Noen sier at det alltid tar dobbelt så lang tid

Prosjekter tar dobbelt så lang tid, og blir dobbelt så dyrt som man tror, sier de. De som sier det har rett! Bortsett fra at dobbelt er litt forsiktig tatt i.


Men selv lange og vanskelige renoveringsprosjekter tar slutt. Strandhuset er i sluttfasen. Så er det et åpent spørsmål om det er prosjektet eller pengene som tar slutt først.

Det er flere steder som er ferdige i huset nå. Noen steder jeg kan stå og ikke se andre uferdigheter enn at det ikke er malt. Det er ikke mange sånne steder, da, det er en ganske åpen løsning her, men det er ganske oppmuntrende at de finnes. Det er tid for å feire at funksjoner blir tilgjengelige!

Det ene badet er nesten ferdig. Det har vegger og tak og gulv og sluk og litt lys. Og badekar. Stooort. Plass til hele meg og mer til. Jeg hadde tenkt å teste boblefunksjonen, men alt kan jo ikke virke på første forsøk, vel?  Det kom vann. Både kaldt og varmt. Og varmtvannet holdt til hele karet.  Så får jeg teste resten i neste runde. Når flere håndverkere har avsluttet ferien og siger tilbake til vårens avtaler.

Luksuslivet i renovasjonsavslutningen har fullmåne. Nesten fullmåne. Noen timer til og noen småskyer i veien. Nestenperfekt får holde. Det er varmt og vindstille ute. Ideelt for sakte nedkjøling i hengekøye.

Waffel Hund står ikke helt høyt i kurs etter en ureglementert utbryting av haven i kveld. Sauegjerde var ikke nok da en Golden retriver gikk forbi. Nå går han i hælene på meg og jeg kan jo tolke det som at han ber om pent vær. Noen forbedringer trengs på den fronten også. Men det er ingen tvil om at han nyter terrasselivet, han også.

Så holder vi stø kurs mot neste funksjonstest. De kommer på løpende bånd nå!

Ikke bare én kastanjeport!

Man kan drømme om mer enn én kastanjeport. Jeg har mange steder som kan trenge port, og tre porter å ta av. I dag er port2 på plass.

Port og en gjerdestump på hver side. Energien holdt akkurat, men den holdt ikke til å rydde og pynte.  Men det er lettere å komme videre når de virkelig enke irritasjonsmomentene ryddes unna.




Ikke bare var det stygt med det grønne hundegjerdet som ble plassert der i all hast. Det var upraktisk å tråkke over - jo kortere ben, jo mer upraktisk.


Skapet er et klenodium. Kan bli, iallefall. Ekte og skittent. Gromøkkete, er vel riktigere. Det kommer til å blir sååå fint - engang. Kanskje snart. Det er mulig at det skal lagres på en litt mindre sentral plass.
















Vaktkiwien er litt mer fornøyd, men det høres ut som om hun mener at det snart er hennes tur til å få det fint. Og det er ikke lett med den digre jordhaugen som ligger foran henne. Men engang skal det bli hekk og stenben skjulte søppelkasser og bueinngang.  Vi drømmer sammen.

Jeg tror forøvrig jeg ligger godt an om noen arrangerer Hvem har mest kastanjegjerdekonkurranse :-)




I kveld skal port2 feires med iskaldt vann! Masse iskaldt vann. Og en latte.  God sommerhelg!

De mange prosjekters påske

Påske med kamp på mange fronter!

Det en terrasse som ikke har gulv. Det går jo ikke an å leve med for en terrassedronning som meg. I går og i dag er det kjøpt og målt og båret og regnet og saget etter alle kunstens regler, og innkjøpt sønn har gjort en kjempejobb!  Hurra!

Han avsluttet med å trekke opp bord og to stoler - blir det flere som vil inspisere den nå litt mer moderate fremdriften, kan det bæres opp flere. Enda en aller fineste plassen.

Det som skulle være jobben disse dagene, er grundig nedgradert.  Men det er mindre skvallerkål nå. Nesten tømt i kantene. Spar opp og kjører vekk røtter og infisert jord.







