Torvfri have Oppstart

Strandhushaven har blitt forsømt disse årene med bygging. Den er luket (litt) og vannet (litt mindre), stelt (enda mindre), nytt (ganske mye) og sett på (veldig mye). Det er et opphopet omsorgsbehov.

Og de man er glad i, vil man jo gjerne servere det beste. I klartekst:  Hva skulle jeg putte inn i bedene?  Gjødsel, jord, kukompost, havekompost...   Det er jammen ikke lett å vite hva som er lurt og best.

Torv er ut. Det er de fleste enige om, iallefall i teorien. Og det meste av mat til haver kommer pakket inn i torv. Jeg har bestemt meg for å forsøke torvfritt i praksis. Jeg har ikke mye kunnskap om jord, utover det som har kommet av seg selv etter en leirehave og en sandjordhave og endel års erfaring med planter som dør eller lever. Jeg har aldri tenkt på ph og jeg har tenkt ganske lite på metemark.

Men torvfritt skal det bli. Det er jo litt spennende at det ikke er klar kunnskap å slå opp - her er det rom for prøving og feiling. Og retting!

I fjor kjøpte jeg nesten et lass torvfri jord lokalt (Nestentorvfri Lindumjord fra Taranrød ved Tønsberg). Men bare nesten - det ble ikke overskudd til å gjennomføre. Men andre i området kjøpte, og jeg fikk noen testposer som er spredd ut her og der. Testene ser bra ut så langt, men det er litt lite relevans før en sesong har gått. Men altså: Torvfri2017! Jeg trodde det bare var å løfte mobilen å kalle på en lastebil med jord. Den gang ei!  På tre uker har Drammensfirmaet ikke klart å si når eller om de kan levere, og heller ikke hvor de eventuelt kan levere fra. Eller hva jorden skulle koste. Og glemt meg har de ikke, for jeg har purret jevnt og trutt. Det er virkelig det dårligste opplegget jeg har vært borti uansett bransje på lang, lang tid (bortsett fra et snekkerkrapyl, selvfølgelig, men han er vel utenfor konkurranse). Noen burde lære seg å si: Nei, dessverre, det kan vi ikke klare likevel! Istedet for tirader av bortforklaringer, utsettelser og peking på andre. Veldig synd - for det kan jo hende de har et godt produkt. Om noen får tilgang til det... Tre uker forsinket brukte jeg gårsdagen på å lete opp alternative leverandører.

Det er litt problematisk at havefylket Vestfold bruker det aller meste organiske avfallsmaterialet til å lage biogass. Biogass er fin når man er buss, men ikke særlig hyggelig når man er haveeier. Det er torvjordproduksjon, men når den ikke er aktuell for meg, er det ingen jordprodusenter med mindre enn 4-5 mils leveringsavstand. Og det er et tankekors å få torvfri jord levert med langavstandskjørende diesellastebil.  Den ideelle verden er langt unna!

GrønnVekst  hadde mer orden i sysakene, og satt meg rett over til et hyggelig og kunnskapsrik salgsmenneske som brukte 1,5 time på å tilpasse priser og transportører til et godt tilbud på torvfri jord og kompost levert fra Sky ved Larvik. De lovte levering før påske også. Det er jo ganske fantastisk - min sure, forgjevespurrende treukerlange fortid tatt i betraktning.

Og nå ligger den her utenfor. Mørk og fin og godluktende. Fiks ferdig levert dagen etter første kontakt! Over 20 tonn god mat til deg, Strandhushaven min.

Før foringsfesten luker jeg ugress der jorden skal serveres- skvallerkål, kjerringrokk, småsyre, krypsoleie, krypfredløs, noenirrgrønne tutter jeg ikke vet hva heter, en megetmegetmeget spredningsvillig nellik, korsknapp, løvetann, kveke, brennesle. Sikkert flere også. Jeg tror jeg har dem alle..... Strandvindelen er ikke igang ennå. En slags husvask før festen :-)


Snart er det påske - og det blir ingen fjelltur på meg i år - her skal all tilgjengelig energi brukes til spade og trillebår. Det er helt sikkert!

