torsdag 26. mars 2015

Mer mars enn vanlig

Det er mars. Jeg vet det, og forholder meg til det. derfor fikk jeg ikke panikk da det ble hvitt i går. Og det ble borte igjen i løpet av dagen, slik jeg hadde tenkt. 

Men nå.  I dag morges var det ganske mye sne. Og siden har det fortsatt. Sneen har gått fra lett og luftig til tung og våt den siste timen. Det pleier å være kombinert med at det blir mindre av den. Ikke i dag, det vokser fortsatt. 

Bildene er fra klokken halv ni og klokken halv ett. Og det sner enda mer. Nå er jeg ikke like overbevist om at det snart slår over til regn og at det vil fjerne dynen i løpet av dagen. Selv Palmesypressen protesterer og klarer ikke holde seg samlet. Ytre venstre har problemer, og jo mer det sklir ut, jo større blir presset. Jeg håper det er tæl nok til at situasjonen retter seg opp når været slår om og at det ikke blir behov for enda et bilde i denne serien.


onsdag 25. mars 2015

Lov og dam


Joda. Da ble det tett i det oppdagede hullet i dammen. Vannstanden står helt klart over. Men vanstanden har sunket, ergo er det flere hull.  Trøsten er en gamle lønnen. Den er fin åkke som!

Skal lete og tette hull et ukjent antall ganger til?  Eller fortsette plan A med å skifte damduk? Vanskelige spørsmål trenger grundig overveielse. Jeg fyller opp en gang til og ser om det bare var en glipp....

Vi arbeider med lovspråk for tiden. Hvis du også er opptatt av det, er det er spennende konferanse snart. Se her  Dagens gruk er et lovspråkskrubbegruk som jeg selvfølgelig ikke står inne for:

Det du formulerer klart
modbevises i en fart.

Det du maler i det dunkle
vil som visdom længe funkle.


søndag 22. mars 2015

Å bli glad for et hull i en damduk

De to siste årene har dammen ikke helt virket. Den lever et hardt liv. Den er lekeplass for unger og nedkjølingsplass for bikkjer. Generell lekeplass. Samt drikke og badeplass for småfugler - og litt større fugler, som kråker, skjærer og duer. De siste er nok mest her når jeg - og bikkja -  ikke er her.

Vi fant etpar hull som ble limt og tettet i fjor, men det hjalp ikke. Vannet forsvant fortere enn solen kunne greie på egenhånd.

I år var beslutningen klar.  Ny duk!  Kan ikke ha et potensielt havesmykke som et problem midt på plattingen.

Som tenkt, så gjort: Denne helgen har jeg hatt god hjelp av halvstore gjester. Alle stener på kantene er fjernet. Vi begynte å flytte elvegrusen fra bunnen av dammen opp i kasser på gresset.

Men nå så jeg hullet. Kanskje jeg så en en rimelig og lettvint måte å ordne opp på? Nå fylles dammen opp til hullet - så vil natten vise om dette var Den Endelige Løsningen. Eller om resten av grusen likevel må fjernes...

Er du overtroisk er det fint om du krysser fingre, klapper en sort katt, eller annet som hjelper, direkte eller indirekte, mot lekk dam. Takk!

fredag 20. mars 2015

Frøken Formørket


Solformørkelsesdagen




Det har nettopp regnet. Solen kommer såvidt gjennom skylaget. Det er magisk i haven.











Tørre nyper klamrer seg til scenen, mens Helleborusene fra Spiren er i ferd med å starte showet.











Dråpene henger på grenene. Grønne løktopper formelig spretter i bedene.












Frøken Formørkelse vinner dagens oppmerksomhetskonkurranse. Salix gracilistyla Melanostachys. I fjor glemte jeg at det var en spesiell selje. Og klippet den før blomstring. I år står den i med alle de sorte gåsungene intakt. Neste år blir den sikkert enda finene, da skal de flytte til sjøutsikten. Det er jammen godt de har borrelås i stedet for røtter, alle plantene i min have.

Avsted til Moseplassen med deg, Frøken Formørkelse - og lykke til!





tirsdag 17. mars 2015

Den blå, lyslysblå perlekrokusen




Crocus chrysanthus Blue Pearl. Blåperlekrokus. Den aller mykeste lyseblå. Første av slagsen i haven. 


Hun har noen konkurrenter.



Denne kunne vært en konkurrent, men så lenge hun nekter å slippe morgenkåpen, kan det bare være!









Iris reticulataene her og der i haven puster henne i nakken og ypper til strid. Blåveisen også, og hadde været vært litt gunstigere, kunne den enkle blåveisen slått seg ut i dag. Men det var overskyet, til Blåperlens glede.  De store "vanlige" krokusene er mer lilla enn blå og blir holdt utenfor. Forskjellsbehandling. Degradert sammen med alle stauder, løker, busker og trær som ikke blomstrer eller blomstrer for sent. For i Strandhuset praktiseres i år OnSpot-regimet: Bare de som blomstrer NÅ får være med!  Og det er midt i mars.  Det er et eventyr for hun som haver i Strandhuset.