Jeg har også disse to ikke helt diskrete jordhaugene, som skal spres ut i haven. Det er bare så mange barer først. Luking, i klartekst. Når bed har stått uten skikkelig tilsyn i to sesonger, er det rotugress så det holder! Så det tar sin tid. Men blir det veldig mye fint vær, og mer enn normal energitilgang, kan det hede jorden som endte helt ute i veien, iallefall kan settes i arbeid i et passende bed.  Det var bare den lukingen!


Det er slett ikke verst - og kjedelig får det ingen sjanse til å bli.

God påske - jobbepåske!

Pent og striglet - neida, ikke i år heller

I mange år har jeg siklet på sydveggen uten å kunne gjøre noe der. Det skulle jo komme vinterhave - og stillaser  - og tråkkefolk, så den var tabu. Nå er det bygd og tråkket ferdig, og det er klart for have også på tomtens indrefilet. Noen vil vel tro at det er der det er mest utsikt som er indrefileten, men det er jo sydveggen, selvfølgelig. Der drømmen om fersken og kiwi og druer bor.





































Oppover gressplenen fra vannet, soper de sure vindene. For å få den lune sydveggen jeg trenger, må det lages en vegg. Jeg har lenge hatt noen plater gammelt bølgeblikk, og gjør et forsøk med bølgeblikkvegg. Dette er versjon 1. Viburnum bodnantense blomstrer uaffisert i forgrunnen.

Endel andre prosjekter må til også. Veggen må trekkes ned, og det skal helst være noen luker så jeg kommer inn under Caelumgulvet. Lagring, eller gjenfinning av ting som faller gjennom gulvet, eller noe. Det er godt det er hjelp å få når alle disse tiltakene skal gjennomføres. Selv om uteprosjekter fremdeles ikke er prioritert...   Men litt...

Gresset skal vekk, det må bli en klar kant mot aksen som går nedover til vannet. Og det skal være plass til trærne og buskene som kan trives her i solveggen. Ca 3 x 10 meter blir dette feltet. Jeg trenger mye ny jord, og har lyst på torvfri jord. Lindum i Drammen leverer også fra Tønsberg, og jeg tror at det er førstevalget. Men nå har de brukt 14 dager og ikke engang klart å gi meg et tilbud. Tross MANGE purringer og løfter om at "i morgen"....  Sånn er utrolig irriterende! Er det andre jordleverandører i området som har torvfri jord, kanskje? Noen som vet?

For vindens del kunne skjermen godt vært høyere, men jeg kan ikke stjele så mye av utsikten innefra Caelum.

Denne høyden går fint, ser det ut til. Dette er max utsiktsstjeling - fra sittegruppen helt på vestsiden. Det blir mindre og mindre sperring jo nærmere veggen man kommer.

Jeg har kjøpt ny vinkelsliper i dag - og kan prøve meg frem med litt ulike høyder.


Inne i Caelum står en oppstammet Ginko biloba Marikken og strutter.




Fra den andre siden av skjermveggen blir det også et rom, selv om det blir litt mindre plass her. 3x6 meter - med veranda og trapp som den ene siden.

Bedet mot aksen har vært et Austinrosebed med vekslende vellykkethet. Austinroser er i det hele tatt ikke så gode som jeg trodde. Men de får forsøke en gang til. Jeg har flyttet de som sto i den øverste delen (baksiden av blikkveggen) inntil trappen. Nå står de der som litt triste pinner, men det skal være et bra rosested, så de får værsågod å prestere. Helst i år....
Også her skal gresset bort, og skvallerkålen med det, og jeg må finne på noe annet å gå på. Grus er pent, men vondt for mine skoløse sommerføtter - og det er allerede veldig mye terrasser. Noe sten, kanskje?  Og vanntønne - det må bli plass til vanntønne her et sted. Og en benk? Og kanskje noen skap til haveredskap der hvor det blir litt tak/under verandaen? Det synes litt dårlig, men den midterste støtten på blekket, er en 20 cm bred hylle. Planen er at noen av vannkannene skal kunne stå der til pynt.


