar 2012

Finale X-factor for blomster



På Moseplassen har det de siste ukene blitt arrangert X-factor. For blomster. For meg har det vært et morsomt incitament for å se gjennom sommerens blomsterbilder, og drømme meg bort med nye planer og gamle minner. Ikke bare med egne minner. I løpet av de åtte rundene kom det inn 780 bidrag. Det er vanvittig mange sommerminner - og jeg har hatt gjensyn med kjente og ukjente bilder på "mine" blogger og dessuten funnet den ene spennende bloggen etter den andre når jeg har tittet rundt.  Så mye blomsterbilder midt på vinteren - bare deilig!

Nå har en jury plukket ut 24 av bildene, og Moseplassen har finaleavstemning. Ett av mine bidrag er med i finalen. Det er jeg litt stolt av! Min allium sammen med alle de andre nydelighetene. Du kan stemme på den, og alle de andre, om du trykker på denne lenken til Moseplassen, eller på X-faktorsymbolet nederst i denne bloggposten.

 


Den lilla alliumblomstringen er et av høydepunktene i Strandhushaven. Jeg har puttet ned løkene tett i tett, og drømmen er at de skal formere seg selv. Jeg bidrar med gjødsel, men til jeg ser at de faktisk blir flere, kommer jeg til å sette nye hver høst. Jeg vet at man kan så frøene, men det krever en tålmodighet som jeg ikke har ennå. Forsommer uten alliumblomstering er forsommer uten alliumblomstring. Skjønner?








Mine innlegg til X-faktorkonkurransen finner du 



























søndag 19. februar 2012

Smak av vår

Jeg har tittet på vårbilder fra vestlandets haver. På bilder. Årets bilder som vårhaveeierne har delt. De hadde sneklokker, heldiggrisene. Jeg stirret lenge og lengseselsfullt på bildene.




Nå har jeg vært en liten tur. I haven. Og i den syvende himmel.




Kjersti var innom i går. I hennes vestlandshave er det knopper på auriklene. Sier hun, iallefall. Jeg har ingen grunn til å beskylde henne for verken løgn eller overdreven fantasi. Jeg sjekket vårbedet her for sikkerhets skyld. Det var ikke knopper, men det var ferske blader. Så det er håp. Håp om en tidlig vår.

fredag 17. februar 2012

Helt uventet pakke i posten



I dag kom det pakke i posten. Det kommer endel pakker i posten, og de fleste har jeg bedt om. Denne bare kom. I brun bobleplastkonvolutt lå den sammen med Aftenposten, Gjengangeren, reklame og etpar andre pakker. Postkassen var for full til å bli lukket igjen, og det var flaks at det ikke regnet. Jeg er fremdeles litt misfornøyd med det postmennesket som ikke klarer å stoppe når leken er god.

Men tilbake til pakken. Det var en presang. En flott bok med spesialtilpasning. I tillegg til alle de fantastiske bildene han Rune har tatt, var det bilde av Strandhuset. Det passet veldig godt inn, og er bare i dette ene eksemplaret. Spesialbok :-)

Jeg har lest, og sett, og bladd og er frelst. Boken er et funn - sikkert også uten spesialtilpasningen. Mennesker og fotografer er tydeligvis noe for seg selv. Dette er en fotograf som tenker, kanskje ikke uvanlig, men det er sjelden at det er så tydelig. Han deler tankene, denne fotografen. Jeg får være med på tur - treffe menneskene, se husene, beundre og respektere interiørene. Jeg er nok ikke like tolerant, og skammer meg litt. Noen bilder er uten mennesker, og de lager rykninger i reiseføttene.

Dette var en stor opplevelse - tusen takk for en flott bok!

mandag 13. februar 2012

Orange Faktor-X



Barnebarnet til Dronning Victoria som i 1905 giftet seg med den språkmektige svenske prinsen Gustav Adolf har gitt navn til denne fantastiske rosen. Hadde de giftet seg én uke tidligere, ville vi også hatt henne som norsk prinsesse - men det satte statsminister Michelsen en stopper for. Og mens nordmennene gikk til urnene og takket nei til fortsatt svensk union 13. august, og deretter ja til en dansk prins, var Kronprinsessan Margareta allerede igang med å lage have i Helsingborg. På Sofiero, som kronprinsparet fikk til bryllupet 15. juni, ble hennes kunsteriske utfoldelsestrang og hele hennes engelske havekunnskap omsatt i et av Sveriges flotteste haveanlegg.