 Har du torvfrierfaringer?  Jeg er lutter øre.  Har funnet noen som vil si noe om det, men ingen som har forsøkt selv.  Har du?  Eller har du hørt om noen?  Eller har du tenkt på det - men bare funnet 18 liters småposer til 225.- og gitt opp?

Pallekarmtømming - og monsterpepperroten

Det skjer ting på forsiden av Strandhuset. Plenen er i ferd med å forsvinne, og inngangen til haven flyttes. I fjor høst fjernet jeg deler av gresset for å få plantet trær og busker som hadde stått lenge og vel og ventet på snekkeren som aldri ble ferdig.  Mer skal fjernes nå.

Jeg må flytte kassene i kjøkkenhaven siden porten flyttes. Planen var å bruke den gamle jorden nede i haven, og fylle ny, fin jord i kassene. Den siste delen av setningen er fremdeles sann.

.

Her nede under 20 cm jord i kassene, og 10 cm grus utenfor, har pepperroten fått leve sitt eget liv. I to år. Jeg gjentar 2 -to - år.

Jeg har høstet av den, men det er jo ikke mye pepperrot en liten husholdning bruker i løpet av en sesong. Selv ikke en liten husholdning med mye besøk sommertid. Armoracia rusticana. Friske fine skudd, hadde den. Jeg tenke å flytte den over i en potte.

Pepperrot er et krydder, ikke en rotgrønnsak for mengdespising. Den skal raspes, rives, kuttes og brukes i pepperrotkrem og rømmesaus. 

Urtekilden er ivrig på å finne medisinske superegenskaper på alt som vokser - pepperroten er intet unntak. Den har antibiotiske egenskaper, den er urindrivende og kan inntas mot gikt og revmatisme, samt brukes utvendig mot støle muskler, isjias og revmatiske ledd. 

Det er flotte saker.  For egen regning kan jeg legge til at den er nyttig for å frembringe irritasjon og i store mengder, også redsel.



To lag presenning er lagt oppå det gamle thujarothullet. Det ligger brakk for å drepe gammelt rotugress. Planen er at her skal det bli kjøkkenhave direkte i jorden etterhvert.  Kjøkkenhave i pallekarmer er midlertidig. Det var iallefall det jeg trodde. Jeg er litt i tvil nå.

Jeg søker og leser: Pepperrot er en kraftig, snau og glatt, fleråring plante som normalt blir 50-100 cm høy og med mange blad som vokser opp direkte fra en tykk pælerot. Roten er inntil 50 cm lang og 2-3 cm tykk, sylindrisk og kjøttfull. Hos dyrkede planter som vokser i næringsrik jord er roten ofte tykkere. Jeg slutter av dette at jeg 1. har en unormal pepperrot, og 2. at jeg har usedvanlig god jord.

Kokken Kjartan Skjelde anbefaler at hvis du kommer over en fersk rot, bør du gripe sjansen. Selv om du ikke bruker så mye av gangen trenger du ikke å være redd for at restene blir dårlige. Den holder seg nemlig svært godt, dersom du lagrer den mørkt og kjølig, og den kan også legges i fryseren. Dette kan jeg skrive under på. Jeg graver og graver. Og finner og finner. Min pepperrotkoloni er akkurat like fin i år som i fjor, bare myyye større etter vinterfrosten. Fersk, fin og sprø. Klar for bruk.

Pernille Rød Larsen jobber i Norsk Gartnerforbund, og slutter seg til hyllningskoret til denne krydderroten. Hun bruker den på roastbiff. Revet.  Hun sier at den trives i norsk jord. Det er i beste fall et understatement. Norske gartnere vil ikke få solgt noe som helst av denne, om flere enn meg dyrker den. Er du i nærheten, og liker en pepperrotkrem til fisken din, kan du bare komme og forsyne deg. Det er nok til alle! Mer enn nok.  Den gode Pernille anbefaler pepperrot, i små mengder, revet på toppen av gulrot- og greskarsuppe. Og på betesuppe. Men altså - litt!