Og som alltid når man graver, dukker det opp et mysterium eller to. Her ligger det et rør. Rett under veggen - bare 10 cm under gresset.
Hvor kommer den fra - og hvor skal den til?  Er den i bruk, eller er det bare historisk interesse? Jeg mener jeg har vært bort i sånne rør før på mine gravinger, så kanskje jeg kommer på det?  Eller finner igjen en ende.

I dag har det vært tåke hele dagen. I går kveld var det også tåkedotter som fôr rundt og lagde kalde vinder og sitte-inne-i-Caelum-behov.  Men i går morges - da var det tilløp til sommer:

Duppeditter med oversikt

Det var sommer
Det forrige 0-punktet
Etter at huset var renovert versjon 1.0
Litt depressiv stemning

Men det var sommer
så det var ikke så plagsomt
at det ikke var tett for verken vått eller vind.

Det var jo sommer
og jeg hadde besøk
Besøket hadde drone!

Det var en skikkelig plasseringsøvelse
Jeg innså at jeg bor i et uendelig boligfelt
Og at jeg er den mest havegale av oss alle
Kanskje
Det kan jo bare være sentreringen

Dette er altså Steinsnes. Tidligere arbeiderstrøk, nå sjønært og attraktivt. I utgangspunktet store tomter og rette linjer - som gradvis er fortettet og nå har hus i alle mulige stilarter fra 1920 til 2017. En perle!  Småbyperle, med alt det innebærer.

Samme bilde som jeg tar nesten hver dag - bare litt lenger opp. Bastøya og Palmesypressen

Seiler noen forbi - med veldig høy mast - ser det sånn ut. Det er langgrunt - men med kajakk kommer man inn. Om man har lest tidevannstabellen.

Alle mine terrasser.... Det er umulig å bare se og nyte.  Lagerplassen i nord er jo nesten like stor som skogen i syd. Hortens minste skog - kanskje Vestfolds minste? Den digre "busken" nedenfor kajakkene er jordskokk....   - jeg ser det som er gjort noe mer med siden bildene ble tatt- men mest det som ennå står uferdig. Det er hentet glass til drivhuset. Det er hentet wire til 2 etasjeterrassene. Det er kjøpt UVfilter til dammen. Det går bra. Skjerpings!

Tusen tusen takk til besøket med drone som lagde en kjempemappe med bilder jeg ikke kan ta selv. Det er et visst behov for oppdateringer. Bare sier det :-)

Nå kommer den syvende sommersesongen.
Den første gikk med til å fjerne det jeg ikke ville ha i haven. De to siste har gått med til byggekaos.
Kanskje dette blir den femte egentlige havesommeren?

Det blir uansett sommer! 

Og deilig. 

DrømmeStrandhuset mitt!

Snutid. For solen og meg.

Det har vært mye syting og klaging om hus herfra i det siste. Ting går jevnt over skeis. Dårlig og uferdig har vært gjennomgangsmelodien i oppsummeringen av eventyret med Bjerkås Bygg A/S - nå konkursbo. Vel fortjent, spør du meg.

Lekk og skjevt. 

Mangler og slurv. 

Feilberegninger. 

Løgn. 

Falske underskrifter. 

Skattesnyt. 

Uff og uff.

I dag fikk jeg epost fra vindusimportøren. Servicemannen på Harmonie A/S skriver at et nytt glass, på 210x230, er på vei. Kommer neste uke. Og de kommer for å sette det inn. Jeg er fornøyd med det. Veldig fornøyd. Produktansvar eller snill og grei - det viktigste er at vinduet kommer og blir satt inn. Kanskje ikke i neste uke. Det er jo nærmest eventyr - men de kommer. Om ikke så lenge. Det er en ting mindre å bekymre seg/meg for. Og det kommer godt med.






Dette har jeg bestemt er vendepunktet. Månen har vært full. Sommersolverv er overstått - og det har snudd her i Strandhuset også! Jeg orker ikke ha krise lenger. Og det er gode tegn som støtter beslutningen.