Iris reticulata 747 kommer inn for landing. Med vinger av fjær og gul ilandstigningsrampe. Men fjær og stæsj er ikke nok, for Strandhusdamen har forelsket seg i Frøken Blåperle for mange dager siden.




mandag 16. mars 2015

Frøken Juksevår


Orange eller røde krokus mangler i haven. Men hva gjør vel det, når Frøken Juksevår stråler i butten ved veien. Optimistisk ble hun kjøpt på slavemarkedet da det virkelig var snakk om juksevår, og har siden jobbet og slitt med å få folk som kommer og folk som går og folk som går forbi i litt bedre humør. Hun får det til for meg!  Jeg blir litt gladere når jeg skal passere en sol på vei inn.

Ta godt i mot Frøken Juksevår!




lørdag 14. mars 2015

Den hvite flokk

 Krokus, krokus, krokus.  Det er det eneste jeg ser nå. Nye små flokker her og der. Denne hvite står midt i Heucherahaugen og lyser. Crocus chrysanthus Snow Bunting. Den hviteste av dem alle, sa helten Sarah Raven. Og da er det helt sikkert sant!

Strandhuset sender en hel masse hvite flokkefrøkner til Moseplassen sånn i siste liten, de er snowbuntet sammen!


tirsdag 10. mars 2015

Sol - ikke bare på himmelen

 Jeg har innsett at det ikke er så ille med gult. Alt til sin bruk, men til vårbruk er gult suverent. Det er blitt adskillige gule krokustuer nå - og bare siden i går har det kommet nye. Gjennom gammelt løv og døde stauder stikker de hodene frem. Botaniske krokus er bare lekre. Mine er mindre og tidligere enn de "vanlige" og jeg er redd det ikke kan bli nok av dem.

Crocus chrysanthus Cream Beauty og Crocus chrysanthus Fuscotinctus



Cream Beauty vant i solskinnet i Strandhushaven i dag. Jeg måtte åpne drivhuset og ta ut en stol for å kunne sitte og nyte synet. Ulltepper, varm te og haveblad. Men jeg fikk ikke lest noe, jeg klarte ikke å ta øynene fra alle de små undrene som popper opp nå. Jeg er blitt våravhengig!



Den allerminste Frøken Rosa!


Moseplassens X-faktorkonkurranse holder på nå. Masse deilige bilder av rosa sommerblomster. Mitt bildearkiv er dessverre sykt og utilgjengelig for tiden, så jeg får klare meg med det som haven kan komme med, nå tidlig i mars. 

Jeg trodde på søndag at blåveien springer ut på kommando. De gjør ikke det. Knoppene er akkurat like små i dag som da, selv om planten har hatt glassklokke over seg det siste døgnet. Det har blåst stiv kuling her... 

Men det går an å se at hun skal bli rosa, den pittelille frøkna inni den store, grønne, hårete vårfrakken. 

 Og om noen dager, kanskje, vokser du fra liten prinsesse til havens verdige dronning! Sammen med alle de andre dronningene og kongene som spretter opp. Her er det troner til alle!


søndag 8. mars 2015

Åttende mars feires i haven!

Det bare måtte bli en runde med kamera i dag. Dette er de første, og det kommer flere. Mange flere. Det er fantastiske dager! Den første er Crocus versicolor Picturatus. Den har hatt en vill fart opp av bakken de siste dagene. Den aller første er i blomst, og det er flere rett etter den - det kan bli en hel. liten flokk i løpet av noen soldager.
Denne har samme farger, men ikke like filigrans-aktig mønster. Den har stått her i Strandhushaven noen år, og det er etpar fine, små tuer av den. Crocus chrysanthus Prins Claus. 


 Denne har jeg trodd har vært en Crocus tommasinianus, men dengang ei. Når det blir gjort skikkelig, og det bør det jo, er det en chrysanthus dette også. Crocus chrysanthus Cream Beauty!
Men dette er en tommasinianus.  Jeg skriver navnene mange ganger i håp om at de setter seg fast noe sted. Crocus tommasinianus Roseus. Denne er en av de jeg har drømt om lenge. Hadde den her, såvidt i fjor, men måtte utvide løkbestanden. To tuer i år!

 Siste Crocus i blomst 8. mars er Crocus chrysathus Fuscotinctus. Den er bitteliten, og ser ut som en samling små soler. Den sprer seg. Litt. Overhode ikke noe plagsomt, det kunne godt vært mer, men iallefall - det er flere i år enn tidligere år!












Jeg har tittet etter rosa i haven i dag. På kvinnedagen er det oppstart av Moseplassens X-factor for blomster, og første farge ut er rosa. Det var ikke mye å velge i. Denne var den eneste jeg fant, men den er jo helt strålende. Kommet litt kort, kanskje?  Det kan hende at det skjer noe med den i morgen. Sol og varmt en dag til - det kan være nok.


Inger Karins rosa, fylte blåveis. Det kan vel knapt bli nydeligere?