Jeg graver videre. Skyfler unna grus. Tykke lag med tett grus. Klart den skal ha den mørkt for å vare lenge. Fjerner jord. Legger jorden pent på en gammel presenning, og skal kjøre den bort som farlig avfall. Det er ikke snakk om gjenbruke av dette monsterugresset. Godt råd: Si neitakk, om jeg tilbyr deg jord til haven din!

Men altså - om du vil spise den, fryse den, tørke den, kan du komme og få - forutsatt at du lover å aldri, aldri, aldri putte den i jorden!

I morgen skal jeg grave videre. Om jeg tør. 

Vår 2016 - Ouverture

Det er helt sikkert vår.


Det er liv i tuene her og der, trærne skyter og jeg har startet på vårrydding i bedene. Krokusene kommer. Blir revet i stykker av vinden - og erstattet av andre.















I år står porten åpen. Det krever tilvenning å ikke løpe og lukke den. Og det krever nok tilvenning for flere enn meg å bruke den. Noen kommer inn - det er jo flott!


På fjordsiden av Lillehuset oppdaget jeg blå og lilla prikker i løvet. Etter en hastig halvveisrydding, tittet de frem - alle krokusene som bare så vidt ville opp i fjor.

Men det gikk som det pleier. Jeg står og beundrer blomstene litt, men så glir blikket til det som ikke er gjort. Det som skal ryddes. Og disse teglstenene som bare går mer og mer i oppløsning. De står i for grov grus. Ikke får de den støtten de trenger, og det blir fullt av ugress.  Stenmel sa jeg - tydelig at de ikke skjønte hva jeg ba om :-(  Men det er mange år siden - kanskje den legges på nytt i år. Eller ikke....

























I februari stod levande still.
Fåglarna flög inte gärna och själen
skavde mot landskapet så som en båt
skaver mot bryggan den ligger förtöyd vid.

Träden stod vända med ryggen hitåt.
Snödjupet mäates av döda strån.
Fotspåren åldrades ute på skaran.
Under en presenning tynade språket.

En dag kom någonting fram til fönstret.
Arbetet stannade av, jag såg upp.
Färgerna brann. Allt vände sig om.
Marken och jag tog ett språng mot varann.




Hundetann, Erythronium dens-canis var kommet lenger enn jeg forventet da løvet ble løftet av.




Helleborus multifidus subsp. hercegovinus er ny i år.

Jeg husker ikke hvor den kom fra, men den skal ha grønne blomster og et fantastisk bladverk. den lyser allerede godt opp og tåler tydeligvis å stå under sypressen.

De vanlige julerosene svikter aldri. Denne har blomstrer forsiktig under sneen og egne og andres blader, men har nå kommet frem og driver og strekker seg. Finere og finere for hver dag.

Og tulipaner. Veldig overraskende er de allerede oppe og ute. De andre tulipanene er bare skudd.

Også denne ny av året. Men navnet....    her trenger jeg hjelp. Sannsynligvis er de fra Staudeklubben Vestfolds løkimport i fjor.

Hus. Hus.

Det ble en lang bloggpause.

Ikke bare var Delphi borte, men jeg innså etterhvert at snekker'n var borte også. Ikke helt konkurs, men nesten. Uansett ikke klar for å gjøre huset ferdig, tross avtaler og løfter. Nå er det ikke løftet en snekkerhammer her siden midt i desember. Sånt går på humøret løs.

Påsken kom og gikk - det var ingen høydare, verken skiturmessig (0) eller finværsmessig (2). Avdelingen for kos og besøk kom heldigvis en god del bedre ut (8). 2017påsken, fjellpåsken!,  er velkommen!