Stiansønnen har vært her og laget terrasser og trapper. Dokumentasjon er spredd rundt på siden her. Nydelige trapper. Terrasser foran dørene der det manglet.  Nå kan alle dørene brukes, og flyten gjennom huset er sånn den skal. I sol og skygge, vind fra allesteder, regn eller ei. Uansett er det en passende plass - og det er lett å komme dit. Helt etter planen.








Snekker er funnet i det store sosiale nettet, og han kommer i august. Når ferien er over, og det er på tide å komme og rydde etter andre. Ta ut dørene og rette dem opp. Senke taket på Caelum. Fikse lister og lekter og vannbord og stiger og isolasjon og tettinger og ventiler og alt som trengs i et hus. Alt som skulle vært på plass.

Advokat for videre opprydding på plass. Mye styr og lite gjort hittil, men i morgen finner vi utav det. Og setter igang. Eller setter igang med å informere en annen. En blodhund hadde vært noe - kanskje det er en mulighet når Delphi skal erstattes?


























Når haven i tillegg er på sitt aller fineste. Når roser og liljer roper om kapp om oppmerksomhet.
Når barnebarnet Tiril er fin og frisk og ferdig, og i tillegg helt nydelig.
Da er det på tide å avlyse De Triste Tider.

Hilsen Maria, blakk men igjen naiv optimist.

Det blir bra?

Ikke sant?

Sydvendt

Julepause. For meg og snekkere. I dag er det en slags pause fra vinden også. Det ble overskudd til en liten tur rundt huset.

Ikke akkurat "før og etter"-bilder, det er det litt for tidlig for, men "før og underveis" fra syd er innenfor det mulige.

Gjenbruksvinduene på sydveggen har fått skum og omramninger. Jeg lurer på blåfargen. Har tenkt at den må bort, men det er kanskje ikke så sikkert?

Blikket trekkes automatisk til det som fremdeles mangler. Veranda på vestsiden - foran kjøkkendøren og Caelumskyvedørene. Og rekkverk og avslutninger på toppen. Det er litt synd, for det er så mye som faktisk er ferdig. Og det er tett. Tett tak og isolerte vegger. Nye vinduer og nye funksjoner inne.

Og det er ikke maling som renner av veggene lenger....

Juletreet lukter godt gran og holder overraskende lenge selv uten vann. ikke noe planlagt vann, i alle fall. Boergeiteskinn står klare til soldager og særlige trengende. Det har blitt lite sol, men en og annen røyker har satt pris på å slippe blæsten utenfor. Nå går vi mot lysere tider, 6 minutter lysere i dag enn ved solsnu. Snekkerne har en tettejobb å gjøre - den er virkelig vanskelig å ha med å gjøre, denne Til-Tak-plastløsningen. Forsøk seks er gjort - og underkjent.


Men snart blir det attraktivt å sitte her med et varmt kaffeglass.

Nytt år er det blitt. Jeg håper det blir mer blogg og mer have i året som er kommet. Og ikke minst mer folk, flere haver og mer blogglesing. Det er lite som kan konkurrere med inspirasjon fra andre hagenerder.

Takk for alle hyggelige kommenterer i året som gikk, takk for spennende og verdifulle innspill, for hyggelige besøk og morsomme haveprater.

Jeg synes det er veldig flott når noen stikker innom i Strandhushaven - kjente eller ukjente. Det kan jo være en definisjonssak, egentlig - vi er vel egentlig kjente selv om vi bare har truffet hverandre på nett før. Så hvis du er rundtom her og lurer på om du kan stikke nedom - gjør det!

Verandatid

Vinterhaven Caelum har ikke blitt tett. Tross mange forsøk fra mange mennesker pipler vannet ned hver gang det regner. I går ble tredekket delvis skrudd opp, og plasttaket tettet fra oversiden. Jeg må innrømme at jeg hadde håpet på varmere og tørrere vær, men denne nye - og fjerde eller femte tettemassen - skal virke like godt nå. Vi får iscenesette en test. Vannsprederen på fullt oppå der?  Da tror vel folk i strøket at jeg har gått helt fra vettet...