Hundre år etter at haven ble anlagt, gjenoppsto den i ny prakt etter strekene til den Kew-utdannede havearkitekten Brita von Schoenaich. Slottet og haven er nå eid av Helsingborg kommune. Skal du kjøre sydover til sommeren, kan du ta en titt. Sofiero i Helsingborg, altså!

David Austin kalte opp en av sine roser i Lavendelgruppen etter damen,
Crown Princess Margareta

Rosen ble krysset frem tidlig på nittitallet, men ikke lansert før i 2000. Kronprinsessan er et funn!  Hun er fyllt, duftende og hardfør (relativt sett..). Jeg fikk mitt første eksemplar i presang for mange år siden. Den levde en tilværelse i en krukke, og en hard vinter fikk den nok. Men nå er den igjen på plass, i sandjorden i Strandhuset skal jeg forsøke å gi den nok gjødsel til at den gjør stas på sin prinsesse!




Flere flotte orange blomster har jeg desverre ikke. Men fargen er jo godt representert for det. Tre Tjellemenn på naboen tak stiller med orange øyne, ben og nebb. Og fjorden stiller med det meste!




Blomster X-faktor finner du på Moseplassen. Dette er nest siste runde, av åtte. Når alle rundene er gjennomført, plukker en jury ut 24 bilder. Disse kan du være med å stemme på - etter 20 februar.

lørdag 11. februar 2012

Lilla X-factor



Alliumblomstring er noe helt spesielt. 

Allium Purple Sensation er hovedingrediensen. Lett å få tak i, lengeblomstrende og intens i fargen.  Dessuten er den billig, siden den ofte er representert på Plantasjens 70% løksalg sent på høsten.




 I tillegg til Purple Sensation er det satt endel Allium Gigantheum og Allium Christofii. De kom på forsommeren de også, men desverre ikke samtidig, slik jeg hadde håpet. De lange, lange stenglene til Gigantheummene vokste i to uker etter at jeg trodde de var klare for blomstring.






Allium Christophii kom sist. En drøy uke etter gigantheummen. Men med sine store stjerner var den en nylig lilla trøst ettersom Purple Sensationene langsomt fadet ut og ble spennende trillrunde frøstativer.

Dette er blomstringen i Strandhushaven sommeren 2011 - den første løk-sommeren. I høst ble  det satt omtrent dobbelt så mange, og jeg gleder meg til neste blomstring allerede. Slutten av mai, begynnelsen av juni - det er slett ikke lenge til!




På Moseplassen finner du resten av alle de lilla blomstene


fredag 10. februar 2012

X-factor Rød



Dianthus barbathus Soothy

Mørke blader, mørke stilker. Lange, mørke stilker. Dette er planten som får meg til å tro at Heuchera blomstrer med større blomster enn vanlig. En meter bortenfor der den er forventet, stikker den frem en mørkerødsort blomsterklump. Mørkerødsort med en råååsa sløyfe i midten.

Den er sådd, og delt. Den tåler alt. Til sommeren skal den få en ordentlig plass igjen. Nå har den stått på vippen, nesten utenfor ventebeddet. Og blitt barbert av gressklipperen. den tåler det også.







tirsdag 7. februar 2012

X-faktor hvit


Dette kunne vært en Festuca glauca. Den er grågrønn om sommeren, derav navnet. Men det er det ikke.



Denne hittil ukjente slektningen, Festuca glauca Rãrus Arctica, skiller seg ikke fra sin vanligere slektning sommerstid. Men noen ganger, noen sjeldne ganger, når alt ligger tilrette, blomstrer den med tette, hvite, krystallaktige blomster i korte perioder på vinteren. Det er så bemerkelsesverdig, at selv den stedegne faunaen, i dagslys!, kommer frem fra sine gjemmesteder for å beundre blomstringen.  Det er ikke mange plantegale som har sett F. g Rãrus A. i blomst, men konkurransens meget detaljfokuserte hoveddommer kom styrtende sist dette eksemplaret blomstret, en gang lenge før siste tiårsskiftet.

Siden jeg er gjort oppmerksom på at denne koblingen kan oppfattes som forsøk på korrupsjon, og derved kunne stille spørsmål ved dommerens habilitet, og i sin tur derved velte hele konkurransen, velger jeg imidlertid, dog motvillig, å sende en annen av havens blomster til X-faktors hvite konkurranse.






Mitt konkurransebidrag er derfor denne stivstilkede kuletistelen, som bærer det ikke altfor praktiske navnet Circium erecta myeloheterophyllum Semialba. Det er en ekte tøffing i haven. Knut Langeland skriver i sin flotte staudebok at C. e.m-h-ph Semialba er påvist i haver i Sør-Karolina fra 1830, og at gamle indianerlegender beskriver denne planten som ytterst skadelig.