Snekkern hadde ikke skaffet byggetillatelse. Han sa bare at han hadde gjort det. Og bygde ivei. Ikke så kult å finne ut når endringene allerede er gjort. Men litt mer forståelig at fremdriften var som lus på tjærekost utover høsten. Det kunne jo ikke bli ferdig uten at alt kom for en dag. Nå er en ny byggefyr endelig på saken. De vokser ikke akkurat på trær. Nye tegninger er omtrent klare, og jeg skal legge nye nabovarsler i naboenes hender eller postkasser. Ikke noen humørløfter, det heller. Slike situasjoner egner seg best innenfor døren - helt i mørket nede innerst i kjelleren. Men når man har sine foreldre som naboer, ligger det an til alvorlige søndagsmiddager en periode fremover. "Var det ikke det jeg sa" - ish. Jaja - jeg skal stålsette meg. Pessimistiske fedre som attpåtil har rett, kan være sjarmerende. Om det er noen andres....

Det finnes en godside. Heldigvis. Fin utsikt fra sengen er helt utrolig fantastisk. Jeg har lagt opp til storutnyttelse, tildels hele dager. Hvis det hadde vært noen rettferdighet her i livet, skulle alle med kroniske utmattelsessyndromer og lignende uhumskheter fått tildelt soverom med fjordutsikt fra NAV. Det ville være den helt klart beste utnyttelsen av et slikt gode. Så når bare stemningen rundt uførhet og NAVstøtte snur, skal jeg komme med det forslaget. Fint om noen minner meg på det - det kan fort ta litt tid før vi er der, og jeg har ikke verdenes beste hukommelse.

Min gamle venn Finn er også inne i bildet igjen etter lang tids pause. Jeg er forelsket i de oransje bakerst. Kan tenke meg at duften ikke er helt lik liljene på bordet her, og at det kan være nødvendig med en karensperiode, men drømmen er å få dem omskolert til garderobeskap på soverommet. De står dessverre litt langt hjemmefra, men gode venner og deres venner trår til så det ble mulig likevel. Håper jeg.  Man kan aldri stole helt på Finn.


Men det er vår, og bare jeg finner stativet til kameraet, skal det bli vårblomstbilder. Det er endel å velge i der ute nå. De tidligste, skjøre tommasinianus-krokusene er revet i stykker av vinden, men det er kommet mer. Er på saken. Gleder meg til å se blogger og hjemmesider flomme over av vårblomster i ukene som kommer :-)

Smakebiter fra en havedag

Rolig havedag. Det er sitteplasser overalt og de er i bruk.

Fra de nye franske stolene tar jeg små utflukter til skjønnheter som dukker opp på de mest uventede steder. Den rosa Shortia soldanelloides'en, for eksempel, som ikke har gjort mine til å blomstre før. Man kan bli glad av sånt. 

 
Det er i grunnen lett å bli glad når haven våkner til sommerliv igjen. Når gresset er klippet, de mest feilplasserte løvetennene fjernet og noen kommer innom for en haveprat. Veldig lett å bli glad!
























Trillium og tulipaner, trepioner og Brunneraer blomstrer om kapp, den ene finere enn den andre. De fleste var finere i bedene enn på bilder, så de får debutere på neste ball.






Tulipa acuminata var også finere i virkeligheten - men siden verden er og blir urettferdig - tar jeg den med på trass!

Liten vårrunde

Å reise fra haven, om det så bare er for en dag, er vanskelig. Selv om jeg reiser helt frivillig. Selv om jeg selv har initiert det og det bare er for fornøyelsen skyld. Det ble en liten runde med mobilen før avreise: 

Tro og utro - haveplanleggingserkjennelser

I mars 2012 lagde jeg en ønskeliste som skulle hindre meg i å kjøpe vilt og uhemmet planter jeg egentlig ikke ville ha. Det må sies å ha vært mislykket.

Mislykket i forhold til at det ikke var disse plantene som ble prioritert, iallefall. Ikke så mislykket når jeg ser hva som faktisk ble kjøpt, og skjønner at faste planer er ikke min stil for havedrift. Jeg fikk den samme bekreftelsen i vinter da jeg hørte på et foredrag om hageplanlegging. Foredraget var basert på forestillingen om at det var en riktig løsning - og jobben var å finne den via lister over ønsker og behov. Nettopp slik ønskelisten min var laget.