I etasjen under er det mye verandaaktivitet. Selve Caelum har snart tette vegger. Hurra! Håper det kan tas "littmerferdig"-bilder der i ettermiddag.

Men på framsiden!  Det vil si, det er en evig diskusjon og kilde til misforståelser - hva er egentlig fremsiden av huset!  Altså: Siden mot vannet, mot øst, der kom skjelettet til veranda opp i går. I går sen kveld. På denne tiden er det sent klokken 1930. Mørkesvart ute. Nå er det klart for terrassebord.

Og jeg kan knapt vente. I morgen kan jeg kanskje gå ut på (skrudd eller ikke skrudd) veranda utenfor soveromsbibiloteket mitt.

Sånn blir det. Uten presenninger, med ny kledning, vinduer, verandaer, takstein og wiregjerder. Nå skal det ryddes - og julepyntes.  Noen ekstraomganger i januar er uunngåelig, men det er til å leve med når vi har seieren innen rekkevidde. Hamskifte!

Ende-lig. Nesten.

Det går sakte mot en ende. På snekkerjobben, på tålmodigheten, på høsten og på det mest kritiske: ME-energien.

Takstein er på plass. Igjen. Den var på plass en stund, men så kom blekkenslageren, og derved var det en periode uten mønepanner og med litt uryddig tak. Men nå er det visst klart. Stort hurraa! Nå er alle smådetaljene som er vanskelig å se mangler, kommet på plass. De siste listene, avslutningene, blekkene. På huset. Og noe litt underlig som må diskuteres i morgen. Det er ikke med nedløpene jeg forventer kreativitet..  På Caelum er det litt jobb igjen - presenningen ligger beskyttende over og bakser fælt når det blåser. Men det er lovet tett før jul der også. Det er fire dager igjen.

Til mitt inne-prosjekt er det kommet dører. De ligger på hengeren. Åtte fine ting å ha. Ikke akkurat de jeg drømte om, men tett på. Tror de blir fine. Ikke en buet list! Dagens prosjekt er å få dem inn. Neste er å sette inn den aller første i soveromsdøråpningen. Det er neppe i dag.

Et hus i nabolaget er til salgs og jeg har rappet oversiktsbildet fra prospektet. Bildet er tatt for en del uker siden, før vinduene kom. Det var litt synd, for denne vinkelen får jeg ikke tatt nye bilder fra. Dagens konkurranse: Hvilken have er hagegalhaven?

Gulv, også det underveis

Her er den. Utsikten fra indrefileten av Strandhuset. Inntil i sommer var det et kott. Det eneste jeg la merke til inni kottet - bortsett fra at jeg sjelden fant det jeg lette etter - var at det ikke var vindu der. At utsikten var der, men ikke tilgjengelig for meg.

Jeg la ikke merke til gulvet. Bildet er tatt slik at den kritiske nedoverbakken som begynner der veggen slutter, er mulig å se. En observant bildetitter - eller huseier - kunne også ha sett at nedoverbakken endte i bredere bord enn resten av gulvet.

Huseieren la ikke merke til det.

Heller ikke bjelken ved sin fars føtter la huseieren - meg - merke til. Det er ikke fordi den er usynlig. Liten. Lav.

Nei, den kan tydelig ses om man ikke blir himmelfallen av hvor stort rommet virker. Hvilken takhøyde det vil bli i disse rommene. Og straks begynner å tråle nettet etter hengekøyer.

Bjelker er litt ugreie å ha midt på gulvet. Bjelker med plass til panel på hver side, så man har utsikt og mistemulighet på begge sider. Bak bjelken ligger det nye gulvbord - litt lavere og en god del bredere enn de foran - slik man ville skjønt at det var om man hadde lagt merke til den lille nedoverbakken inne i kottet.