Hos meg blir den ca. 160 cm høy, med tykk, rødbrun stilk og uten blader. Den har kun én blomst som slår seg flott ut i overskyet vær vinterstid. Den har vist seg noe problematisk i oppsatser, på grunn av den lange, stive stilken og sine dårlige manérer i kombinasjon med krystall.














Snublestart



Arbeidstreningsperioden er gjennomført. Jeg fikk være med på avslutningen av to spennende prosjekter, sammen med flotte prosjektledere som kan masse som er nytt for meg. Jeg har fått kjenne på arbeidsgleden, frustrasjonen når ting ikke retter seg ut fort nok og fått mye kunnskap om nye temaer - og kafeer i strøket. Men det beste er å få bekreftet at det viktigste er menneskene. At sammensetning av prosjektgrupper er utrolig viktig. At mye av det gode blir funnet der de ulike erfaringene møtes. Og at min arbeidsplass inneholder flere ulike erfaringer enn de fleste andre. Drømmejobben!



1 februar var første dag på jobb.
Nytt prosjekt.
2. februar fikk jeg influensa.
Nå er jeg snart på bena igjen og klar for innsats. Kanskje i morgen.
Det er morsommere å være på jobb!





En ulempe med å være på jobb, er at soloppgangene kommer for sent til at jeg rekker å se dem. Men det bedrer seg utover våren. Snart kan jeg få både kaffe i haven med morgendugg på tærne OG jobb på dagen.  








Dette bilder lyver, desverre. Solen er egentlig helt rød. Men den helt særegne vinterrosafargen er riktig. Himmelen, vannet, sneen og skyene - alt var litt rosa i dag morges. Og redselen for at MEen er tilbake for fullt slipper sakte taket. Det VAR en vanlig influensa. Sånn som går over!





søndag 5. februar 2012

Gul? Jeg liker da ikke gult??


Moseplassens X-factor går videre. I dag er det gule blomster. Jeg liker jo ikke de gule. Det vil si, jeg liker ikke løvetann i plenen. Det tok noen år før jeg skjønte at det var visse begrensninger i den gule ikke-likingen, men en eller annen forklaring måtte jeg jo ha, siden det stadig dukker opp nye gule soler rundt i haven.

Denne hesten er en Iris germanica, skjeggiris, men jeg er ikke i stand til å huske navnet. Lys, lys gul- gulgrønne tegninger og gult skjegg. Har du navnet, er jeg glad for å få hjelp!










Det dukket opp en stor bukett gule blomster på min tur gjennom albumengen. Dagliljer selvfølgelig. Og en tulipan. Og keiserkroner, Frittilaria imperialis. "Sjøblomster" teller vel ikke med, men Via Solaris forsvarer sin plass i den gule buketten! For ikke snakke om den gule med det praktfulle bladverket og det nesten skremmende navnet : Heliopsis helianthoides lorraine Sunshine. Hadde jeg funnet et bedre bilde ville hun vunnet lokalkonkurransen. Hun er forøvrig ett av mange vellykkede broketbladetkjøp fra Idehaven.  Alle bildene blir større om du klikker på dem.


Da er det trofaste Graham Thomas igjen. Dette bildet er tatt sent på høsten, midt i november. Og han holdt på en god stund til. Rosen er David Austins hyllest til den engelske rosemannen Graham Stuart Thomas, som døde i 2003. Rosen Graham Thomas er tatt inn i det celebre selskap av " Rose Hall of Fame"










lørdag 4. februar 2012

X-faktor BLÅ

Moseplassen har Anne laget X-faktor for blomster. Jeg gledet meg til å bli rosablogger. Men en influensa satt kroken på døren for den drømmen.

I dag er temaet blått. Det rekker jeg. Men blåblogger gir ikke samme susen.




Jeg har plukket en blå bukett i albumet.





















 




























Fjorårets blå favoritt. En fagerklokke, Campanula persicifolia, som uventet dukket opp i rosebeddet. Det er var det allerede plantet Digitalis, som skulle komme opp mellom rosene. Siden rosene ikke ble plantet før etter et år i potter og kasser, var det en ujevn kamp. Desverre for rosene. Så da persicifoliaen dukket opp midt i en litt svak rose,  fikk den lov å være der. Selv om den svake rosen døde.

Det gjorde imidlertid ikke klokken - den blomstret hele sommeren. Jeg plukket den ren for visne blomsterhoder når jeg likevel sto der nede og tittet etter fugler eller båter, og den svarte med nye flor! En fantastisk plante, som jeg håper er stor nok til å bli delt til våren.