Min sannhet er at haven er prosesstyrt og ikke resultatstyrt. Det er ikke så farlig, det er kanskje ikke engang relevant, hvordan den engang skal bli. Jeg er opptatt av ulike planter eller installasjoner eller temaer hvert år; noen år skifter det i løpet av sesongen også. Bekken er et eksempel. Jeg ville ha en bekk i enden av dammen. Det fungerte så fint i den forrige haven min. Nå ville jeg bruke erfaringen fra gamlebekken og lage en som var enda finere. Men jeg har ikke fått det til. Jeg har forsøkt igjen og igjen i årevis, og alt jeg har oppnådd er mange runder med frustrasjon og en haug med stygg damduk. Altfor trofast mot en dum idé. Kanskje det blir bekk engang, men da må det komme en helt ny og gjennomførbar idé. I mellomtiden kan pumpen brukes som damtømmer ved behov.

Haveplanlegging i Strandhuset (Arbeidshypotese):  Vær tro mot hovedlinjer og stil - vær utro mot gårsdagens idéer, gjennomførte eller planlagte. Vær spesielt utro mot detaljplaner og fjorårets Må-ha-anskaffelser.

Dette vil ikke skape noen store endringer i haven, tror jeg, men vil kunne spare meg for en masse planlegging som jeg nå vet er bortkastet tid. For meg :-)


Bildene er Acer negundo Kelly's Gold - som blomstrer for første gang.


Liste fra mars 2012, med oppdatering:

Trær:
Betula utilis  Doorenbos	Glemt
************ Cercidiphyllum japonicum Pendula	Alle Cercidiphyllummene får hjertet til å banke litt ekstra, men de liker ikke vind.
Ulmus parvifolia  Geisha	Glemt
Viburnum farreri	Kjøpt to ganger, begge er døde
Viburnum plicatum  Summer Snowflake	JA
Busker:
Acer negundo  Kelly's Gold	Hadde fra før - og det er et tre
*Acer palmatum Marlo	JA
Acer palmatum Orange Dream	JA
Acer shirasawanum  Jordan	JA
Cercidiphyllum japonicum Rotfuch	JA
Cornus florida  Cherokee Chief	JA
Cornus florida Pink Flame	Glemt
*********** Hamamelis intermedia  Diane	JA
Humulus lupus Aurea	JA, men husker ikke hvor den er
Physocarpus opulifolius Dart's gold	JA, og det er kommet en enda finere, som også er kjøpt
*Salix gracilistyla Melanostachys	JA
Sambucus nigra Aurea Lona	JA
Sambucus nigra Black Beauty	Husker ikke
Sambucus nigra Plena	Fant ikke
Sambucus nigra Black Lace	Fant igjen i et annet bed
Schizophragma hydrangoides  Rose	Glemt
Ulmus minor Jacqueline Hillie (hvis den forblir under 2 meter)	Glemt
Stauder:
Allium Sugar Melt	Fant ikke
Allium Summer Beauty	Fant ikke
Amsonia rigida	Glemt
Briza media Russells	Glemt
Dianthus deltoides Artic Fire (om ikke noen plutselig kommer med den)	Noen kom :-)
Dianthus pavonius	Fant ikke
Dianthus plumarius	Fant ikke
Geranium clarkei Kashmir Green	Er lei geranium som dør
Geranium sylvaticum Coquetdale Lilac	Fant ikke
Heuchera Miracle	JA
Heuchera Firebird	JA
Jeffersonia diphylla	JA :-)
Knautia macedonia Mars Midget	JA
Miscantuser - masser.......	Nei, bedet er omdisponert
Molinia, like mye.....	samme
Persicaria amplexicaulis Summer Dance	Disse tar litt for mye av i skogbedet, og er satt på vent
*Pulmonalria hybrid Raspberry Splash	JA
Sanguisorba tenuifolia Pink Elephant	JA
Sisyrinchium Dragon Eye	Fant ikke
Verbascum Cherry Helen	Glemt

Gleden ved storskjerm

Påske er månetid. Denne påsken har ikke vært noe unntak. I går var det verken fullmåne (men nesten) eller klart (men nesten).  Andreas har æren for bildene, jeg satt bare og stirret.