Jeg må innrømme at jeg så dette etterhvert. Det gikk sakte opp for meg at dette var et problem/utfordring/prosjekt/h* oppgave som måtte finnes ut av på ett eller annet tidspunkt.

Det var først da snekkern sa at det ble umulig å få til skikkelig utforinger uten at det endelige gulvet lå der det skulle være, at jeg innså alvoret. Snekkern forklarte at han kom til å åpne litt, og legge ned riktige bord innerst mot vinduene, så det var greit "å ta det igjen" når dette ble utbedret. Det var da jeg skjønte at dette hastet. Om jeg ikke skulle få en ekkel jobb med å putte not- og fjærplanker pent ned i et hull, måtte det skje noe fort.

Og det var da greit, ikke sant. 80 cm bredt, bare. Niogenhalv meter langt. Nesten åtte kvadratmeter gulvbord ble kjøpt. 28*70. Gran. Og gulvskruer.

Bort med de gamle. Fine var de, og jeg tenkte jeg kunne ta dem forsiktig opp og bruke dem til noe. Rustne spiker. Mange rustne spiker, og gamle og sprø fjærer. Gulvplantene var festet innenfor panelen på veggen. Selvfølgelig. Og skjelettet til de nye veggene var skrudd oppå det gamle gulvet som skulle vekk. Det tar tid for en stadig mindre glad amatør å finne utav hvordan slike hindre skulle forseres.

Nå ligger det gamle gulvet på bakken utenfor huset. I en kaoshaug etter å ha seilt gjennom vinden fra Hylla utenfor vinduene. Spiker er borte, bjelkene er støysugd, papp er lagt på, det er isolert helt inntil kubbingen på ytterveggen.




Og det første bordet er klart til å bli limt. For du trodde vel ikke det sto en passe fjær og ventet på mine nyinnkjøpte gulvbord?  Neida.  Der var det en not. Jeg hadde trengt en løs dobbelfjær som kunne snudd leggeretningen på en elegant måte, men det finnes ikke. Jeg kan da ikke være de første som utsettes for dette?
Liming må til. Kilepress, sa snekkers på forespørsel. Jeg er redd det blir rå skruing tvers gjennom. Det skal jo tross alt males, gulvet. Og nå er jeg ganske så innforstått med at gulvlegging krever uforholdsmessig mye forarbeid!

Men det kan hende det blir fint.

Praktisk er det iallefall.

Greit å ha gjort.

Eller -- det blir vel slik at ingen legger merke til det. Det blir forhåpentligvis bare et helt, sammenhengende gulv av heltre gran, malt lillablått.

Så hvis du kommer på besøk til sommeren, eller en annen sommer, eller kanskje til og med en vinter - husk å si at du synes gulvet er blitt umåtelig flott!  Jeg trenger det!


Ps. ferdigbilde kommer når det blir ferdig.

Underveis overalt

Glass på glasshyller i vindu har vært en idé og en drøm i mange år. Rett før helgen kunne tykke, smale, ekstra klare hyller hentes hos glassmesteren. Pent slipte kanter hadde de fått og billige var de ikke. Jeg rakk å hente dem. De lå på benken og brant som småpenger i barnelommer. 

Det satt langt inne å komme i gang. Uten mildt nettpress hadde det neppe gått. Det hjalp ikke med uprøvd utstyr. Trykkluftverktøy er i utgangspunktet litt avskrekkende, og den batteridrevne varianten er tung og sjefsskummel. Men fryktelig praktisk, viste det seg. Litt mer venn med den nå, men jeg tror ikke den kommer inn på ønskelisten med det aller første. Selv om det var deilig å slippe kompressor og slange.

Glassgardiner. Kanskje de kan skjerme litt for innsyn? Her er selvkjøpte og gaver, fra inn- og utland, og mange fra den framifrå glassblåseren i indre Vestfold.

Godt å ha gjort noe, for det er uferdigheter overalt hvor jeg snur meg. Mine egne og snekkernes. Selv om de etterlengtede vinduene endelig er kommet og satt inn, er det mye som gjenstår. Det er slitsomt å renovere.