I rollene:  Månen, Mosselandet, Bastøkalven, Bastøy Fengsel, Palmesypressen, langgrunnen på Steinsnes.

Værsågod - her er storskjerm-underholdningen fra i går kveld

SANCTUARY

Full måne

konkylie
korall

lysskjæret

fra fiskebåter


Per Ivar Martinsen
fra Skisser for en kort sommer

April og tystnad

Tomas Transtrømer døde i slutten av mars. Mellom alle hans gamle dikt om døden, fant jeg overraskende et om ME. Om å lete etter ord som glipper. Om litt kjipe dager - dog ikke uten lyspunkter. Jeg velger meg det, siden det er blitt april. Fra samlingen Sorgegondolen i 1996:

Våren ligger øde.
Det sammetsmörka diket
krälar vid min sida
uten spegelbilder.

Det enda som lyser
är gula blomor.

Jag bärs i min skugga
som en fiol
i sin svarta låda.

Det enda jag vil säga
glimmar utom räckhåll
som silveret
hos pantlånaren.



Det opplagt lyspunkt er at superlokalgartneriet på Vegge har åpnet. Etter å ha lest listene over årets planter opp og ned, er listen lang - og prioritert. Aller øverst tronet den nye Annabelle'n.

Hydrangea arborescens Invicibelle Spirit. Jeg tok ingen sjanser og fikk sikret meg én med en gang de åpnet. Lengeblomstrende hortensiaer har jeg vært på jakt etter lenge, og Annabelle har vært i særklasse. Hun er et sikkert blomsterpunkt hele sommeren. De siste årene har Endless Summer-serien vært en mulighet, men det er en macrophylla, og jeg har ikke helt fått dreisen på dem (=de er døde). Den langt mer herdige arborescensen ønskes herved velkommen!  Å finne en plass til den er neste oppgave - den må jo stå et sted hvor langblomstringen virkelig kommer til sin rett. Rosa langblomstring.

Physochlaina orientalis er en for meg helt ukjent vårglede som sto og fristet i solen utenfor gartneridøren. Fristelser av denne typen er det ingen grunn til å stå imot. Jeg finner ikke noe norsk navn på den, men alle tidligblomstrende juveler er velkomne i haven. Det er en helt egen fryd med de tidlige. Nå er denne i "jukseblomst" fra drivhuset, men det tar ikke akkurat charmen fra den.




Jeg venter litt med å plante den, så kan jeg nyte den her sammen med de gule rosehodene, mens jeg ser på gamle hustegninger som kommunen har funnet frem til meg fra sine arkiver og drømme om at det skjer ting med vegger og tak vinduer og isolasjon. Kanskje snart.

Mer mars enn vanlig

Det er mars. Jeg vet det, og forholder meg til det. derfor fikk jeg ikke panikk da det ble hvitt i går. Og det ble borte igjen i løpet av dagen, slik jeg hadde tenkt. 

Men nå.  I dag morges var det ganske mye sne. Og siden har det fortsatt. Sneen har gått fra lett og luftig til tung og våt den siste timen. Det pleier å være kombinert med at det blir mindre av den. Ikke i dag, det vokser fortsatt. 

Bildene er fra klokken halv ni og klokken halv ett. Og det sner enda mer. Nå er jeg ikke like overbevist om at det snart slår over til regn og at det vil fjerne dynen i løpet av dagen. Selv Palmesypressen protesterer og klarer ikke holde seg samlet. Ytre venstre har problemer, og jo mer det sklir ut, jo større blir presset. Jeg håper det er tæl nok til at situasjonen retter seg opp når været slår om og at det ikke blir behov for enda et bilde i denne serien.